Jump to content
Hundesonen.no

Råd. Studier. Følge drømmen og bytte eller fortsette?


Orca
 Share

Recommended Posts

Hei dere. Det er så mange fornuftige mennesker her inne at jeg tenkte jeg kanskje kunne fått litt innspill her og. Jeg sliter sånn med store valg, og står ovenfor et nå. Har snakket med veiledere, venner og mamma, men avgjørelsen er jo til syvende og sist min - jeg skulle nesten ønske noen andre bare kunne tatt valget for meg :P

Kudos til dere som orker å lese, dette ble litt langt...

Jeg sliter med å avgjøre om jeg skal bytte studie eller ikke.

Jeg har en bachelor i biologi, og i høst begynte jeg på master i økologi. Jeg elsker biologi som fagfelt, og interesserer meg nesten for alle grenene innen biologi, men da spesielt evolusjon, marinbiologi og paleobiologi. Av enkeltemnene i bacheloren var det disse som var favorittfagene mine. Økologi var et fag jeg ikke likte så veldig, men fikk likevel god karakter (B). Så begynte jeg på en master i økologi nå i høst ved NMBU. Hovedårsaken må jeg innrømme var an hensyn til Dixie - Ås er et fint sted å være student med hund. Jeg har noen venner her, og det var null problem å fikse bosted da en venninne holdt av et rom til meg og Dixie i kollektivet hun bor i. Perfekt, lov med hund, stor plass og billig. Så jeg måtte jo bare studere her. Av retningene de hadde her var mater i økologi mest aktuelt, dermed ble det det.

Men tanken på marinbiologi har vendt tilbake gjentatte ganger hele høsten, spesielt de gangene hvor jeg har slitt faglig og følt at økologi kanskje ikke var helt meg. Økologimasteren er veldig preget av miljørettede fag. Det er flott det, og veldig relevant for fremtiden. Men jeg har aldri vært noen miljøaktivist akkurat. Jeg elsker havet. Havet og organismene i det, jeg er over middels interessert i havdyr og da spesielt hvaler (mange vil si jeg er helt obsessed med hvaler, jeg drømmer om dem bokstavelig talt om og om igjen). Jeg føler sånn at marinbiologi, det er meg. Jeg som eeelsker å dykke, og drømmer om hvaler, og jeg likte marinbiologifaget jeg hadde i bacheloren. Jeg vet at marinbiologi ikke vil bety at jeg vil jobbe med hval. Men jeg føler jeg har veldig lyst til å være marinbiolog.

Hvem vet hvilke muligheter som kan dukke opp rundt om i Norge, og verden, senere? Kanskje jeg kan være med på mer kortvarige prosjekter? Kanskje forskning i Arktis? Jeg vet at det er veldig sannsynlig å ende opp i fiskeriindustrien, eller alger, i allefall med det første. Men jeg tror at det kanskje ikke gjør noe. Det er lett å tenke at nei uff, det må være kjempekjedelig. Men når jeg tenker meg om, tror jeg egentlig enhver jobb relatert til utdannelsen, vil være interessant. Og kanskje et skritt på veien mot noe mer spennende? Jeg vet så lite om det ordentlige yrkeslivet, hvordan miljøet er, og arbeidsmarkedet, hva kan jeg EGENTLIG bli? Veilederne sier de aller fleste får relevant jobb etter endt studier. Tenk om jeg ettersom årene går, får viktige kontakter, andre ting kan dukke opp? Hvem vet.

Jeg føler at marinbiologi er mer min greie enn økologi. Økologi er jo spennende det og, et bredere felt som inkluderer også terrestre organismer og deres samspill og atferd. Men når folk spør meg hva jeg studerer, og om det er spennende, føler jeg ikke at jeg mener det når jeg sier ja. Det kommer liksom ut sånn halvhjertet "ja det er ganske interessant." For å være ærlig var det jo den grenen av biologi av de emnene jeg hadde i bacheloren, som jeg likte minst. Jeg likte nesten botanikk og mikrobiologi bedre faktisk.

Så jeg har fundert veldig nå de siste to månedene på om jeg skulle ha byttet til master i marin biologi og limnologi ved UiO. Jeg har lenge vært sikker på at det eneste som hindrer meg, det er Dixie. Jeg har stresset med å vurdere om pendling kunne vært noe, Ås-Oslo, da jeg er så redd det ikke skal fungere å flytte til et nytt sted med Dixie. Det er separasjonsangsten hennes som er problemet. Her har jeg fått det til ganske bra i høst med hjelp av Clomicalm, men også med veldig mye hjelp fra de jeg bor med, spesielt venninnen min. hun foretrekker å studere en del hjemme, så hun har vært veldig behjelpelig med Dixie slik at jeg har kunnet trent henne gradvis på alenetrening, og likevel gått på forelesninger. Pluss at det er så greit å bo flere med hund sammen (vi er 3 stk med hund i kollektivet vårt på 5), da vi kan hjelpe hverandre ut og sånn.

Jeg har lekt litt med tanken på at hvis jeg flyttet og det virkelig ikke gikk med Dixie alene på nytt sted, KUNNE jeg kanskje gått innom kontoret til besteforeldrene mine i byen med henne når jeg skal på skolen. De har kontor i sentrum et stopp unna Blindern, og de har hund selv med på kontoret og de elsker Dixie. Jeg har tenkt å spørre dem...

HVIS det går, så er det plutselig ikke Dixie som står i veien lenger. Men så har jeg plutselig begynt å tvile litt. Tenk om det ikke er så lurt å hoppe av denne masteren? Til sommeren ville jeg jo ha vært halveis. Men så begynne på ny toårig master? Masteroppgaven jeg har blitt tilbudt her er veldig interessant. Jeg er redd for å miste en sjanse på noe spennende. Oppgaven er om en dyreart, på marinbiologi kan jeg jo risikere å ikke få skrive om noe spennende dyr, men kanskje om alger eller andre litt mer kjedelige ting. Men det er jo ikke masteroppgaven som definerer senere yrkesliv uansett. Jeg klarer liksom ikke helt gi slipp på marinbiologidrømmen. Jeg kjenner jeg får sånn kalde føtter av møter med masterveilder her, og når han nevner snakk om papirarbeid for oppgaven og sånn. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.

Og jeg føler jeg må bestemme meg fort, da jeg må avgjøre hvilke fag jeg skal bruke denne våren på. Fortsetter jeg her, er det to obligatoriske fag jeg MÅ ta. Dersom jeg velger å bytte, kunne jeg brukt dette semesteret på 3 fag jeg har lyst til å ta kun ut fra interesse, 3 fag jeg virkelig har lyst til å ta, dette semesteret hadde blitt så gøy, og ikke minst mye lettere, da interesse virkelig gjør et fag enklere.

Jeg er generelt veldig redd for å ta store sjanser. Det er så skummelt. Det ER jo ikke verdens undergang å bytte, i verstefall blir jo bare studenttilværelsen noe lenger. Men jeg har liksom så lyst til å bli ferdig og... Avogtil tenker jeg, kan jeg ikke bare gjøre begge deler? Fullføre denne masteren (dermed ferdig våren 2016), så ta en master i marinbiologi i tillegg etterpå? Men det betyr 3 og et halvt år til! Det blir som å gå en ny bachelor, mtp tidforbruket.... Jeg lengter sånn etter å bli ferdig og studere, og få meg jobb, bil og hund nr 2...

En annen ting er at jeg tror jeg kanskje hadde trivdes bedre sosialt i Oslo. Jeg syns Ås er et nydelig sted, men jeg har ikke helt funnet meg til rette her sosialt. I Oslo har jeg en del bekjente jeg kunne tatt opp kontakten med, pluss at jeg har slektninger og søsteren min bor der. Og jeg kan alltids dra til Ås på helgebesøk til venninnene mine her om jeg flytter til Oslo...

Nei jeg vet ikke helt hva jeg er ute etter jeg. Kanskje innspill, noen som har eller er i samme situasjon?

Egentlig er det nesten så jeg ønsket noen bare tok et valg for meg :P Men det er jo mitt valg.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er snart 43 og hadde en gang for mange herrans år siden muligheten til å følge en drøm jeg hadde. Jeg lot være fordi det ville medføre langdistanseforhold og kanskje jeg ikke ville like det og ene med det andre, og jeg hadde jo da en sikker hverdag. Unnskyldningene for ikke å hoppe i det var mange.

Pr i dag: jeg vet jo ikke hvor jeg ville vært hen hadde jeg hoppet i det. Har det bra slik ting er nå. Men, hadde jeg kunnet skru tiden tilbake og ikke vite noe om fremtiden jeg nå lever i, så hadde jeg tatt sjansen den gangen jeg hadde den.

Livet er kort, man vet aldri hva som skjer i fremtiden. Du har en drøm, følg den om du kan.


Link to comment
Share on other sites

Fagene du tar definerer masteren din, men vil tro at du kan jobbe som det du ønsker selv om du fortsetter med økologi (Kanskje du tom får videre kompetanse og har flere muligheter). Er det mulig å fullføre dette semesteret for så å overføres og ta de to siste semesterne i UiO?

Ellers synes jeg du skal velge det du har mest lyst til, ikke fordi det kunne vært smart eller det er så enkelt å greit. Hopp i det og lev litt :)

Link to comment
Share on other sites

Gå for marinbiologi i Oslo. Det er slitsomt å gå og lure på om man er på rett hylle og å drømme om å gjøre noe annet. Det er praktisk med økologi NÅ, i to år. Men du skal jobbe med det i mange år etterpå. Vil du det, eller tror du det blir kjedelig/ok hvis du er optimistisk? Flytte igjen må du jo uansett om to år...

Når du er så heldig at du vet at det er et spesielt fagfelt du synes er kjempespennende, så ville jeg satset på det. Det er mange, meg selv inkludert, som ikke har det sånn.

Jeg ville valgt to år med litt slitsom tilrettelegging for Dixie nå for å få et lengre arbeidsliv hvor jeg gjør noe jeg vet jeg kommer til å like.

Ikke la hunden bestemme yrkesvalget ditt. Hun har du i kanskje ti år til, men yrket vil definere arbeidslivet og mulighetene dine i leger tid enn det.

Link to comment
Share on other sites

Først til det praktiske: Det finnes ingen overgangsordninger mellom universiteter og høyskoler i Norge slik @tutle og @Kokospaniel sikter til, så dersom du vil komme til UiO, så må du søke deg inn på nytt og evt søke om innpass av emner tatt ved Ås etter at du har fått opptak. Studieveilederen din på Ås vil ikke kunne si noe om hva som er mulig andre steder utover hva du sjøl kan lese deg til på "oppbygging og gjennomføring" på programsidene til studiene du vurderer. Kanskje noe kan brukes, kanskje ikke. (Og jeg håper ikke dere har samme frist for semesterregistrering som oss, for da er du litt seint ut nå. :P )

Når det gjelder pendling mellom Ås og Oslo, så er ikke det noe jeg vil anbefale når en har hund. Jeg bodde på Vinterbro i et år nettopp for at hundene skulle ha et litt mer "naturlig" miljø å være i, med stor hage også, men jeg brukte ALDRI mindre enn en time inn eller tilbake, og stort sett mye mer. Så om du går for UiO, så bør du flytte. :P

Så til det andre: Å drømme om hvaler betyr vanligvis at du er i kontakt med ditt indre liv, og tør å kjenne på hva som driver deg. Da jeg skulle begynne på bachelorgraden min endte jeg opp med å starte på tredjevalget mitt. Jeg hadde søkt mest for tull, men da jeg fikk beskjed om hva jeg hadde kommet inn på, kjente jeg på en boblende, henrykt fryd ved tanken på å starte på noe sånt, som virkelig var bare for min egen del. Så da gjorde jeg det! :banana: Jeg har aldri sett meg tilbake og er kjempestolt av å tilhøre Norges første kull med studenter i kjønn, feminisme og likestilling.

Da jeg skulle begynne på master søkte jeg også på tre ulike, og kom inn på alle. Valgte bort studiet på BI fordi jeg blir provosert av prisen, valgte også bort "prestisjestudiet" hvor en må gjennom intervju og skrive tekst og greier, og valgte det studiet jeg først oppdaga da jeg satt i ei hytte på Bali og hørte regnet hamre på stråtaket og leste i ex.fac.-boka mi. Nå begynner masteroppgaven min i sosialantropologi å bli lovlig på overtid ettersom jeg blei tatt av arbeidslivet etter at jeg var ferdig med feltarbeidet, men jeg er fortsatt utrolig stolt av det jeg valgte, den erfaringa jeg har opparbeida meg og den kunnskapen om relasjonskompetanse jeg i dag sitter med og som jeg bruker hver eneste dag, både i jobb ved UiO, i enkeltpersonsforetaket mitt, og i hverdagen generelt.

Gjør det du har lyst til. :) Og vær klar over at det neppe er den første eller andre jobben etter endt studium som er drømmejobben, og at det du gjør underveis er vel så viktig mtp nettverk, resultater og engasjement.

Heier på deg! :cheer:

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Gå for marinbiologi i Oslo. Det er slitsomt å gå og lure på om man er på rett hylle og å drømme om å gjøre noe annet. Det er praktisk med økologi NÅ, i to år. Men du skal jobbe med det i mange år etterpå. Vil du det, eller tror du det blir kjedelig/ok hvis du er optimistisk? Flytte igjen må du jo uansett om to år...

Når du er så heldig at du vet at det er et spesielt fagfelt du synes er kjempespennende, så ville jeg satset på det. Det er mange, meg selv inkludert, som ikke har det sånn.

Jeg ville valgt to år med litt slitsom tilrettelegging for Dixie nå for å få et lengre arbeidsliv hvor jeg gjør noe jeg vet jeg kommer til å like.

Ikke la hunden bestemme yrkesvalget ditt. Hun har du i kanskje ti år til, men yrket vil definere arbeidslivet og mulighetene dine i leger tid enn det.

Hei takk alle, skal svare mer utdypende senere, måtte bare svare kjapt på denne; Dixie er 11 år, så jeg har henne kanskje bare i 2-3 år til. Ikke at det har noe å si, jeg har henne uansett. :) Men tenker også at å tilrettelegge for henne er verd det, da jeg vil at hun skal ha et godt liv den siste tiden jeg har med henne. På en annen side er kanskje alderen hennes også et argument for å bytte, da jeg ikke kan basere livet mitt på en hund som kanskje har maks 4 år igjen.

Link to comment
Share on other sites

Først til det praktiske: Det finnes ingen overgangsordninger mellom universiteter og høyskoler i Norge slik @tutle og @Kokospaniel sikter til, så dersom du vil komme til UiO, så må du søke deg inn på nytt og evt søke om innpass av emner tatt ved Ås etter at du har fått opptak. Studieveilederen din på Ås vil ikke kunne si noe om hva som er mulig andre steder utover hva du sjøl kan lese deg til på "oppbygging og gjennomføring" på programsidene til studiene du vurderer. Kanskje noe kan brukes, kanskje ikke. (Og jeg håper ikke dere har samme frist for semesterregistrering som oss, for da er du litt seint ut nå. :P )

Heier på deg! :cheer:

Ble litt feil ordlegging. Mente godkjenning av fag mellom studeiestedene. Lenge siden jeg var student. Men jeg kan litt om arbeidsmarkedet for biologer/økologer likevel.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Man skal gå for drømmen sin - så lenge den er praktisk gjennomførbar, men man bør virkelig også være litt åpen mot arbeidslivet og vite litt om jobbmuligheter og lignende. I større og større grad utdanner vi oss arbeidsløse, særlig når du kommer på et mer teoretisk masternivå med lite arbeidserfaring. Samtidig mener jeg ikke at man skal gi opp en drøm og bli noe man har mindre lyst til fordi man er redd for å ikke få jobb, men man må vite hva det innebærer. Du må vite om det innebærer at du må flytte til et sted du ikke har lyst til å bo for å få noe relevant erfaring, om du må jobbe på tre måneders kontrakter i fire år - og så videre. Så kan man kjenne på om det er verdt det :=) Men i det store og det hele mener jeg at vi er altfor mye på jobb til å ha en jobb vi ikke trives med.

  • Like 5
Link to comment
Share on other sites

Syns du høres ut som du lengter etter å jobbe med fag du liker og ting du interesserer deg mer for. Av personlig erfaring vet jeg hvor kjipt det er!

Så etter min (helt personlige og med null tanke for hva som er realistisk mtp. bosituasjon, jobbmuligheter senere og alle andre sånne ting) mening: bytt til det du brenner for og lengter etter å holde på med! At du blir ferdig ett år senere betyr ingenting i det store bildet.

Link to comment
Share on other sites

1: Kan du gjøre ferdig masteren du holder på med og så ta den andre etterpå? Det er vel ikke uvanlig nå til dags å drive og utdanne seg i hytt og pine og veldig lenge.

2: Hva har du tenkt å gjøre med Dixie når du er ferdig med utdannelsen din? Skal du fortsette å bo i kollektiv og stadig tilrettelegge for henne?

3: Enig med IW; må du velge mellom de to, så bytt. Ett år fra eller til betyr nada.

Link to comment
Share on other sites

Hei alle, takk for gode og utfyllende og oppmuntrende svar! :) Dette er ikke så lett. Jeg har generelt problemer med å ta store valg.

Fagene du tar definerer masteren din, men vil tro at du kan jobbe som det du ønsker selv om du fortsetter med økologi (Kanskje du tom får videre kompetanse og har flere muligheter). Er det mulig å fullføre dette semesteret for så å overføres og ta de to siste semesterne i UiO?

Ellers synes jeg du skal velge det du har mest lyst til, ikke fordi det kunne vært smart eller det er så enkelt å greit. Hopp i det og lev litt :)

Jeg kan overføre masterfagene jeg tar her til en ny grad ved UiO, men veilederen der anbefalte det ikke da det bare betyr at man får mindre tid på seg. Fortere ferdig, men hun sa de aller fleste som hadde gjort det helelr ville hatt mer tid på seg.

Først til det praktiske: Det finnes ingen overgangsordninger mellom universiteter og høyskoler i Norge slik @tutle og @Kokospaniel sikter til, så dersom du vil komme til UiO, så må du søke deg inn på nytt og evt søke om innpass av emner tatt ved Ås etter at du har fått opptak. Studieveilederen din på Ås vil ikke kunne si noe om hva som er mulig andre steder utover hva du sjøl kan lese deg til på "oppbygging og gjennomføring" på programsidene til studiene du vurderer. Kanskje noe kan brukes, kanskje ikke. (Og jeg håper ikke dere har samme frist for semesterregistrering som oss, for da er du litt seint ut nå. :P )

Når det gjelder pendling mellom Ås og Oslo, så er ikke det noe jeg vil anbefale når en har hund. Jeg bodde på Vinterbro i et år nettopp for at hundene skulle ha et litt mer "naturlig" miljø å være i, med stor hage også, men jeg brukte ALDRI mindre enn en time inn eller tilbake, og stort sett mye mer. Så om du går for UiO, så bør du flytte. :P

Så til det andre: Å drømme om hvaler betyr vanligvis at du er i kontakt med ditt indre liv, og tør å kjenne på hva som driver deg. Da jeg skulle begynne på bachelorgraden min endte jeg opp med å starte på tredjevalget mitt. Jeg hadde søkt mest for tull, men da jeg fikk beskjed om hva jeg hadde kommet inn på, kjente jeg på en boblende, henrykt fryd ved tanken på å starte på noe sånt, som virkelig var bare for min egen del. Så da gjorde jeg det! :banana: Jeg har aldri sett meg tilbake og er kjempestolt av å tilhøre Norges første kull med studenter i kjønn, feminisme og likestilling.

Da jeg skulle begynne på master søkte jeg også på tre ulike, og kom inn på alle. Valgte bort studiet på BI fordi jeg blir provosert av prisen, valgte også bort "prestisjestudiet" hvor en må gjennom intervju og skrive tekst og greier, og valgte det studiet jeg først oppdaga da jeg satt i ei hytte på Bali og hørte regnet hamre på stråtaket og leste i ex.fac.-boka mi. Nå begynner masteroppgaven min i sosialantropologi å bli lovlig på overtid ettersom jeg blei tatt av arbeidslivet etter at jeg var ferdig med feltarbeidet, men jeg er fortsatt utrolig stolt av det jeg valgte, den erfaringa jeg har opparbeida meg og den kunnskapen om relasjonskompetanse jeg i dag sitter med og som jeg bruker hver eneste dag, både i jobb ved UiO, i enkeltpersonsforetaket mitt, og i hverdagen generelt.

Gjør det du har lyst til. :) Og vær klar over at det neppe er den første eller andre jobben etter endt studium som er drømmejobben, og at det du gjør underveis er vel så viktig mtp nettverk, resultater og engasjement.

Heier på deg! :cheer:

Hehe :) Det med hvalene hørtes litt vel alternativt ut? Jeg er bare sinnsykt opptatt av hval, jeg eeelsker de :P Tror nok det er derfor jeg drømmer om de. Men rart, jeg drømmer sjeldent om hunder selvom jeg elsker hunder og, men hvaler gjentar seg stadig i mine drømmer :) Innser at pendling ikke er aktuelt.

Ble litt feil ordlegging. Mente godkjenning av fag mellom studeiestedene. Lenge siden jeg var student. Men jeg kan litt om arbeidsmarkedet for biologer/økologer likevel.

Kan du? Kan du fortelle meg? For jeg vet veldig lite, og jeg føler meg like blank hver gang jeg går til veiledere for å snakke om det. Jeg spør hva biologer/økologer jobber med, men sitter bare igjen med svar som "masse" og "offentlig og privat sektor, forvalitning" osv, ord som egentlig sier meg veldig lite :P Jeg er egentlig ganske blank. Backup-planen min er å ta pedagogikk og bli lærer i VGS.

Man skal gå for drømmen sin - så lenge den er praktisk gjennomførbar, men man bør virkelig også være litt åpen mot arbeidslivet og vite litt om jobbmuligheter og lignende. I større og større grad utdanner vi oss arbeidsløse, særlig når du kommer på et mer teoretisk masternivå med lite arbeidserfaring. Samtidig mener jeg ikke at man skal gi opp en drøm og bli noe man har mindre lyst til fordi man er redd for å ikke få jobb, men man må vite hva det innebærer. Du må vite om det innebærer at du må flytte til et sted du ikke har lyst til å bo for å få noe relevant erfaring, om du må jobbe på tre måneders kontrakter i fire år - og så videre. Så kan man kjenne på om det er verdt det :=) Men i det store og det hele mener jeg at vi er altfor mye på jobb til å ha en jobb vi ikke trives med.

Men jeg VET jo ikke noe om jobbmuligheter og sånn. Jeg har spurt, mange ganger, og forhørt meg, men er enda like blank. Er det vanlig å måtte flytte til et helt annet sted man ikke vil bo? Jeg har sånn hjemlengsel. Jeg vil hjem til Stavanger. Nesten så jeg angrer på at jeg ikke gikk yrkesfaglig og ble frisør eller noe når jeg tenker på alle disse tingene...

1: Kan du gjøre ferdig masteren du holder på med og så ta den andre etterpå? Det er vel ikke uvanlig nå til dags å drive og utdanne seg i hytt og pine og veldig lenge.

2: Hva har du tenkt å gjøre med Dixie når du er ferdig med utdannelsen din? Skal du fortsette å bo i kollektiv og stadig tilrettelegge for henne?

3: Enig med IW; må du velge mellom de to, så bytt. Ett år fra eller til betyr nada.

1. Jeg KAN jo det. Men tanken på 4 nye år til sammen er veldig avskrekkende. Jeg lengter sånn etter å bli ferdig og begynne livet. Altså å ha et hjem, bil og hund. Og lønn, så jeg kan reise i ferier.

2. Jeg har ikke tenkt så veldig langt fram i tid, men jeg ser jo for meg å bo normalt, altså ikke i kollektiv, og at jeg får meg bil, hvor hun kan være utenom sommerstid om ting virkelig ikke funker... Men det hjelper veldig å ha et eget sted. Og jeg ser jo for meg at hun ikke vil være her så veldig mange år framover i tid. Jeg tror nok jeg finner en ordning den tiden hun har igjen. Det viktigste er at det blir et godt liv for henne. Jeg må jo fortsette å tilrettelegge for henne, hva skal jeg ellers gjøre? Avlivning er i tankene innimellom, men jeg vet at jeg vil prøve alt før jeg eventuelt tar det valget.
3. Det er sant.

Idag på veiledermøte ble jeg nesten enda mer i tvil. Nå føler jeg meg litt dradd i to retninger. Mest pga at den masteroppgaven jeg er blitt tilbudt virker veldig interessant, det er om et flott dyr. Det er jo ingen hemmelighet, jeg kan jo si hva den går ut på, det er atferd hos hubro, altså analysering av filmer fra reir. Jeg har aldri vært noen fugleentusiast akkurat. Men rovfuglene er jo utrolig flotte, og hubro er jo verdens største ugle. Nesten så jeg kjenner jeg får en svakhet for hubro. Nesten så jeg begynner å tenke "min fugl", min oppgave. Tenk om jeg blir litt glad i uglene det er meningen jeg skal filme. Jeg hadde sikkert gitt dem navn og alt :P Men jeg tenker enda at det er marinbiologi som er meg... Det KAN hende det er mulighet for masteroppgave om et marint pattedyr, og det hadde jo vært helt fantastisk. Eneste er at jeg har hørt om noen som måtte ha feltarbeid på et hvalfangstskip. Jeg vet ikke om jeg er sterk nok til å takle det? :P Ellers er jo andre marine temaer også interessante...

Uff dette er så vanskelig. Jeg kjenner jeg blir såå stresset når veileder nevner kontrakter og papirarbeid. Og jeg har så dårlig samvittighet da veilederen er så koselig og flink... Jeg må bestemme meg innen to uker.

Jeg er het elendig på store avgjørelser. I det hele tatt avgjørelser generelt. Jeg kan sto sikkert en halvtime i et prøverom og veie for og imot å kjøpe et plagg eller ikke. Og store avgjørelser er enda verre..Jeg er generelt alltid redd for å angre på ting. Men er sjelden jeg angrer egentlig.

Link to comment
Share on other sites

Men jeg VET jo ikke noe om jobbmuligheter og sånn. Jeg har spurt, mange ganger, og forhørt meg, men er enda like blank. Er det vanlig å måtte flytte til et helt annet sted man ikke vil bo? Jeg har sånn hjemlengsel. Jeg vil hjem til Stavanger. Nesten så jeg angrer på at jeg ikke gikk yrkesfaglig og ble frisør eller noe når jeg tenker på alle disse tingene...

Ofte kan studieveiledere si noe om jobbmuligheter, men du kan jo gjøre mye selv også ved å holde litt øye med nav.no og finn.no. Eller - ta kontakt med aktuelle arbeidsplasser, der hvor det faktisk jobber folk med utdannelsen du ønsker å ta, og spørre. Er det vanskelig å få jobb? Hvor mange søkere er det vanligvis? Stavanger er jo en stor by, og det er helt sikkert jobbmuligheter der, men jeg vet at det er en populær studieretning du kikker på, og jeg har hørt rykter om at det kan være litt vrient å få jobb med en gang. Det er ganske vanlig, innenfor ganske mange fagretninger, å måtte flytte litt på seg for å få jobb i starten. "Ingen" vil ansette en nyutdannet, og dersom arbeidsgiver har 200 søkere på jobben vil den gjerne gå til en med mer erfaring. Søker du jobb i upopulære områder er det større sjanse for å få jobb, som du kan ha noen år, få erfaring og så få en annen jobb der du vil. Samtidig er det jo absolutt ikke sånn at man skal tenke BARE fornuftig, du må kjenne etter hva du har lyst til også! Og det er mange muligheter!

(P.S. Skjønner at du savner Stavanger. Elsker byen selv og savner den vanvittig mye).

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Kan du ta kontakt med noen alumni og spørre hva de driver med? :) Jeg vet at hvis noen hadde sendt meg en mail og sagt at de vurderer å studere det jeg gjorde og ville gjerne vite hva slags jobbmuligheter, så hadde jeg syntes det var dritkult. Da hadde jeg fortalt om hva jeg gjør, og hva mine venner og klassekamerater gjør, og da får du jo masse info :)

Studieveiledere har ikke så mye peiling.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Følg drømmen din. Ikke la praktiske hensyn stå i veien (slike hensyn blir det mer enn nok av med årene likevel). Et år til eller fra betyr ikke så mye i det lange løp. Jobber man med noe man brenner for så åpner det seg muligheter. Rett og slett fordi man er engasjert.

Link to comment
Share on other sites

Altså, selvfølgelig var det med drømmetydninga av hvalens betydning alternativt, det var liksom poenget. :teehe: Men jeg håper ikke det var alt du fikk ut av innlegget mitt. :P

Hehe neida :D Alt det andre du skrev var kjempebra ;)

Link to comment
Share on other sites

Nå har jeg tatt en såkaldt ambivalensvurdering som mamma sier det heter (tror jeg), altså en for-og imotliste...

Den ser slik ut:

Ambivalensvurdering

Økologi, NMBU

For

  • Allerede begynt her og gått et semester, enklere å bare fortsette

  • Supert sted å ha hund (hjelp av venninne i huset, landlig, huseier bryr seg ikke om småskader, stort rom)

  • Billig leie

  • Ferdig fortere

  • Masteroppgave på interessant dyreart, hubro, en av de flotteste fuglene, verdens største ugle -> visstnok stort ornitologmiljø i Rogaland.

  • Enkelt og praktisk å gjennomføre feltarbeid, da det er på Jæren

  • Bredere felt??

  • Inkluderer dyr og deres atferd og utbredelse

  • Grei tid å skaffe valp på

Imot

  • Økologi er ikke helt min ting

  • Ås litt kjedelig sted, ikke helt meg

  • Ha marinbiologi hengende over meg i tankene hele tiden?

  • Økologi var et av de kjedeligste enkeltemnene jeg hadde i bacheloren, i forhold til andre biologiemner

Marin biologi og limnologi, UiO

For

  • Glødende interesse for havet og organismene i det

  • Likte veldig godt marinbiologifagene ieg hadde i bacheloren (marine økosystem og Australia's marine environment)

  • Det næreste jeg kommer fagmiljøet på dyr jeg interesserer meg for

  • Fryktelig lyst på tittelen marinbiolog, magefølelse sier marinbiologi er min greie

  • Muligheter jeg ikke vet noe om nå kan åpne seg innenfor ting jeg brenner for

  • Hadde marinbiologi vært tilbudt i Ås hadde jeg sannsynligvis ikke vært i tvil

  • Kjenner en del folk i Oslo, pluss søster og slektninger er der, tror jeg kan trives i Oslo

  • Et ekstra år fra eller til spiller egentlig ingen rolle i det store bildet

  • Kunne brukt dette semesteret på helt valgfrie, spennende fag

  • Aldri for sent å bytte tilbake til økologi, eneste er at studietiden blir enda lenger

Imot

  • Kan være tabbe og droppe ut av noe jeg har begynt på, hadde jo vært halvveis til sommeren

  • Mister spennende mulighet på hubrooppgave, kanskje marinbiologioppgave ikke nødvendigvis blir om en spennende dyreart, men kanskje en kjedelig alge

  • Studietiden blir lenger

  • Stress å finne sted og bo og flytte

  • Mindre ideelt sted å ha hund på

  • Stress med Dixie, men kan gå

  • Dyrt

  • Starte fra scratch på nytt studie, stress sosialt å ikke kjenne noen på studiet

  • Utsette valpeplaner med ett år

  • Smalere felt?

:icon_confused:
Føler meg enda så usikker. Vet ikke om det bunner i at jeg er redd for å hoppe i det, redd for å ta det store valget og alt stresset det medfører, den store omveltningen med flytting, ny start osv.

Og noe jeg ikke har tenkt på i det hele tatt, tenk om jeg ikke kommer inn? De sa at det var C i snitt, noe jeg har (bittelitt over kanskje), men ja. Bestemmer jeg meg fro å droppe økologien, og så kommer jeg plutselig ikke inn, så sitter jeg her da. Men det skal sies at jeg alltid har kommet inn på det jeg vil, har aldri bekymret meg for å ikke komme inn da jeg alltid har hatt gode nok karakterer. Ikke toppkarakterer, men nok til at jeg aldri har følt meg usikker på om jeg kommer inn eller ikke. I høst var det visst rekordmange søkere til økologien her, var folk som ikke kom inn.

Så har jeg sånn skyldfølelse midt oppi alt dette her. Føler det er galt av meg å tenke på å bytte, alle de andre på studiet her virker så engasjerte og klare for sin oppgave, mens jeg føler meg dradd i to retninger. Har skikkelig skyldfølelse ovenfor veilederen og, han er så koselig og virker så engasjert i denne oppgaven jeg er blitt tilbudt. Jeg liker han veldig godt, koselig og flink, en person jeg gjerne vil ha som veileder. Tenk om jeg ikke liker de i Oslo. Tenk om han blir skikkelig skuffet over meg, og jeg tar fag hvor han er foreleser, tenk om det blir rart.

Link to comment
Share on other sites

Jeg hoppet av en master, av forskjellige årsaker, men en stor del av grunnen var fordi jeg ikke følte jeg brant for det, jeg var liksom ikke interessert lenger. Og de jeg gikk med var superinteressert og var opptatt av emnet også på fritiden sin og engasjert i samfunnsmessige problemstillinger som berørte vårt fagfelt. Jeg byttet, begynte helt på nytt og har nå to år igjen før jeg er vernepleier. Dette studiet er mye mer MEG, og jeg stortrives :)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Jeg hoppet av en master, av forskjellige årsaker, men en stor del av grunnen var fordi jeg ikke følte jeg brant for det, jeg var liksom ikke interessert lenger. Og de jeg gikk med var superinteressert og var opptatt av emnet også på fritiden sin og engasjert i samfunnsmessige problemstillinger som berørte vårt fagfelt. Jeg byttet, begynte helt på nytt og har nå to år igjen før jeg er vernepleier. Dette studiet er mye mer MEG, og jeg stortrives :)

Hvor langt ute i masteren var du da du hoppet av? Fullførte du semesteret? :) Vet ikke hvorfor jeg føler sånn skam med å hoppe av...

Link to comment
Share on other sites

Jeg var ferdig med alle fag og skulle skrive oppgaven :P Angrer ikke på at jeg hoppet av. Jeg hadde null kjemi med veileder, likte ikke oppgaven, ingen nære bånd til de jeg studerte med osv. I tillegg opplevde jeg et stygt brudd, og det økte heller ikke på motivasjonen. Nå går jeg vernepleie, og føler det helt annerledes :)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Det bør du ikke. Gå god for dem. En av eierne der nå er anmeldt av veterinær, for dyremishandling. Etter at en valp på 6 mnd som var på kurs der ble strupt og holdt opp i luften etter kobbelet (Med struphålsbånd) og fikk påført varige skader på luftrør og strupehode.  Fordi den "utagerte" mot andre hunder. Som om valper bjeffer av annen grunn enn usikkerhet.... Veterinæren ble så rystet over skadene at mat-tilsynet ble meldt.    Så styr langt unna er mitt råd. Man risikerer at hunden blir varig skadet på kropp og sinn. 
    • Vill var 12kg ved 17 uker/4mnd, og har endt opp på 19,5kg og rett over 50 cm😅 Roet seg betraktelig etter 5mnd😅
    • Tenkte det passet fint med en liten oppdatering, nå som jeg snuser litt innpå forumet igjen og Sydney har blitt en gæmlis Om tre dager har hun rund dag, og har vokst et ordentlig hvitt skjegg. En god gammel dame har hu altså blitt, men ennå sprek som bare det. Akkurat nå chiller vi etter å ha tatt oss en fin tur på fjellet Lett og deilig regn, og lite folk. Tok ikke med kamera, så blir mobilbilder! Hun ser så kompakt og rar ut her, haha Er igrunn spinkel.
    • 13-åringen min har også bare ett gir, og hun løper alle turer. Hun har i tillegg en del muskelsvinn, bilyd på hjertet og en skranglete skulder, så en frisk 13-åring tenker jeg i hvert fall det er uproblematisk å løpe med. Jeg har fått beskjed fra veterinæren om at jeg bare skal la min styre tempoet som hun vil.
    • Jeg har en eldre hannhund på 13 år, blandingshund, mor er husky. Han er et sportstype, bygd lett og rask. Veier 26-29 kg, varier i vekt, pga han fortsatt blir like surrete når nabotispene har løpetid 🙊 Han har alltid vært med på lange gåturer og sykling/løping/ski. Har redusert litt på turene som han er med på, men har han med på intervall løping, maks 4 km.  Han er usedvanlig sprek og holder koken på tur, dersom han sakker tempoet så følger jeg han. Veterinæren sier han er ekstremt sprek og frisk for alderen. Har minimalt med muskelsvinn og bevegelsesapparatet er som på en unghund. Ellers frisk med god hjerte/lunge helse. Hun mener han bare har godt av løpeturene, men jeg bekymrer meg alltid for at det blir for mye.. Han har aldri vist tegn til at det er for mye, han elsker å løpe, og vi går både før og etter løpingen. Han henter seg like fort inn som alltid etter løpeturene.  Har han aldri med på løpetur i solsteik eller over 20 varmegrader. Da holder vi oss til å gå.    Er det noen som har eldre senior hund som de løper med? Skjønner at jeg bare skal være veldig fornøyd med sprek og frisk gammelmann i hus, men jo eldre han blir, jo mer bekymret blir jeg for at noe skal skje han ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...