Gå til innhold
Hundesonen.no

Størrelse på hunden og hva det har å si i hundeholdet?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg merker helt ærlig ikke noe særlig forskjell jeg.

Fordelen med mindre hund er at den tar mindre plass i sofaen/senga og er enklere å holde igjen.

Ulempen er at man må bøye seg.

That's it.

Hun jeg har nå er 40 cm og veier 10 kg..

Nabohunden som er nesten litt vår er ca 30 tenker jeg, det samme med jrt -saken som nå bor hos x-svigers.

Bortsett fra de har jeg mest erfaring med hunder på over 60 cm.

Nico har på dress når det er mye kvister eller kram snø, men det har ingenting med størrelsen å gjøre.

Jonas har på genser når det er veldig kaldt, men det har de fleste hunder med hans pelsstype.

Ingen av de små er redde for store hunder.. Men noen store hunder er redde for jacken fordi de har hatt dårlige erfaringer med andre jrt.

Skrevet

Sånn jevnt over har jeg bare i to tilfeller tenkt over om det er praktisk eller upraktisk med størrelsen på hunden. Det ene er i treningssituasjon, det er laangt ned til en liten hund for å belønne :P Det andre er plassen bilburene krever. En liten og en medium hund (mops og pinscher), samt ett barn og to voksne på bilferie = fullstappa, stor SUV + takboks.

Det blir vel litt smak og behag, alt har sine fordeler og ulemper. Nå synes jeg sånn ca pinscher-størrelse (15-20kg og ca 50cm i manken) er perfekt. Ikke stor og ikke liten.

Skrevet

Jeg er helt blendet av mine egne hunder og kunne ikke tenkt meg hunder under 25 kg. Jeg tenker ikke på størrelsen som upraktisk, ikke i forhold til reise heller for på buss og i bil kan de gjøre seg ganske små. Dessuten er hundenes oppførsel langt mer avgjørende under transport og der har vi ingen problemer. Jeg har ikke hatt dem på fly og tror muligens at det kanskje ikke vil bli et alternativ med det første, så der skal jeg ikke uttale meg.

Vi har pdd en på rett over 30 kg, en på 65 kg og en på 70 kg. De ligger på fanget, de får være i sofaen og de sover i sengen. Jeg har dem med meg på buss og jobb. De er grei på tur, de er grei å håndtere, de er medgjørlige under stelling og vasking. De tåler masse og jeg slipper å bøye meg.

De utfordringene vi har mtp størrelse er økonomi. De spiser mye, hundeutstyr er dyrt og veterinærregningene kan bli veldig høye. Det er likevel verdt det. Jeg kunne aldri tenkt meg å eie en liten hund.

Skrevet

Jeg synes ikke størrelse spiller noen rolle, unntatt på to punkter:

1- man skal putte de i bilen

2- hvis de ikke kan å gå pent i bånd..

Men jeg trives definitivt med en litt større hund.. De skal jo tåle hvis jeg faller på de :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Har selv en medium og en stor hund, merker jo at det er forskjell på de, men det har jo ikke så veldig mye å si for hundeholdet - de er jo som de er, og det er jo ikke akkurat noe å gjøre med det.

Jeg bruker pigger når vi går ute på veien om vinteren - fordi den lille ikke kan gå pent i bånd og kan finne på å plutselig sprette rundt om. Jeg misunner alle som kan fly med begge hundene i ett bur, men jeg klager ikke - det er jo min skyld som har to hunder over 8kg.

Skrevet

Trives med små til medium hunder. Over 20 kg er helt uaktuelt, og jeg vil helst ha dem maks 15 kg. Jeg syns whippetene har perfekt størelse egentlig, selv om jeg merker det på noen punkter er upratiske at de er såpass store.

Dvergpinschere er den minste størrelsen som er aktuell, under 4-5 kg blir for smått for min del - hunden må kunne bli med på sykkel og skiturer uten problemer.

Fordeler med whippetene er at det er mer trekkhjelp på kickbike/ski, og de koser seg i løssnø. Ulemper er at de tar større plass og er dyrere i matveiene.

Fordelen med mindre hunder er at de tar liten plass og er billige i matveiene. Ulemper er at det er vanskeligere å belønne (lang vei ned) og korrigere/stanse (smetter unna, osv). Men det er strengt tatt bagateller i mitt hundehold.

Jeg er ikke noe glad i stre hunder, store hunder tar rett og slett for mye plass, på alle måter. Jeg trives ikke med det, og kan faktisk strekke meg så langt å si at jeg da heller ville valgt et liv uten hund. Unntaket er en del av de høye myndene (og så har jeg en svakhet for vorsteh), men disse er ikke "svære" på den måten en del andre store og tunge raser er.

Skrevet

@MaritaS Jeg ville nå uansett ikke hatt to hunder i samme bur på reise - av sikkerhetsårsaker - men sånn praktisk sett er jeg jo enig.

Jeg har en liten og en stor. Som det kommer fram av tråden så er det fordeler og ulemper ved begge - og avhengig av hva slags hundehold du har og hva som er fordeler og ulemper for deg.

Det eneste jeg er sikker på at er at jeg ikke skal ha to hunder med så stor størrelsesforskjell sammen igjen. Ikke det at de ikke går overens, men to likere hunder hadde hatt mye mer glede av hverandre.

Den store - dyrere i drift, vanskeligere å få pass til fordi han tar mer plass, er vanskeligere å holde igjen i bånd, må ha større plass til bilbur (vi kjøpte faktisk bil først pga ham - relativt dyr hund kan man si), mer tungvindt på reise. Han er roligere i gemyttet, og som hovedregel er større hunder det. Det er enklere å belønne effektivt på godbit på trening, og jeg trenger ikke lete livet av meg etter små nok godbiter. Løfting/bæring over piggtrådgjerder og sånt er litt tungvint, uansett hvor vant hunden er til å bli løftet. :P

Den lille - praktisk og grei å ha med overalt, kan godt ligge under et togsete eller på fanget. Det meste av utstyr og mat er billigere. Tungvint å belønne effektivt med godbit på trening, og vanskelig å finne små nok godbiter. Lett å snuble i på kjøkkenet, men tar også mindre plass overalt, og lett å få pass til fordi hvem som helst greier å holde ham igjen.

Skrevet

Det blir mindre møkk inne av små hunder. Særlig små korthårete regner jeg med :/ Har bare lyst til å grine av den vinteren vi har hatt ( + 5 og bløtt - ingen frost) og storehunder som går rett ut og inn av hagen fra stua :/

Skrevet

Jeg ser ingen ulemper med ekstra store/gigantiske hunder, med unntaket at det er problematisk å fly. Jeg har reist MYE kollektivt med mine to forrige GD'r (buss, tog og båt), og endel ganger gikk det bra KUN fordi de var så store at folk faktisk de i trengselen og ikke tråkka på de. Tøtta jeg har nå har bare reist relativt korte strekk med buss, men jeg hadde ikke nølt med å ta henne med på en lengre tur på et fullstappa kollektivmiddel.

Jeg kan ikke tenke meg mindre hund i hus igjen (med unntak om Husmann, om han blir født noen gang ;) )

Skrevet

Min første hund var en på ca 10 kg og da jeg skulle få meg en Flat var jeg litt redd for at det skulle bli for stort og sterkt for meg. Nå som jeg har flaten og er vant til henne, så syntes jeg faktisk ikke hun er så stor. Hun er litt under 30 kg.

Jeg hadde ikke orket å ha en såpass stor hund om den ikke kunne gå pent i bånd osv. Jeg var ikke så nøye på å gå pent i bånd da jeg hadde mindre hund.

Synes det er veldig deilig med en stor hund. Men det er jo fordeler og ulemper med begge størrelser. Kunne nok aldri ha hatt noe under 10 kg da. Det blir nok for smått :)

Skrevet

@MaritaS Jeg ville nå uansett ikke hatt to hunder i samme bur på reise - av sikkerhetsårsaker - men sånn praktisk sett er jeg jo enig.

Jeg har en liten og en stor. Som det kommer fram av tråden så er det fordeler og ulemper ved begge - og avhengig av hva slags hundehold du har og hva som er fordeler og ulemper for deg.

Det eneste jeg er sikker på at er at jeg ikke skal ha to hunder med så stor størrelsesforskjell sammen igjen. Ikke det at de ikke går overens, men to likere hunder hadde hatt mye mer glede av hverandre.

Den store - dyrere i drift, vanskeligere å få pass til fordi han tar mer plass, er vanskeligere å holde igjen i bånd, må ha større plass til bilbur (vi kjøpte faktisk bil først pga ham - relativt dyr hund kan man si), mer tungvindt på reise. Han er roligere i gemyttet, og som hovedregel er større hunder det. Det er enklere å belønne effektivt på godbit på trening, og jeg trenger ikke lete livet av meg etter små nok godbiter. Løfting/bæring over piggtrådgjerder og sånt er litt tungvint, uansett hvor vant hunden er til å bli løftet. :P

Den lille - praktisk og grei å ha med overalt, kan godt ligge under et togsete eller på fanget. Det meste av utstyr og mat er billigere. Tungvint å belønne effektivt med godbit på trening, og vanskelig å finne små nok godbiter. Lett å snuble i på kjøkkenet, men tar også mindre plass overalt, og lett å få pass til fordi hvem som helst greier å holde ham igjen.

Neida, det er det ikke. Jeg deler opp alt, jeg. Kjeksgreier deler jeg i minibiter, myke godbiter deler jeg i minibiter, docobiter deler jeg i minibiter. Alt dette gjør jeg med hånda i lomma, mens jeg går. Det eneste som er problematisk ved det, er når jeg går med selskapshundene til Margrete og skal dele litt, eller hive utover en neve i lyngen og Asti igrunnen ikke merker at han har fått noe som helst :teehe: Men det går jo begge veier. Margrete hiver utover en neve hele docobiter eller to og Tinka med supernesa blir mett og kanskje bittelitt løs i magen, fordi hun jafser gladelig i seg schæfergodis, mest, først og gjerne ut av kjeften på en stor og litt tregere en :P

Skrevet

Neida, det er det ikke. Jeg deler opp alt, jeg. Kjeksgreier deler jeg i minibiter, myke godbiter deler jeg i minibiter, docobiter deler jeg i minibiter. Alt dette gjør jeg med hånda i lomma, mens jeg går. Det eneste som er problematisk ved det, er når jeg går med selskapshundene til Margrete og skal dele litt, eller hive utover en neve i lyngen og Asti igrunnen ikke merker at han har fått noe som helst :teehe: Men det går jo begge veier. Margrete hiver utover en neve hele docobiter eller to og Tinka med supernesa blir mett og kanskje bittelitt løs i magen, fordi hun jafser gladelig i seg schæfergodis, mest, først og gjerne ut av kjeften på en stor og litt tregere en :P

Det er ikke alle godbiter som er enkle å dele, og gi effektivt. På tur og godbitsøk kan jeg bruke det meste, men i rally og lp der jeg må være kjapp både å få ut og gi godbiten er det verre. Når jeg lager selv er det jo greit nok, men av kjøpegodbiter som jeg har liggende i bilen er det først de siste par årene at det begynner å bli litt utvalg av godbiter som jeg ikke må stå i en evighet å dele opp før trening... Men ikke akkurat det jeg anser som det største "problemet" med å ha liten hund.

Skrevet

Størrelse har noe å si, men det er absolutt ikke alt. Mine hunder veier 29 og 31 kg, og er 64 og 66 cm høye. De er enkle å håndtere og løfte, og de passer inn i dusjen. Jeg tar tog med dem av og til, og da klarer de å gjøre seg overraskende små under setene. Jeg trives veldig godt med denne størrelsen, og det er ikke ofte jeg tenker at det hadde tenkt at det hadde vært praktisk med noe mindre. Om noe så vil jeg gjerne ha en litt større hund. Ettersom jeg bruker hundene mine til kløv og trekk så vil jeg gjerne ha dem over en viss størrelse. Det er ikke like mye trekk- og bærehjelp i en liten terrier f.eks.

Jeg har en liten drøm om en gigant i fremtiden, men der må jeg jo innrømme at det er flere negative sider foruten den korte levealderen. Vanskelig å få plass til den i dusjen og den tar større plass i bilen for eksempel.

Skrevet

Mye av grunnen til at jeg har liten hund er jo fordi jeg fysisk ikke føler at jeg takler store hunder av erfaring. Merker godt på kroppen etter å ha gått tur med labradoren på 30 kg om hun finner noe hun gjerne vil se nærmere på, og lukker ørene i forsøket.

Viktigst for meg er å ha en hund som passer inn i min hverdag. Hadde jeg bodd landlig med større muligheter for å ha hunden fri ute hadde rasevalget vært et helt annet. Samme om jeg hadde vært frisk.

Skrevet

Det er ikke alle godbiter som er enkle å dele, og gi effektivt. På tur og godbitsøk kan jeg bruke det meste, men i rally og lp der jeg må være kjapp både å få ut og gi godbiten er det verre. Når jeg lager selv er det jo greit nok, men av kjøpegodbiter som jeg har liggende i bilen er det først de siste par årene at det begynner å bli litt utvalg av godbiter som jeg ikke må stå i en evighet å dele opp før trening... Men ikke akkurat det jeg anser som det største "problemet" med å ha liten hund.

Nei, jeg ser fremdeles ikke at det er størrelsen på godbiten som avgjør om man får formidlet den kontingent på atferd, men jeg ser at størrelsen på hunden kan bli en utfordring. En løsning kan være å "ploffe", altså ha godbiter i kjeften og lære bikkja å fange godbiten i lufta når man spytter ut med trøkk.

Skrevet

Hundeholdet er vell forskjellig om man har liten eller stor hund?

Ikke så veldig, for min del :)

Hvor ofte tenker dere på størrelsen på hunden og hvor mye har den å si i ditt hundehold?

Ikke så ofte. Stort sett bare om det er snakk om frislipp med mange halv-fremmede hunder (dvs sånn omtrent 2 ganger i året).

Er det fordeler eller ulemper med den ene størrelsen kontra den andre størrelsen?

Jeg syns de små er mer hendige enn den store, men den store er ikke så uhendig at det er noe jeg tenker mye på i hverdagen :)

Hvor stor er hunden om dere kaller den ekstra liten, liten, mellom, stor, ekstra stor, gigant? I kilo og høyde.

Jeg tror jeg har to mellom og en stor :P Den store veier 20 kg og er ca 61 cm høy, den voksne av de små er ca 38 cm høy og veier 10 kg, valpen er bare 5 (straks 6) mnd gammel, og er ca 35 cm og veier 6 kg :)

Noe man bør tenke på om man velger liten, mellom eller stor hund? Ja alt med størrelse på hunden å gjøre i denne tråden her.

Det er billigere med mat og utstyr til en liten hund enn det er til en stor en :P

Hvor stor eller liten er hunden deres i vekt og høyde og hvorfor valgte dere den størrelsen?

Puddel kommer i 4 størrelser, og grunnen til at vi havnet på mellom er at jeg ikke ville ha en storpuddel - det er MYE pelsstell på en storpuddel i utstillingskondisjon - og ikke ville ha miniatyrhund mens jeg har terven (den har det med å snuble over ting :P ). Mellompuddelen er passe stor, ikke så liten at den er for liten, og ikke så stor at den er stor :ahappy:

Må bare si at siden denne tråden handler kun om størrelse så er det jo mye mer som avgjør hva slags hund man har og velger enn størrelse. Størrelse har vell ikke så mye i si eller?

Nei, jeg syns ikke det, om vi ser bort fra at jo større puddel, jo mer pels har den :lol:

Skrevet

Var det ikke nylig en lignende tråd?

Uansett..

Jeg har ei frøken på ca 8kg, og størrelsen hennes er litt teit, siden hun akkurat er for stor til å bli med inn i kabinen på flytur, men hun er lita nok til å ikke måtte ha egen bilett på tog. På offentlig transport er det en fordel at hun er lita siden hun tar mindre plass (og taxi folka i området syns det er greit at hun er med). Men jeg må passe på at hun ikke blir tråkket på om det er trangt på bussen.

Så der er det både fordeler og ulemper.

Siden hun er såpass lita syns folk flest at hun ikke er skummel, inkludert folk som egentlig er skeptisk til hunder.

De fleste syns også at det er helt greit at hun hopper opp i sofaen og slike ting.

Jeg tenker på henne som en liten hund, og det fungerer stort sett greit for meg, men en miniatyr (under 4.5kg eller så) blir for lite og skjørt.

Skrevet

Jeg har to som mange ser på som store,for meg er de normalen.... De STORE er større,de fleste er mindre og veldig mange er små eller bittesmå :) .

Størrelse kommer mye an på øyet som ser :D .

Hundeholdet mitt passer til hundene,jeg vet at de er sterkere enn meg,men det vet ikke de :P . Så jeg fortsetter nok å ha hunder etter rase :wub: og ikke størrelse jeg.

  • Like 2
Skrevet

Min er 5 måneder og 20 kg, så vil anta han vokser litt til. Synd at jeg ikke greier å bære ham lenger, annet enn veeldig korte avstander, men ellers vil jeg gjerne at han blir en del større. Nå slipper jeg endelig å bøye meg for å gi godbiter. :P
Trives uansett best med større hunder. Er faktisk det jeg syntes er den største ulempen med BC - de er for små. Jeg har stor bil og stor hage, så hittil har vi ikke hatt noen hindringer mtp størrelsen hans.

Skrevet

Jeg ser ingen negative ting med å ha stor hund. Får jeg stein i skoen kan jeg lene meg på han mens jeg fikser, er det bratt/glatt kan jeg bruke han som støtte. Føler meg trygg med stor hund, selv om det har litt med egenskaper og utseende å gjøre også, ikke bare str. Lett å leke med og belønne, mer å kose på og lettere å ha kontroll på kroppen. Men blir vel neppe noe større enn belger på meg. Jeg liker å vite at jeg kan fysisk holde igjen hunden uansett hva som skulle skje.

Skrevet

Nei, jeg ser fremdeles ikke at det er størrelsen på godbiten som avgjør om man får formidlet den kontingent på atferd, men jeg ser at størrelsen på hunden kan bli en utfordring. En løsning kan være å "ploffe", altså ha godbiter i kjeften og lære bikkja å fange godbiten i lufta når man spytter ut med trøkk.

Odin fanger godbiten i lufta, noe som gjør det litt lettere, ploffing er jo enda vanskeligere på timing synes jeg...

Jeg tror jeg har to mellom og en stor :P Den store veier 20 kg og er ca 61 cm høy, den voksne av de små er ca 38 cm høy og veier 10 kg, valpen er bare 5 (straks 6) mnd gammel, og er ca 35 cm og veier 6 kg :)

20 kg er ikke stor hund, det er mellomstor. :P

Skrevet

20 kg er ikke stor hund, det er mellomstor. :P

Hun er 61 cm høy, så hun er stor nok :P Ikke hennes feil at hun har tannpirkerbein :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...