Gå til innhold
Hundesonen.no

Allround familiehund


Dufus
 Share

Recommended Posts

Vi skal snart flytte til og ta over min hjemgård, og da melder lysten seg til å skaffe seg hund igjen. Vi har hatt alaskan husky tidligere, og trivdes veldig godt med den hunden. Utfordringen med ham var at han var svært skeptisk til folk som ikke tilhørte hans "innerste sirkel", spesielt barn. Jeg har kjørt hund tidligere, og oppfattet alle huskyene jeg hadde med å gjøre da som svært sosiale og folkekjære hunder, så skjønner at huskyen vi hadde ikke nødvendigvis er representativ på dette området. Likevel er vi litt tilbakeholdne når det kommer til å skaffe oss en ny husky, mye pga at vi nå har et barn og forhåpentligvis vil få flere barn etter hvert. Håper dere kan komme med gode forslag til raser som kan passe for oss (husky er ikke fullstendig utelukket altså, så foreslå gjerne det også hvis dere mener det kan passe oss).

Dette er hva vi kan tilby en hund og hva vi ønsker av en hund;

- barnevennlig og tåle at huset til tider har mange på besøk

- helst ikke pels som krever klipping/napping

- hunden vil få muligheten til å være både inne og ute i hundegård

- ønsker å ha den med på turer i skog og fjell, også overnattingsturer i telt og lavvo

- ønsker å ha den med på jogge- og sykkelturer

- liker å ha en hund som er stor nok til å kunne trekke og bære litt vekt i kløv, liker også at den har litt driv og vil trekke når vi går på ski/sykler/jogger

- er ikke veldig interessert i lydighetstrening, men trener såklart hverdagslydighet/grunnleggende lydighet

- vil gjerne trene hunden til å gå spor/gjøre ettersøk på vilt

- aktiv, men ikke stresset hund. Opplever f.eks de setterne jeg kjenner som litt stresset/urolig, at de ikke har en velfungerende av-knapp (dette er kanskje en treningssak?)

Ja..det tror jeg var min foreløpige liste.. Er det noe vesentlig jeg har glemt?

På forhånd takk for svar! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan tenker du ifht det å kunne ha hunden løs, jaktinnstinkter osv? For med unntak av det så synes jeg det lyser husky/polarhund av den listen din. Nå er jo alaska huskyer teknisk sett blandingshunder, og det kan jo være litt forskjellige raser iblandet der, og hvem som helst kan jo avle alaska husky, og da er det kanskje vanskelig og vite hvor seriøs oppdretterne er noen ganger. Det kan jo føre til at man får en hund som har litt problemer. Det kan selvsagt også ha vært uflaks, noen hunder blir jo bare sånn, selv om de kommer fra bra linjer. Men det kan dere jo gardere dere ganske bra mot ved å gjøre litt research på linjene dere kjøper fra før dere går til anskaffelse av ny hund. Ellers så har du jo også de renrasede polarhundene å velge i. For det er ikke vanlig at huskyer er slik du beskriver, heller tvert om. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal snart flytte til og ta over min hjemgård, og da melder lysten seg til å skaffe seg hund igjen. Vi har hatt alaskan husky tidligere, og trivdes veldig godt med den hunden. Utfordringen med ham var at han var svært skeptisk til folk som ikke tilhørte hans "innerste sirkel", spesielt barn. Jeg har kjørt hund tidligere, og oppfattet alle huskyene jeg hadde med å gjøre da som svært sosiale og folkekjære hunder, så skjønner at huskyen vi hadde ikke nødvendigvis er representativ på dette området. Likevel er vi litt tilbakeholdne når det kommer til å skaffe oss en ny husky, mye pga at vi nå har et barn og forhåpentligvis vil få flere barn etter hvert. Håper dere kan komme med gode forslag til raser som kan passe for oss (husky er ikke fullstendig utelukket altså, så foreslå gjerne det også hvis dere mener det kan passe oss).

Dette er hva vi kan tilby en hund og hva vi ønsker av en hund;

- barnevennlig og tåle at huset til tider har mange på besøk

- helst ikke pels som krever klipping/napping

- hunden vil få muligheten til å være både inne og ute i hundegård

- ønsker å ha den med på turer i skog og fjell, også overnattingsturer i telt og lavvo

- ønsker å ha den med på jogge- og sykkelturer

- liker å ha en hund som er stor nok til å kunne trekke og bære litt vekt i kløv, liker også at den har litt driv og vil trekke når vi går på ski/sykler/jogger

- er ikke veldig interessert i lydighetstrening, men trener såklart hverdagslydighet/grunnleggende lydighet

- vil gjerne trene hunden til å gå spor/gjøre ettersøk på vilt

- aktiv, men ikke stresset hund. Opplever f.eks de setterne jeg kjenner som litt stresset/urolig, at de ikke har en velfungerende av-knapp (dette er kanskje en treningssak?)

Ja..det tror jeg var min foreløpige liste.. Er det noe vesentlig jeg har glemt?

På forhånd takk for svar! :)

Settere har et søksmønster som gjør at de oppfattes som "virrete", men de fleste - gitt nok mosjon, har en veldig god avknapp :ahappy:

Hvilken rase kommer litt på på HVOR aktiv. Jeg tenkte litt på korthåret vorsteh siden du ønsker å bruke hunden aktivt til trekk, kløv, sykling og løping. Enkel pels, og er de mye ute får de ofte god "underull".Vorsteh er mer all-arounder enn settere, sistnevnte er avlet for fugl. Vorsteh er avlet til å også å gå på hårvilt. De er slik jeg har opplevd dem, enklere å trene enn setter. Huskier er ikke "trenbare" på samme måte, ikke minst pga jaktinstinktene som er i en noe annen kategori enn fuglehundenes. Sistnevnte er trenbare. Kan nok også trenes til å gå spor, ettersøk, men om det er en hovedaktivitet, kan feks labrador fra de lettere linjene (jaktlabber) være et godt alternativ. Skal hunden gå løs hadde jeg droppa huskier. Selv om de oftest er snille og myke som familiehunder, så blokkerer de ved fert av vilt og by-by. Over alle hauger. Vorsteh er også veldig barnevennlig. :wub:

Jeg har hatt både vorsteh, huskier, labrador og setter. Og av de rasene syns jeg korthåret vorsteh er den som er mest allaround og som har mest "å tilby", gitt at du som eier har like mye å tilby den. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan tenker du ifht det å kunne ha hunden løs, jaktinnstinkter osv? For med unntak av det så synes jeg det lyser husky/polarhund av den listen din. Nå er jo alaska huskyer teknisk sett blandingshunder, og det kan jo være litt forskjellige raser iblandet der, og hvem som helst kan jo avle alaska husky, og da er det kanskje vanskelig og vite hvor seriøs oppdretterne er noen ganger. Det kan jo føre til at man får en hund som har litt problemer. Det kan selvsagt også ha vært uflaks, noen hunder blir jo bare sånn, selv om de kommer fra bra linjer. Men det kan dere jo gardere dere ganske bra mot ved å gjøre litt research på linjene dere kjøper fra før dere går til anskaffelse av ny hund. Ellers så har du jo også de renrasede polarhundene å velge i. For det er ikke vanlig at huskyer er slik du beskriver, heller tvert om. :)

Jeg er kun vant med å ha hunder som må gå i bånd, og det har vært uproblematisk for meg. Så akkurat det med bånd/kunne ha hunden løs er noe vi er fleksible på, alt etter hva hunden krever. Er jo ikke å komme unna at både jeg og samboeren er svake for husky, både alaskan og siberian ;)

Sett på Vorsteher?

Settere har et søksmønster som gjør at de oppfattes som "virrete", men de fleste - gitt nok mosjon, har en veldig god avknapp :ahappy:

Hvilken rase kommer litt på på HVOR aktiv. Jeg tenkte litt på korthåret vorsteh siden du ønsker å bruke hunden aktivt til trekk, kløv, sykling og løping. Enkel pels, og er de mye ute får de ofte god "underull".Vorsteh er mer all-arounder enn settere, sistnevnte er avlet for fugl. Vorsteh er avlet til å også å gå på hårvilt. De er slik jeg har opplevd dem, enklere å trene enn setter. Huskier er ikke "trenbare" på samme måte, ikke minst pga jaktinstinktene som er i en noe annen kategori enn fuglehundenes. Sistnevnte er trenbare. Kan nok også trenes til å gå spor, ettersøk, men om det er en hovedaktivitet, kan feks labrador fra de lettere linjene (jaktlabber) være et godt alternativ. Skal hunden gå løs hadde jeg droppa huskier. Selv om de oftest er snille og myke som familiehunder, så blokkerer de ved fert av vilt og by-by. Over alle hauger. Vorsteh er også veldig barnevennlig. :wub:

Jeg har hatt både vorsteh, huskier, labrador og setter. Og av de rasene syns jeg korthåret vorsteh er den som er mest allaround og som har mest "å tilby", gitt at du som eier har like mye å tilby den. :)

Vorsteh har jeg egentlig liten kjennskap til. Hvordan vil de trives hvis de ikke blir brukt til jakt?

Takk for svar alle sammen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vorsteh har tre forskjellige pelstyper, ikke sant? Er det bare pelsen som skiller disse tre, eller har de forskjellige egenskaper/kvaliteter også?

Kort og strihår er så og si det samme. De langhårete er ikke avlet så mye for jakt som de to første.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jeg er kun vant med å ha hunder som må gå i bånd, og det har vært uproblematisk for meg. Så akkurat det med bånd/kunne ha hunden løs er noe vi er fleksible på, alt etter hva hunden krever. Er jo ikke å komme unna at både jeg og samboeren er svake for husky, både alaskan og siberian ;)

   

Vorsteh har jeg egentlig liten kjennskap til. Hvordan vil de trives hvis de ikke blir brukt til jakt?

Takk for svar alle sammen :)

Hvis de får brukt seg fysisk, så trives de. Jeg jaktet sjelden med de jeg hadde. De trakk, løp, syklet m meg, bar kløv osv. Aktive liv.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar igjen, dere. Ser ut som at vorsteh er en rase jeg må gjøre meg bedre kjent med :) kommer nok også til å undersøke oppdrettere av alaskan og siberian husky litt nærmere, da det nok er rasene som ligger mitt hjerte nærmest. Skal se vi ender opp med mer enn en hund ;)

Jeg som så en springer spaniel tusle ut og inn og rundt omkring på gården deres :D

Hvordan er det med pelsstell på springerne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det med pelsstell på springerne?

Her er det vel noe forskjellig ettersom jeg har skjønt det. Noen må børster ofte, mens andre har mer lettstelt pels. Går vel litt på linjene kan jeg tenke meg. Ellers er det klipping/stusslige av labber og ører :) sikkert noen som kan svare litt bedre enn meg her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen som ikke vil ha noe pels-stell : ikke engelsk springer spaniel. Bare... nei. Jeg er allergisk mot pelsstell og det var helt URK å ha en ESS den perioden jeg passa den. Nevnte hund er hos noen som ikke gjør noe pelsstell, den ser fort ganske ustelt ut.

Tror vorsteh og retrievere passer bra inn her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror vorsteh og retrievere passer bra inn her.

Mange som passer her! Retrievere og jeg tenker også på finsk lapphund/lapsk vallhund/islandsk fårehund også. Fine familiehunder som kan brukes til litt forskjellig og mest turing.

Bør vi da se på retrievere fra jakt- eller utstillingslinjer? Eller har ikke det så mye å si for vårt bruk?

Hva slags drift er det på gården og eventuelt i området rundt? Ha husky i saueland legger endel ekstra krav til kontroll.

Ingen dyr i fjøset per i dag, driften består av korn og potet. Og hvis det kommer dyr i fjøset igjen blir det med ganske stor sikkerhet ikke sau. Hunden skal løpe langt før den møter sau, ingen som har sau på det fjellet gården vår ligger ved i alle fall.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig, IMO er det helt overdrevent at så fort man sier man skal "bruke" en hund til mer enn familie så "må" man ha en jaktvariant. Labradoren min er en helt vanlig labrador, hverken jaktavlet eller ekstremt utstillingsavlet - og hun hadde hæla i taket fram til sin skade. Problemfritt for henne å holde tritt med noe som helst, elsket et aktivt liv overalt og elsker å være på tur. Det eneste som man kan møte litt motgang på er trekkviljen i en vanlig retriever, det kan være hit-or-miss fordi de er veldig sta av natur og får man en som ikke vil trekke.... ja da vil den ikke trekke. Min var tung å få til å trekke, men hun trakk helt sinnsykt med rett motivasjon - og etterhvert ble det driv også uten "hare" foran.

Her er det vel bare prøving og feiling, og at man finner ut hvilken hundetype man vil trives mest med. Treff noen labradorer og vorsteh'er (eller goldener) - og kjenn på kjemien. Jeg har vært med alle disse rasene, men det vil liksom være labradoren som alltid har best kjemi for meg. Bare egenskaper så dekker alle hunderasene over hverandre IMO.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill :) vi må nok bruke litt tid på å bli kjent med de ulike rasene før vi bestemmer oss for noe. Lurer på om vi skal melde oss som hundepassere etter hvert for folk som har disse rasene, slik at vi kanskje får et innblikk i hvordan de er å hans hus :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo si litt om Siberian i henhold til sosial biten. Det er stort sett veldig sosiale hunder. Noen kan være litt reserverte helt i starten, men de bruker stort sett ikke lange tiden på å synes at folk er greie. Når jeg hadde kun en Siberian så var de to individene mer utpreget ikke så interesserte. De var fra andre linjer enn de jeg har i dag. Av de jeg har i dag varierer det fra totalt overfall av hvem som helst, til jeg må snuse litt på deg først.

Av de 100-vis jeg har møtt på har de fleste ligget mellom hei, her er jeg. Hils på meg! Til ikke så interessert. Veldig få har vært helt uinteressert eller direkte sky. Og har de vært det har det som regel vært koblet med lite sosialisering.

For meg er det ikke noe annet enn Siberian som gjelder som hovedrase (kan godt ha en maskott av annen rase).

Jeg elsker vesenet disse hundene har.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...