Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Raksha
 Share

Recommended Posts

Foreløpig er 5.august termin :) Har allerede vært på ultralyd for å forsikre meg om antall og ca termin. Med eggløsning 3 ganger i året så får man jo litt sjokk når testen plutselig er positiv :)

Så utrolig moro :D gratulerer igjen :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Foreløpig er 5.august termin :) Har allerede vært på ultralyd for å forsikre meg om antall og ca termin. Med eggløsning 3 ganger i året så får man jo litt sjokk når testen plutselig er positiv :)

Gratulerer!! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere kan begynne å grue dere til de som nå er bittesmå skal langtvekkistan på førstegangstjeneste. Tiden går fort, plutselig er dagen der og vips er det hundrevis av mil mellom dere. Ha mor som venn på sosialt medie? Næsj ikke det.

Så da kan mor gå her ig grine og lengte seg sprø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor bruker ikke kroppen den siste ventetiden nå på å sove og hvile skikkelig? I natt sovnet jeg ikke før 1, våknet like før 3, og sovnet ikke før nærmere 6 igjen, og da våknet jeg med gjevne mellomrom frem til jeg sto opp halv 11. Stup trøtt i hele dag, men å klare å sove på dagen, nei det skal vi tydeligvis ikke... *trøtt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor bruker ikke kroppen den siste ventetiden nå på å sove og hvile skikkelig? I natt sovnet jeg ikke før 1, våknet like før 3, og sovnet ikke før nærmere 6 igjen, og da våknet jeg med gjevne mellomrom frem til jeg sto opp halv 11. Stup trøtt i hele dag, men å klare å sove på dagen, nei det skal vi tydeligvis ikke... *trøtt*

Sånn var det her også sist :P Irriterende, men det er jo ikke så lenge igjen nå? :D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mammaen min slo hjul på bursdagen sin den 22 juni. 28 juni er min søster født. Sånn for å komme innom med ett sprekt og smertefritt ssvangerskap og :)

For å fortsette Synnikkens tone her så kjenner jeg en som sier at hun like gjerne kunne født sine barn bak en busk, for hun hadde så lette fødsler. Kjenner flere som fremdeles har løpt og trent aktivt i syvende og åttende måned, og som ikke har slitt med svangerskapskvalme eller andre plager.

Dette var vel ikke nødvendigvis svar til mitt innlegg, men jeg synes det er interessant så jeg fortsetter lell :)

Poenget mitt er, et friskt, sprekt og problemfritt svangerskap er ikke det samme som null ubehag og smerter. Det er helt normalt å ha både ubehag og smerter, men den gravide behøver ikke preges av det. Vi er vel delvis inne på den "graviditet er ingen sykdom"-floskelen her. Ingen kan vel påstå at plager som følge av svangerskap ikke kan være både invalidiserende og grusomme, men de helt normale, fysiske ubehagene man nødvendigvis har, de er ikke farlige og slikt man bare må regne med. Altså tror jeg ikke så veldig på at selv om man har hatt et lett svangerskap og lett fødsel, er det ensbetydende med null smerter. Men, det inntrykket får jeg av enkelte gravide. Tvert de får vondt, er trøtte eller noe, er det slitsomt. Det er en fysisk belastning å gå gravid, du vil merke det :)

Jeg merker at jeg ikke får til å forklare helt det jeg mener, men håper dere skjønner likevel.

Selv var jeg tidvis avhengig av krykker for å gå over stuegulvet, men det siste (bokstavelig talt) jeg gjorde før de første riene kom, var å gå tur i halvannen time med @Aslan og bikjene. Fort gikk det vel ikke, men jeg tror ikke hun oppfatta meg som helt invalid :P

@Cloudberry - jeg er lavtrykksmenneske. Og under svangerskapene var jeg på det laveste nede på ca 70/35 i trykk. Ble litt svimmel om jeg reiste meg raskt opp, men ellers ingen plager av det. I det daglige utenom svangerskapene lite plaget pga det lave trykket - eneste bakdelen med trykket mitt var at jeg ikke orket å bli kirurg fordi jeg ble uvel og svimmel av å stå mange timer under varm operasjonslampe...

Det positive er at de med lave blodtrykk har lavere risiko for hjertesykdom :)

Oj! Da er ikke mitt så lavt? Har man ulik terskel for hva som gir plager kanskje? For jeg sliter jo litt med mitt blodtrykk, selv om det er mye høyere enn ditt var. I hverdagen merker jeg veldig lite til det, bare når jeg er i blodbanken. Da kommenterer de alltid at det renner så sakte hos meg, og jeg må fortelle at jada, det er sånn alltid :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor bruker ikke kroppen den siste ventetiden nå på å sove og hvile skikkelig? I natt sovnet jeg ikke før 1, våknet like før 3, og sovnet ikke før nærmere 6 igjen, og da våknet jeg med gjevne mellomrom frem til jeg sto opp halv 11. Stup trøtt i hele dag, men å klare å sove på dagen, nei det skal vi tydeligvis ikke... *trøtt*

Jeg ble forklart at det var søvnhormonene til babyen som påvirket mine..

jeg gikk fra å sove minimum 9 timer hver natt til 3 timer i døgnet :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj! Da er ikke mitt så lavt? Har man ulik terskel for hva som gir plager kanskje? For jeg sliter jo litt med mitt blodtrykk, selv om det er mye høyere enn ditt var. I hverdagen merker jeg veldig lite til det, bare når jeg er i blodbanken. Da kommenterer de alltid at det renner så sakte hos meg, og jeg må fortelle at jada, det er sånn alltid :P

Ulik terskel er der nok. Mitt trykk hos en "vanlig" en, ville i mange situasjoner blitt tolka som feks sjokk, tegn på alvorlig infeksjon, tegn på fremskreden hjertesvikt eller noe annet sykelig :D

Så før man kan si noe om hva som er tegn på "noe galt", må man vite om hva som er normaltilstanden for akkurat den personen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble forklart at det var søvnhormonene til babyen som påvirket mine..

jeg gikk fra å sove minimum 9 timer hver natt til 3 timer i døgnet :|

Tullete måte av naturen :o er jo nå man burde sove og sove liksom, få et skikkelig lager av ladde batterier...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var vel ikke nødvendigvis svar til mitt innlegg, men jeg synes det er interessant så jeg fortsetter lell :)

Poenget mitt er, et friskt, sprekt og problemfritt svangerskap er ikke det samme som null ubehag og smerter. Det er helt normalt å ha både ubehag og smerter, men den gravide behøver ikke preges av det. Vi er vel delvis inne på den "graviditet er ingen sykdom"-floskelen her. Ingen kan vel påstå at plager som følge av svangerskap ikke kan være både invalidiserende og grusomme, men de helt normale, fysiske ubehagene man nødvendigvis har, de er ikke farlige og slikt man bare må regne med. Altså tror jeg ikke så veldig på at selv om man har hatt et lett svangerskap og lett fødsel, er det ensbetydende med null smerter. Men, det inntrykket får jeg av enkelte gravide. Tvert de får vondt, er trøtte eller noe, er det slitsomt. Det er en fysisk belastning å gå gravid, du vil merke det :)

Jeg merker at jeg ikke får til å forklare helt det jeg mener, men håper dere skjønner likevel.

Selv var jeg tidvis avhengig av krykker for å gå over stuegulvet, men det siste (bokstavelig talt) jeg gjorde før de første riene kom, var å gå tur i halvannen time med @Aslan og bikjene. Fort gikk det vel ikke, men jeg tror ikke hun oppfatta meg som helt invalid :P

Oj! Da er ikke mitt så lavt? Har man ulik terskel for hva som gir plager kanskje? For jeg sliter jo litt med mitt blodtrykk, selv om det er mye høyere enn ditt var. I hverdagen merker jeg veldig lite til det, bare når jeg er i blodbanken. Da kommenterer de alltid at det renner så sakte hos meg, og jeg må fortelle at jada, det er sånn alltid :P

På jobben min virker det som om graviditet er en sykdom :lol: De maser om sykemelding med en gang, blant annet. Men nå vet de (vi) jo veldig godt hva som kan skje dersom man ikke lytter til kroppen sin også, da.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere kan begynne å grue dere til de som nå er bittesmå skal langtvekkistan på førstegangstjeneste. Tiden går fort, plutselig er dagen der og vips er det hundrevis av mil mellom dere. Ha mor som venn på sosialt medie? Næsj ikke det.

Så da kan mor gå her ig grine og lengte seg sprø.

:hug:

Tusen takk for gratulasjoner :)

Heldigvis har kroppen min gått inn i sovemodus. Jo mer jeg sover jo mindre slipper jeg å være våken og kaste opp.

Grattis her og! og håper virkelig kvalmen gir seg denne gangen altså. :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreløpig er 5.august termin :) Har allerede vært på ultralyd for å forsikre meg om antall og ca termin. Med eggløsning 3 ganger i året så får man jo litt sjokk når testen plutselig er positiv :)

Gratulerer så mye! Antall? Stort kull? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, nei, for meg var det fantastisk prevensjon! Jeg ville IKKE ha barn da jeg jobbet i barnehage! :lol:

Samme her :P Koselig i bhg men jeg ville virkelig ikke ha barn selv mens jeg jobbet der. Og kunne ikke forstå at noen med barnehagebarn selv orket å jobbe i bhg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da ble det seng og stellebord... ble litt påvirket gitt av @Krilo og tenkte det var smart å ha noe man kunne stå behagelig å skifte bleier på :P

Gleder meg til å skru det sammen! Selvom jeg ikke får gjort det før lørdag :P

Hihi, sojjy :D ble der stellebord i samme serie?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...