Gå til innhold
Hundesonen.no

Størrelse på hunden og hva det har å si i hundeholdet?


Amanda
 Share

Recommended Posts

Jeg merker helt ærlig ikke noe særlig forskjell jeg.

Fordelen med mindre hund er at den tar mindre plass i sofaen/senga og er enklere å holde igjen.

Ulempen er at man må bøye seg.

That's it.

Hun jeg har nå er 40 cm og veier 10 kg..

Nabohunden som er nesten litt vår er ca 30 tenker jeg, det samme med jrt -saken som nå bor hos x-svigers.

Bortsett fra de har jeg mest erfaring med hunder på over 60 cm.

Nico har på dress når det er mye kvister eller kram snø, men det har ingenting med størrelsen å gjøre.

Jonas har på genser når det er veldig kaldt, men det har de fleste hunder med hans pelsstype.

Ingen av de små er redde for store hunder.. Men noen store hunder er redde for jacken fordi de har hatt dårlige erfaringer med andre jrt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn jevnt over har jeg bare i to tilfeller tenkt over om det er praktisk eller upraktisk med størrelsen på hunden. Det ene er i treningssituasjon, det er laangt ned til en liten hund for å belønne :P Det andre er plassen bilburene krever. En liten og en medium hund (mops og pinscher), samt ett barn og to voksne på bilferie = fullstappa, stor SUV + takboks.

Det blir vel litt smak og behag, alt har sine fordeler og ulemper. Nå synes jeg sånn ca pinscher-størrelse (15-20kg og ca 50cm i manken) er perfekt. Ikke stor og ikke liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt blendet av mine egne hunder og kunne ikke tenkt meg hunder under 25 kg. Jeg tenker ikke på størrelsen som upraktisk, ikke i forhold til reise heller for på buss og i bil kan de gjøre seg ganske små. Dessuten er hundenes oppførsel langt mer avgjørende under transport og der har vi ingen problemer. Jeg har ikke hatt dem på fly og tror muligens at det kanskje ikke vil bli et alternativ med det første, så der skal jeg ikke uttale meg.

Vi har pdd en på rett over 30 kg, en på 65 kg og en på 70 kg. De ligger på fanget, de får være i sofaen og de sover i sengen. Jeg har dem med meg på buss og jobb. De er grei på tur, de er grei å håndtere, de er medgjørlige under stelling og vasking. De tåler masse og jeg slipper å bøye meg.

De utfordringene vi har mtp størrelse er økonomi. De spiser mye, hundeutstyr er dyrt og veterinærregningene kan bli veldig høye. Det er likevel verdt det. Jeg kunne aldri tenkt meg å eie en liten hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv en medium og en stor hund, merker jo at det er forskjell på de, men det har jo ikke så veldig mye å si for hundeholdet - de er jo som de er, og det er jo ikke akkurat noe å gjøre med det.

Jeg bruker pigger når vi går ute på veien om vinteren - fordi den lille ikke kan gå pent i bånd og kan finne på å plutselig sprette rundt om. Jeg misunner alle som kan fly med begge hundene i ett bur, men jeg klager ikke - det er jo min skyld som har to hunder over 8kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trives med små til medium hunder. Over 20 kg er helt uaktuelt, og jeg vil helst ha dem maks 15 kg. Jeg syns whippetene har perfekt størelse egentlig, selv om jeg merker det på noen punkter er upratiske at de er såpass store.

Dvergpinschere er den minste størrelsen som er aktuell, under 4-5 kg blir for smått for min del - hunden må kunne bli med på sykkel og skiturer uten problemer.

Fordeler med whippetene er at det er mer trekkhjelp på kickbike/ski, og de koser seg i løssnø. Ulemper er at de tar større plass og er dyrere i matveiene.

Fordelen med mindre hunder er at de tar liten plass og er billige i matveiene. Ulemper er at det er vanskeligere å belønne (lang vei ned) og korrigere/stanse (smetter unna, osv). Men det er strengt tatt bagateller i mitt hundehold.

Jeg er ikke noe glad i stre hunder, store hunder tar rett og slett for mye plass, på alle måter. Jeg trives ikke med det, og kan faktisk strekke meg så langt å si at jeg da heller ville valgt et liv uten hund. Unntaket er en del av de høye myndene (og så har jeg en svakhet for vorsteh), men disse er ikke "svære" på den måten en del andre store og tunge raser er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@MaritaS Jeg ville nå uansett ikke hatt to hunder i samme bur på reise - av sikkerhetsårsaker - men sånn praktisk sett er jeg jo enig.

Jeg har en liten og en stor. Som det kommer fram av tråden så er det fordeler og ulemper ved begge - og avhengig av hva slags hundehold du har og hva som er fordeler og ulemper for deg.

Det eneste jeg er sikker på at er at jeg ikke skal ha to hunder med så stor størrelsesforskjell sammen igjen. Ikke det at de ikke går overens, men to likere hunder hadde hatt mye mer glede av hverandre.

Den store - dyrere i drift, vanskeligere å få pass til fordi han tar mer plass, er vanskeligere å holde igjen i bånd, må ha større plass til bilbur (vi kjøpte faktisk bil først pga ham - relativt dyr hund kan man si), mer tungvindt på reise. Han er roligere i gemyttet, og som hovedregel er større hunder det. Det er enklere å belønne effektivt på godbit på trening, og jeg trenger ikke lete livet av meg etter små nok godbiter. Løfting/bæring over piggtrådgjerder og sånt er litt tungvint, uansett hvor vant hunden er til å bli løftet. :P

Den lille - praktisk og grei å ha med overalt, kan godt ligge under et togsete eller på fanget. Det meste av utstyr og mat er billigere. Tungvint å belønne effektivt med godbit på trening, og vanskelig å finne små nok godbiter. Lett å snuble i på kjøkkenet, men tar også mindre plass overalt, og lett å få pass til fordi hvem som helst greier å holde ham igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ingen ulemper med ekstra store/gigantiske hunder, med unntaket at det er problematisk å fly. Jeg har reist MYE kollektivt med mine to forrige GD'r (buss, tog og båt), og endel ganger gikk det bra KUN fordi de var så store at folk faktisk de i trengselen og ikke tråkka på de. Tøtta jeg har nå har bare reist relativt korte strekk med buss, men jeg hadde ikke nølt med å ta henne med på en lengre tur på et fullstappa kollektivmiddel.

Jeg kan ikke tenke meg mindre hund i hus igjen (med unntak om Husmann, om han blir født noen gang ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund var en på ca 10 kg og da jeg skulle få meg en Flat var jeg litt redd for at det skulle bli for stort og sterkt for meg. Nå som jeg har flaten og er vant til henne, så syntes jeg faktisk ikke hun er så stor. Hun er litt under 30 kg.

Jeg hadde ikke orket å ha en såpass stor hund om den ikke kunne gå pent i bånd osv. Jeg var ikke så nøye på å gå pent i bånd da jeg hadde mindre hund.

Synes det er veldig deilig med en stor hund. Men det er jo fordeler og ulemper med begge størrelser. Kunne nok aldri ha hatt noe under 10 kg da. Det blir nok for smått :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@MaritaS Jeg ville nå uansett ikke hatt to hunder i samme bur på reise - av sikkerhetsårsaker - men sånn praktisk sett er jeg jo enig.

Jeg har en liten og en stor. Som det kommer fram av tråden så er det fordeler og ulemper ved begge - og avhengig av hva slags hundehold du har og hva som er fordeler og ulemper for deg.

Det eneste jeg er sikker på at er at jeg ikke skal ha to hunder med så stor størrelsesforskjell sammen igjen. Ikke det at de ikke går overens, men to likere hunder hadde hatt mye mer glede av hverandre.

Den store - dyrere i drift, vanskeligere å få pass til fordi han tar mer plass, er vanskeligere å holde igjen i bånd, må ha større plass til bilbur (vi kjøpte faktisk bil først pga ham - relativt dyr hund kan man si), mer tungvindt på reise. Han er roligere i gemyttet, og som hovedregel er større hunder det. Det er enklere å belønne effektivt på godbit på trening, og jeg trenger ikke lete livet av meg etter små nok godbiter. Løfting/bæring over piggtrådgjerder og sånt er litt tungvint, uansett hvor vant hunden er til å bli løftet. :P

Den lille - praktisk og grei å ha med overalt, kan godt ligge under et togsete eller på fanget. Det meste av utstyr og mat er billigere. Tungvint å belønne effektivt med godbit på trening, og vanskelig å finne små nok godbiter. Lett å snuble i på kjøkkenet, men tar også mindre plass overalt, og lett å få pass til fordi hvem som helst greier å holde ham igjen.

Neida, det er det ikke. Jeg deler opp alt, jeg. Kjeksgreier deler jeg i minibiter, myke godbiter deler jeg i minibiter, docobiter deler jeg i minibiter. Alt dette gjør jeg med hånda i lomma, mens jeg går. Det eneste som er problematisk ved det, er når jeg går med selskapshundene til Margrete og skal dele litt, eller hive utover en neve i lyngen og Asti igrunnen ikke merker at han har fått noe som helst :teehe: Men det går jo begge veier. Margrete hiver utover en neve hele docobiter eller to og Tinka med supernesa blir mett og kanskje bittelitt løs i magen, fordi hun jafser gladelig i seg schæfergodis, mest, først og gjerne ut av kjeften på en stor og litt tregere en :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, det er det ikke. Jeg deler opp alt, jeg. Kjeksgreier deler jeg i minibiter, myke godbiter deler jeg i minibiter, docobiter deler jeg i minibiter. Alt dette gjør jeg med hånda i lomma, mens jeg går. Det eneste som er problematisk ved det, er når jeg går med selskapshundene til Margrete og skal dele litt, eller hive utover en neve i lyngen og Asti igrunnen ikke merker at han har fått noe som helst :teehe: Men det går jo begge veier. Margrete hiver utover en neve hele docobiter eller to og Tinka med supernesa blir mett og kanskje bittelitt løs i magen, fordi hun jafser gladelig i seg schæfergodis, mest, først og gjerne ut av kjeften på en stor og litt tregere en :P

Det er ikke alle godbiter som er enkle å dele, og gi effektivt. På tur og godbitsøk kan jeg bruke det meste, men i rally og lp der jeg må være kjapp både å få ut og gi godbiten er det verre. Når jeg lager selv er det jo greit nok, men av kjøpegodbiter som jeg har liggende i bilen er det først de siste par årene at det begynner å bli litt utvalg av godbiter som jeg ikke må stå i en evighet å dele opp før trening... Men ikke akkurat det jeg anser som det største "problemet" med å ha liten hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Størrelse har noe å si, men det er absolutt ikke alt. Mine hunder veier 29 og 31 kg, og er 64 og 66 cm høye. De er enkle å håndtere og løfte, og de passer inn i dusjen. Jeg tar tog med dem av og til, og da klarer de å gjøre seg overraskende små under setene. Jeg trives veldig godt med denne størrelsen, og det er ikke ofte jeg tenker at det hadde tenkt at det hadde vært praktisk med noe mindre. Om noe så vil jeg gjerne ha en litt større hund. Ettersom jeg bruker hundene mine til kløv og trekk så vil jeg gjerne ha dem over en viss størrelse. Det er ikke like mye trekk- og bærehjelp i en liten terrier f.eks.

Jeg har en liten drøm om en gigant i fremtiden, men der må jeg jo innrømme at det er flere negative sider foruten den korte levealderen. Vanskelig å få plass til den i dusjen og den tar større plass i bilen for eksempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye av grunnen til at jeg har liten hund er jo fordi jeg fysisk ikke føler at jeg takler store hunder av erfaring. Merker godt på kroppen etter å ha gått tur med labradoren på 30 kg om hun finner noe hun gjerne vil se nærmere på, og lukker ørene i forsøket.

Viktigst for meg er å ha en hund som passer inn i min hverdag. Hadde jeg bodd landlig med større muligheter for å ha hunden fri ute hadde rasevalget vært et helt annet. Samme om jeg hadde vært frisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke alle godbiter som er enkle å dele, og gi effektivt. På tur og godbitsøk kan jeg bruke det meste, men i rally og lp der jeg må være kjapp både å få ut og gi godbiten er det verre. Når jeg lager selv er det jo greit nok, men av kjøpegodbiter som jeg har liggende i bilen er det først de siste par årene at det begynner å bli litt utvalg av godbiter som jeg ikke må stå i en evighet å dele opp før trening... Men ikke akkurat det jeg anser som det største "problemet" med å ha liten hund.

Nei, jeg ser fremdeles ikke at det er størrelsen på godbiten som avgjør om man får formidlet den kontingent på atferd, men jeg ser at størrelsen på hunden kan bli en utfordring. En løsning kan være å "ploffe", altså ha godbiter i kjeften og lære bikkja å fange godbiten i lufta når man spytter ut med trøkk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundeholdet er vell forskjellig om man har liten eller stor hund?

Ikke så veldig, for min del :)

Hvor ofte tenker dere på størrelsen på hunden og hvor mye har den å si i ditt hundehold?

Ikke så ofte. Stort sett bare om det er snakk om frislipp med mange halv-fremmede hunder (dvs sånn omtrent 2 ganger i året).

Er det fordeler eller ulemper med den ene størrelsen kontra den andre størrelsen?

Jeg syns de små er mer hendige enn den store, men den store er ikke så uhendig at det er noe jeg tenker mye på i hverdagen :)

Hvor stor er hunden om dere kaller den ekstra liten, liten, mellom, stor, ekstra stor, gigant? I kilo og høyde.

Jeg tror jeg har to mellom og en stor :P Den store veier 20 kg og er ca 61 cm høy, den voksne av de små er ca 38 cm høy og veier 10 kg, valpen er bare 5 (straks 6) mnd gammel, og er ca 35 cm og veier 6 kg :)

Noe man bør tenke på om man velger liten, mellom eller stor hund? Ja alt med størrelse på hunden å gjøre i denne tråden her.

Det er billigere med mat og utstyr til en liten hund enn det er til en stor en :P

Hvor stor eller liten er hunden deres i vekt og høyde og hvorfor valgte dere den størrelsen?

Puddel kommer i 4 størrelser, og grunnen til at vi havnet på mellom er at jeg ikke ville ha en storpuddel - det er MYE pelsstell på en storpuddel i utstillingskondisjon - og ikke ville ha miniatyrhund mens jeg har terven (den har det med å snuble over ting :P ). Mellompuddelen er passe stor, ikke så liten at den er for liten, og ikke så stor at den er stor :ahappy:

Må bare si at siden denne tråden handler kun om størrelse så er det jo mye mer som avgjør hva slags hund man har og velger enn størrelse. Størrelse har vell ikke så mye i si eller?

Nei, jeg syns ikke det, om vi ser bort fra at jo større puddel, jo mer pels har den :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det ikke nylig en lignende tråd?

Uansett..

Jeg har ei frøken på ca 8kg, og størrelsen hennes er litt teit, siden hun akkurat er for stor til å bli med inn i kabinen på flytur, men hun er lita nok til å ikke måtte ha egen bilett på tog. På offentlig transport er det en fordel at hun er lita siden hun tar mindre plass (og taxi folka i området syns det er greit at hun er med). Men jeg må passe på at hun ikke blir tråkket på om det er trangt på bussen.

Så der er det både fordeler og ulemper.

Siden hun er såpass lita syns folk flest at hun ikke er skummel, inkludert folk som egentlig er skeptisk til hunder.

De fleste syns også at det er helt greit at hun hopper opp i sofaen og slike ting.

Jeg tenker på henne som en liten hund, og det fungerer stort sett greit for meg, men en miniatyr (under 4.5kg eller så) blir for lite og skjørt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to som mange ser på som store,for meg er de normalen.... De STORE er større,de fleste er mindre og veldig mange er små eller bittesmå :) .

Størrelse kommer mye an på øyet som ser :D .

Hundeholdet mitt passer til hundene,jeg vet at de er sterkere enn meg,men det vet ikke de :P . Så jeg fortsetter nok å ha hunder etter rase :wub: og ikke størrelse jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er 5 måneder og 20 kg, så vil anta han vokser litt til. Synd at jeg ikke greier å bære ham lenger, annet enn veeldig korte avstander, men ellers vil jeg gjerne at han blir en del større. Nå slipper jeg endelig å bøye meg for å gi godbiter. :P
Trives uansett best med større hunder. Er faktisk det jeg syntes er den største ulempen med BC - de er for små. Jeg har stor bil og stor hage, så hittil har vi ikke hatt noen hindringer mtp størrelsen hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ingen negative ting med å ha stor hund. Får jeg stein i skoen kan jeg lene meg på han mens jeg fikser, er det bratt/glatt kan jeg bruke han som støtte. Føler meg trygg med stor hund, selv om det har litt med egenskaper og utseende å gjøre også, ikke bare str. Lett å leke med og belønne, mer å kose på og lettere å ha kontroll på kroppen. Men blir vel neppe noe større enn belger på meg. Jeg liker å vite at jeg kan fysisk holde igjen hunden uansett hva som skulle skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg ser fremdeles ikke at det er størrelsen på godbiten som avgjør om man får formidlet den kontingent på atferd, men jeg ser at størrelsen på hunden kan bli en utfordring. En løsning kan være å "ploffe", altså ha godbiter i kjeften og lære bikkja å fange godbiten i lufta når man spytter ut med trøkk.

Odin fanger godbiten i lufta, noe som gjør det litt lettere, ploffing er jo enda vanskeligere på timing synes jeg...

Jeg tror jeg har to mellom og en stor :P Den store veier 20 kg og er ca 61 cm høy, den voksne av de små er ca 38 cm høy og veier 10 kg, valpen er bare 5 (straks 6) mnd gammel, og er ca 35 cm og veier 6 kg :)

20 kg er ikke stor hund, det er mellomstor. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...