Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Var litt usikker på hvor jeg skulle legge denne, men satser på at det blir sånn høvelig rett underforum :)

Dersom ting går etter planen kommer Inya til å få løpetid i april, og planen er å pare henne da. Tidspunktet er egentlig perfekt, bortsett fra det faktum at vi har en sønn som vil være 10 mnd når valpene blir født.

Dersom det kommer noe "brukbart" så er planen å beholde ei tispe. Og da er spørsmålet; hvordan er livet med både valpekull og småbarn? og livet med valp og småbarn? Bør jeg legge planene på hylla og vente, eller har dere erfaring med at det går fint?

Skrevet

Jeg fikk Oliver når Sophia var 5 mnd, også har jeg hatt andre diverse valper hele tiden egentlig når ungene er små :P For å være helt ærlig må du se det ann helt selv. Jeg har ikke så høye krav til hundeholdet mitt lenger, som før når jeg prøvde å trene aktiv med dem. Så lenge de får tur, utfoldet seg fysisk så er de happy uansett, og de får være med på alt her hjemme så får brukt hodet sitt på den måten. For meg så fungerer det, selv om jeg skulle ønske at jeg hadde hatt mer tid til grunntrening det første året til hundene jeg fikk etter jeg fikk småbarn så angrer jeg ikke på noe måte. Nå er ikke en Sheltie så stor valp men skjermer ungene for valpetenner og valpehopping til de har lært det og ellers har jeg ikke gjort noe spesielt :)

Nå er min situasjon også litt spesiell, siden jeg ikke kommermeg ut på hundetrening på kveldene da jeg er alene mer enn 50% av tiden pga mannens arbeidsituasjon, hadde han kommet hjem hver dag og jeg fått dratt ut på trening med hundene på kvelden så hadde jeg nok ikke hatt noe negativt i det hele tatt :P Når valpen skal beholdes så kjenner du jo sønnen din fra før av, og dine egne begrensninger kontra en nyfødt :)

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar :) Særlig hadde jeg håpet et svar fra deg @ :ahappy: (du er supermamma og superoppdretter, du :ahappy: )

Bare fortsett å komme med svar og innspill, greit å få flere syn på saken :)

Skrevet

Må innrømme at jeg selv har noen planer som kan ende opp med å skje når junior er 8mnd. Men det avhenger jo av hvordan vi føler oss i foreldrerollen og hva slags type barn vi får. Så jeg kommer til å ta stilling til det utpå sensommer/høst når jrg har fått satt meg mer inn rollen.

Tankene mine er jo slik at så utrolig mye mer jobb er det ikke med to enn en og vi har hage for enkel tissetrening og kjappe luftinger.

Nå regner jeg med at du har rukket å gjøre deg opp endel erfaringer og tanker som mamma og har en viss peiling på hva du kan klare å tilby en valp. Og dersom dette samsvarer med hva du mener en valp bør få, så tenker jeg egentlig go for it :)

Skrevet

En valp som Nico + en baby hadde ikke gått.

Det er først nå hun kan omgåes andre barn enn A ( han er herdet ) uten at jeg må passe på konstant.

Hun har litt for mye kamplyst og litt for mye gjeting i seg til at jeg hadde orket... Ungen hadde blitt redd bikkja og kanskje skadet.

Hun gjeter oss fortsatt i trapper, så jeg prøver å passe på at hun ikke fyker etter kidden hver gang han skal opp og ned, for da begynner hun garantert å gå etter bena hans.

Men Pulier har kanskje en del mer drifter enn Sheltier?

  • Like 1
Skrevet

@Kiyomi har jo også hatt to kull (og det tredje er i kassa nå) mens sønnen er liten, og valpene blir godt vant til lyd og håndtering. :D

Joda, altså.. Det er for litt spesielt interesserte å ha sitt første valpekull midt i studiestart, samlivsbrudd og det å plutselig bli alenemor til en liten en på rundt 10 mnd. Kanskje ikke noe jeg anbefaler. :lol: Likevel må jeg innrømme at det har vært en lærerik tid som jeg ikke ville vært foruten.

  • Like 2
Skrevet

En valp som Nico + en baby hadde ikke gått.

Det er først nå hun kan omgåes andre barn enn A ( han er herdet ) uten at jeg må passe på konstant.

Hun har litt for mye kamplyst og litt for mye gjeting i seg til at jeg hadde orket... Ungen hadde blitt redd bikkja og kanskje skadet.

Hun gjeter oss fortsatt i trapper, så jeg prøver å passe på at hun ikke fyker etter kidden hver gang han skal opp og ned, for da begynner hun garantert å gå etter bena hans.

Men Pulier har kanskje en del mer drifter enn Sheltier?

Sheltier kan være ganske intense de også, men jeg tror kanskje en puli er litt "mer". I allefall når jeg hører deg fortelle om Nico :P Inya var ganske intens som valp (og er det enda :P ) men jeg tror ikke hun ville gjort en baby noe. Det var mer vindukarmer, veranda og Ganzie som fikk det :teehe:

Tusen takk for svar, folkens :ahappy:

Ser jo at det ikke er umulig, og sommer er jo en veldig fin tid for valper :innocent:

Er jo enda noen mnd igjen til løpetid, så det er jo god tid å bestemme seg på :)

Skrevet

MiniYodel var vel på den alderen da de hadde to valpekull @Yodel? Mener han var rett over året da vi besøkte valper, og ble reddet opp i en stol for å slippe unna 11 pirayaer med sylskarpe tenner. :lol:

Skrevet

Vi har hatt ett eller to (for første gang og ikke helt planlagt -3- kull i år) kull hvert år siden vi fikk barn vi! Helt uproblematisk for vår del.
sindrejan14.jpg

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...