Biting i båndet

[tonjek]

Ønsker meg råd nå, for begynner å bli litt fortvilet. Når sluttet deres valper å bite i båndet? Hva gjorde dere for å få dem til å slutte?

Valpen på 5 måneder er helt tulling til å bite i båndet. Har prøvd å følge med om det finnes et mønster, men det virker ikke sånn. Når vi går ut går han rett for å tisse, og deretter et lite stykke bort for å evt bæsje. Etter det henger han i båndet. Når vi går tur, finner han ofte mer spennende ting, som å snuse eller løpe, men gjerne på vei tilbake begynner denne bitingen igjen. Det har ingenting å si om vi går 5 minutter eller er 2 timer i skogen.

Han biter hvis båndet henger, hopper opp etter båndet og biter hvis det er over ham (eller han vil få tak i det høyere opp), og han kaster seg rundt beina mine med labbene mens han biter meg i leggen. Vondt gjør det også, for han biter rimelig hardt.

Har prøvd å overse ham, avlede ham, si nei og til og med kjefte (bare for å se om NOE kunne fungere). Hever jeg stemmen blir han mer gira, og blir bare verre. Nei bryr han seg ikke noe om, og overser jeg ham fortsetter han som vanlig (er heller ikke lett å overse når han henger i leggen etter tenna). Er han ikke heelt i taket, kan jeg kanskje avlede ham med en godbit like foran nesa, men like etter er han i gang igjen. Har også prøvd å stanse og stå helt stille til han slipper båndet, og etter noen minutter slipper han. Roser og prøver å gå videre, men da er han i gang igjen. Vi har en god slipp-kommando, og han slipper ofte, men tar tak igjen øyeblikkelig. Virker som om han ser på det som en kul lek.

Siste tiden har jeg kun oversett ham totalt, og gitt ham ros de få gangene/øyeblikkene han går uten å bite, men vi har ingen fremgang.

[laikamor]

Ville stoppet opp og ventet han ut. Evt stå på båndet, så han ikke får tak i det. Da lærer han at om han biter i båndet blir du kjedelig og det skjer ingenting. Du må kanskje stoppe ofte til og begynne med, men de fleste skjønner tegninga etter en stund. Belønninga for hunden blir da å få gå videre. Ville ikke gitt mye ros osv, om hunden blir veldig oppspilt av det.

[Teserere]

Jeg ville også tråkket på båndet til han ga seg og så belønne og gå videre.

[Guest Liquorice]

Unghunden min får også lignende "tulltak" hvor han biter på båndet, bjeffer/knurrer og girer seg opp. Oppdretter foreslo at vi skulle si rolig og bestemt "nei" (uten å være streng og kjeftete i stemmen) når vi ser han begynner, og holde han helt rolig til han slapper av- og så la han gå videre. Vi jobber fremdeles med saken, men jeg tror det går framover nå...

Ellers fikk jeg gode tips her: http://hundesonen.no/forum/topic/77159-unghund-som-slaar-seg-vrang-paa-tur/

[Malamuten]

Min har ikke gitt seg enda i en alder av 5 år Hun går stort sett fint, men får raptuser innimellom hvor båndet er veldig gøy. Jeg ville gjort en av to ting enten tråkket på båndet, gjerne såpass nærme halsbånd at hun ikke får mye mulighet til å tulle rundt, også står du der til hunden roer ned. Andre alternativet er å holde fast hunden til den roer seg. Ikke vær sint/streng, ikke vær hard, bare hold den fast til den er ferdig med raptusen sin og roer ned. Får du tatt det før det begynner så holder det antagelig å avlede med en godbit eller noe lenge nok til at hunden får roet hodet litt. Og du må nok holde på en stund med dette før du ser forbedring, men det virker om man ikke gir seg

[Baskerville]

Åh, dette hørtes kjent ut! Frost var nemlig ram på dette! Hos oss funket det med avleding - gode godbiter og følge med på han , etterhvert så man når han var på vei til å begynne og da ba jeg om "sitt" eller noe annet jeg visste han mestret og så tok vi en liten treningsøkt før vi gikk videre. Kunsten var å ti, by et alternativ til biting og tull før han begynte med det

Ingen quick-fix, men det ble veldig raskt bedre!

[Čeahppi]

Har du prøvd å hyle som en valp som blir bitt? Et skikkelig høyfrekvent og kraftig smertehyl. Har virket på alle mine.

Båndet kan du smøre inn med chili. *Mwahahahaha!*

[rosinbolle]

Hos oss funka det faktisk å være skikkelig streng, og å ta av båndet (men det kan man ikke i nærheten av biler feks). Nå holder det med et korrigerende øh-øh-øh til ham. Ellers blir båndet dynka i eddik som neste tiltak hos meg.

[tonjek]

Prøvd å tråkke på båndet. Selv om det da blir 10 cm langt, biter han enda. Omsider går han lei, og snuser eller titter på ting. Legger seg og virker rolig. Men så fort jeg slipper opp båndet, begynner han igjen.

Nei fungerer ikke, som sagt. Det overser han totalt..

Holde fast har jeg ikke prøvd.

Avleding med gobiter fungerer til en viss grad, så lenge jeg vifter den foran nesa hans så han kan følge den. Så fort han spiser den, begynner han igjen.

Hyle som en valp prøvde vi på valpebitinga da vi fikk ham, og funka i kanskje et par uker. Etter det brydde han seg ikke mer om det.

Å være streng girer han opp mer. Tar jeg av båndet går han rett i leggen min i stedet. Og han syntes eddik smaker fortreffelig.



NÅ er jeg vrang nå, men har i grunn prøvd det meste.

Nå har han i tillegg kommet i atter en spøkelsesalder, hvor ALT er skummelt og hodet er alle veier. Det har vært utrolig vanskelig å få kontakt med ham ute de siste dagene.

[Tekopp]

Har han noen kommandoer som sitter supergodt (hvis ikke, tren inn en). Så når han såvidt gjør antydninger til å begynne å tulle, så får du han til å sitte, så kanskje ligge osv... få han inn på ett annet spor.

Funker ikke det er det "bli kjedelig" som er cluet, om du er kjedelig, så roer han seg, så starter dere å gå. Om han da begynner å tulle igjen så blir du kjedelig igjen og sånn fortsetter det.

Kanskje dere i starten må ha flere repitisjoner, men så blir det bedre etterhvert, det bare kjennes kjipt ut for deg i starten.

Jeg vet enkelt folk setter seg ned og spiller ett spill på telefonen/leser nettavisene mens de venter ut hunden for at de ikke skal miste tolmodigheten underveis.

[Ozzy]

Kjøp kobbelforlenger (30cm ish) i kjetting. Finnes i veldig tynne og lette typer. De færreste liker å tygge på kjetting. Du får også lette kjettingbånd hvis du ikke finner forlenger.

[Guest Belgerpia]

Det er ikke så ofte at 5 måneder gamle valper får "spøkelsesalder" - jeg føler litt at han kanskje mangler litt styring, at han får lov til å gjøre som han vil og at det kanskje litt for ofte blir løst med å avlede med mat. Pluss at du nok ikke er så konsekvent som du burde være. At en metode ikke fungerer på 1-5 ganger betyr ikke at den ikke virker. Du har en BC - de er gode på lese settinger de, og dermed leser han også deg, så når du prøver en metode og i utgangspunktet er tvilende til at det kommer til å funke - ja, så kommer det garantert ikke til å funke med en BC.

Punkt 1 - legg vekk godbiter og leker når du skal på tur - det er INGEN grunn whatsoever at du skal belønne at han oppfører seg som en tulling, hvilket er det du gjør når du hele tiden vifter med mat i ansiktet hans. Du må gjerne ha med godbiter som du kan belønne med, men belønningen må være timet og ikke umiddelbart knyttet til bajasoppførsel.

Punkt 2 - la være å tenkt at ting blir trøbbel

Punkt 3 - bestem deg for at du skal prøve en metode og TRO på det - det er INGEN grunn til å rose eller belønne når han oppfører seg, å gå videre på tur er belønning nok. Føler du det feil, kan du si et rooooolig braaaaaa før du går videre.

OM du velger korrigering så er det veldig viktig at du ikke venter med å korrigere til du er frustrert, irritert eller fortvila - korrigeringen bør komme et sekund før han tar av og setter i gang. Du skal være bestemt, men ikke sint og korrigeringen skal være rask og ikke "forklarende" - eks. når du ser han har tenkt å bølle, hent sinnadamen nede i magen og si bestemt NEI (dyp stemme og bestemt), samtidig tramper du et bein kraftig i bakken mot han, deretter fortsetter du å gå. Du skal IKKE stoppe og vente å se om det fungerer, du skal fortsette å gå - om han IKKE biter og herjer innen 15 sekunder så kan du ta frem en godbit og gi belønning.

Gjenta ved behov.

Det viktigste er faktisk her at du TROR på det du gjør.

Et annet alternativ - som ikke er spesielt politisk korrekt, er å gjøre akkurat det du har lyst til å gjøre når han setter i gang - instinktiv handling er ofte det som fungerer best.

Det viktigste med din hund er antagelig at du slutter å være nølende og usikker, for han trenger tydeligvis rammer og styring - hvilket kan være grunnen til at han har begynt å bli redd ting. Han stoler ikke på at du kan ordne opp, og han er altfor ung til selv å ta ansvar og da kan de fort bli litt småengstelig.

Så - sett opp noen regler for hva du synes er greit å ikke, og så bestemmer du deg bare for at de tingene skal han ikke gjøre - og så gjør du det du må for å få slutt på det. Og det KAN være at du må bruke en metode mer enn en dag eller to før de virker. Gjerne opp til flere uker kanskje. Men du må være KONSEKVENT, og du må være FORBEREDT på at turer vil ta tid.

For øvrig - når alt dette er sagt - mine valper har også hengt i båndet, men jeg bryr meg ikke - jeg bare går videre med valpen hengende. De har ALDRI fått noen respons på adferden - dermed har adferden opphørt av seg selv i løpet av svært kort tid. Puddelen tar båndet når hun er superglad, men det er lov - de to andre slutta med sånt fort, ikke så morsomt å henge etter når jeg går.

Jeg har aldri sagt nei, aldri forsøkt å få de til å slippe, aldri stoppet, aldri ventet - jeg har bare gått, taua valpen etter tenna etter meg og driti fullt i om de har hengt der. Det varer bare noen få meter og så gidder de ikke mer. Når de ikke får respons så er det ikke morsomt.
Valpen som grabba leggen min i stedet for båndet på tur fikk en kilevink med flathånda mitt i trynet (instiktivt fordi det gjorde dritvondt med valpetenner i leggen), og han prøvde aldri det igjen.

En annen løsning som ganske sikkert vil fungere er å drite i å trene på tur, men kjøre bil til et sted hvor du kan ha bilen tilgjengelig - ta han ut, gå litt rundt og når han biter i båndet, så løfter du han bare rolig opp, tar han med til bilen, setter han i buret og lukker igjen. Ikke si noe, ikke gjør noe, bare sett han inn i bilen. lukk og snu ryggen til. Vent tre til fire minutter (med mindre han bråker, da må du vente til han slutter med det), ta han ut og prøv igjen, ved første tegn til tygg på bånd eller legg, løft opp og inn i bilen igjen - du skal IKKE korrigere, ikke gi han sjansen til å slutte av seg selv, du må bare UTEN å si noe sette han i bilen og ignorere før du prøver igjen.

Det kan kanskje ta et par dager, men "timeout" er en metode som fungerer strålende på gjeterhunder, de vil gjerne være med og de skjønner fort hvorfor de ikke får være med. Du kan bruke metoden på tur også, begynner han å ønse så binder du han bare fast og går fem meter unna og snur ryggen til - vent til han er helt rolig (kan ta tid), før du går bort og løsner han - blir han ekstatisk når du kommer mot han, så snur du og går vekk igjen uten å si noe. Først når han er rolig tar du han løs og går videre.

Turene VIL ta lang tid, men du må gi det en sjanse - en eller to dager er IKKE nok.

[Helianthus]

Det er ikke så ofte at 5 måneder gamle valper får "spøkelsesalder" - jeg føler litt at han kanskje mangler litt styring, at han får lov til å gjøre som han vil og at det kanskje litt for ofte blir løst med å avlede med mat. Pluss at du nok ikke er så konsekvent som du burde være. At en metode ikke fungerer på 1-5 ganger betyr ikke at den ikke virker. Du har en BC - de er gode på lese settinger de, og dermed leser han også deg, så når du prøver en metode og i utgangspunktet er tvilende til at det kommer til å funke - ja, så kommer det garantert ikke til å funke med en BC.

Punkt 1 - legg vekk godbiter og leker når du skal på tur - det er INGEN grunn whatsoever at du skal belønne at han oppfører seg som en tulling, hvilket er det du gjør når du hele tiden vifter med mat i ansiktet hans. Du må gjerne ha med godbiter som du kan belønne med, men belønningen må være timet og ikke umiddelbart knyttet til bajasoppførsel.

Punkt 2 - la være å tenkt at ting blir trøbbel

Punkt 3 - bestem deg for at du skal prøve en metode og TRO på det - det er INGEN grunn til å rose eller belønne når han oppfører seg, å gå videre på tur er belønning nok. Føler du det feil, kan du si et rooooolig braaaaaa før du går videre.

OM du velger korrigering så er det veldig viktig at du ikke venter med å korrigere til du er frustrert, irritert eller fortvila - korrigeringen bør komme et sekund før han tar av og setter i gang. Du skal være bestemt, men ikke sint og korrigeringen skal være rask og ikke "forklarende" - eks. når du ser han har tenkt å bølle, hent sinnadamen nede i magen og si bestemt NEI (dyp stemme og bestemt), samtidig tramper du et bein kraftig i bakken mot han, deretter fortsetter du å gå. Du skal IKKE stoppe og vente å se om det fungerer, du skal fortsette å gå - om han IKKE biter og herjer innen 15 sekunder så kan du ta frem en godbit og gi belønning.

Gjenta ved behov.

Det viktigste er faktisk her at du TROR på det du gjør.

Et annet alternativ - som ikke er spesielt politisk korrekt, er å gjøre akkurat det du har lyst til å gjøre når han setter i gang - instinktiv handling er ofte det som fungerer best.

Det viktigste med din hund er antagelig at du slutter å være nølende og usikker, for han trenger tydeligvis rammer og styring - hvilket kan være grunnen til at han har begynt å bli redd ting. Han stoler ikke på at du kan ordne opp, og han er altfor ung til selv å ta ansvar og da kan de fort bli litt småengstelig.

Så - sett opp noen regler for hva du synes er greit å ikke, og så bestemmer du deg bare for at de tingene skal han ikke gjøre - og så gjør du det du må for å få slutt på det. Og det KAN være at du må bruke en metode mer enn en dag eller to før de virker. Gjerne opp til flere uker kanskje. Men du må være KONSEKVENT, og du må være FORBEREDT på at turer vil ta tid.

For øvrig - når alt dette er sagt - mine valper har også hengt i båndet, men jeg bryr meg ikke - jeg bare går videre med valpen hengende. De har ALDRI fått noen respons på adferden - dermed har adferden opphørt av seg selv i løpet av svært kort tid. Puddelen tar båndet når hun er superglad, men det er lov - de to andre slutta med sånt fort, ikke så morsomt å henge etter når jeg går.

Jeg har aldri sagt nei, aldri forsøkt å få de til å slippe, aldri stoppet, aldri ventet - jeg har bare gått, taua valpen etter tenna etter meg og driti fullt i om de har hengt der. Det varer bare noen få meter og så gidder de ikke mer. Når de ikke får respons så er det ikke morsomt.

Valpen som grabba leggen min i stedet for båndet på tur fikk en kilevink med flathånda mitt i trynet (instiktivt fordi det gjorde dritvondt med valpetenner i leggen), og han prøvde aldri det igjen.

En annen løsning som ganske sikkert vil fungere er å drite i å trene på tur, men kjøre bil til et sted hvor du kan ha bilen tilgjengelig - ta han ut, gå litt rundt og når han biter i båndet, så løfter du han bare rolig opp, tar han med til bilen, setter han i buret og lukker igjen. Ikke si noe, ikke gjør noe, bare sett han inn i bilen. lukk og snu ryggen til. Vent tre til fire minutter (med mindre han bråker, da må du vente til han slutter med det), ta han ut og prøv igjen, ved første tegn til tygg på bånd eller legg, løft opp og inn i bilen igjen - du skal IKKE korrigere, ikke gi han sjansen til å slutte av seg selv, du må bare UTEN å si noe sette han i bilen og ignorere før du prøver igjen.

Det kan kanskje ta et par dager, men "timeout" er en metode som fungerer strålende på gjeterhunder, de vil gjerne være med og de skjønner fort hvorfor de ikke får være med. Du kan bruke metoden på tur også, begynner han å ønse så binder du han bare fast og går fem meter unna og snur ryggen til - vent til han er helt rolig (kan ta tid), før du går bort og løsner han - blir han ekstatisk når du kommer mot han, så snur du og går vekk igjen uten å si noe. Først når han er rolig tar du han løs og går videre.

Turene VIL ta lang tid, men du må gi det en sjanse - en eller to dager er IKKE nok.

Siden håper er lysegrønt så har jeg markert det jeg er 100% enig i Jeg har hatt sånn henge i bånd-hunder, og det siste jeg ville gjort med de var 1) korrigere og/eller bli sint, og 2) belønne dem for å slutte (det blir fort til en vane å bite i båndet for å få lek eller godis )

[laikamor]

Prøvd å tråkke på båndet. Selv om det da blir 10 cm langt, biter han enda. Omsider går han lei, og snuser eller titter på ting. Legger seg og virker rolig. Men så fort jeg slipper opp båndet, begynner han igjen.

Nei fungerer ikke, som sagt. Det overser han totalt..

Holde fast har jeg ikke prøvd.

Avleding med gobiter fungerer til en viss grad, så lenge jeg vifter den foran nesa hans så han kan følge den. Så fort han spiser den, begynner han igjen.

Hyle som en valp prøvde vi på valpebitinga da vi fikk ham, og funka i kanskje et par uker. Etter det brydde han seg ikke mer om det.

Å være streng girer han opp mer. Tar jeg av båndet går han rett i leggen min i stedet. Og han syntes eddik smaker fortreffelig.

NÅ er jeg vrang nå, men har i grunn prøvd det meste.

Nå har han i tillegg kommet i atter en spøkelsesalder, hvor ALT er skummelt og hodet er alle veier. Det har vært utrolig vanskelig å få kontakt med ham ute de siste dagene.

Men hvor lenge har du prøvd hver metode? Tenker at hvis du f.eks tråkker på båndet hver eneste gang, og ikke går videre før han er rolig, så vil han etterhvert se sammenhengen. Ja, det er kjedelig, og en liten tur vil kanskje ta laang tid. Men om han slutter med oppførselen, så er det vel verdt det i lengden?

Tenker du bør velge deg ut en metode, og holde deg til den ganske lenge før du gir den opp. Om du på ene turen vifter med godbiter foran nesa,neste tur tråkker på båndet og neste tur igjen så kjefter du på han, så vil han kanskje bli litt forvirret.

Støtter også forslaget om kjettingbånd, eller smøre noe som smaker vondt på båndet hans. Da er det ikke særlig behagelig å bite på det lengre..

[Gjest]

Det som fungerte definitivt best for oss var å hive en arm rundt hunden for å få tak i han mens han spratt rundt og beit og hoppa og styra. Da fikk jeg bakparten hans inn mellom beina mine, og holdt kroppen hans fast med beina, holdt i halsbåndet med en hånd og strøk han på ryggen med den andre. Skikkelig jerngrep hvor han måtte stå helt i ro til "spenningen slapp". Dette var noe vi måtte gjøre ganske lenge, og tidvis ofte. Nå er han halvannet år og får fremdeles slike "tulltak" iblant, men da er det fordi han synes hele verden er så sykt gøy (f.eks. når det snør) og "tar det ut" på å leke med båndet. Nå holder det å si "nei" og ta litt kortere bånd

[HeraHiromi]

Det som fungerte definitivt best for oss var å hive en arm rundt hunden for å få tak i han mens han spratt rundt og beit og hoppa og styra. Da fikk jeg bakparten hans inn mellom beina mine, og holdt kroppen hans fast med beina, holdt i halsbåndet med en hånd og strøk han på ryggen med den andre. Skikkelig jerngrep hvor han måtte stå helt i ro til "spenningen slapp". Dette var noe vi måtte gjøre ganske lenge, og tidvis ofte. Nå er han halvannet år og får fremdeles slike "tulltak" iblant, men da er det fordi han synes hele verden er så sykt gøy (f.eks. når det snør) og "tar det ut" på å leke med båndet. Nå holder det å si "nei" og ta litt kortere bånd

Min erfaring er også at et "jerngrep" er det beste.... min hund var 30 pluss som unghund og hun bet meg til blods. Det med å binde fast i tre endte med at hun kastet seg mot meg og bet meg i magen så jeg blødde. En dag fikk jeg nok og da holdt jeg henne fast i halsbåndet så hun ikke kunne gjøre noe. Da sluttet hun faktisk, hun kunne prøve etter det også, men stoppet så snart jeg tok tak i halsbåndet

Enig med Belgerpia, ikke hold på med godis.... de forbinder tullingen med godis. De er ikke helt dumme heller

Godbiter kan sikkert funke, men da må man starte å trene FØR hunden rekker å tenke på biting og herjing. Rett og slett aldri la den få muligheten til det. Det blir fort en handling som setter seg i hodet på dem når de er litt høye eller kjeder seg

[tonjek]

@Belgerpia
Du har nok helt rett i at jeg ikke er konsekvent med ham når det gjelder dette her. Rett og slett fordi jeg ikke vet hvilken metode jeg skal gå for. Det er første valpen min, og feil gjør jeg dessverre hele tiden.

Angående denne "spøkelsesalderen", så vil jeg ikke tro dette er noe jeg har gjort. Om mandagen var han akkurat som han pleier. Nysgjerrig og redd for veldig lite. Det meste jeg introduserer ham for, tar han på strak arm. Det kan være presenninger, takpapp, liggende stiger, trillebårer, alt som kommer i veien for oss, pleier vi å tusle over. Og han nøler ikke med det. Er han en smule usikker, går jeg først, og da er det greit.
Men om tirsdagen forandret han seg. Plutselig så han skygger og rare steiner på tur, og de var skumle. Stiger og trapper han før har gått rett over/opp, turte han ikke nærme seg engang. Traktoren på andre siden av jordet var skummel. Isdammene på bakken var skumle. Han bjeffa på alt og alle på treninga. Hjemme var både kjøkkenet, den andre stua og hjørnet til katten skumle greier som må bjeffes på. I går møtte vi folk på tur, og han bjeffa og ville ikke nærme seg dem. Vanligvis kaster han seg lykkelig over alle han møter. Hvis dette er noe jeg plutselig har gjort, må det være fryktelig ille, og det tviler jeg på. Han hadde en slik periode da han var yngre også, varte et par dager, så gikk det over.

Å si NEI og trampe i bakken virker mot sin hensikt, da blir han bare kjempegira og blir verre. Det beste jeg har gjort hittil er egentlig å overse ham og gå (også det jeg blir minst frustrert av), men den bitinga i leggen er vond, altså.

Ellers er jeg helt enig i å være konsekvent, tro på det jeg gjør og ikke tenke at det går dårlig.


@laikamor
Du har helt rett. Han blir nok forvirra. Men igjen så sliter jeg med å bestemme meg for hvilken metode jeg skal gå for. Og der er jo dere på Sonen til hjelp.



Å holde rolig fast er kanskje ikke så dumt, for da får han ikke gjort noe tull. Men jeg får ta til meg råd og ikke prøve det med mindre det er det vi skal gå for.

[Malamuten]

Prøvd å tråkke på båndet. Selv om det da blir 10 cm langt, biter han enda. Omsider går han lei, og snuser eller titter på ting. Legger seg og virker rolig. Men så fort jeg slipper opp båndet, begynner han igjen.

Nei fungerer ikke, som sagt. Det overser han totalt..

Holde fast har jeg ikke prøvd.

Avleding med gobiter fungerer til en viss grad, så lenge jeg vifter den foran nesa hans så han kan følge den. Så fort han spiser den, begynner han igjen.

Hyle som en valp prøvde vi på valpebitinga da vi fikk ham, og funka i kanskje et par uker. Etter det brydde han seg ikke mer om det.

Å være streng girer han opp mer. Tar jeg av båndet går han rett i leggen min i stedet. Og han syntes eddik smaker fortreffelig.

NÅ er jeg vrang nå, men har i grunn prøvd det meste.

Nå har han i tillegg kommet i atter en spøkelsesalder, hvor ALT er skummelt og hodet er alle veier. Det har vært utrolig vanskelig å få kontakt med ham ute de siste dagene.

Du må bare gjenta det. Om du slipper opp og han begynner igjen, javell, ny timeout. Det er ingen vei utenom.

[Guest Belgerpia]

@tonjek

Jeg sier ikke at det er noe du har gjort som gjør han spooky. Det er det du IKKE gjør. Og du sier det selv, du er inkonsekvent og har ikke kontroll. Når ikke du har kontroll og han er ung så blir han usikker og spooky.

Du må bestemme deg for at dette fikser du. På neste tur så driter du i han når han begynner å bite i båndet. Bare gå bestemt videre. Ikke bli sur og frustrert bare gå. Sett om så på musikk og begynn å synge. Gjør dette over tid. Gi det en 14 dager. Ikke noen form for mas på tur. Ikke engang om han spooker på noe. Bare gå. Ikke tenk så mye bare syng og gå.

Give it a go

[Guest Klematis]

Jeg gjorde ingenting jeg, jeg lot han holde på, og gikk bare videre. Etterhvert var det ikke så festlig når han ikke fikk respons. Det samme gjorde jeg når han beit meg. Minst mulig oppmerksomhet rundt det, evt. fjerne seg fra situasjonen fordi det er vondt, da er det begrensa hvor lenge de gidder. Nå bør jeg vel legge til at min veier 2,5 kg nå som voksen da, så det er klart at kan være vanskeligere å ignorere en hund av større størrelse som biter.

[tonjek]

@tonjek

Jeg sier ikke at det er noe du har gjort som gjør han spooky. Det er det du IKKE gjør. Og du sier det selv, du er inkonsekvent og har ikke kontroll. Når ikke du har kontroll og han er ung så blir han usikker og spooky.

Du må bestemme deg for at dette fikser du. På neste tur så driter du i han når han begynner å bite i båndet. Bare gå bestemt videre. Ikke bli sur og frustrert bare gå. Sett om så på musikk og begynn å synge. Gjør dette over tid. Gi det en 14 dager. Ikke noen form for mas på tur. Ikke engang om han spooker på noe. Bare gå. Ikke tenk så mye bare syng og gå.

Give it a go

Er vel først og fremst dette med biting i båndet som jeg er inkonsekvent på. På tur her hjemme bruker vi også bare langline han drar etter seg, så der blir problemet igjen hjemme, og vi bare koser oss. Er i hagen det er verst. Eller på turen rundt kvartalet på treninga, da blir han het i toppen og begynner med bitinga si. Forøvrig har han vært bedre på denne redselen sin i dag, så vil tro det roer seg snart. Hadde også en fin liten økt i hagen hvor vi først trente rolig på sitt - dekk - sitt, og deretter klipset jeg på båndet og gikk et par minutter hvor han skulle gå pent. Da var han faktisk ganske grei, for en gangs skyld.

Men jeg skal gjøre som du sier. Ignorere er det vi har gjort best, og når flere anbefaler det og har gode erfaringer, føler jeg meg tryggere på at det sikkert kan fungere med tiden. Takk.

Jeg gjorde ingenting jeg, jeg lot han holde på, og gikk bare videre. Etterhvert var det ikke så festlig når han ikke fikk respons. Det samme gjorde jeg når han beit meg. Minst mulig oppmerksomhet rundt det, evt. fjerne seg fra situasjonen fordi det er vondt, da er det begrensa hvor lenge de gidder. Nå bør jeg vel legge til at min veier 2,5 kg nå som voksen da, så det er klart at kan være vanskeligere å ignorere en hund av større størrelse som biter.

Min veier straks 18 kg som 5 måneder, så er litt mer hund, hehe. Heldigvis ikke noen stor hund likevel, kunne jo vært mye verre der.

[Helianthus]

Egentlig.. etter å ha tenkt litt på denne tråden, så blir jeg litt trist av å lese råd/løsninger om å smøre på ting som smaker vondt på båndet for å hindre valpen i å bite på båndet, eller å bruke kjetting fordi det er ubehagelig å tygge på, eller å gjøre smertefulle ting for å få valpen til å slutte å bite.

Mange valper gjør dette, og som regel er det litt valpenykker, og det kan være tegn på at det koker over. Jeg hadde en valp som gjorde dette, og det var typisk på slutten av turen, når vi hadde stått rolig og snakket med noen lenge nok, eller når det var kaldt. Med han gikk det mer eller mindre over av at jeg ignorerte han - snudde meg og gikk vekk, rett og slett. Også prøvde jeg å ta litt hensyn, feks ikke gå fullt så lange turer når det var kaldt, eller jeg kunne begynne å trene litt med han når jeg visste det kom til å bli tull slik at han ikke begynte å tulle. Etter at han ett år sluttet han.

Jeg hadde en voksen hund som gjorde det også. I litt samme situasjoner, men definitivt også for å få meg til å trene. Ofte mens han var løs, så det kunne bli ganske vondt når han begynte å hoppe og nappe for å få respons. Jeg husker ikke akkurat hva jeg gjorde, men jeg tror jeg ble veldig flink til å snu meg og gå vekk uten løse armer og bein. Jeg lærte han også en "stopp"-kommando så jeg kunne avverge "angrep", og etter at jeg ble bevisst på problemet ble aldri trening på tur etter at han hadde prøvd å tvinge meg til å trene - hvis jeg ville trene så måtte jeg altså sørge for å sette igang før han satte igang. Han ble veldig bra til slutt

Felles for disse hundene var at de ikke var så trygge, og det var bare tull å bli veldig "stram" (sint innvendig) eller bli ordentlig sint. Å rope au gjorde også vondt verre. Ro var det beste middelet.

Uansett, jeg håper du tar tiden til hjelp, han er bare en liten valp ennå, og at du gjør ditt beste for å løse problemet på fredelig vis

[Tabris]

Egentlig.. etter å ha tenkt litt på denne tråden, så blir jeg litt trist av å lese råd/løsninger om å smøre på ting som smaker vondt på båndet for å hindre valpen i å bite på båndet, eller å bruke kjetting fordi det er ubehagelig å tygge på, eller å gjøre smertefulle ting for å få valpen til å slutte å bite.

Jeg har tenkt på det samme. Ulike måter å oppdra hund på er greit, men når det nevnes å slå valpen med flathånd, og det er ingen i tråden som løfter et øyenbryn engang, så kjenner jeg at jeg faktisk blir kald innvendig. Dette er langt forbi ulike meninger om treningsmetoder og vel over i området for brudd på dyrevelferdsloven.

Ellers har du fått en del gode råd i denne tråden, TS. Som andre nevner så er det helt vanlig atferd hos valper, og de aller fleste vokser det av seg når valperaptusene roer seg ned.

[tonjek]

@Tabris

Jeg har aldri slått valpen min, men orker ikke ta opp en diskusjon om andre gjør det, i denne tråden som handler om noe helt annet. Eneste jeg gjør fysisk for å korrigere, er å holde ham fast hvis situasjonen tilsier at det trengs. Der går grensa mi.
Tror ikke at selv om man ikke nødvendigvis svarer på slikt direkte, ikke reagerer på det der man sitter...


Ellers krysser seg fingrene og overser ham, og håper at dette går over med tiden.

[Čeahppi]

Jeg ser ikke noe galt i å bruke et kjettingkobbel en periode. Hvorfor er det galt?

Jeg ser det som et problem om hunden tygger over båndet.

Aldri hatt problemet med båndtygging selv, men jeg har en venninne som sliter med at hunden faktisk tygger seg fri fra båndet i løpet av en tur. Da synes jeg kjetting, go'negl, eddik eller chili er helt legitimt. Og samtidig gi hunden noe alternativt å gnage på. Blir vel lynsjet av utstyrs-selgerne her om jeg sier pinne, men jeg gir faktisk pinne. Aldri opplevd flis i tannkjøttet. ...ennå.