Gå til innhold
Hundesonen.no

Flexi eller ikke flexi? Det er spørsmålet.


Čeahppi
 Share

Recommended Posts

Jeg har et flexibånd til akitaen som jeg hadde tenkt å bruke til innkalling da vi bodde i tjukkeste byen og sporline/longeringsline var fryktelig upraktisk. Det funket egentlig veldig fint det, brukte den kun på kvelden når det var lite folk. Men når jeg ikke er i byen synes jeg longeringslinen er best (videre og jeg føler det er mindre sjans for at den sku ryke om jeg må holde han igjen).

Brukte den ikke så mange ganger, men de gangene jeg brukte den funka det veldig fint. Jeg tenker at "ville jeg blitt irritert av dette?" når jeg bruker den og opererer ut ifra det.

Det er alt for mange ganger at jeg og bikkjene mine har måtte snudd og gått en annen vei fordi det kommer en "laus" bikkje rundt et hjørne i flexiline mens eieren tusler bak med fjeset noen centimeter fra mobilen sin. Ei kjerring sin lille Fifi ble nesten lunsj da den hoppet ut i veien etter oss for å ta oss.. kjerringa merka det ikke engang fordi hun stod å prata med en annen kjerring.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mitt største ankepunkt mot flexi handler ikke om båndet i seg selv, men at det tiltrekker seg så mange idioteiere

Det er dessverre endel fleximotstandere der ute. Jeg syntes flexi er supert jeg, men den må brukes rett og det hørtes det absolutt ut som om du har tenkt til. Jeg pleier bare å tenke på hunden som

Grunnen er vel at det er enormt mange hundeeiere som IKKE kan bruke flexi. Noe som kan være grusomt frustrerende. I tillegg er det ikke alltid den "stopp"knappen fungerer som den ska. Har vært borti

Uansvarligheten beror på at man har store dyr som har sine instinkter intakte, samt at det er et tidvis uhåndterbart redskap. Jeg synes at det er alvorlig når man står i fare for å få et stort, tverrliggende kjøttsår 1,5 cm fra pulsåren, men det er som sagt lov å være uenig. Jeg synes heller ikke det er greit at andre hunder står i fare for å besvime eller får kjøttsår.

At eldre hunder får mer frihet ser jeg imidertid, men de faller litt bort fra kategorien sterk og viril.

Man kan da like så godt få et tverrliggende kjøttsår 1,5 cm fra pulsåren av en langline? Forøvrig bruker jeg sele, ergo er flexilina LANGT unna pulsåren.

Min erfaring er i alle fall at jeg har fått brannsår av langline og bikkja har skadet beinet sitt fordi han surra inn beinet i den, og ingen av delene har skjedd ved bruk av flexibånd, som jeg har brukt minst like mye som langline.

Som jeg har sagt, men som du velger å hoppe over å lese, bruker jeg flexiline i et ubefolket område, ergo er sannsynligheten for å møte noen i utgangspunktet ganske lav. Sannsynligheten for at de igjen skal bli skadet av nevnte flexiline er enda lavere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sele er et must i både langline og flexi.

Ja, jeg ser problemet med den lille trekkfølelsen hunden får av flexilina. Det er lett å merke forskjell på flexi og fri. Der er slakk sporline mye bedre, men den er også mer tungvindt å håndtere. Kjekt å ha en hånd fri, slik en får med flexi.

Jeg har brent meg i hendene på både flexi og sporliner tidligere, og hundene mine har surret seg inn i alle slags bånd, unntatt flexi med åpen snelle. Ingen brannsår eller skader på dem hittil. (Tror det er lettere å unngå både surr og brannsår når hunden er liten enn når den er på høyde med hånden som holder lina.) Tenker å gå for gummiert langline denne gangen, men den blir nok like våt, skitten og flokete, og det blir en tohåndsoperasjon å samle og slippe allikevel. Der er flexi uovertruffen.

Jeg vil ha line av ett eller annet slag på til jeg er helt sikker på at innkallingen er solid. Selvsagt avhenger en god innkalling av min evne til å belønne, men ikke alle belønninger jeg kan tilby overgår absolutt alle spennende ting som skjer utenfor oss. Jeg vil ikke la det være rom for å mislykkes med innkallingskommando en eneste gang under innlæringen, så da drar jeg valpen og unghunden inn om den ikke" kommer. ..og belønningen uteblir.

Jeg liker å kombinere trening og kos, så vimsing i flexi på skogtur blir det. Har ingen planer om å bruke flexi i byen eller på trening. Der blir det brukt vanlig kobbel og sporline. Det er kun på turveiene i bymarka jeg vil ha flexiline mens vi går.

Det eneste motargumentet jeg er enig i, ifht min bruk av flexi, er at valpen kan kjenne at den strammer i selen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Tuvane

Det er jeg som har et stort arr, ikke noen av hundene. Jeg synes likevel man skal ha litt respekt for at man eier en schæfer med gjeterinstinkter, selv om det ikke finnes andre hunder der du bor ferdes det vel nok av ville dyr og husdyr som tilhører bønder. De har også rett til å bli beskyttet. Men dette er nå en gang bare mine betraktninger og jeg må få lov til å mene som jeg gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Tuvane

Det er jeg som har et stort arr, ikke noen av hundene. Jeg synes likevel man skal ha litt respekt for at man eier en schæfer med gjeterinstinkter, selv om det ikke finnes andre hunder der du bor ferdes det vel nok av ville dyr og husdyr som tilhører bønder. De har også rett til å bli beskyttet. Men dette er nå en gang bare mine betraktninger og jeg må få lov til å mene som jeg gjør.

Men det kan man like gjerne få av en langline ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden løper rundt noen så slipper man langlina... det kan man ikke med flexi. Eller, klar man kan, men det funker litt annerledes.

Det finnes mange gode langliner etterhvert, og om man håndterer dem litt fornuftig så bør det ikke bli brannsår av det. På 5 år med 40 kg hund uten innkalling så har jeg enda til gode å få brannsår (selv om min mann fikk et kraftig ett på et tidspunkt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det kan man like gjerne få av en langline ;)

Dype kutt eller kontroll? Jeg har fått skader av flexiline og det samme har jeg sett hunder få. Jeg har aldri sett hunder bli skadet av langliner, de er som regel mye tykkere enn flexilinen. Og jeg har sett ca 200 ganger flere hunder ute av kontroll med flexiline enn uten det, besynderlig nok. Men igjen, det kan jo hende at jeg bare møter veloppdragne schæfere og rottweilere i flexiline som simpelthen elsker det samme kjønn i fremtiden, det er sant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Tuvane

Det er jeg som har et stort arr, ikke noen av hundene. Jeg synes likevel man skal ha litt respekt for at man eier en schæfer med gjeterinstinkter, selv om det ikke finnes andre hunder der du bor ferdes det vel nok av ville dyr og husdyr som tilhører bønder. De har også rett til å bli beskyttet. Men dette er nå en gang bare mine betraktninger og jeg må få lov til å mene som jeg gjør.

Nå skjønner jeg deg virkelig ikke... mener du at en schäfer i flexibånd er en trussel for vilt og husdyr?

Jeg har forøvrig full respekt for at jeg eier en schäfer. Jeg kaller ham inn og tar ham i bånd dersom vi møter noen, jeg kaller ham inn og tar ham i bånd dersom vi møter vilt, og jeg har rimelig god kontroll på hvor det er husdyr og har ham i bånd når vi passerer dem.

Og ellers går han som regel løs. Noe som burde være mye farligere enn å ha ham i flexbånd. Skal schäfere og rottweilere ha helårs båndtvang, fordi det finnes uansvarlige eiere som bruker flexiline uten å ha kontroll på hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig syns jeg flexi er noe herk fordi den er så tynn at om man vikler seg inn i den er det mulighet for noen seriøse au-smertevondter, langlinen jeg bruker er lett men litt bredere, slik at den ikke blir så skarp om den strammer til. Dessuten er den bedre og gripe fatt i om man må holde fast/igjen.

Og så syns jeg håndtaket på flexi er upraktisk, med begge hender fri kan jeg enklere belønne, leke osv. Men jeg er fantastisk ukoordinert og syns det er best om et bånd enten kan ligge langs bakken eller jeg kan holde det rundt håndleddet, så hendene er frie.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Tuvane

Har man ikke kontroll på hundene sine, helt uavhengig av rase, så bør man alltid ha dem i et håndterbart bånd.

Ja, og det har jeg. At hunden min liker å vimse når vi går tur (som du konkluderte med at betyr at han ikke kan gå i bånd), betyr ikke at jeg ikke har kontroll over ham.

Flexibånd bruker jeg på tisseturer når det er mørkt, ellers bruker jeg et helt vanlig gummiert kobbel på ca to meter. Normalt sett henger det rundt halsen min mens bikkja vimser rundt, og jeg tar det i bruk ved behov, f. eks når vi treffer vilt eller folk. I situasjoner jeg ikke har kontroll over ham eller omgivelsene, så går han i bånd (ikke flexiline) 100% av tiden. Fornøyd?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utgangspunktet for diskusjonen er at jeg vil bruke flexi istedenfor sporline mens jeg trener inn friradius og innkalling med valp på tur. Jeg oppfatter at dette er kontroversielt. Jeg skjønner ikke hvorfor. Forklar med teskje.

Hvis man er litt klønete og egentlig har nok med å manøvrere godbiter, leke og hundepose så er ikke flexi noen god ide. Spesielt ikke når man glepper håndtaket og det smeller rett i hunden. Og vi alle har jo sett sårene både hunder og mennesker har fått av flexibånd :(

Men hvis man har god kontroll så er det vel ikke noe problem å bruke flexibånd. Kanskje ikke til innkalling, men til lufting hvor hunden kan få litt ekstra frihet.

Personlig foretrekker jeg langline som bare ligger på bakken etter hunden. Vi bruker det til alle luftingene i sivilisasjonen nå, og da trenger jeg bare ha en hånd løst under/rundt linen når jeg trenger ekstra kontroll. Når jeg kommer nærmere hunden så lar jeg bare linen gli i hånden uten at jeg må hanke den inn, og det samme når avstanden økes. På åkre og åpne steder så får hunden gå lenger enn linen (15 m sporline som gjerne kunne vært 20-25 meter istedet), og ellers ber jeg henne vente. Veldig kjekt med frihet både for henne og oss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det mangler fremdeles en god oppskrift på hvordan man kan trene innkalling med flexi, syns jeg *føler meg snytt*

Som man trener innkaling med langline på tur, vel? Lar hunden vimse rundt i flexi (der det passer seg), kaller den inn og belønner, med og uten evt forstyrrelser som måtte dukke opp. Kommer den ikke frivillig, så dras den inn, men mister belønningen. "En tur uten trening er en tur uten mening," eller noe i den duren.

Hvordan trener dere innkalling med langline på tur?.

Edit: Jeg plasserte forøvrig tråden i debattkjelleren, og diskusjonen høres nesten ut som den går i finstua, om en skal ta generell Internettforums diskusjonskultur som veiledende. Et litt mer fargerikt språk er tillatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@vivere .. har du en langlineartikkel?

Jeg lurer på om det sto en beskrivelse i en Åsa Ahlbom-bok, men jeg ville egentlig bare lært inn innkalling med langline på akkurat samme måte som om hunden er løs. Forskjellen ligger i at innimellom må du tak tak i/tråkke forsiktig på linen hvis hunden går for langt unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, er det så mye vanskeligere enn å trene innkalling med langline, da? Hund er et stykke unna, man roper, kommer hund så får den belønning. Kommer hund ikke, så gir man et "nykk" i båndet/lina, hund kommer og den får belønning. Så mye hokus pokus man skal gjøre av ting :P

Jeg bruker som regel aldri flexiline på Meesha, for han kan fort finne ut at han skal gå fra å rusle rolig og snuse, til å løpe dritfort. Og han er en hund som bruker veldig liten tid på å komme seg "fra null til hundre". Da blir det himla kjipt for både han og meg når det plutselig sier bråstopp siden han med flexi rekker å løpe seg opp i fart før jeg får til å stoppe (i motsetning til med et vanlig 2-3 meters kobbel hvor han har mye mindre mark å ta av for å løpe seg opp). Hender dog jeg bruker flexi på korte turer hvor vi ikke møter folk, f.eks. ved lufting i hagen eller rett borti gata midt på natten.

Hadde jeg hatt en mindre hund som var litt mindre spinnvill hadde jeg brukt flexi mye mer.

Eneste gangene jeg og/eller bikkja mi har satt oss fast i bånd eller viklet oss inn i det har vært i vanlige kobbel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innkallingstrening med flexibånd er svært komplisert :aww: Man kan f.eks si navnet på hunden eller innkallingsord når den er på vei mot deg, og så belønne. Man kan si navnet på hunden eller innkallingsord når hunden blir stående igjen og lese avisa, og dra den til deg om den ikke hører, for så belønne når den kommer.

Jeg har vært skikkelig avansert når jeg har brukt flexibånd på mine valper. De lærer "kom", som stort sett betyr at jeg skifter retning og at jeg vil de skal bli med meg. De lærer "vent" (dvs at jeg sier "vent", og stopper de fysisk med båndet), og "her" (som er det samme som "kom" egentlig, bare at med "kom" er jeg foran de, og "her" er jeg bak de). Jeg er til og med så gæern at jeg har lært de "vær her", som betyr at de skal gå ved siden av meg.

Ingen brannsår på hverken hund eller eier her, ikke har vi hilst på noen vi ikke ville hilse på (hverken pga vår flexi eller andres), ikke har vi hatt noen ulykker med flexiline som ryker, og ikke er det spesielt vanskelig å håndtere flexibånd, bæsjeposer og belønning. Jeg føler meg som et overmenneske av disse flexidiskusjonene jeg, det er veldig morsomt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker så og si bare flexi om dagen, forsvarlig selvfølgelig. Stoppknappen er aktivt i bruk på hver eneste tur. Passeringer av hunder skjer alltid med ca 30-40cm bånd, bikkja ved min side og full kontroll slik sett. Folk bryr han seg døyten om og tusler forbi uten å gi dem et blikk en gang, vimser/går i kanten der det er mulig, ellers så har han en god "hold deg til siden" eventuelt avbryt at han prøver å skifte side kommando, og også en nå bytter vi side av veien eller retningen vi går i kommando. Ser jeg at mennesker kikker ekstra på ham og virker nervøse så kaller jeg inn eller "fisker" ham inn før jeg møter dem. Jeg er hypersensitiv på omgivelsene mine på tur, og følger alltid med på alt. Jeg unngår så godt det er mulig å gå på befolkede tidspunkt, slik at vi har veien stort sett for oss selv.

Har brukt både vanlig flexi og bånd flexi, vanlig flexi syns jeg røyk veldig fort, så bruker kun båndflexi nå. Selvom den kan få litt "hikke" av og til og stoppe opp i innsurringen sin, da er det bare å riste litt på den så fortsetter den å surre inn båndet.
(Rocky har røket 2 vanlige flexibånd på sine 3 første år, de to båndflexiene jeg har nå har vi hatt de resterende 5årene av hans liv, ikke en eneste revne en gang i disse enda)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det største minuset med å trene innkalling med flexi (eller line, for den del) er AT BIKKJA VET DEN ER I BÅND! Sånn sett har denne treninga like stor verdi som innkallingstrening i stua. Ja, du kan lære inn hva kommandoen betyr, du kan belønne. Men der stopper det også...

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det største minuset med å trene innkalling med flexi (eller line, for den del) er AT BIKKJA VET DEN ER I BÅND! Sånn sett har denne treninga like stor verdi som innkallingstrening i stua. Ja, du kan lære inn hva kommandoen betyr, du kan belønne. Men der stopper det også...

Det finnes hunder som ikke skjønner at de kan stikke selv om kobbelet kobles av. Min forrige var sånn. Han gikk selvfølgelig litt lenger unna uten bånd, fordi det var ingenting som holdt ham igjen mens han vimset, men han kom _alltid_ på innkalling. Jeg er ganske sikker på at det var fordi han ikke visste om noen annen mulighet. Alternativt kan det ha vært at han elsket meg så høyt at han ikke kunne være uten meg.

Jeg trente forøvrig også innkalling med sinnabrøl og panikkstemme. Disse tonefallene betød ekstra saftig belønning + drakamp eller pinnekast, og de satt jaggu da det ble bruk for dem i praksis også. *lettet* (Savner å kunne bruke forum emoticons fra iPad)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes hunder som ikke skjønner at de kan stikke selv om kobbelet kobles av. Min forrige var sånn. Han gikk selvfølgelig litt lenger unna uten bånd, fordi det var ingenting som holdt ham igjen mens han vimset, men han kom _alltid_ på innkalling. Jeg er ganske sikker på at det var fordi han ikke visste om noen annen mulighet. Alternativt kan det ha vært at han elsket meg så høyt at han ikke kunne være uten meg.

Jeg trente forøvrig også innkalling med sinnabrøl og panikkstemme. Disse tonefallene betød ekstra saftig belønning + drakamp eller pinnekast, og de satt jaggu da det ble bruk for dem i praksis også. *lettet* (Savner å kunne bruke forum emoticons fra iPad)

Jeg har aldri hatt en hund som ikke skjønner forskjellen. Og tror ikke det er så mange som har sååå lite mellom øra :P Det kan jo hende forrige hunden din bare hadde liten radius, og ikke var stokk dum :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...