Den store baby og barnetråden - 2015

[Raksha]

huff @Mud  til Ask.  

[Cloudberry]

11 timer siden, Ganzie skrev:

Jeg synes det er veldig synd at jeg aldri tenkte over hvor utrolig god tid jeg hadde før vi fikk barn. 
Før kunne jeg lage karameller eller bake brød klokka 19 om kvelden siden det enda var tidlig på kveld.
Nå må alt legges opp rundt sovetider, og ingen prosjekter kan påbegynnes om de ikke er ferdige innen sovetid.
Og når ungen sover må det være stille i huset, så alt som kan minne om bråk utgår... (han synes søvn er oppskrytt og sover veeeldig lett)
Du verden så oppstykket dagen blir, og så utrolig lite effektivt det blir!

Og med en ettåring som må gjetes så tar jo selv den enkleste ting femten ganger lengre tid enn det burde

//End sliten mamma-ranting

I feel ya, sister. Ting som før tok en liten dag tar nå minst ei uke å få unna. Merkes godt når man har 1000 ting å gjøre til jul gitt! Jeg prøver å få gjort unna endel på kveldstid, men man blir sliiiiten når minstemor ikke vil sove før 20 og gjerne våkner rundt 23 for å vræle og kose litt. Da får man ikke sitte mye. Takker bekkenbeltet for at jeg klarer å gjennomføre!

til @Mud

[Aslan]

 @Mud og A, og pappaen. Er liksom vanskelig uansett det der  

[Aya]

Stor klem til dere begge @Mud. Det er vanskelig å være barn med to hjem innimellom, men at foreldrene gjør så godt de kan for å legge til rette, sånn som du gjør - det gjør det hele så mye enklere. Hilsen også-skilsmissebarn. 

 

Dere ... Hva gjorde/gjør egentlig dere med hundene og fødsel? Hvordan planlegger dere evt. pass på forhånd? Drar mannen hjem og passer hunder? Hva gjør man? 

[Aslan]

Akkurat nå, Aya skrev:

Dere ... Hva gjorde/gjør egentlig dere med hundene og fødsel? Hvordan planlegger dere evt. pass på forhånd? Drar mannen hjem og passer hunder? Hva gjør man? 

Kommer til å ha pass planlagt på forhånd, helst slik at mannen slipper å dra hjem også. Hvis det går seg til sånn da (enten levere hunden på veien eller at vi legger ut nøkkel så han kan hentes. Vi har også nabo som nok kan komme og slippe ham ut i hagen så han får tisse hvis ting går veldig fort og om det tar tid før eventuelle passere får hentet ham). Krutsi har sagt hun vil passe Tjukken, men spørs om Krutsi får lov av meg om ikke formen hennes er bra  

[Raksha]

1 minutt siden, Aya skrev:

Dere ... Hva gjorde/gjør egentlig dere med hundene og fødsel? Hvordan planlegger dere evt. pass på forhånd? Drar mannen hjem og passer hunder? Hva gjør man? 

Svigerfar luftet hundene her det halvannet døgnet vi var i elverum, og så dro Bonden hjem og passet dem den uka jeg var på barselavdelingen på tynset. 

[*Marianne*]

5 minutter siden, Aya skrev:

 

Dere ... Hva gjorde/gjør egentlig dere med hundene og fødsel? Hvordan planlegger dere evt. pass på forhånd? Drar mannen hjem og passer hunder? Hva gjør man?

Mine foreldre hadde nøkkel til leiligheten vår sist, og nå til huset. De kommer til å ha Maja hos seg så lenge det er nødvendig, sist var Linux hos dem fra jeg ble lagt inn på obs-posten til ca en uke etter vi kom hjem med L. Det var veldig greit å vite at han ble ivaretatt på en god måte av folk han kjente hele tiden, og ikke fikk et minimum av oppmerksomhet fordi pappan måtte dra til og fra. Nå var jo det en god del lenger enn normalen da, og ikke på nærmeste sykehus, men jeg tenker det blir sånn denne gangen og, at Maja er "på ferie" så lenge det er nødvendig. Særlig siden vi nå må tenke på L også... Fint å ha foreldre en halvtime unna, og på veg til sykehuset, og som i tillegg er hundefolk

[soelvd]

58 minutter siden, Aya skrev:

Stor klem til dere begge @Mud. Det er vanskelig å være barn med to hjem innimellom, men at foreldrene gjør så godt de kan for å legge til rette, sånn som du gjør - det gjør det hele så mye enklere. Hilsen også-skilsmissebarn. 

 

Dere ... Hva gjorde/gjør egentlig dere med hundene og fødsel? Hvordan planlegger dere evt. pass på forhånd? Drar mannen hjem og passer hunder? Hva gjør man? 

Nøkkel under dørmatta, så blir de hentet av en av de som pleier passe de.  Plutselig tar fødselen et døgn og da er det fint å ikke være avhengig av at mannen må hjem og lufte. Her har forøvrig de som skal ha tuva sagt at hundene må bare komme de og. Men tror det er lettere å sette de hos noen som er mer hundevant :P

[*Marianne*]

Akkurat nå, soelvd skrev:

Nøkkel under dørmatta, så blir de hentet av en av de som pleier passe de.  Plutselig tar fødselen et døgn og da er det fint å ikke være avhengig av at mannen må hjem og lufte. Her har forøvrig de som skal ha tuva sagt at hundene må bare komme de og. Men tror det er lettere å sette de hos noen som er mer hundevant :P

Ja, her skiller vi de og. Maja er, *kremt*, noe mer entusiastisk innstilt enn Linux var, så det er greit at noen litt hundevante tar henne, evt om de tar begge to. Men jeg tror de to "barna" blir fordelt hos hvert sitt besteforeldrepar.

[Krilo]

1 time siden, Aya skrev:

Stor klem til dere begge @Mud. Det er vanskelig å være barn med to hjem innimellom, men at foreldrene gjør så godt de kan for å legge til rette, sånn som du gjør - det gjør det hele så mye enklere. Hilsen også-skilsmissebarn. 

 

Dere ... Hva gjorde/gjør egentlig dere med hundene og fødsel? Hvordan planlegger dere evt. pass på forhånd? Drar mannen hjem og passer hunder? Hva gjør man? 

Vi sa ikke til noen at vi var på føden før Kaisa var født  men samboer dro hjem et par ganger og luftet han siden fødselen tok så lang tid.. (Ble lagt inn kl 02 natt til søndag og hun kom ca 10 på 15 den søndagen) Når hun var født ringte vi jo og sa i fra til folk og da kjørte svigers hjem fra fjellet for å ha Leo hos seg de dagene vi lå på barsel. Broren til samboer tok han med til seg i mens svigers kjørte hjem fra fjellet. Vi passet på at Leo var hjemme når vi kom hjem med Kaisa sånn at det ble så naturlig som mulig for han at vi var 3 som kom hjem  

[Siljus]

3 timer siden, soelvd skrev:

(Sorry @Siljus, et sitat fra deg en gang har hengt på meg i evigheter, blir ikke kvitt det uten å poste). 

Helt i orden det, selv om jeg må innrømme at jeg skjønte veldig lite først over å blitt nevnt i denne tråden  

[Martine]

Er i en litt vanskelig situasjon nå. E er en beskjeden jente som sjeldent gir beskjed dersom noe skjer i bhg. Hun brakk jo kragebeinet for snart et år siden, men fortalte ingen av de voksne at hun hadde vondt, så da gikk det 4 timer før pappaen hentet henne. Andre ganger har hun plutselig vært veldig stille, de voksne spør om noe er galt og hun svarer nei. En gang det hadde skjedd hadde hun ikke på seg sokker i joggeskoene, og begge føttene hennes var fulle av gnagsår. En annen gang hadde hun utslett som klødde og svei, men hun sa bare at alt var bra. 

Var på foreldresamtale i bhg i dag, og fikk bekreftet det jeg har trodd hele tiden. 

Hun har mange venner i bhg, men bestevenninnen hennes blir ofte intens og brå, og kan også være litt hardhendt. Hun styrer leken mye. Inne er E relativt rolig og beskjeden, og ikke den som akkurat roper høyest. Så når bestevenninnen tar styringen helt, og kanskje dytter E litt el, så blir E helt stiv og stille. Sier ikke et ord.  Fordi hun er så stille er det ikke alltid de voksne legger merke til at noe er galt, i og med at det er en del andre krevende barn der. Forrige dagen hadde E sittet ved et bord, mens ped.lederen satt ved et annet bord med noen andre barn. E hadde sett veldig på henne, men sa ikke et ord. Hun hadde lurt på om det kunne ha skjedd noe, men det hadde ikke vært noen konflikter der på lengde, så hun slo fra seg tanken litt. Først da pedlederen så veldig tilbake på henne, så hadde E begynt å gråte. Masse... Hun tør ikke å si i fra til hverken de voksne eller barna, men gjemmer seg på en måte bak en maske. Hun har blitt tryggere her, og det er heldigvis ikke så ofte dette skjer. I tillegg så kjenner personalet henne ganske godt, så de følger veldig med på henne gjennom hele dagen. Hun får er spesielt uttrykk i ansiktet når noe er galt, så når man kjenner henne godt er det veldig lett å se. Derfor er det ikke et like stort problem nå som det var tidligere, og alle de ansatte jobber virkelig med å få henne til å tørre og si i fra. 

Greia er at vi flyttet til en annen bydel før sommeren, mens E går i den gamle bhg fortsatt. Man må jo egentlig søke bhgplass i kommunen her, så det er jo ikke sikkert L får plass i den bhg E går i nå. Også er det jo greit at hun blir litt kjent med de på hennes alder her i området, mtp skolestart om halvannet år. Samtidig så synes jeg det ble vanskelig å ta henne vekk fra det kjente når hun sliter sånn med å si i fra. Så da vet jeg ikke hva vi skal gjøre. Noen som har noen tanker de vil dele med meg? Både mtp bhg, og det å faktisk få henne til å gi beskjed når noe er galt. Får så vondt av henne   

[SiriEveline]

3 timer siden, Aya skrev:

Stor klem til dere begge @Mud. Det er vanskelig å være barn med to hjem innimellom, men at foreldrene gjør så godt de kan for å legge til rette, sånn som du gjør - det gjør det hele så mye enklere. Hilsen også-skilsmissebarn. 

 

Dere ... Hva gjorde/gjør egentlig dere med hundene og fødsel? Hvordan planlegger dere evt. pass på forhånd? Drar mannen hjem og passer hunder? Hva gjør man? 

Vi hadde nøkkel tilgjengelig og T ble hentet rett etter at vi dro om jeg ikke husker feil. Jeg endte jo opp med å dra inn planlagt ettersom fødselen ikke startet av seg selv etter vannavgang, men vi hadde gjort det likt uansett og nøkkelen lå klar to uker før termin.

 

 

Klem til deg Martine, hørtes ikke ut som en enkel situasjon, men jeg er sikker på at du ender på rett valg for E :)

[Mud]

Takk for klemmer folkens . A har jobbet med meg en times tid i dag i mens pappaen handlet. Da fortalte han at han var veldig lei seg helt til han sovnet i går, men at det var bedre når han våknet i dag. 

 

@Martine

A er litt av samme typen og jeg var veldig bekymret før han byttet barnehage. Det tok lang tid før han åpnet seg ( han var totalt stum ) , men nå er han veldig trygg. Han venter noen ganger med å gråte til han ser meg , men han har funnet sin plass i gruppa og stortrives.  

Det går seg som oftest til  

[Raksha]

Kjempepraktisk med barn som er hysterisk redd mixmasteren. Vel vel, det ble pizzadeig likevel. Tror vi må bake oftere sånn at hun skjønner at den ikke har tenkt å spise meg. Hun prøvde å dra meg med ut av kjøkkenet stakkars

 

[Martine]

37 minutter siden, Mud skrev:

Takk for klemmer folkens . A har jobbet med meg en times tid i dag i mens pappaen handlet. Da fortalte han at han var veldig lei seg helt til han sovnet i går, men at det var bedre når han våknet i dag. 

 

@Martine

A er litt av samme typen og jeg var veldig bekymret før han byttet barnehage. Det tok lang tid før han åpnet seg ( han var totalt stum ) , men nå er han veldig trygg. Han venter noen ganger med å gråte til han ser meg , men han har funnet sin plass i gruppa og stortrives.  

Det går seg som oftest til  

E snakker jo masse vanligvis, men i stedenfor å si i fra så holder hun alt inni seg, så når det først sprekker så blir alt veldig, veldig ille. Og da tar det lang tid før det blir bra igjen. Hun er sånn hjemme/borte hos andre også. Om hun slår seg/noen snakker strengt/andre får vondt når de leker så holder hun seg lenge, sniker seg bort til meg før det "eksploderer". Da tar det lang tid før ting blir bra igjen, og det er egentlig lite som funker. Så lenge det ikke blir konflikter i bhg, eller hun ikke slår seg så er det jo ikke noe problem, men det er ikke noe gøy å tenke på at hun kan gå og ha vondt/være lei seg en hel dag i bhg uten å si i fra til noen. En dag hadde de beste vennene hennes stengt henne ute fra leken, så da hadde hun gått for seg selv og vært lei seg sa hun. Jeg spurte om hun snakket med noen voksne om det, men det hadde hun ikke gjort. Da hadde hun heller gått alene en god stund og vært "stille" (tydeligste tegnet på at hun ikke har det bra, stenger seg inne i sin egen verden) en god stund. 

[soelvd]

2 minutter siden, Martine skrev:

E snakker jo masse vanligvis, men i stedenfor å si i fra så holder hun alt inni seg, så når det først sprekker så blir alt veldig, veldig ille. Og da tar det lang tid før det blir bra igjen. Hun er sånn hjemme/borte hos andre også. Om hun slår seg/noen snakker strengt/andre får vondt når de leker så holder hun seg lenge, sniker seg bort til meg før det "eksploderer". Da tar det lang tid før ting blir bra igjen, og det er egentlig lite som funker. Så lenge det ikke blir konflikter i bhg, eller hun ikke slår seg så er det jo ikke noe problem, men det er ikke noe gøy å tenke på at hun kan gå og ha vondt/være lei seg en hel dag i bhg uten å si i fra til noen. En dag hadde de beste vennene hennes stengt henne ute fra leken, så da hadde hun gått for seg selv og vært lei seg sa hun. Jeg spurte om hun snakket med noen voksne om det, men det hadde hun ikke gjort. Da hadde hun heller gått alene en god stund og vært "stille" (tydeligste tegnet på at hun ikke har det bra, stenger seg inne i sin egen verden) en god stund. 

Uff så vondt å lese, Martine. Kjente det så veldig på kroppen for Tuva gjør akkurat det samme. Barnehagen gjør det de kan, men det er som du sier helt fryktelig å tenke på at de går og holder sånne følelser inni seg. Det er jo ikke noe godt for oss voksne heller... kan du ringe til de aktuelle barnehagene? Spørre de om "harmonien" i gruppen hun evt får plass i? For dersom det er barnehager med et rolig miljø så kanskje det er minst like bra for henne? 

[Martine]

13 minutter siden, soelvd skrev:

Uff så vondt å lese, Martine. Kjente det så veldig på kroppen for Tuva gjør akkurat det samme. Barnehagen gjør det de kan, men det er som du sier helt fryktelig å tenke på at de går og holder sånne følelser inni seg. Det er jo ikke noe godt for oss voksne heller... kan du ringe til de aktuelle barnehagene? Spørre de om "harmonien" i gruppen hun evt får plass i? For dersom det er barnehager med et rolig miljø så kanskje det er minst like bra for henne? 

Ja, skal kontakte barnehagene etter jul for å høre. Kan jo være vanskelig å vite, for vi bør visst vente til hovedoppgaven med å søke. Søker man utenom hovedoppgaven blir man ikke med på det i det hele tatt visstnok. Hun elsker å være ute, og er mye tøffere når det gjelder leken der, men hun sier likevel ikke i fra om det er noe. 

Hun forteller alt til meg når hun kommer hjem, og da får jeg jo muligheten til å forklare hva hun burde ha gjort i de forskjellige situasjonene. Hun sier hun skal si i fra til barna som bøller, eller til de voksne, men så virker det ikke som om hun tør. 

Huff, håper det blir bedre for både Tuva og A, @Mud!

 

[Mud]

2 timer siden, Martine skrev:

E snakker jo masse vanligvis, men i stedenfor å si i fra så holder hun alt inni seg, så når det først sprekker så blir alt veldig, veldig ille. Og da tar det lang tid før det blir bra igjen. Hun er sånn hjemme/borte hos andre også. Om hun slår seg/noen snakker strengt/andre får vondt når de leker så holder hun seg lenge, sniker seg bort til meg før det "eksploderer". Da tar det lang tid før ting blir bra igjen, og det er egentlig lite som funker. Så lenge det ikke blir konflikter i bhg, eller hun ikke slår seg så er det jo ikke noe problem, men det er ikke noe gøy å tenke på at hun kan gå og ha vondt/være lei seg en hel dag i bhg uten å si i fra til noen. En dag hadde de beste vennene hennes stengt henne ute fra leken, så da hadde hun gått for seg selv og vært lei seg sa hun. Jeg spurte om hun snakket med noen voksne om det, men det hadde hun ikke gjort. Da hadde hun heller gått alene en god stund og vært "stille" (tydeligste tegnet på at hun ikke har det bra, stenger seg inne i sin egen verden) en god stund. 

Det må være kjipt  A har heldigvis blitt bedre på å si i fra.  Ikke alltid,  men som oftest.  Og han kommer over det relativt fort. 

De fleste barnehager er heldigvis opptatt av å se barnet og lydhør ovenfor foreldrene,  så jeg tror nok du gjør lurt i å prate med de på forhånd  

 

Det sto en liten gutt å strigrein i vinduet når jeg dro *sukk*

Vi koste oss masse da, men han klamret seg til meg nesten hele tiden.  Han hadde bakt kake til meg og pyntet med ballonger både ute og inne. Fine gutten  

Han dro til faren i går kveld,  var på jobben min 1 1/2 time i dag og jeg var på besøk fra 15:30 til julekongen begynte.  Og allikevel skulle man tro han ikke hadde sett meg på 2 uker og ikke skulle se meg på flere måneder.  

Mammagutt ja.  

[Martine]

48 minutter siden, Mud skrev:

Det må være kjipt  A har heldigvis blitt bedre på å si i fra.  Ikke alltid,  men som oftest.  Og han kommer over det relativt fort. 

De fleste barnehager er heldigvis opptatt av å se barnet og lydhør ovenfor foreldrene,  så jeg tror nok du gjør lurt i å prate med de på forhånd  

 

Det sto en liten gutt å strigrein i vinduet når jeg dro *sukk*

Vi koste oss masse da, men han klamret seg til meg nesten hele tiden.  Han hadde bakt kake til meg og pyntet med ballonger både ute og inne. Fine gutten  

Han dro til faren i går kveld,  var på jobben min 1 1/2 time i dag og jeg var på besøk fra 15:30 til julekongen begynte.  Og allikevel skulle man tro han ikke hadde sett meg på 2 uker og ikke skulle se meg på flere måneder.  

Mammagutt ja.  

Ja, må nok snakke med de ja. Så håper jeg det blir bedre. Takk for klem

Må være vanskelig for deg også. Ikke noe gøy å se at de er lei seg, men vanligvis går det heldigvis fort over.  

[Aya]

Takk for svar alle sammen! Vi finner nok ut av det - men det er litt kronglete å få pass til de fordi de som er mest naturlig å spørre i en sånn situasjon, ikke kan ha begge eller noen av de. Jaja. Har tid til å tenke på det fremdeles .. 

I dag har det vært sykehuskontroll igjen, og alt er dessverre som det var på sist kontroll. Hun er fremdeles liten og det er fremdeles ikke helt bra tilførsel til morkake. Ny kontroll om fire uker, beskjed om å ta det så med ro som jeg kan og ikke gjøre noe som fremprovoserer kynnere; "du vil ikke føde enda" - eh, nei ... Hun kan veldig gjerne bli der noen måneder til! Jeg var egentlig forberedt på at det ikke hadde gått seg til, men skulle jo veldig gjerne gått derfra i dag med beskjed om at alt var helt fint! Samtidig er hun aktiv og livlig, det både kjenner jeg og kommenterer alle som setter et UL-apparat mot magen min, så det er jo positivt!

@Martine - stor klem, det må være kjempevanskelig! Vond følelse å tenke på at hun går og holder ting inni seg, men samtidig veldig bra dere er så obs på det! Ved evt. bytte av bhg - kanskje det hadde vært mulig med en overføringsamtale mellom dere, ny og gammel bhg? Jeg ser jo absolutt fordelen av at hun får gå litt med de hun kommer i skolekrets med, særlig siden hun nå er den forsiktige typen. 

[soelvd]

22 minutter siden, Aya skrev:

Takk for svar alle sammen! Vi finner nok ut av det - men det er litt kronglete å få pass til de fordi de som er mest naturlig å spørre i en sånn situasjon, ikke kan ha begge eller noen av de. Jaja. Har tid til å tenke på det fremdeles .. 

I dag har det vært sykehuskontroll igjen, og alt er dessverre som det var på sist kontroll. Hun er fremdeles liten og det er fremdeles ikke helt bra tilførsel til morkake. Ny kontroll om fire uker, beskjed om å ta det så med ro som jeg kan og ikke gjøre noe som fremprovoserer kynnere; "du vil ikke føde enda" - eh, nei ... Hun kan veldig gjerne bli der noen måneder til! Jeg var egentlig forberedt på at det ikke hadde gått seg til, men skulle jo veldig gjerne gått derfra i dag med beskjed om at alt var helt fint! Samtidig er hun aktiv og livlig, det både kjenner jeg og kommenterer alle som setter et UL-apparat mot magen min, så det er jo positivt!

@Martine - stor klem, det må være kjempevanskelig! Vond følelse å tenke på at hun går og holder ting inni seg, men samtidig veldig bra dere er så obs på det! Ved evt. bytte av bhg - kanskje det hadde vært mulig med en overføringsamtale mellom dere, ny og gammel bhg? Jeg ser jo absolutt fordelen av at hun får gå litt med de hun kommer i skolekrets med, særlig siden hun nå er den forsiktige typen. 

Uff, klem til deg! Som om ikke man bekymrer seg nok i et svangerskap fra før av, så skal noe vike fra normalen og. Hør på legene og stol på de, så høres det jo ut som de følger dere godt opp og det er bra! 

5 timer siden, Martine skrev:

Ja, skal kontakte barnehagene etter jul for å høre. Kan jo være vanskelig å vite, for vi bør visst vente til hovedoppgaven med å søke. Søker man utenom hovedoppgaven blir man ikke med på det i det hele tatt visstnok. Hun elsker å være ute, og er mye tøffere når det gjelder leken der, men hun sier likevel ikke i fra om det er noe. 

Hun forteller alt til meg når hun kommer hjem, og da får jeg jo muligheten til å forklare hva hun burde ha gjort i de forskjellige situasjonene. Hun sier hun skal si i fra til barna som bøller, eller til de voksne, men så virker det ikke som om hun tør. 

Huff, håper det blir bedre for både Tuva og A, @Mud!

 

Så bra hun er tøffere ute  Tuva var på tur med barnehagen tidligere i høst og plutselig så de at hun manglet en sko på foten. Det regnet.. Lå langt neddi bakken den. Så hun sier heller ingenting. Det er så rart, for jeg har inntrykk av at hun har stor tillit til de voksne og liker de veldig godt! Hun er glad når vi henter men vil helst bli igjen i barnehagen allikevel, liksom. De er også veldig obs på det med å backe henne opp og går faktisk så langt som til å oppfordre henne til å "ta igjen". Altså hvis noen napper noe ut av hendene på henne så kan hun faktisk nappe det tilbake og si at den hadde faktisk hun. Virker som det fungerer godt, hun har sine øyeblikk der hun er tøffere. Snakk med barnehagene og se om du får en god magefølelse for noen som forstår "problemene" og alvoret i det. Tror dessverre det er fort gjort å overse sånt, de synes jo ikke så godt som de som har problemer med det motsatte. At de tar for mye plass, bråker, herjer, etc. 

[Aslan]

31 minutter siden, Aya skrev:

Takk for svar alle sammen! Vi finner nok ut av det - men det er litt kronglete å få pass til de fordi de som er mest naturlig å spørre i en sånn situasjon, ikke kan ha begge eller noen av de. Jaja. Har tid til å tenke på det fremdeles .. 

I dag har det vært sykehuskontroll igjen, og alt er dessverre som det var på sist kontroll. Hun er fremdeles liten og det er fremdeles ikke helt bra tilførsel til morkake. Ny kontroll om fire uker, beskjed om å ta det så med ro som jeg kan og ikke gjøre noe som fremprovoserer kynnere; "du vil ikke føde enda" - eh, nei ... Hun kan veldig gjerne bli der noen måneder til! Jeg var egentlig forberedt på at det ikke hadde gått seg til, men skulle jo veldig gjerne gått derfra i dag med beskjed om at alt var helt fint! Samtidig er hun aktiv og livlig, det både kjenner jeg og kommenterer alle som setter et UL-apparat mot magen min, så det er jo positivt!

Huff, så kjedelig å høre, men godt å høre du fortsatt blir fulgt tett og håper du fortsetter å klare å slappe av  Frøkna skal holde seg inni magen og blir stor og sterk før hun kommer ut  

[Mari]

6 timer siden, Martine skrev:

Hun forteller alt til meg når hun kommer hjem, og da får jeg jo muligheten til å forklare hva hun burde ha gjort i de forskjellige situasjonene. Hun sier hun skal si i fra til barna som bøller, eller til de voksne, men så virker det ikke som om hun tør. 

Huff, det er såre greier altså. Stor klem til dere begge. 
Jeg ville kanskje vært litt forsiktig med å snakke om hva hun "burde" gjøre, for hun klarer jo ikke det, og hun trenger å høre at hun innfrir forventninger og mestrer om du skjønner? Så kanskje du skal snu det, gi henne alternative mestringsstrategier? I stedet for å måtte konfrontere barna, eller markere seg ved å varsle voksne, hva annet kan hun gjøre? Hun kan jo f.eks avslutte leken og finne seg noen andre å leke med. Noen barn leker også veldig godt alene (min er ikke sånn, men det er en veldig god egenskap å ha), kanskje hun kan gjøre det litt i overgangen til en aktivitet. Snakk med henne, hva liker hun å gjøre? Hvilke aktiviteter kan hun ty til som gjør henne glad? Hva ønsker hun selv når hun opplever de andre barna som ubehagelige? Hvordan kan hun komme seg ut av de situasjonene uten å konfrontere barn eller "sladre" til voksne?
Du har jo det aller viktigste på plass hjemme, du har ei jente som forteller deg alt når hun kommer hjem. Det er virkelig helt supert og det må du ta vare på, og det er derfor jeg tenker at det er viktig at du finner strategier som hun faktisk mestrer, slik at hun føler seg hørt og forstått hjemme. Da vil hun fortsette den gode dialogen hjemme, og etterhvert vil hun kanskje også tørre å ta litt mer plass i barnehagen. Fortell henne alltid at å si fra til barna/voksne er en mulighet, mens du samtidig åpner for flere. 

Når det kommer til barnehagen hadde jeg rett og slett stilt litt mer krav. Eller, krav og krav... Iallfall hatt mer direkte dialog med dem, bedt om et møte og spør helt konkret hvordan de jobber med dette. Gå gjennom barnehagedagen fra start til slutt og be dem om å fortelle hvordan de ivaretar og trygger henne i de forskjellige settingene. Ja, det er fryktelig ubehagelig, men det er tydelig at E ikke er trygg nok på de voksne heller, iallfall ikke i all situasjoner. Da må de jobbe med det, skape en sterkere tilknytning og bedre tillit. De har ansvar for det psykososiale i barnehagen og at alle barn skal ha et godt og trygt miljø. Det er helt legitime krav å komme med. I tillegg må de ha et tettere øye på dynamikken i barnegruppa. Om E føler at hun blir utestengt eller at andre barn er for brå/harde, så må de overvåke slik at de kan plukke opp på situasjonene før de skjer. De må gå inn og støtte henne, og kanskje i en periode markere for henne til hun er trygg nok til å gjøre det selv. Om det er et spesifikt barn hun får flere dårlige erfaringer med så må de i ytterste konsekvens skille de. Jeg er veldig klar over at alt dette er umulig i en barnehagehverdag hvor voksentettheten er liten, underbemanningen reell og kravene høye, men det betyr ikke at vi ikke skal kreve det. Det er viktig at vi krever det, selv om vi vet de ikke kan innfri 100%. Vi må så bevisstheten, og vi må signalisere at vi følger med på det som skjer. Det er også lov til å si at dere har full forståelse for at det er vanskelig å strekke til og være overalt, men at deres jobb som foreldre er å verne og støtte deres barn og at det å stille krav er en del av den jobben.
Vit også at det er ganske stort fokus på "de stille barna" i barnehagepedagogikken, pedleder vil ha masse ressurser å kunne hente fram her.

Når det kommer til å skifte barnehage så tror jeg du må ta det veldig på magefølelsen. Jeg ville tatt en prat med den nye potensielle barnehagen og sett hva slags tanker de har og hvordan de opererer. Det er ikke sikkert at en ny start er negativt, kanskje er det akkurat det hun trenger, men det er jo helt avhengig av hva hun går til og hva hun går fra. Om dere velger å fortsette i denne barnehagen så har vel småsøsken prioritert plass. Kan ikke se for meg at det stiller seg annerledes kun fordi man har flyttet til en annen bydel.

Huff altså. Det er tøffe tak med disse ungene. En kollega sa en gang til meg når vi gikk forbi en barnehage med unger ute i full lek, "for et fantastisk liv blottet for bekymringer og fylt med bare moro, tenk å kunne gått tilbake dit!". Vel, det er ikke like rosenrødt og vakkert alltid. Leken vi ser er ikke nødvendigvis like god for alle barna, og alle barn bærer bekymringer. 
Heldigvis går det seg som oftest til altså, og selv om barn er sårbare så er de også veldig hardføre. Vit at E (og Tuva!) har med seg en veldig god ballast hjemmefra som gjør de rustet til å oppleve motgang. De har foreldre som ser dem for det de er og som støtter dem. Det gjør at de tåler det.

Vi hadde selv et tøft barnehageår i fjor med flere møter og hvor vi til slutt stilte riktig så tydelige krav. Det var helt nødvendig og det gav gode resultater. Jeg forstår så godt sårbarheten og frustrasjonen når barnet ikke helt klarer å være den de er. Men i år er det noe helt annet og vi ser tydelig endring. Om en liten stund så kan dere også se tilbake på dette og vite at dere var der for barna deres, og den følelsen er veldig god. 

@Aya Usj, dere skulle jo få gode nyheter nå! Jaja. Rett i sofaen med deg. Bunkre opp med Netflix, HBO og Viaplay. (Og sjokolade og smågodt  ) Du får bare bruke anledningen til å oppdatere deg på alle de gode seriene, det er viktig med kultur vet du! Hun skal jo holde seg der hun er en god stund til, og før du vet ordet av det så har du henne sprellende og bablende i fanget gjennom en lang og søvnløs natt. Da kan du huske på den serien du likte så godt under graviditeten, og vips så har du en hel ny sesong som støtter deg gjennom en tann eller to, eller bare ei lita pie som har glemt litt hvordan det var man sover. 

[Mari]

Herregud. Det er virkelig flaut hvor latterlig lange innlegg jeg klarer å skrive...