Gå til innhold
Hundesonen.no

Deltakelse av kastrerte hunder, presisering fra NKK


soelvd
 Share

Recommended Posts

  • Svar 286
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vel, det er slett ikke alle veterinærer som ønsker en lovendring. Jeg har tatt min utdannelse i England, der "alt" skal kastreres, og dette er ikke et syn jeg ønsker å ta med meg tilbake til Norge. H

Forresten: i disse dager hvor hunderasene våre blir mer og mer plaget av innavl, så stiller jeg meg kritisk til å innføre rutinemessig kastrering av hunder. Avlsmaterialet står i fare for å bli betyde

Jeg må si at jeg er fortsatt litt uforstående for akkurat denne innføringen. Jeg forstår at man kan se på det som "juks" hvis en hannhund reagerer på tisper, og så snipper man litt og hunden blir

Oi, da må jeg endre notatene med info jeg fikk 2011 der en var på plass og den andre i lysken. Og operasjonen gikk kjapt pga den lå bare noen cm fra å være på rett plass :)

Neida, ingen av de var på rett plass, men begge var enkel å fjerne i følge vet.

Hun er en meget erfaren dame da, så hva hennes sammenligningsgrunnlag er det vet jeg ikke :)

Men den ene var nedom noen ganger, den ble bare ikke værende :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hannhund som ble kastrert (pga for stor prostata), han endret atferd etter kastrering og vi fikk problemer med seperasjonsangst og redsel for lyder, ingen av delene var et problem før kastrering og han var en type som virket veldig trygg og selvstendig i utgangspunktet.

Isak ble kjemisk kastrert for tre år siden, han ble også mer usikker på lyder, men ikke like ille som forrige hund. Dette kom etter kjemisk kastrering og forsvant etter virkningen gikk ut.

Sånn som en kommentar til at noen individer trenger testostoronet sitt.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke et problem med nervøse hester? Det er overraskende mange som trenger en erfaren rytter på finn.no, i hvert fall.

At en hest trenger en erfaren rytter, er ikke ensbetydende med at den har en usikker personlighet.

Hest er et fluktdyr, og de trenger en leder i all betydning. Når du sitter på 500 kilo med eksplosivt fluktinnstinkt, så trenger du være en erfaren rytter for å kunne være en rolig leder, og ikke en redd person, som da forteller hesten at det er ok å flykte.

Annen grunn til at hester trenger erfarne ryttere, er for at hestene selv ikke har så mye erfaring, og ikke er godt nok tilridde.

En tredje grunn, er at mange hester er så følsomme, at de trenger en erfaren og balansert rytter, som har god kontroll på hjelperne sine (nei, det er ikke personer, men hender, sjenkler og setet), for ikke å gå i taket av motstridende signaler.

Så til dette med om det ikke finnes usikre hester: jo DET gjør det.

Men det er ikke definert inn i kjønn eller om de er kastrert eller ikke, det finnes dermed ikke en majoritet av usikre hester blant valakker.

Så har vi en god del raser som avles til å være høy-eksplosive konkurransehester, av varmblodige raser. Disse trenger ofte erfarne ryttere, da de ikke er noe å håndtere for småjenter.

Så konklusjonen: nei, vi har ikke usikre hester pga kastrering i hestemiljøet

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eksempel: en hannhund som tilbringer hele dagen pipende ved verandadøren, og ikke tar til seg mat, fordi to av de nærmeste naboene har tilsammen fire tisper som løper til litt ulike tidspunkt, og to av dem løper tre ganger i året. Det var situasjonen her hjemme en periode. Ringvirkningene var grusomme, da det stinket løpetispe over hele området. Vi måtte langt unna hjemmet for å få fred i de verste periodene. Kjemisk kastrering hjalp hunden veldig.

Hvorfor får hunden lov til å stå ved verandadøren og pipe? Hvorfor får hunden lov til å ruse seg på urinflekker med løpetisper i nærheten? Hvor vanskelig er det å ta med seg hunden og gå tur i andre omgivelser en i den samme ringen rundt huset? Jeg ser virkelig ikke problemet. Problemet er som regel late eiere som ikke aner hva det vil si å oppdra hannhunder samt dårlig avl som ikke ser viktigheten av å fokusere på godt og stabilt gemytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis begge ligger i buken så blir det jo det, og det finnes jo bilaterale krypte hunder også

Jepp, og derav tidligere spørsmål; hvordan er det å starte hunder med begge steinene i buken? De SER jo kastrerte ut. Må man evt ha med et bevis fra vet. på at hunden IKKE er kastrert, da? Eller så kan jo folk med hunder som faktisk er kastrert, bare si at "nei, denne er bilateral krypt" og så starte i vei :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor får hunden lov til å stå ved verandadøren og pipe? Hvorfor får hunden lov til å ruse seg på urinflekker med løpetisper i nærheten? Hvor vanskelig er det å ta med seg hunden og gå tur i andre omgivelser en i den samme ringen rundt huset? Jeg ser virkelig ikke problemet. Problemet er som regel late eiere som ikke aner hva det vil si å oppdra hannhunder samt dårlig avl som ikke ser viktigheten av å fokusere på godt og stabilt gemytt.

Min forrige hannhund var en blandingshund, han ble kastert etter fylte to år pga hyperseksualitet.

Det du beskriver her er ikke sånn det var for min del. Han gikk frem og tilbake og stresset - når jeg var hjemme fikk han beskjed om å gå å legge seg, men jeg jobbet så mens jeg var borte var det tydelige tegn på at han hadde vandret.

Han gikk ned 7 kg iløpet av tre mnder, så en hund som normalt veide 32 kg var nede i 25. Han var så tynn at jeg kunne legge fingrene mellom ribbeina på ham.

Vi gikk ikke tur i nabolaget og han fikk ikke ruse seg på løpetidsflekker, men jeg bodde i et kryss mellom boligbebyggelse og turområder, så enormt mange hunder gikk forbi huset mitt hver dag.

Han spiste ikke, jeg fikk nesten ikke i ham mat i den perioden i det hele tatt.

Så min veterinær anbefalte kastrering, han fikk tabletter i 1 mnd og når han endelig begynte å legge på seg igjen ble han kastert.

Jeg angrer ikke på at han ble kastrert, han var akkurat samme hunden før og etter, bortsett fra at han spiste normalt og ikke stresset over løpetisper. Han var fortsatt interessert om han var sammen med tisper som løp, men ikke mer enn det...

Jeg synes at mange snakker om at det bare er å trene hunden og at det er latskap når det gjelder hannhunder som er hyperseksuelle, vel da tror jeg ofte at folk ikke har hatt en hyperseksuell hannhund og vet hva det dreier seg om.

Jeg har nå en normal intakt hannhund, og deres adferd er ikke i samme kategori en gang...

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at mange snakker om at det bare er å trene hunden og at det er latskap når det gjelder hannhunder som er hyperseksuelle, vel da tror jeg ofte at folk ikke har hatt en hyperseksuell hannhund og vet hva det dreier seg om.

Jeg har nå en normal intakt hannhund, og deres adferd er ikke i samme kategori en gang...

Nei, jeg tror ingen mener at det bare er å trene en hyperseksuell hund. Det jeg i hvert fall stiller spørsmålstegn ved, er hvorvidt det er så mange hyperseksuelle hunder at man bør rutinemessig kastrere. I så fall så har vi vel et større problem i hundeavl enn jeg trodde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg tror ingen mener at det bare er å trene en hyperseksuell hund. Det jeg i hvert fall stiller spørsmålstegn ved, er hvorvidt det er så mange hyperseksuelle hunder at man bør rutinemessig kastrere. I så fall så har vi vel et større problem i hundeavl enn jeg trodde.

Der er jeg helt enig, jeg ser ingen grunn til å rutinemessig kastrere!

Jeg ser bare negative konsekvenser ved å rutinemessig kastrere og jeg ser bare negative konsekvenser av å kastrere hannhunder mens de er veldig unge. Både adferdsmessig, sosialt og i forhold til rasenes gen pool

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner jeg er litt delt. På en måte synes jeg det burde være ok å kastrere når man virkelig mener hunden får det bedre uten baller- OG jeg mener man burde få lov til å konkurrere. Og det samme med tisper.

MEN jeg mener også at det blir feil om "alle" kastrerer fordi instruktøren sier det blir såååå mye enklere å trene om de kastrerer, eller alle som har en småkåt hannhund i puberteten kastrerer fordi de skal konkurrere.

Men hvorfor ikke gjøre dyrlegene pliktet til å registrere på dogweb (på de hundene som er regget) årsak til kastreringen osv, slik at det kommer fram (både for oppdrettere og helsestatetikker) og at de som blir kastrert ikke vil kunne oppnå championater/delta på mesterskap o.l.

Da får man en oversikt over problemene på rasene, og man unngår at de som sikter høyt kastrerer fordi det er en fordel konkurransemessig. Samtidig så blir man ikke utelukket totalt.
Er man så uheldig at hunden MÅ kastreres pga "ikke sykdom" så kan man fortsatt starte og ha det livet man ønsket med hunden (utenom avl da)

Jeg har kastrert en tispe selv pga grusomt temperament under løpetiden og selv om jeg ikke lenger konkurrerer med henne av andre grunner, så hadde det virkelig vært surt om jeg ikke fikk konkurrert mer pga det som ga henne ett mye bedre liv i det daglige.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...