Gå til innhold
Hundesonen.no

Deltakelse av kastrerte hunder, presisering fra NKK


Recommended Posts

  • Svar 286
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vel, det er slett ikke alle veterinærer som ønsker en lovendring. Jeg har tatt min utdannelse i England, der "alt" skal kastreres, og dette er ikke et syn jeg ønsker å ta med meg tilbake til Norge. H

Forresten: i disse dager hvor hunderasene våre blir mer og mer plaget av innavl, så stiller jeg meg kritisk til å innføre rutinemessig kastrering av hunder. Avlsmaterialet står i fare for å bli betyde

Jeg må si at jeg er fortsatt litt uforstående for akkurat denne innføringen. Jeg forstår at man kan se på det som "juks" hvis en hannhund reagerer på tisper, og så snipper man litt og hunden blir

Skrevet

Eller den kan gå ut tidlig. Den første 6-månderschipen til Pax hadde full virkning etter ca 3 uker og gikk ut etter 5 mnd. Den andre vet jeg ikke for da ble han kirurgisk kastrert etter ca 4 1/2 mnd. Ville ikke ta sjansen på at den skulle gå ut først.

Skrevet

Jeg vet at kastrert hanne med attest har blitt BIR på NKK utst. Den var da ch i flere land før kastreringen.

Det er gitt dispensasjon for hannhunder som er kastrert men som har dokumentasjon på at de har hatt to baller til stede i pungen før kastrering. De skal dermed dømmes på lik linje med intakte hannhunder. Etter min mening er det egentlig meningsløst å gi slik dispensasjon. En hannhund uten baller bør uansett grunn ha 0 på utstilling - mener jeg da :).

Jeg må si meg enig med deg, Siri, jeg skjønner ikke poenget med dispensasjon, og jeg skjønner ikke hvordan en kastrat kan bli BIR.. Det er jo helt meningsløst..

Skrevet (endret)

Jeg kan ikke starte med min hund heller, hun står på Prednisolon, som står på dopinglista. Jeg ser ikke helt at det er urettferdig, og jeg er glad for at konkurranseambisjonene ikke er så store at det ble noe vanskelig valg i det hele tatt, å behandle henne og ikke konkurrere, eller å la henne gå ubehandla sånn at jeg kunne konkurrere.

Endret av Moderator
Skrevet (endret)

Jeg kan ikke starte med min hund heller, hun står på Prednisolon, som står på dopinglista. Jeg ser ikke helt at det er urettferdig, og jeg er glad for at konkurranseambisjonene ikke er så store at det ble noe vanskelig valg i det hele tatt, å behandle henne og ikke konkurrere, eller å la henne gå ubehandla sånn at jeg kunne konkurrere.

Kunne ikke vært mer enig i dette, man vet jo aldri.

Ser tilogmed at NKK skrev noe om det i siste avsnitt.

Endret av Moderator
Skrevet (endret)

Ja, og jeg mener et slikt regelverk er såpass urettferdig at det blir tullete. Jeg har selv en hund som mest sannsynlig kastreres etter hvert, for å gjøre en lang historie kort, pga av hudsykdommen hans (nei, det er ikke den samme hunden som bet seg til blods). Med et så strengt regelverk mistenker jeg jo at det også vil ramme meg etter hvert. Jeg kjøpte ham for å stille ham, men nå er jo det utelukket. Og pga av dette regelverket så er det tvilsomt at jeg kan stille med ham i konkurranser på noe plan. Så nå sitter jeg snart med to "ubrukelige" hunder. Og jeg kjenner at det er litt surt om dette kunne vært unngått om ikke regelverket hadde vært så strikt.

Endret av Moderator
Skrevet

Men er ikke kastrering pga sykdom fremdeles lov da? Da vil jo kastrering pga hudproblemer, om man kan dokumentere effekten ved f. eks. chip først om det hjelper på hudsykdommen, ville kunne gå under det?

  • Like 1
Skrevet

Det er ikke lov å kastrere hunder i dag bare fordi de skal omplasseres, så da får omplasseringssentrene droppe å kastrere hunder bare fordi.

Ja det var det da. Tidligere sto det for eksempel på nettsiden til et omplasseringssenter at alle omplasseringshunder fra dem ble rutinemessig kastrert. Nå har de moderert teksten sin til: "Vi som vier livene våres til å jobbe med omplassering av hunder, ser det overveldende problemet overpopulasjon av hunder har blitt. Årsaken er rett og slett av for mange hunder! Omplasseringshjemmene omkring i Norge + steder som Finn.no er overfylt med hunder som trenger nye hjem. Derfor er også de fleste hundene fra Solplassen kastrerte og steriliserte."

Skrevet

Men er ikke kastrering pga sykdom fremdeles lov da? Da vil jo kastrering pga hudproblemer, om man kan dokumentere effekten ved f. eks. chip først om det hjelper på hudsykdommen, ville kunne gå under det?

Jeg er jo litt i tvil, men tiden vil vise. Han ble chippet i høst nettopp for å se om det hjalp.
Guest Belgerpia
Skrevet

Men det er da ikke noe forskjell på dette og f.eks at man kjøoer en valp med tanke på fremtidig avl. Er bikkja sjuk så kan den ikke avles på. Sånn er det jo bare. Det er risikoen med å kjøpe valp.

Ønsker man å være sikker på at man får en frisk hund så må man kjøpe en voksen hund. Enkelt og greit.

Skrevet

Jeg forhørte meg nettopp om dette med krypte hannhunder hos en anerkjent veterinær innen reproduksjon i Europa. Han kunne informere om at sjansen for testikkelkreft og overproduksjon av hormoner er så liten at de ikke veier opp for de negative sidene ved kastrering. Han er av den oppfatning av at det ikke er noen særlig grunn til å kastrere krypte hannhunder, bortsett fra at man ikke anbefaler å avle på dem pga. arvelighet.

Hvis du ønsker å beholde din hannhund inntakt, så synes jeg at du skal gjøre det. Man kan evt. gå inn og kun fjerne den testikkelen som ligger i buken.

Samboer spurte om dette på veterinærhøyskolen også når han jobbet der. Da var det snakk om at det var større sjangs for å dø på operasjonsbordet ved kastrering, enn å utvikle testikkelkreft.

Skrevet

Mange forskjellige svar her tydelgvis. Jeg snakket med en vetrinær i går og vedkommende fortalte at krypte hannhunder hadde 13 x større sjangs for å utvikle testikkelkreft enn det normalt utviklede hannhunder har.

  • Like 1
Skrevet

Ja, og jeg mener et slikt regelverk er såpass urettferdig at det blir tullete. Jeg har selv en hund som mest sannsynlig kastreres etter hvert, for å gjøre en lang historie kort, pga av hudsykdommen hans (nei, det er ikke den samme hunden som bet seg til blods). Med et så strengt regelverk mistenker jeg jo at det også vil ramme meg etter hvert. Jeg kjøpte ham for å stille ham, men nå er jo det utelukket. Og pga av dette regelverket så er det tvilsomt at jeg kan stille med ham i konkurranser på noe plan. Så nå sitter jeg snart med to "ubrukelige" hunder. Og jeg kjenner at det er litt surt om dette kunne vært unngått om ikke regelverket hadde vært så strikt.

Men om et regelverk skal ta høyde for alle eventualiteter og unntakstilfeller så vil det jo bli ganske gjennomhullet og meningsløst, for da vil man alltid kunne finne et smutthull om man er ute etter det.

Skrevet (endret)

Jeg kan ikke starte med min hund heller, hun står på Prednisolon, som står på dopinglista. Jeg ser ikke helt at det er urettferdig, og jeg er glad for at konkurranseambisjonene ikke er så store at det ble noe vanskelig valg i det hele tatt, å behandle henne og ikke konkurrere, eller å la henne gå ubehandla sånn at jeg kunne konkurrere.

Litt OT, men går det ikke an å søke dispensasjon fra dopingreglementet så lenge hunden er funksjonelt frisk når den er medisinert?

Endret av Moderator
Skrevet

Men det er da ikke noe forskjell på dette og f.eks at man kjøoer en valp med tanke på fremtidig avl. Er bikkja sjuk så kan den ikke avles på. Sånn er det jo bare. Det er risikoen med å kjøpe valp.

Ønsker man å være sikker på at man får en frisk hund så må man kjøpe en voksen hund. Enkelt og greit.

Og det er her jeg mener at regelverket er tullete. Det finnes nemlig mer enn bare min hund som er kastrert/syk. En ting er utstilling, en annen ting er alle andre eventuelle konkurranser. Når jeg ikke kan ha noen mål med treningen min - dvs konkurranse, så faller min motivasjon til å trene noe som helst. Og det velger jeg å tro at jeg ikke er alene om. Jeg vet utmerket godt at sånn er det når man forholder seg til levende individer. Spørsmålet mitt er, vet NKK at det er levende individer som utgjør deres medlemmer også? De oppfører seg i hvert fall ikke sånn. Jeg konkluderer med at NKK er en klubb eksklusivt for dem med friske, optimalt fungerende hunder. Og ja, jeg mener det er kvalmende urettferdig.
  • Like 3
Skrevet

Men hvis hunden faktisk får testikkelkreft, hvordan finner man ut dette, og hva gjør man da? Er det lokalt slik at man da kan kastrere og bli kvitt det, eller sprer det seg?

____________________________

Syntes uansett regelverket er helt tullete. Hadde vært greit hvis lista over sykdommer var mer åpen, slik at folk kunne kastrere hundene ved behov, men at man fortsatt luket ut disse som kastrerte uten grunn. Men slik er det jo ikke...

Guest Belgerpia
Skrevet (endret)

Og det er her jeg mener at regelverket er tullete. Det finnes nemlig mer enn bare min hund som er kastrert/syk. En ting er utstilling, en annen ting er alle andre eventuelle konkurranser. Når jeg ikke kan ha noen mål med treningen min - dvs konkurranse, så faller min motivasjon til å trene noe som helst. Og det velger jeg å tro at jeg ikke er alene om. Jeg vet utmerket godt at sånn er det når man forholder seg til levende individer. Spørsmålet mitt er, vet NKK at det er levende individer som utgjør deres medlemmer også? De oppfører seg i hvert fall ikke sånn. Jeg konkluderer med at NKK er en klubb eksklusivt for dem med friske, optimalt fungerende hunder. Og ja, jeg mener det er kvalmende urettferdig.

Dette er jo feil. Om hunden er reelt syk og derfor må kastreres så får den disp.

Endret av Moderator
Skrevet

Mange forskjellige svar her tydelgvis. Jeg snakket med en vetrinær i går og vedkommende fortalte at krypte hannhunder hadde 13 x større sjangs for å utvikle testikkelkreft enn det normalt utviklede hannhunder har.

13 x hva? Det er det som er vesentlig. Jeg ble nemlig fortalt at sjansen for at en vanlig intakt hund døde før 10 års alder pga testikkelkreft var promillesjanse, og om denne promillesjanse ganges med 13 så er det fortsatt svinnende lite sjanse.

Dersom det derimot hadde vært 20% sjanse f.eks. så snakker vi om noe helt annet. Dessverre er det ekstremt lite informasjon om emne tilgjengelig på nett, ihvertfall sliter jeg med å finne forskning og fakta.

EDIT:

Jeg fant denne, som virker som en slags oppgave gjort av noen, og med henvisning til kilder:

http://www.2ndchance.info/cruciatelongtermneuter.htm

Der står det blant annet på den positive siden av kastrering:

• eliminates the small risk (probably <1%) of dying from testicular cancer

• reduces the risk of non-cancerous prostate disorders

• reduces the risk of perianal fistulas

• may possibly reduce the risk of diabetes (data inconclusive)

og på den negative siden:

• if done before 1 year of age, significantly increases the risk of osteosarcoma (bone cancer); this is a

common cancer in medium/large and larger breeds with a poor prognosis.

• increases the risk of cardiac hemangiosarcoma by a factor of 1.6

• triples the risk of hypothyroidism

• increases the risk of progressive geriatric cognitive impairment

• triples the risk of obesity, a common health problem in dogs with many associated health problems

• quadruples the small risk (<0.6%) of prostate cancer

• doubles the small risk (<1%) of urinary tract cancers

• increases the risk of orthopedic disorders

• increases the risk of adverse reactions to vaccinations

Dette var mer informasjon enn jeg hadde fra før, men jeg er ihvertfall ikke i tvil om at jeg selv har gjort rett valg. Særlig siden testikkelkreft sjeldent er dødelig da fjerning av testikler som oftest kurerer hunden. Da har man også kastrert pga sykdom og vil kunne fortsette å konkurrere. Samtidig er det jo oftest etter fylte 10 år at dette intreffer, så spørsmålet blir jo nesten om man fortsatt konkurrerer med sin hund.

  • Like 2
Skrevet

13 x hva?.

At sjangsen for at en krypt hannhund fikk testiklelkreft, kontra en inntakt hannhund, var 13 ganger større hos den med krypt :)

-------

Selvsagt kan man gi hunden et godt liv uten å konkurrere. Men det vil også være veldig naturlig at man har andre raseralternativer om man ønsker å trene mot NLCH, enn om man skal ha en turkompis :)

Skrevet

Litt OT, men går det ikke an å søke dispensasjon fra dopingreglementet så lenge hunden er funksjonelt frisk når den er medisinert?

Jo, men både det å være allergisk og det å stå på kortison er en belastning for kroppen, så jeg kommer ikke til å søke. Hun er syk. Å ikke kunne konkurrere er vår minste bekymring i forhold til det.

Skrevet

Jeg synes selv regelverket er veldig dumt. Og er det virkelig å vanskelig å forstå at når man har kjøpt en hund hvor utstilling, prøver og kanskje avl er en del av planen så føles det litt surt at du ikke kan få bruke hunden til noen av delene?

Det er jo ikke sånn at man har ubegrenset med plass til hunder.

For mitt vedkommende betyr denne regelen at jeg enten på gi opp en drøm jeg har, eller at jeg må ha minst en hund til innen relativt kort tid. Fordi min krypte hannhund fungerer ikke slik det er nå, så for ham er valget kastrering eller avliving (omplassering er ikke lenger et alternativ).

  • Like 5
Skrevet

At sjangsen for at en krypt hannhund fikk testiklelkreft, kontra en inntakt hannhund, var 13 ganger større hos den med krypt :)

-------

Selvsagt kan man gi hunden et godt liv uten å konkurrere. Men det vil også være veldig naturlig at man har andre raseralternativer om man ønsker å trene mot NLCH, enn om man skal ha en turkompis :)

Poenger mitt er at man må gange det med hvor vanlig testikkelkreft er hos intakt hannhund. Studier jeg leser viser jo at sjansen er under 1% på hunder under 10år. Da er plutselig ikke 13 x større sjanse å veldig mye allikevel og ihvertfall ikke nok til at jeg velger å kastrere med de farer en operasjon har samt mulige effekter av en kastrering (eks dårligere pels, lettere for å bli overvektig).
Skrevet

Jeg synes selv regelverket er veldig dumt. Og er det virkelig å vanskelig å forstå at når man har kjøpt en hund hvor utstilling, prøver og kanskje avl er en del av planen så føles det litt surt at du ikke kan få bruke hunden til noen av delene?

Det er jo ikke sånn at man har ubegrenset med plass til hunder.

For mitt vedkommende betyr denne regelen at jeg enten på gi opp en drøm jeg har, eller at jeg må ha minst en hund til innen relativt kort tid. Fordi min krypte hannhund fungerer ikke slik det er nå, så for ham er valget kastrering eller avliving (omplassering er ikke lenger et alternativ).

Jo, men nå er det jo sånn at valper ikke kommer med garantier, så da må man jo faktisk ta høyde for at det kan skje. Skal man ha garantier så kjøp en voksen hund - man får ingen garantier da heller, men man øker sannsynligheten.

Skrevet (endret)

Nei man har ingen garantier på levende dyr, men grunnen til reaksjonen er kanskje at det frem til nå har vært helt greit å stille på en del aktiviteter. Nå forsvinner også de mulighetene. NKK ser ut til å mene at alle som føler at det beste for sin hund, for det er det det handler om for min del. Hva er best for hunden, da ikke lenger har noen rett til å delta på annet enn familieturer. Siden man først har hatt litt uflaks med utviklinga til dyret så skal man utelukkes fra all organisert aktivitet. Hvor er logikken i det?


Bikkja mi blir kastrat han, og han kommer til å gå i trening. Men det er jo litt kjipt da at dersom en av mine andre hunder får en skade så må jeg stille med en hund mindre i stedet for å ta med reserven. Det er jo ikke bare å ha en ekstra en i hans sted heller, for han er bare 3 så jeg vil ha de begge i 9-10 år.

Endret av Moderator
  • Like 4
Skrevet

Nei man har ingen garantier på levende dyr, men grunnen til reaksjonen er kanskje at det frem til nå har vært helt greit å stille på en del aktiviteter. Nå forsvinner også de mulighetene. NKK ser ut til å mene at alle som føler at det beste for sin hund, for det er det det handler om for min del. Hva er best for hunden, da ikke lenger har noen rett til å delta på annet enn familieturer. Siden man først har hatt litt uflaks med utviklinga til dyret så skal man utelukkes fra all organisert aktivitet. Hvor er logikken i det?

Men hadde det ikke vært bedre å stille det spørsmålet til NKK enn å anta at de ikke har en grunn til å endre regelverket? For det er jo spørsmålet om hvorfor det er endret som er essensielt, ikke sant?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...