Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hundene mine vil bare inn igjen med en gang jeg slipper dem ut på terrassen for å lufte seg. Føler bare at de trenger å være ute og få frisk luft også er det fin trening på å være ute alene. De bjeffer og skraper på døra mi med en gang. Er det vanlig at hunder ikke liker å være ute alene? Vil jo at de skal bli selvstendige.

Skrevet

Jeg har hunder som vil begge deler, men jeg synes ikke noe om at de skal være mye ute uten meg.. Har lite kontroll på hva som evt skjer..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Mange hunder vil jo være der eierne er og liker dermed ikke å være ute alene. Slike hunder blir gjerne ikke mer selvstendige av at man setter dem ut. Noen er mer selvstendige og synes det er helt greit. Enten så får du lage underholdning til dem og håpe at det kan være med på å bidra til at de selv ønsker å være ute, bli med ut selv om du synes de trenger luft eller bare la vær om de ikke liker det :)

Skrevet

Hva om de leker inne da? Da kan de jo fortsette leken ute? Da har jeg gjort feil da.

Nei, fordi ute så liker de seg ikke fordi du ikke er der og da glemmer de lek og vil bare inn igjen. Men det kan hende (men bare kanskje) at feks å strø mat utover som godbitsøk e.l. kan hjelpe om de er glade i mat. For min hund er det alltid en "straff" og bli stengt ute fra flokken, hun vil ikke, spiller ingen rolle hvor det er eller om hun er alene eller sammen med noen, om det er noe kult der eller om hun har mye energi som skal ut, det er ikke gøy å være ute alene.

Om de leker inne så ber du dem slutte viss du ikke vil at de leker inne, eller du går deg en tur/blir med ut om du føler at de har behov for det. :)

Skrevet

Min hund elsker å ligge ute alene i snøen, hun gjør det faktisk for øyeblikket. Men hun er ikke en veldig selvstendig hund, og ser hun meg ikke i vinduet så kommer hun rett til verandadøren. Tror det er veldig individuelt på hver hund. :)

Skrevet

Noen hunder er ikke selvstendige og vil bare være der eieren er. Det er ikke noe man kan gjøre noe med. Disse vil ikke trives så godt alene. Jeg har en hund som ikke vil være ute alene. Da står han å piper og vil inn. Den andre hunden min liker godt å være ute alene og snuse i luften en stund.

Hvis de herjer mye inne, må du lage nye regler om at mye herjing inne er ikke lov. Da skal man være rolig. Og så får du som eier dra oftere ut og la hundene få ut all energien sin ute, sammen med deg. Selv om du kanskje ikke har så mye energi, så må du gjøre det for hundenes del. Får de nok trim og aktivisering ute, vil de være rolig inne.

Skrevet

Våre hunder er ofte på verandaen alene + en inngjerdet hageflekk ved verandaen. Gira har alltid vært mye der ute. Da hun var valp var jeg med henne ut, var på do nede på hageflekken. Etter hvert kunne jeg stå på verandaen, og nå kan vi bare være inne mens de er ute. Er været stygt, kaldt eller Gira er trøtt f.eks så skraper hun på døra med en gang. Mens om sommeren så maser hun om å ut, og ligger gjerne i flere timer i sola. Somregel er døra åpen om sommeren, men selv om den ikke er det,og vi er inne, så vil hun ut.

Hun og Mio kan fint herje der ute ei god stund.

Tipper det har både med tilvenning og hva hunden liker å gjøre. Har du vendt dem gradvis til å være ute alene? Som noen foreslår: godbitsøk kan kanskje gjøre det mer hyggelig. Om de, selv med tilvenning,ikke liker å være ute alene, ville jeg droppet det.

Skrevet

Jeg synes ikke hunder skal være ute alene hvis eier faktisk er hjemme. Det er flokkdyr, de vil være sammen med oss. Hunder som står mye ute bjeffer mye og stresser seg opp over folk og dyr som går forbi, jeg lurer på hvor mange ganger jeg har møtt stressa hunder som løper langs innsida av hagegjerdet og bjeffer på oss eller står i ei løpeline. Eller den stakkars hunden som står i hundegården alene, rett ved frislippområdet vårt, som ALLTID vokter området når vi kommer. Det er en uting. Folk må slutte med det. To hunder eller flere i hundegård er ok. En hund, alene og forvist ( med unntak av når eier er på jobb, selvsagt), er ikke greit i min bok. Vil man ikke være sammen med hunden skaffer man seg heller ikke hund.

Husker vi gjorde noen forsøk på å la hunden vi hadde da jeg var lita være for seg selv på verandaen. Han stod bare og kikket på oss gjennom verandadøra med sørgmodige øyne. Var vi på kjøkkenet, stod han ved den dør og stirret lengselsfullt på oss, gikk vi på stua løp han bort dit og kikket gjennom den døra. Ble fort slutt på det, han fikk være med oss i stedet.

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes ikke hunder skal være ute alene hvis eier faktisk er hjemme. Det er flokkdyr, de vil være sammen med oss. Hunder som står mye ute bjeffer mye og stresser seg opp over folk og dyr som går forbi, jeg lurer på hvor mange ganger jeg har møtt stressa hunder som løper langs innsida av hagegjerdet og bjeffer på oss eller står i ei løpeline. Eller den stakkars hunden som står i hundegården alene, rett ved frislippområdet vårt, som ALLTID vokter området når vi kommer. Det er en uting. Folk må slutte med det. To hunder eller flere i hundegård er ok. En hund, alene og forvist ( med unntak av når eier er på jobb, selvsagt), er ikke greit i min bok. Vil man ikke være sammen med hunden skaffer man seg heller ikke hund.

Og dette er grunnen til at jeg personlig har store motforestillinger mot at hunden skal tilbringe flere timer hver dag ute alene. Det du beskriver her var nærmest normen da jeg vokste opp, overalt var det hunder som tilbrakte timevis hver dag ute alene. Gjorde absolutt ingenting, kjedet seg ihjel, og bjeffet de for å ha NOE å gjøre, så åpnet kjøkkenvinduet seg og en ubarbert mann brølte "Kjeften på deg!" til hunden.

Jeg vet selvsagt at mange som har hunder ute ikke har det på den måten. Mange har selvstendige hunder som kanskje trives bedre ute alene enn inne med eier. Men disse opplevelsene har jeg mange av, og de sitter så godt i at jeg får vond smak i munnen av å se hunder som ligger alene ute.

Skrevet

Leo er MYE ute når vi er hjemme. Men aldri når vi ikke er hjemme. Det synes jeg blir stusselig, og er oftest de hundene rundt her som bjeffer og bjeffer. Han elsker det, og om vi skulle hatt han inne med oss hadde han blitt sørgelig. Han ser ikke på oss og prøver å ignorere oss når vi ber han komme inn :P Nå er han en som ikke liker å sitte oppå oss og erveldig selvstendig, det ser vi hjemme, på tur, på trening osv.

Og han står aldri ute å ni bjeffer, hender han kommer med noen boff når noen går nedenfor her.

Og det handler ikke om å ikke ville være sammen med han. Merkeligste påstanden.

Skrevet

Billy elsker å være ute alene. Da speider han på livet og har det bedre ute i kulden enn i varmen med meg. Ville aldri latt han stå ute om han bjeffet eller på noen måte gav uttykk for at han ikke trivdes. Tar han inn når han kommer på vinduet. Jeg synes det er litt dumt at enkelte tar med seg dårlige erfaringer og minner som de overfører på andres hundehold. Selv om det er sånn et sted eller med én hund betyr det ikke at det er sånn overalt med alle hunder.

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes det er litt dumt at enkelte tar med seg dårlige erfaringer og minner som de overfører på andres hundehold. Selv om det er sånn et sted eller med én hund betyr det ikke at det er sånn overalt med alle hunder.

Hvis den var til meg så regner jeg med at du også leste det andre avsnittet i innlegget mitt. :)

  • Like 1
Skrevet

Hvis den var til meg så regner jeg med at du også leste det andre avsnittet i innlegget mitt. :)

Jepp det leste jeg, men det var ikke bare du som sa noe om det.

Og jeg skjønner at du tenker det altså, jeg skrev trist og ikke at det var galt. :)

  • Like 1
Skrevet

Vi har en av hver. En som ikke er spesielt glad for å være ute med mindre vi er med, og en som elsker å være ute. Sistnevnte er av typen som alltid ligger ved føttene mine og følger meg rundt i huset, men å være ute alene er likevel helt topp. Det er selvsagt ikke snakk om å la ham stå timesvis alene bjeffende i bånd eller hundegård, men han liker å ligge på plattingen og kikke på hva som skjer. På hytten går han løs og han løper rundt hele dagen, også når vi er inne. Han går ikke langt, vi ser ham fra vinduet hele tiden. :) Vil han inn, så kommer han og bjeffer på døren, og da får han komme inn. Det gjelder både på hytten og hjemme. For den hunden som ikke liker å være ute alene så er det aldri snakk om å hive ham ut i bånd eller i hundegård bare for at han skal være ute. Noen hunder liker å være ute alene, andre gjør ikke det.

Skrevet

Har man hunder som vil være ute er det da greit? Jeg har to hunder som er ute når jeg er på jobb, og de er mye ute når jeg er hjemme. Aktivitetene vi har skjer stort sett ute. De er inne på kveldstid gjerne for kos og hygge, men de liker seg godt ute. Spesielt hun ene vil helst ikke være inne.

Har man hunder som er utebikkjer, så er det bare fint de får være ute syns jeg :)

  • Like 2
Skrevet

Min er litt begge deler, noen dager er han "bare" ute, andre dager vil han inn så fort han har snust og tissa litt. Så der får han styre det selv. Han er aldri ute om vi ikke er hjemme. Aldri.

Han er litt katt da, kan sitte lenge inne og titte ut, også slipper vi ham ut, også går det to minutter, så sitter han og titter inn vinduet :lol:

Skrevet

Om jeg slipper Iria ut på en veranda vil nok hun ta det som straff, spesielt om det er under 10 varmegrader ute.. :ahappy: Verandaen er ett kjedelig trekkfult rom, spør man henne. Hagen derimot hadde sikkert vært mye kulere, for der skjer det noe/er underholdende i seg selv..

Golden retriveren til foreldrene mine elsker å ligge ute, nesten uavhengig av vær, og bare titte på verden/kjøle seg ned, og minner mest om oksen Ferdinand mens han speider utover og lukter på blomstene.

Skrevet

Billy elsker å være ute alene. Da speider han på livet og har det bedre ute i kulden enn i varmen med meg. Ville aldri latt han stå ute om han bjeffet eller på noen måte gav uttykk for at han ikke trivdes.

Tar han inn når han kommer på vinduet.

Jeg synes det er litt dumt at enkelte tar med seg dårlige erfaringer og minner som de overfører på andres hundehold. Selv om det er sånn et sted eller med én hund betyr det ikke at det er sånn overalt med alle hunder.

Jeg regner med at denne er til meg. :)

Det er vel sånn at dette ikke er bare ett sted. Det er overalt! Hvis dette vært et og annet sted hadde jeg ikke tenkt videre over det, men jeg ser det ofte. Jeg tror på at noen hunder liker seg ute og ikke står og gauler, men jeg tror ikke det gjelder alle. Dette er heller ikke isolert til Trondheim, hvor jeg bor, det er overalt i hele landet.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg syns det er helt idiotisk å si at ingen hunder trives ute alene. Jeg har to nå som ikke er så veldig glad i det. De vil gjerne ut en tur alene/sammen og tusle over tomta, undersøke litt rundt og så er de ferdige med det og vil inn. De står ikke ute alene selv når jeg er på hytta og har mulighet til det. Forrige hunden min elsket å ligge ute alene. Hun kunne ligge ute i timesvis og bare kose seg. Da kom hun ikke inn før hun måtte. Denne hunden fikk ofte ligge ute alene.

Hunder er forskjellige individer. Akkurat som mennesker. Å si at alle liker det eller misstrives med det er dårlig gjort og undervurderer dem som individer. Det er heller ikke alle hunder som bråker og stresser alene ute. Du hverken hører eller ser de som ligger rolig og slapper av ute :hmm:

Skrevet

Da får vi være enige om å være uenige, for jeg synes man som grunnprinsipp ikke skal sette bikkjer ute alene. Det skal noteres at jeg har skrevet at noen kanskje liker det, men jeg opplever det som et problem at mange hunder stresser og bråker ute, og burde ikke være der. Noen mennesker er veldig imot burbruk, jeg er ikke fan av å stenge hunder ute av familiesamværet. Det er en uting, og jeg detgjøres i stor grad.

Synes også det skal noteres at jeg mener det er greit å la en hund som trives ute være alene ute når den uansett må være hjemme alene, forutsatt at den har tilstrekkelig skjerming fra alt som foregår på gata.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...