Gå til innhold
Hundesonen.no

Ekstremt uoffisiell bittstatistikk


Kristin_nord
 Share

Recommended Posts

Korthår dachs,ukjent kjønn,bet hull i låret til moren min,helt uprovosert.

Korthår dachs hann,bet eier og eiers tante stygt,begge på sykehus og hunden avlivet.

Blanding hann bet samme barn tre ganger,sterkt provosert.

Elghund hann,bet samme barn som blandingen over,provosert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette gjør meg rett og slett irritert av å lese. Har man en hund man vet biter, og fremdeles ønsker å ha den, ja da får man også ta nødvenige forhåndsregler. Skjerming, og eventuelt munnkurv når den f

Jeg har laget en oversikt! Kan dere ikke fylle inn i lista på samme måte og legge den til i eget innlegg? Det er en bedre oversikt sånn hvis det skal være mulig å se noe statistikk ut av det. F. eks

Hadde vært litt spennende å vite kjønn på hunder som bet også, synes jeg.

De jeg kommer på i farten (og får ikke til å kopiere listen via mobilen) er:

Bearded collieblanding, boxerblanding, lagotto, portugisisk vannhund, (ukjent antall) shih tzuer, tre cairn terriere, (ukjent antall) bichon friseer, (ukjent antall) bichon havanais, toller, cocker spaniel, malinois, staffeblanding, basenji. Alle i forbindelse med konfrontasjon mellom hundene og meg.

Uhell hvor jeg har gått i mellom hunder som slåss ol, har jeg blitt bitt av dobermann, schæfer, rottweiler.

Jeg har kun blitt bitt i armer/hender. Med unntak av en staffeblanding som bet meg i nesen en gang. Når jeg skriver bitt så snakker jeg stort sett om bitt hvor det minst går hull på huden. Et glefs som etterlater en overfladisk rift regner jeg ikke som bitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eurasier (tispe), veldig usikker og redd av seg, beit meg i hånda så det ble et lite punkteringssår. Advarselbitt.

Papillon (Hann) fryktraggresiv som F og beit meg flere ganger i håndteringssituasjoner(ta i halsbånd, ta i sele osv. for å sette på bånd, i ressursforsvarsituasjoner, kloklipp, pelsstell u name it.)
Border collie(Hann), hoppet opp og beit-ish. Endte opp med blodige røde streker nedover halsen. Kan ikke skylde på annet enn min egen dumskap som liten drittunge. Hunden syntes ikke det var greit at jeg brølte "dekk". Har ikke bitt andre så vidt meg bekjent. Og jeg lærte av den hendelsen, for å si det sånn.

Andre bitt: Mamma ble bitt av en dansk svensk gårdshund(tispe) og en labradoodle(hann) da hun skulle beskytte den forrige hunden min som de angrep. Mamma løfta min opp og de andre to bet mamma i armen. Den ene lagde et gigantisk blåmerke og den andre bet hull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

X antall ganger av egen hund. Aldri hull, men vondt forde gitt. Værste episoden knuste han nesten høyrehånda mi og den var totalt ubrukelig i en uke (eller mer? Heldigvis glemmer man ting etterhvert :P). Overslagshandlinger pga usikkerhet/stress. Tervueren hannhund 3-4 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Topp 19;

Blandingshunder x 26

Schæfer x 13

Border collie x 10

Rottweiler x 8

Cocker spaniel x 7

Papillon x 6

Toller x 6

Dachs x 6

Langhåret collie x 4

Alaska husky x 4

Irsk terrier x 3

Amerikansk akita x 3

Australian sheperd x 3

Shetland sheepdog x 3

Beagle x 3

Boxer x 3

Basenji x 3

Cairn terrier x 3

Resten er 2 eller mindre. Der det er skrevet ukjent antall bitt så er det huket av som 1 hendelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blitt bitt av en Pincher (tispe) i forskjellige merkelige situasjoner, hun har også bitt broren min da har skulle gå forbi henne og klappet henne. Jeg ble bitt da jeg satt i sofaen og koste med henne(hadde kost lenge, og hun kom bort for kos, plutselig var det nok :P ). Samboeren min og jeg ble bitt av denne når vi skulle ta på halsbånd, tørke etter tur, flytte henne vekk fra sofa/seng. Holder meg litt unna henne nuh...

Er ogs
å blitt bitt av blandingshund (hannhund) da han fikk voldsomt matforsvar etter kastrering, ble avlivet etter flere ekle episoder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bitt av korthåret vorsteh, hann, i hånden. Ressursforsvar, jeg var 5 år. Han ble senere avlivet pga flere bitt mot barn.

Bitt av engelsk setter,tispe,som angrep bakfra. Stygt bitt der hun hang fast i låret mitt, jeg rista henne av, og hun snudde og angrep på nytt. Jeg var voksen. Visste ikke om at hunden var i nærheten engang, utendørs, før hun hang i låret mitt. Dårlig gemytt...Hun er ennå ikke avlivet, men er avlet på siden den gang...

Samojed - hannhund, stress/overslag, bitt to ganger av samme hund i begge ganger veldig spesielle situasjoner. Han har ikke bitt andre etter dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke blitt bitt sjæl, men vi går ofte tur med en blandings (boxer og bc tror jeg) som tok seg en bit av et par fjellturister i sommer.

Edit: JO! Jeg har blitt bitt. Av en irsk setter da jeg var liten. Mer innavl enn det er i skjulte kjellere i Østerrike. Ble avlivet da den beit alt som bevegde seg etter ett år eller noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri blitt bitt selv *bank i bordet* men her er de jeg vet av:

Yorkshire Terrier, tispe: Bitt i hånd, punkteringssår. Advarsel ved kloklipp.

Stor blandingshund, hannhund: Bitt barn i armer. Nabolagets skrekk da jeg vokste opp, den løp alltid løs og glefset og bet etter alt som rørte seg. Ble avlivet etter hvert tror jeg.

Dverpincher, hannhund: Bitt ny eier i hånden, flere sting og stivkrampesprøyte. Omplasseringshund på 5 år som er livredd mennesker, og biter om noen strekker fram hånden. Har vist forbedring så han blir ikke avlivet.

To Border Collier: Bitt medlemmer i egen familie i leggen, punkteringssår. Avlivet begge to.

Vår egen labrador, hunn: Bet naboen vår i armen når han skulle fjerne han fra meg under et epilesianfall. Punkteringssår. Ble avlivet dagen etter grunnet at hun hadde hatt mange anfall det siste halvåret og nok var nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri blitt bitt ordentlig selv, men har hatt episoder med glefsing. Jeg ble også overfalt av en gordon setter da jeg var ung, som veltet meg og skrapte opp ryggen min med klørne slik at jeg fikk blødende sår over hele ryggen. Har blitt bitt ved uhell under lek mange ganger, blant annet en gang i puppen, men det har aldri skapt noe mer enn blåmerker og småsår, hundene slipper når de innser at de ikke sitter i leken. Leker man "tøft", så må man tåle litt skrammer.

Bitt jeg kjenner til:

-Terrier som bet under oppløsning av slosskamp (terrieren kom løpende og angrep en annen hund uprovosert, eier av den andre hunden skilte dem og ble bitt)

-BC som beit under oppløsning av slosskamp

-BC som beit eier/andre mange ganger i overslag/stress

-Dogo Canario som uprovosert angrep med hund og bet turgåer

-Staff som beit eier i overslag

-Rottweiler som beit noen på utstilling (uprovosert, ble avlivet)

-Rottweiler som beit noen på kurs (uprovosert)

-Schäfer som beit besøkende som var litt pågående (ble avlivet)

-Schäfer som beit noen som kom inn på eiendommen (ble avlivet)

Ellers ble min mormor uprovosert angrepet av en katt (på gata) som maltrakterte leggen hennes.

Kjenner jeg er glad at alle hunder i min umiddelbare nærhet er trivelige og greie, hunder som biter uprovosert og uten varsel er skumle!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ble bitt provosert bak på leggen av en pomeranian tispe da jeg var liten. Gikk rolig over gulvet hjemme hos hunden og den gikk på og glefsa godt i leggen. Ble hull og blod. Samme hund bet moren min da hun sto stille ved kjøkkenbenken hjemme hos hunden. Det var også bitt bak på leggen med hull og blod. Hunden ble gitt tilbake til oppdretter. Hva som skjedde videre vet jeg ikke. Ellers har jeg aldri blitt bitt.

Kjente en riesentispe som bet ett barn i familien ganske alvorlig. Ble umiddelbart avlivet.

Ellers har man jo hørt om hunder som har bitt, men trenger ikke ta med dem jeg ikke kjenner situasjonen og vet er sanne her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner jeg er glad at alle hunder i min umiddelbare nærhet er trivelige og greie, hunder som biter uprovosert og uten varsel er skumle!

Min oppfatning er at det fortsatt er ganske vanlig for "eksperter innen lederskapsteori" å korrigere med aversiver når hundene knurrer, samme hvorfor. Om bikkja er vant med å bli løftet etter nakkeskinnet, strupet, slengt i bakken eller bli strømmet når den knurrer, er det ikke rart den både misliker mennesker og går rett på glefs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble bitt av min mormor's chi tzu da jeg var lita. Satt på en stol og dingla med føttene og plutselig hang han fast i storetåa. Han beit vel nesten alle i familien før han ble avliva...

Har også blitt bitt av egen hund, min forrige whippet, i det han skulle til å angripe en hund og jeg slang meg mellom. Ble et dypt hull armen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble bitt da jeg var rundt 3 år av en rottweiler hann, da jeg tok hånda i matfatet. ( ingen fulgte med.) Ble ett dypt sår og har ett godt synlig arr på hånda.

En cocker spaniel hann beit meg gjentatte ganger i hånda da jeg ba han flytte seg.

Samme cocker spaniel rev av eierens datter sin tårekanal da hun var for nært når han spiste på ett griseøre. Det skal nevnes at denne hunden ikke var helt stabil.

Er ikke blitt bitt noe i voksen alder og kjenner ikke så mange som har blitt skikkelig bitt av en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltie, tispe - ukjent antall bitt. Mulig fryktaggressjon. Har bitt x antall folk i beina som prøver å gå over stuegulvet, samt hengt fast i armen på en dame.

Dogo canario, hann - snudde seg rundt og glefset av halve øret til ei som prøvde å hindre den fra å gå ut døra. Bet en mann i armen senere på dagen (ble avlivet etter dette).

Doberman, hann - angrep eier som spiste ved kjøkkenbordet. Ble omplassert, vet ikke om den lever fremdeles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...