Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg kjenner personlig ingen rottweilere som har vært noe annet enn veldig trivelige hunder. Shäferene jeg har erfaring med har vært veldig enten/eller: de fleste har vært virkelige perler av bruks- og familiehunder, noen få har vært grusomt utrivelige, og beint ut farlige.

Men når en ser på hundesaker i media så gjenkjenner jeg ikke rottweileren i det hele tatt. Se på det antallet saker bare i 2007 og 2008 som kommer fram under "biteepisoder" i venstremenyen her: http://www.hundebitt.no

Det er jo ikke rart folk er redd rottweilere. Det er mer rart at et raseforbud ikke er oppe til diskusjon, når en ser disse mediesakene. Jeg mener: amstaffene og pittene er jo også stort sett trivelige hunder, men de er forbudt.

Håper på en god diskusjon om dette. Igjen.

Skrevet

Man bør hvertfall ikke se på såpass useriøse sider som hundebitt.no... rottweiler og schæfer bør ikke bli forbudt, det bør heller stilles høyere krav til hundeeiere :-) feks kurs før kjøp.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har begge rasene, og har hatt mange individer av både schäfer og rottweiler, og nei, de er ikke farlige, men som alle andre store raser kan de jo selvfølgelig gjøres farlige. Det er raser som har sterke drifter og har dominans, men de har også egenskapen å samarbeide og innrette seg, så med riktig bruk og oppdragelse så er det kjempefine raser. Det at folk er redde for spesifikke raser, betyr ikke automatisk at rasen ER farlig av den grunn. Media har makt, og det spares ikke på sensasjonsoppslag når en av rasen har vært innblandet i noe.

Om det er raser som passer for alle er en helt annen sak, for det er lett å gjøre feil siden de er både store og sterke hunder, både fysisk og psykisk. Jeg har aldri anbefalt noen å skaffe seg rasene, om målet er å ha kun en familiehund.

  • Like 1
Skrevet

Begge rasene har ganske høye avelskrav, som følge av det avles det en del utenfor klubben. Det har resultert i en hel del useriøs avl, med meget ymse gemytt som en konsekvens (ihvertfall på rottisen).

  • Like 1
Skrevet

Er det gjennomførbart å innføre krav om hundeførersertifikat før anskaffelse av hunder over en viss størrelse?

Jeg har som sagt ingen dårlige opplevelser med verken rottweiler-, doberman-, shäfereiere, men ser jo at mange "feil type mennesker" anskaffer helt "feil type hund" til sine evner og sitt bruk, fordi de vil ha en stor vokter, med vokteregenskaper, for å skremme, eller bare tøffe seg.

Er det sofaslitende, neglisjerte hunder som angriper, eller er det hunder som har blitt forsøkt trent til schutz av folk som ikke helt vet hva de har holdt på med? Er det dårlige linjer fra utlandet, er det dårlige linjer i Norge, eller er det hunder fra gode linjer som har blitt behandlet feil?

Edit: fjernet spørsmål om hundeførersertifikat og flyttet til egen tråd.

  • Like 1
Skrevet

Begge rasene har ganske høye avelskrav, som følge av det avles det en del utenfor klubben. Det har resultert i en hel del useriøs avl, med meget ymse gemytt som en konsekvens (ihvertfall på rottisen).

Er det gjennomførbart med strengere lover rundt kjøp og salg av hund? Ingen får parre eller selge hund uten godkjenning fra NKK? Tjuvparringskull må også søkes om å få selges. Ikke godkjenning = avliving? Da må vi isåfall myke opp litt rundt åpne stambøker og blandingsavl, og heve kravene til dokumentasjon på helse og gemytt for alle raser, synes jeg.

Edit: lovregulering av hundesalg kunne jo vært en måte å få has på det eksplosive finn.no-markedet for hodeløse blandinger av ymse kvalitet.

Skrevet

Nei det er ikke farlige raser, men det finnes sikkert individer som er mindre trivelige. På rottis har det vært en negativ utvikling de siste år (vet ikke om det jobbes med eller ikke), og det er jo synd, men det er stort sett ikke et raseproblem, men et par useriøse "oppdrettere" som skaper dårlige individer. Ingen problem å få tak på en snill rottis.

Schæfer har jo også sine utfordringer, men de færreste er mannevonde for å si det slik. Men her finnes det jo også flust med useriøse oppdrettere pga rasens popularitet og sikkert like mange useriøse kjøpere som ikke skulle hatt hund i det hele tatt. Noen sch kan jo ha litt lyd og bust å ha litt lett for å bjeffe på folk man treffer i skogen osv, men det er mer stress/usikkerhet blandet med vaktinnstinkt enn det er farlig hund.

  • Like 1
Skrevet

En ting slik statistikk gjennspeiler er at det er to raser med stor populasjon/god utbredelse, som begge har styrke nok i bittet sitt til å gi rapportverdige skader.

Folk rapporterer det sjeldent om de blir bitt av en chi f.eks, siden man omtrent aldri trenger tilsyn etter en slik sak, mens en rottweiler klarer å volde mye mer skade med mindre innsats pga størrelsen sin.

Skrevet

En ting slik statistikk gjennspeiler er at det er to raser med stor populasjon/god utbredelse, som begge har styrke nok i bittet sitt til å gi rapportverdige skader.

Folk rapporterer det sjeldent om de blir bitt av en chi f.eks, siden man omtrent aldri trenger tilsyn etter en slik sak, mens en rottweiler klarer å volde mye mer skade med mindre innsats pga størrelsen sin.

Jeg tror ikke det kommer bare an på skade heller jeg, om en rottis kommer å bare "napper" litt så er det nok mye mer skremmende for de fleste bare fordi hunden er stor og ser skummel ut, og dermed er det nok lettere å rapportere.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror ikke det er spesielt dårlig temperament på rottweiler rundt om, men mange folk med for lite kunnskap som skaffer seg dem, og da oppstår det problemer. Oppdretter avler og selger hunder ukritisk.

Etter min mening er faren større at sofahunder biter, enn en aktiv brukshund gjør det. Mine hunder er trent innen IPO, men har ingen negative sider derfra. De er sosiale og trygge hunder, med forståelse for hva som skjer på banen. Hunder som finnes i et aktivt miljø, fanges også lettere opp om det er problemer, mens sofahundene "plutselig" en dag biter, eller får sjans til å etablere uønsket adferd uten at det blir fanget opp før det har gått for langt.

  • Like 1
Skrevet

Men en rottis som biter er også farligere enn en chi som biter. Så det bør også stilles høyere krav. Men så er det dette med gjennomførbarhet...

Sveriges hundelov forbyr farlige hunder, uavhengig av rase. Hvordan fungerer loven i praksis? Hva skjer med de farlige hundene? Avliving? Hva skal til før en hund blir regnet som farlig?

Skrevet

Nei, det vil jeg påstå at de ikke er. De aller fleste individene jeg møter av både rottweiler og schäfer er trivelige hunder. Jeg møter langt flere "farlige" småhunder, med "gemytt fra *******". Men siden de er så små så er skadepotensialet lite.

Både rottweiler- og schäferhundklubben har avlskrav som stiller et visst krav til gemytt. Schäferen må minimum gjennom ferdselsprøve eller funksjonsanalyse og avlsgodkjennelse, evt andre prøver (IPO, SL, opprykk fra D-spor osv) og avlskåring. Dessverre er det mange som avler utenfor klubben, der det verken er krav til meritter, godkjenning eller helse.

Rottweilerklubben har vel enda strengere avlskrav, noe som medfører at det er enda flere som avler utenfor klubben.

Kjøp derfor rottweiler eller schäfer fra oppdrettere som er medlem av raseklubb, sånn at man vet at foreldredyra følger visse minimumskrav.

  • Like 2
Skrevet

Nei, det vil jeg påstå at de ikke er. De aller fleste individene jeg møter av både rottweiler og schäfer er trivelige hunder. Jeg møter langt flere "farlige" småhunder, med "gemytt fra *******". Men siden de er så små så er skadepotensialet lite.

Det du skriver her var det jeg prøvde å få fram over. :)

En rottis (eller hvilken som helst stor hund) som først biter, er langt farligere enn en chi (eller en annen liten hund) som biter, nettopp på grunn av fysikken --> En større hund gjør mer skade.

Når store hunder først er aggressive, utgjør de en mye større trussel enn det en liten "ankelbiter" vil gjøre. Sånn er det bare. På den måten har man et langt større ansvar om man ønsker å beholde en aggressiv stor hund, kontra det å beholde en aggressiv liten hund.

Jeg tviler ikke på at det finnes flere agressive miniatyrer enn det er agressive store hunder. Men det er igrunn ikke så rart, når man tenker over dette med høyt skadepotensiale vs lavt skadepotensialte.

Er forøvrig fullstendig i mot forbudet vi har mot bestemte hunderaser, men det er jo interessant at rottweiler er blant rasene som står på forbudslisten i en del andre land.

At rottweiler i seg selv er en farlig rase, nei, det mener jeg absolutt ikke. Personlig har jeg bare møtt trivlige individer.

Men dårlig avl og/eller dårlig hundehold kan føre til langt større konsekvenser enn man ville fått dersom hunden var en miniatyr.

Skrevet

Nei, det vil jeg påstå at de ikke er. De aller fleste individene jeg møter av både rottweiler og schäfer er trivelige hunder. Jeg møter langt flere "farlige" småhunder, med "gemytt fra *******". Men siden de er så små så er skadepotensialet lite.

 

Både rottweiler- og schäferhundklubben har avlskrav som stiller et visst krav til gemytt. Schäferen må minimum gjennom ferdselsprøve eller funksjonsanalyse og avlsgodkjennelse, evt andre prøver (IPO, SL, opprykk fra D-spor osv) og avlskåring. Dessverre er det mange som avler utenfor klubben, der det verken er krav til meritter, godkjenning eller helse.

 

Rottweilerklubben har vel enda strengere avlskrav, noe som medfører at det er enda flere som avler utenfor klubben.

 

Kjøp derfor rottweiler eller schäfer fra oppdrettere som er medlem av raseklubb, sånn at man vet at foreldredyra følger visse minimumskrav.

Kravene til rottweilerklubbrn er ikke noe hard i det hele tatt.. Hunden må ha minst fått en VG på utstilling, øyenlyst, røngtet (fri på hofter og ikke mer enn c på albuer mot fri partner) og mentaltestet.. Men de fleste oppdrettere gidder ikke å øyenlyse eller mentalteste hundene siden, og derfor avler utenom klubben.. Mange oppdrettere har heller ikke tiltro til klubben, pga interne saker, og avler utenom fordi de ikke vil være medlem eller bry seg om klubben..

Men, det er også veldig mye uregistrert ute å går, og de holder man seg unna.. Der er det mye rart.. Det er det i registrert vel og merke også, men det er lettere å oppdage da før man kjøper..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
    • Beklager først innlegg, trolig en hang up. Ja vet det er avtalebrudd, men oppdrettere har mye makt. Har selv vært ute for det selv. Og kjøpte valp derfra. Prisen sto der, og jeg bare nevnte at det var en høyere pris en retrieverklubben hadde. Fikk da beskjed om at ho hadde masse på venteliste så jeg fikk betale eller miste valpen... 
    • Har ikke vært borti det selv personlig, men har hørt om andre som har det; og som da har betalt 'ekstra'. Dette har vært blandingsrase i tillegg.   Men som Simira skriver, avtalebrudd ja.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...