Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Raksha
 Share

Recommended Posts

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

@Mari , jeg er jo på en måte ikke uenig med deg. Samtidig, bør vi ikke også oppfordre barna våre til å ta litt igjen, stå opp for seg selv? Samtidig synes jeg du har mange gode tanker i forhold til hvordan man snakker med de om sånt. Tuva virker sår om vi snakker om det, kanskje er hun redd for å få kjeft av de voksne om hun tar igjen. Så vi snakker litt mer hverdagslig om hva man kan gjøre. Forhåpentligvis uten at hun kjenner noe press på det, jeg bare tenker at det må jo være veldig viktig for de å vite at det er lov å stå opp for seg selv? og da handler det jo ikke bare om at de skal lære seg å stå opp for seg selv, det handler jo også om at de barna som er urettferdige eller voldsomme også lærer at de ikke kan kjøre over de som skyr konflikten (og som du sier, i en ideell verden er jo de voksne der i de situasjonene, men det er ikke reelt i vår barnehage. Og det er ikke de som jobber der sin feil, det er bare ikke mulig med så mange barn i forhold til voksne). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, soelvd skrev:

@Mari , jeg er jo på en måte ikke uenig med deg. Samtidig, bør vi ikke også oppfordre barna våre til å ta litt igjen, stå opp for seg selv? Samtidig synes jeg du har mange gode tanker i forhold til hvordan man snakker med de om sånt. Tuva virker sår om vi snakker om det, kanskje er hun redd for å få kjeft av de voksne om hun tar igjen. Så vi snakker litt mer hverdagslig om hva man kan gjøre. Forhåpentligvis uten at hun kjenner noe press på det, jeg bare tenker at det må jo være veldig viktig for de å vite at det er lov å stå opp for seg selv? og da handler det jo ikke bare om at de skal lære seg å stå opp for seg selv, det handler jo også om at de barna som er urettferdige eller voldsomme også lærer at de ikke kan kjøre over de som skyr konflikten (og som du sier, i en ideell verden er jo de voksne der i de situasjonene, men det er ikke reelt i vår barnehage. Og det er ikke de som jobber der sin feil, det er bare ikke mulig med så mange barn i forhold til voksne). 

Joda, absolutt. Eller, ikke ta igjen kanskje, men sette grenser for seg selv, ja. Det var det jeg mente når jeg skrev at jeg synes Martine alltid skal fortelle E at å si fra til barna eller til en voksen er en mulighet. Men at hun også kan finne sine egne alternativer slik at hun mestrer og etterhvert finner sin egen stemme og kan si fra.  (Edit: Martine skriver at E ikke klarer å sette disse grensene, tanken min var derfor å styrke henne med andre strategier slik at hun etterhvert blir trygg nok til å nettopp sette grenser, samtidig som man alltid minner henne på at det er greit å ta den plassen.) 

Jeg er også helt enig i at andre barn ikke skal få erfare at man behandler andre dårlig, men det er heller ikke "offeret" sin oppgave å oppdra de. Det er urettferdige krav å stille til et barn, spesielt om det allerede sliter med å markere seg. 
Men ja, dette er en av de punktene jeg tok opp med barnehagen i fjor. At de andre barna lærer seg at det er greit å oppføre seg slik, og ikke minst at de er forbilder for andre barn bl.a mitt eget. Det er uholdbart. Men akkurat det ansvaret ligger på de voksne, det var vi også tydelige på og det inngikk i noen av de kravene vi stilte. Uansett er min første prioritering alltid mitt eget barn. 

Ble litt kjapt dette, for jeg MÅ i senga. :P 

Endret av Mari
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Mari skrev:

Huff, det er såre greier altså. Stor klem til dere begge. 
Jeg ville kanskje vært litt forsiktig med å snakke om hva hun "burde" gjøre, for hun klarer jo ikke det, og hun trenger å høre at hun innfrir forventninger og mestrer om du skjønner? Så kanskje du skal snu det, gi henne alternative mestringsstrategier? I stedet for å måtte konfrontere barna, eller markere seg ved å varsle voksne, hva annet kan hun gjøre? Hun kan jo f.eks avslutte leken og finne seg noen andre å leke med. Noen barn leker også veldig godt alene (min er ikke sånn, men det er en veldig god egenskap å ha), kanskje hun kan gjøre det litt i overgangen til en aktivitet. Snakk med henne, hva liker hun å gjøre? Hvilke aktiviteter kan hun ty til som gjør henne glad? Hva ønsker hun selv når hun opplever de andre barna som ubehagelige? Hvordan kan hun komme seg ut av de situasjonene uten å konfrontere barn eller "sladre" til voksne?
Du har jo det aller viktigste på plass hjemme, du har ei jente som forteller deg alt når hun kommer hjem. Det er virkelig helt supert og det må du ta vare på, og det er derfor jeg tenker at det er viktig at du finner strategier som hun faktisk mestrer, slik at hun føler seg hørt og forstått hjemme. Da vil hun fortsette den gode dialogen hjemme, og etterhvert vil hun kanskje også tørre å ta litt mer plass i barnehagen. Fortell henne alltid at å si fra til barna/voksne er en mulighet, mens du samtidig åpner for flere. 

Når det kommer til barnehagen hadde jeg rett og slett stilt litt mer krav. Eller, krav og krav... Iallfall hatt mer direkte dialog med dem, bedt om et møte og spør helt konkret hvordan de jobber med dette. Gå gjennom barnehagedagen fra start til slutt og be dem om å fortelle hvordan de ivaretar og trygger henne i de forskjellige settingene. Ja, det er fryktelig ubehagelig, men det er tydelig at E ikke er trygg nok på de voksne heller, iallfall ikke i all situasjoner. Da må de jobbe med det, skape en sterkere tilknytning og bedre tillit. De har ansvar for det psykososiale i barnehagen og at alle barn skal ha et godt og trygt miljø. Det er helt legitime krav å komme med. I tillegg må de ha et tettere øye på dynamikken i barnegruppa. Om E føler at hun blir utestengt eller at andre barn er for brå/harde, så må de overvåke slik at de kan plukke opp på situasjonene før de skjer. De må gå inn og støtte henne, og kanskje i en periode markere for henne til hun er trygg nok til å gjøre det selv. Om det er et spesifikt barn hun får flere dårlige erfaringer med så må de i ytterste konsekvens skille de. Jeg er veldig klar over at alt dette er umulig i en barnehagehverdag hvor voksentettheten er liten, underbemanningen reell og kravene høye, men det betyr ikke at vi ikke skal kreve det. Det er viktig at vi krever det, selv om vi vet de ikke kan innfri 100%. Vi må så bevisstheten, og vi må signalisere at vi følger med på det som skjer. Det er også lov til å si at dere har full forståelse for at det er vanskelig å strekke til og være overalt, men at deres jobb som foreldre er å verne og støtte deres barn og at det å stille krav er en del av den jobben.
Vit også at det er ganske stort fokus på "de stille barna" i barnehagepedagogikken, pedleder vil ha masse ressurser å kunne hente fram her.

Når det kommer til å skifte barnehage så tror jeg du må ta det veldig på magefølelsen. Jeg ville tatt en prat med den nye potensielle barnehagen og sett hva slags tanker de har og hvordan de opererer. Det er ikke sikkert at en ny start er negativt, kanskje er det akkurat det hun trenger, men det er jo helt avhengig av hva hun går til og hva hun går fra. Om dere velger å fortsette i denne barnehagen så har vel småsøsken prioritert plass. Kan ikke se for meg at det stiller seg annerledes kun fordi man har flyttet til en annen bydel.

Huff altså. Det er tøffe tak med disse ungene. En kollega sa en gang til meg når vi gikk forbi en barnehage med unger ute i full lek, "for et fantastisk liv blottet for bekymringer og fylt med bare moro, tenk å kunne gått tilbake dit!". Vel, det er ikke like rosenrødt og vakkert alltid. Leken vi ser er ikke nødvendigvis like god for alle barna, og alle barn bærer bekymringer. 
Heldigvis går det seg som oftest til altså, og selv om barn er sårbare så er de også veldig hardføre. Vit at E (og Tuva!) har med seg en veldig god ballast hjemmefra som gjør de rustet til å oppleve motgang. De har foreldre som ser dem for det de er og som støtter dem. Det gjør at de tåler det. :heart:

Vi hadde selv et tøft barnehageår i fjor med flere møter og hvor vi til slutt stilte riktig så tydelige krav. Det var helt nødvendig og det gav gode resultater. Jeg forstår så godt sårbarheten og frustrasjonen når barnet ikke helt klarer å være den de er. Men i år er det noe helt annet og vi ser tydelig endring. Om en liten stund så kan dere også se tilbake på dette og vite at dere var der for barna deres, og den følelsen er veldig god. 

@Aya Usj, dere skulle jo få gode nyheter nå! Jaja. Rett i sofaen med deg. Bunkre opp med Netflix, HBO og Viaplay. (Og sjokolade og smågodt ;) ) Du får bare bruke anledningen til å oppdatere deg på alle de gode seriene, det er viktig med kultur vet du! Hun skal jo holde seg der hun er en god stund til, og før du vet ordet av det så har du henne sprellende og bablende i fanget gjennom en lang og søvnløs natt. Da kan du huske på den serien du likte så godt under graviditeten, og vips så har du en hel ny sesong som støtter deg gjennom en tann eller to, eller bare ei lita pie som har glemt litt hvordan det var man sover. :hug:

Takk for et langt og fint innlegg :heart: Jeg må også i seng nå, svarer mer på dette i morgen :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 16.12.2015, 16.09.51, Krelise skrev:

5 mnd - kontroll overstått. Alt bra og i rute :) 64 cm og drøye 7,7 kg. Helsesøstera var ikke så skummel denne gangen, så fremmedfrykten har roet seg litt selv om han fortsatt trenger litt tid på seg til å tø opp. Hun holdt seg litt på avstand denne gangen og det hjalp nok også på. Han fikk til og med vist fram det vakre smilet sitt! Sprøytene var ikke så gøy men det gitt fort over.

Snakket litt om soving og hun syntes han har en fin døgn-/soverytme men den bør justeres litt mer etter klokka. Det har hun helt rett i for å legge seg kl 02 syns jeg er litt i seneste laget :P Så fikk litt tips om det. Hun anbefalte at vi bruker juleferien til å komm ei gang så det skal vi prøve. 
Noen som har lest boka Sov godt! av Karin Naphaug?

Jeg anbefaler ikke Karin Naphaug. Søvndebatten er jo veldig tilspisset og for meg tilhører hun "feil" side. :P
Det kan jo være annerledes for andre. :)

Her er hvertfall en artikkel hvor man ser noen av forskjellene i råd som blir gitt.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Vil-forby-skrikekurer-for-spebarn-6992117.html

På 17.12.2015, 11.34.55, Wednesday skrev:

Må man gi julegave til de ansatte i barnehagen? Ser at det er mange som gjør det... Gjør dere det? Det passer budsjettet mitt særdeles dårlig, må jeg innrømme... 

 

På 17.12.2015, 13.47.44, Fillerya skrev:

Her samler FU inn penger til gave. De ansatte får julegave og sommergave. Det er 400kr per barn per år, så jeg antar at de får dyre gaver!

Jeg er i FAU og vi samlet inn penger til julegave, det er tradisjon her. 
Var valgfritt 50 - 100 kr per familie, siden det var litt delte meninger blant oss hva som var passe. Også valgfritt om man ville gi i det hele tatt da, ca 3/4 deler gav. 
Jeg syntes det er koselig å gi julegaver til de ansatte, det blir jo et annet forhold enn det gjør i andre kundeforhold. De passer på det kjæreste man har og det blir mer personlig. 
(Forresten får jeg julegaver av kunder på hundeluftingen også. :P Liten digresjon.)

Martine lykke til med det vanskelige valget! Jeg tenker at det viktigste må være å finne ut mest mulig om hva dere går til, om dere får et positivt inntrykk av ny bhg. Og håpe at hun kan få det bedre. 
Jeg har gått til det skrittet å ta kontakt med noen jeg har møtt men ikke noe mer enn det for å spørre om de er fornøyd med en bhg, dessverre har ikke meldingen blitt lest da den havner i en annen mappe når man ikke er venner på FB. Jeg er litt usikker på om det var over streken, men samtidig hadde jeg bare blitt glad for å hjelpe om noen hadde spurt meg. 

Forresten ang. det med vannavgang, til dere som hadde det;
Minnet det om vanlig klart vann?

Jeg lurer fordi mitt minnet ingenting om vann, men så fikk jeg ikke føde på abc som planlagt nettopp på grunn av misfarget forstervann heller da. Så jeg lurer vel egentlig på hvordan det er når det er "normalt."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tilspisser seg med juleforventninger her; Jenta som ivertfall av og til må vekkes, er nå våken kl 05, og oppe og på badet 05.45. Ropte akkurat til henne for å spørre hvordan det går, hun svarer "iiiikke spør hvordan det går, det er en OVERRASKELSE!!!" Bør jeg være urolig????

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, *Marianne* skrev:

Det tilspisser seg med juleforventninger her; Jenta som ivertfall av og til må vekkes, er nå våken kl 05, og oppe og på badet 05.45. Ropte akkurat til henne for å spørre hvordan det går, hun svarer "iiiikke spør hvordan det går, det er en OVERRASKELSE!!!" Bør jeg være urolig????

:lol: 

Ja...

 

 

Edit :

Når jeg skulle kjøpe julegave til poden var jeg helt blank frem til jeg snublet over et mikroskop.  Helt genialt,  tenkte jeg! 

Det samme tenkte morfaren og pappaen hans :lol::lol: 

Morfaren gjorde det enkelt og byttet gaver på de to yngste gutta i familien. De er like nerdete begge to.  Så der får fetteren til A mikroskopet og A får stjernekikkert.  Jeg og pappaen har kommet frem til at det ikke gjør noe om han har en hos hver av oss. 

Så nå blir det enda flere ekle kryp i lommene hans regner jeg med *grøsse* 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Mud skrev:

:lol: 

Ja...

Det største sjokket var egentlig at overraskelsen var at hun hadde kledd på seg alle klærne, og var klar til å dra i barnehagen... Vi var i barnehagen før det åpnet i dag!!? Lover godt for de siste arbeidsdagene.... (Og jeg håper jeg fikk understreket nok hvor mye enklere morgenen ble når hun var SÅ flink til å kle på seg selv)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, soelvd skrev:

Uff, klem til deg! Som om ikke man bekymrer seg nok i et svangerskap fra før av, så skal noe vike fra normalen og. Hør på legene og stol på de, så høres det jo ut som de følger dere godt opp og det er bra! 

Ja, der satt du fingeren på det! Vi er ikke så redde for at dette ikke "går bra til slutt", men skulle så gjerne sluppet de ekstra bekymringene som følger med det å ikke ha et normalt svangerskap. Men jeg stoler veldig på legene, og jeg skal absolutt høre på de! Tross alt er det ikke såå lenge igjen heller! Det går fort!

9 timer siden, Aslan skrev:

Huff, så kjedelig å høre, men godt å høre du fortsatt blir fulgt tett og håper du fortsetter å klare å slappe av :hug: Frøkna skal holde seg inni magen og blir stor og sterk før hun kommer ut :yes: 

Takk snupp. Helt enig!!

9 timer siden, Mari skrev:

 

@Aya Usj, dere skulle jo få gode nyheter nå! Jaja. Rett i sofaen med deg. Bunkre opp med Netflix, HBO og Viaplay. (Og sjokolade og smågodt ;) ) Du får bare bruke anledningen til å oppdatere deg på alle de gode seriene, det er viktig med kultur vet du! Hun skal jo holde seg der hun er en god stund til, og før du vet ordet av det så har du henne sprellende og bablende i fanget gjennom en lang og søvnløs natt. Da kan du huske på den serien du likte så godt under graviditeten, og vips så har du en hel ny sesong som støtter deg gjennom en tann eller to, eller bare ei lita pie som har glemt litt hvordan det var man sover. :hug:

Du skriver jo de fineste innleggene Mari, tusen takk for det! Og så er du så flink til å minne om hva som venter i andre enden :wub: Det kommer godt med de dagene man er litt mer motløs ... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Mari skrev:

Huff, det er såre greier altså. Stor klem til dere begge. 
Jeg ville kanskje vært litt forsiktig med å snakke om hva hun "burde" gjøre, for hun klarer jo ikke det, og hun trenger å høre at hun innfrir forventninger og mestrer om du skjønner? Så kanskje du skal snu det, gi henne alternative mestringsstrategier? I stedet for å måtte konfrontere barna, eller markere seg ved å varsle voksne, hva annet kan hun gjøre? Hun kan jo f.eks avslutte leken og finne seg noen andre å leke med. Noen barn leker også veldig godt alene (min er ikke sånn, men det er en veldig god egenskap å ha), kanskje hun kan gjøre det litt i overgangen til en aktivitet. Snakk med henne, hva liker hun å gjøre? Hvilke aktiviteter kan hun ty til som gjør henne glad? Hva ønsker hun selv når hun opplever de andre barna som ubehagelige? Hvordan kan hun komme seg ut av de situasjonene uten å konfrontere barn eller "sladre" til voksne?
Du har jo det aller viktigste på plass hjemme, du har ei jente som forteller deg alt når hun kommer hjem. Det er virkelig helt supert og det må du ta vare på, og det er derfor jeg tenker at det er viktig at du finner strategier som hun faktisk mestrer, slik at hun føler seg hørt og forstått hjemme. Da vil hun fortsette den gode dialogen hjemme, og etterhvert vil hun kanskje også tørre å ta litt mer plass i barnehagen. Fortell henne alltid at å si fra til barna/voksne er en mulighet, mens du samtidig åpner for flere. 

Når det kommer til barnehagen hadde jeg rett og slett stilt litt mer krav. Eller, krav og krav... Iallfall hatt mer direkte dialog med dem, bedt om et møte og spør helt konkret hvordan de jobber med dette. Gå gjennom barnehagedagen fra start til slutt og be dem om å fortelle hvordan de ivaretar og trygger henne i de forskjellige settingene. Ja, det er fryktelig ubehagelig, men det er tydelig at E ikke er trygg nok på de voksne heller, iallfall ikke i all situasjoner. Da må de jobbe med det, skape en sterkere tilknytning og bedre tillit. De har ansvar for det psykososiale i barnehagen og at alle barn skal ha et godt og trygt miljø. Det er helt legitime krav å komme med. I tillegg må de ha et tettere øye på dynamikken i barnegruppa. Om E føler at hun blir utestengt eller at andre barn er for brå/harde, så må de overvåke slik at de kan plukke opp på situasjonene før de skjer. De må gå inn og støtte henne, og kanskje i en periode markere for henne til hun er trygg nok til å gjøre det selv. Om det er et spesifikt barn hun får flere dårlige erfaringer med så må de i ytterste konsekvens skille de. Jeg er veldig klar over at alt dette er umulig i en barnehagehverdag hvor voksentettheten er liten, underbemanningen reell og kravene høye, men det betyr ikke at vi ikke skal kreve det. Det er viktig at vi krever det, selv om vi vet de ikke kan innfri 100%. Vi må så bevisstheten, og vi må signalisere at vi følger med på det som skjer. Det er også lov til å si at dere har full forståelse for at det er vanskelig å strekke til og være overalt, men at deres jobb som foreldre er å verne og støtte deres barn og at det å stille krav er en del av den jobben.
Vit også at det er ganske stort fokus på "de stille barna" i barnehagepedagogikken, pedleder vil ha masse ressurser å kunne hente fram her.

Når det kommer til å skifte barnehage så tror jeg du må ta det veldig på magefølelsen. Jeg ville tatt en prat med den nye potensielle barnehagen og sett hva slags tanker de har og hvordan de opererer. Det er ikke sikkert at en ny start er negativt, kanskje er det akkurat det hun trenger, men det er jo helt avhengig av hva hun går til og hva hun går fra. Om dere velger å fortsette i denne barnehagen så har vel småsøsken prioritert plass. Kan ikke se for meg at det stiller seg annerledes kun fordi man har flyttet til en annen bydel.

Huff altså. Det er tøffe tak med disse ungene. En kollega sa en gang til meg når vi gikk forbi en barnehage med unger ute i full lek, "for et fantastisk liv blottet for bekymringer og fylt med bare moro, tenk å kunne gått tilbake dit!". Vel, det er ikke like rosenrødt og vakkert alltid. Leken vi ser er ikke nødvendigvis like god for alle barna, og alle barn bærer bekymringer. 
Heldigvis går det seg som oftest til altså, og selv om barn er sårbare så er de også veldig hardføre. Vit at E (og Tuva!) har med seg en veldig god ballast hjemmefra som gjør de rustet til å oppleve motgang. De har foreldre som ser dem for det de er og som støtter dem. Det gjør at de tåler det. :heart:

Vi hadde selv et tøft barnehageår i fjor med flere møter og hvor vi til slutt stilte riktig så tydelige krav. Det var helt nødvendig og det gav gode resultater. Jeg forstår så godt sårbarheten og frustrasjonen når barnet ikke helt klarer å være den de er. Men i år er det noe helt annet og vi ser tydelig endring. Om en liten stund så kan dere også se tilbake på dette og vite at dere var der for barna deres, og den følelsen er veldig god. 

@Aya Usj, dere skulle jo få gode nyheter nå! Jaja. Rett i sofaen med deg. Bunkre opp med Netflix, HBO og Viaplay. (Og sjokolade og smågodt ;) ) Du får bare bruke anledningen til å oppdatere deg på alle de gode seriene, det er viktig med kultur vet du! Hun skal jo holde seg der hun er en god stund til, og før du vet ordet av det så har du henne sprellende og bablende i fanget gjennom en lang og søvnløs natt. Da kan du huske på den serien du likte så godt under graviditeten, og vips så har du en hel ny sesong som støtter deg gjennom en tann eller to, eller bare ei lita pie som har glemt litt hvordan det var man sover. :hug:

I de vanskelige situasjonene i bhg snakker de ansatte med henne i etterkant om hva hun kunne ha gjort annerledes, og at det bare er å komme bort til de voksne selv om de sitter med noen andre barn. Det virker som om hun ikke vil ta noe plass, og holder seg heller for seg selv når sånt skjer. Hjemme snakker vi også om hvordan man kunne ha gjort det (eller, jeg spør henne og hun svarer). Når hun forteller at et barn har gjort noe dumt mot henne, spør jeg hvordan hun reagerte. Hun sier at hun ber de slutte, men at de ikke hører. Har foreslått at hun kan si "når du gjør sånn så vil jeg ikke leke med deg", og hun er enig her hjemme, men det er vanskelig i bhg. 

Hun er ekstremt sårbar, så når de andre barna bøller med henne trekker hun seg heller helt ut og går inn i en boble. Når det skjer ute kan det være vanskelig, for ofte gjemmer hun seg litt bort og holder tårene tilbake så godt hun kan, så det er vanskelig for de som ikke kjenner henne godt å se at hun faktisk er lei seg. Dermed blir hun ofte gående alene lenge, og når de som kjenner henne ser at hun er lei seg, så har hun vært det lenge. 

Stort sett så sliter hun med å si ifra i situasjonene. Hun forteller meg veldig mye av det som skjer i bhg under de daglige samtalene om hva hun har gjort ila dagen. Da går det an å snakke om de ubehagelige situasjonene, og hun forteller om hun har vondt etc. 

I besøk kan hun plutselig bli veldig, veldig lei seg og klamre seg fast i meg uten å fortelle noe som helst om hva som har skjedd. Jeg må stort sett dra det ut av henne, og det er det ikke så mange andre som klarer. Jeg mistenker at det er det som ofte skjer i bhg, hun blir til slutt lei seg men vil ikke si hvorfor. Når hun forteller meg at hun ble lei seg i bhg pga et eller annet, pleier jeg å spørre henne om de voksne trøstet henne. Ofte sier hun nei, og da forklarer jeg henne at det kan være vanskelig for de å se at hun er lei seg når hun gjemmer seg bort, og virkelig konsentrerer seg om å ikke gråte. Da hun brakk kragebeinet ventet vi nesten 4 timer på legevakten på kvelden fordi hun ikke ville vise at hun hadde vondt. Derfor er jeg veldig "på" henne, og minner henne stadig vekk på at det er lov til å gråte om man blir lei seg. 

 

@Aya, ta godt vare på deg og frøkna! Jeg vet selv hvordan det er å ha kompliserte svangerskap, og også hvordan det er å få et barn med livstruende sykdom som resultat av blant annet komplikasjoner i svangerskapet. Heldigvis går det stort sett bra, men likevel; Ta det med ro :heart: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:hug: til @Aya og @martine sin E :hug: 

 

4 timer siden, *Marianne* skrev:

Det tilspisser seg med juleforventninger her; Jenta som ivertfall av og til må vekkes, er nå våken kl 05, og oppe og på badet 05.45. Ropte akkurat til henne for å spørre hvordan det går, hun svarer "iiiikke spør hvordan det går, det er en OVERRASKELSE!!!" Bør jeg være urolig????

:lol: ! Her får jeg "nei, ikke hva gjør du!" når hun gjemmer seg bort og jeg spør hva hun gjør. :lol: 

Ååååååh gleder meg til julaften :D Er ei som kommer til å bli så utrolig glad :wub: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så moro å se at lillebror ler og strkker armene mot storesøster hele tiden! Han er ekstta blid og glad når hun er i nærheten. Gøy å se at hun blir glad og stolt av responsen hun får. :heart:

Vi har ikke tenkt til å gi ungene våre julegaver i år (heller). De kommer til å få mer en nok av andre uansett. Jeg har fått noen kjipe kommentarer på det. De får jo ting de trenger ellers og siden de ikke ønsker seg noe, så ser jeg ikke poenget med å kjøpe noe bare for å kjøpe noe heller. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Aslan skrev:

Byvandring er ondskapsfullt for gravide blærer :getlost: Særlig når alle doene koster penger og jeg er tom for mynter. Gahd. Straks kommer båten da, da blir det bedre :teehe: 

Med Tuva måtte jeg aldri noe særlig mer på do, ikke en gang på natten som høygravid. Denne gangen har blæra tatt fullstendig av. Og må jeg tisse, ja, da må jeg ha en do med en gang :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, soelvd skrev:

Med Tuva måtte jeg aldri noe særlig mer på do, ikke en gang på natten som høygravid. Denne gangen har blæra tatt fullstendig av. Og må jeg tisse, ja, da må jeg ha en do med en gang :P 

Hehe, kanskje det er et guttetegn? Er det som er mest slitsomt, når jeg må tisse så MÅ jeg liksom. Gul i øya :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Aslan skrev:

Hehe, kanskje det er et guttetegn? Er det som er mest slitsomt, når jeg må tisse så MÅ jeg liksom. Gul i øya :lol: 

Ja, kanskje det er et guttetegn :P ALT har forøvrig vært verre denne gangen. Hormonene, kvalmen, trettheten, bekkenet, tissetrengt, etc. Godt det er siste gangen :P Hadde forøvrig en episode i går der jeg nærmest måtte hive Tuva av doen for mammaen måtte tisse sånn selv. Huff :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, soelvd skrev:

Ja, kanskje det er et guttetegn :P ALT har forøvrig vært verre denne gangen. Hormonene, kvalmen, trettheten, bekkenet, tissetrengt, etc. Godt det er siste gangen :P Hadde forøvrig en episode i går der jeg nærmest måtte hive Tuva av doen for mammaen måtte tisse sånn selv. Huff :P 

Huff. Har to venner som har hatt det sånn. Kjempelette svangerskap først, da kom det jenter, neste var de helt ødelagt og sykmeldt og kvalme og bekkenet datt fra hverandre (ihvertfall på den ene, hun andre kom seg i jobb igjen) - gutter :hmm: 

Jeg er sprek da, såpass at jeg får dårlig samvittighet omtrent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, Fillerya skrev:

Det er så moro å se at lillebror ler og strkker armene mot storesøster hele tiden! Han er ekstta blid og glad når hun er i nærheten. Gøy å se at hun blir glad og stolt av responsen hun får. :heart:

Vi har ikke tenkt til å gi ungene våre julegaver i år (heller). De kommer til å få mer en nok av andre uansett. Jeg har fått noen kjipe kommentarer på det. De får jo ting de trenger ellers og siden de ikke ønsker seg noe, så ser jeg ikke poenget med å kjøpe noe bare for å kjøpe noe heller. 

På ‎21‎.‎12‎.‎2015‎ ‎10‎:‎37‎:‎07, Aya skrev:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ikke skrevet i quoten, men vi kjøper heller ikke julegaver i år. Hun får så mange gaver fra andre, så da trenger ikke vi. Ikke skjønner hun det enda heller, så da stresser jeg ikke med det. Går ut nok penger uansett på ulltøy, sko, vinterdresser etc

Hun kommer til å bli kjempe glad for alle de flotte gavene hun får, så hun kommer til å ha masse å drive med fremover :) 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Aslan skrev:

Huff. Har to venner som har hatt det sånn. Kjempelette svangerskap først, da kom det jenter, neste var de helt ødelagt og sykmeldt og kvalme og bekkenet datt fra hverandre (ihvertfall på den ene, hun andre kom seg i jobb igjen) - gutter :hmm: 

Jeg er sprek da, såpass at jeg får dårlig samvittighet omtrent.

Da skylder vi på disse gutta - hvis det er gutt i magen min da :P Fikk forøvrig innkalling til UL på sykehuset nå. Der stod det at dersom tilstanden forverret seg måtte jeg ta kontakt med de.. Atte, hmmm :D

 

 Julegaver ja, vi kjøper ikke i nærheten av så dyre gaver som besteforeldrene gjør. Men jeg klarer ikke la være å kjøpe gave til henne, det er liksom så stas for meg :P:lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Aslan skrev:

Huff. Har to venner som har hatt det sånn. Kjempelette svangerskap først, da kom det jenter, neste var de helt ødelagt og sykmeldt og kvalme og bekkenet datt fra hverandre (ihvertfall på den ene, hun andre kom seg i jobb igjen) - gutter :hmm: 

Jeg er sprek da, såpass at jeg får dårlig samvittighet omtrent.

Thats it. Enebarn her. :aww::lol: 

Jeg måtte tisse hver gang jeg reiste meg, og om jeg en sjelden gang ikke måtte det så måtte jeg det på tur til badet uansett. :lol: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Raksha skrev:

:hug: til @Aya og @martine sin E :hug: 

 

:lol: ! Her får jeg "nei, ikke hva gjør du!" når hun gjemmer seg bort og jeg spør hva hun gjør. :lol:

Ååååååh gleder meg til julaften :D Er ei som kommer til å bli så utrolig glad :wub:

 

Tror det er første året i år hvor det virkelig er stor forventning. I fjor gledet hun seg liksom, men forventet ikke så mye, og husket lite fra året før. Nå husker hun julenissen og juletreet og er i ekstase hver gang hun ser "sølvglitt" (juletrelys), og er hoppende glad over all julepynten. Hun kommer til å få en slitsom dag på julaften, men strategien er å gjøre noe helt annet på formiddagen, og hvile ordentlig midt på dagen (gjelder også mamman hennes:P), så det forhåpentligvis blir positivt slitsomt...
 

50 minutter siden, Fillerya skrev:

 

Vi har ikke tenkt til å gi ungene våre julegaver i år (heller). De kommer til å få mer en nok av andre uansett. Jeg har fått noen kjipe kommentarer på det. De får jo ting de trenger ellers og siden de ikke ønsker seg noe, så ser jeg ikke poenget med å kjøpe noe bare for å kjøpe noe heller.

Vi gir gaver, men bare noen små. Her og er det sånn at det flommer over av både nyttig og unyttig, så da sparer vi det til senere. Jeg vet at de to gavene hun får av oss er ting hun virkelig ønsker seg, selv om det ikke koster så mye i kroner og øre...
 

1 time siden, Aslan skrev:

Byvandring er ondskapsfullt for gravide blærer :getlost: Særlig når alle doene koster penger og jeg er tom for mynter. Gahd. Straks kommer båten da, da blir det bedre :teehe:

Jeg syns og det har vært mer merkbart denne gangen (gutt her og), men har etter hvert blitt sånn at jeg ofte kan forvente at det blir bedre hvis jeg bare får han i magen til å skifte stilling litt... Sånn hvis jeg ikke får gått på do med en gang... Jeg hadde for øvrig mye, mye verre kvalme sist, hele svangerskapet. Da var det jo jente. Da hadde jeg ingen andre plager, men da lå jeg jo i sengen hele tiden. Også ble det SF til slutt da. Nå merker jeg mer sånne "fysiske ting", litt bekkenplager, sure oppstøt, alt man hører om liksom, men har nesten ikke vært kvalm (bortsett fra at jeg måtte kaste meg ut av bilen for å spy da vi ankom barnehagen i dag, men jeg tror jeg var FOR sulten rett og slett, og fikk en host litt sånn dårlig timet... For øvrig skikkelig stas å stå sånn utenfor barnehagen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, *Marianne* skrev:

Tror det er første året i år hvor det virkelig er stor forventning. I fjor gledet hun seg liksom, men forventet ikke så mye, og husket lite fra året før. Nå husker hun julenissen og juletreet og er i ekstase hver gang hun ser "sølvglitt" (juletrelys), og er hoppende glad over all julepynten. Hun kommer til å få en slitsom dag på julaften, men strategien er å gjøre noe helt annet på formiddagen, og hvile ordentlig midt på dagen (gjelder også mamman hennes:P), så det forhåpentligvis blir positivt slitsomt...
 

Vi gir gaver, men bare noen små. Her og er det sånn at det flommer over av både nyttig og unyttig, så da sparer vi det til senere. Jeg vet at de to gavene hun får av oss er ting hun virkelig ønsker seg, selv om det ikke koster så mye i kroner og øre...
 

Jeg syns og det har vært mer merkbart denne gangen (gutt her og), men har etter hvert blitt sånn at jeg ofte kan forvente at det blir bedre hvis jeg bare får han i magen til å skifte stilling litt... Sånn hvis jeg ikke får gått på do med en gang... Jeg hadde for øvrig mye, mye verre kvalme sist, hele svangerskapet. Da var det jo jente. Da hadde jeg ingen andre plager, men da lå jeg jo i sengen hele tiden. Også ble det SF til slutt da. Nå merker jeg mer sånne "fysiske ting", litt bekkenplager, sure oppstøt, alt man hører om liksom, men har nesten ikke vært kvalm (bortsett fra at jeg måtte kaste meg ut av bilen for å spy da vi ankom barnehagen i dag, men jeg tror jeg var FOR sulten rett og slett, og fikk en host litt sånn dårlig timet... For øvrig skikkelig stas å stå sånn utenfor barnehagen)

Er nok ingen forståelse for jul her enda, men mamman gleder seg :D

 

@Fillerya: Skjønner ikke hvorfor dere skal få pes for det, som du sier, det flommer over av gaver ellers og de får det de trenger av dere ellers i året.  

Vi gir gave, men det er noe vi vet hun ønsker seg, og "trenger". Hun får lite leker ellers og har liten familie så det begrenser seg noe med gaver uansett.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...