Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Raksha
 Share

Recommended Posts

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Hehe, på en måte betryggende med slike "råd", det hjelper å godta det. Jeg vil gi han den nærheten han trenger. Han trenger åpenbart mye nærhet.

En venninne av meg sammenlignet han med en kattunge som er tatt for tidlig fra moren sin, og det er egentlig en veldig god sammenligning. For når han "koser" (les poker, slår og klyper) så lager han ofte trutmunn og smattelyder. Han savner nok ammingen, og han hadde sikkert vært fornøyd om han fikk tilbudt puppen. Men det er uaktuelt av diverse grunner...

Har vurdert å tilvenne han bamser. Men jeg har min tvil, for han søker veldig etter hud. Å ta en død gris(unge) i senga er heller ikke helt aktuelt :P

Jeg har prøvd alt av bamser og kosekluter på A. Fungerer ikke.

Han må ha meg. Eller bikkja :P

Hund fungerer *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlighet så nydelig! Stråler av glede :)

Takk :D hun er stort sett veldig blid og skravler i ett sett. Kan nesten ikke se på henne når jeg ammer for da bare begynner hun å glise og skravler og ler og glemmer helt å spise :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prøvd alt av bamser og kosekluter på A. Fungerer ikke.

Han må ha meg. Eller bikkja :P

Hund fungerer *ler*

Haha. Brage er veldig glad i å kose kattene. Hunden bryr han seg ikke om. Men katt kan nok funke. Spørs bare om katt er like enig :P den kosingen er jo ikke direkte koselig :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, på en måte betryggende med slike "råd", det hjelper å godta det. Jeg vil gi han den nærheten han trenger. Han trenger åpenbart mye nærhet.

En venninne av meg sammenlignet han med en kattunge som er tatt for tidlig fra moren sin, og det er egentlig en veldig god sammenligning. For når han "koser" (les poker, slår og klyper) så lager han ofte trutmunn og smattelyder. Han savner nok ammingen, og han hadde sikkert vært fornøyd om han fikk tilbudt puppen. Men det er uaktuelt av diverse grunner...

Har vurdert å tilvenne han bamser. Men jeg har min tvil, for han søker veldig etter hud. Å ta en død gris(unge) i senga er heller ikke helt aktuelt :P

Ho mi er også klengete og sover enda i senga vår (15mnd).. Hun henger bokstavelig talt i bh'n titt og stadig i løpet av natta, ligger så tett inntil som mulig, holder i det hun får til og "ammer" i søvne.. Selv om hun fortsatt ammer..

Bare mi skal kose tæra samtidig, så det er bein litt overalt også.. Plutselig får man også en fot i trynet fordi da skal vi vistnok kose foten :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke født enda og har grøthjerne..mannen finner juicen i skap det overhodet ikke skal være eller har vært juice i noen gang. Jeg glemmer halve handlelista selv om jeg har lista med meg, tror vi har ditt og at jeg har gjort datt. Jaja. Bedre skal det vel bli. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke født enda og har grøthjerne..mannen finner juicen i skap det overhodet ikke skal være eller har vært juice i noen gang. Jeg glemmer halve handlelista selv om jeg har lista med meg, tror vi har ditt og at jeg har gjort datt. Jaja. Bedre skal det vel bli. :P

Jeg å surra mye sånn i graviditeten, men er hakket værre nå gitt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lenge siden @Arielle har skrevet her inne - hvordan går det med dere? :)

Hvor mange er dere som har fått eller skal ha baby i 2015? Virker ut som om det er så mange av dere :P

Her går det i et... Men takk for at dere tenker på oss ☺️

Vi har fått en utrolig herlig og snill liten prins. Er stormforelska og koser oss masse med han. Desverre har så utrolig mye annet gått galt siden han kom til verden og det toppet seg i påsken. Mistet ivo i påsken av hjertesvikt bare 8år gammel. Min hjertevenn ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så nydelig bilde! :wub: og så liten og søt han er :) Frøkna her kunne ikke tatt sånne bilder så tidlig, så fort bleia var av bøde tissa og bæsja hun :P
Han lå der i kanskje 10 sek eller noe og da var det klissvått under (den tissedammen). Men safet med tissepad under fleeceteppe. Hadde egentlig lyst på et bilde uten armen litt i veien, men det var bare å glemme. Men gjør jo egentlig ikke noe :P Og takk! ----- Ånei Arielle så trist å høre!! Men godt å høre at dere koser dere med prinsen!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk til en liten minishoot idag :)

11154749_10155453257735262_9065937165705

Nydelig gutt du har fått :wub: (Og man må være rask med kameraet.. Babyer er babyer)

Her går det i et... Men takk for at dere tenker på oss ☺️

Vi har fått en utrolig herlig og snill liten prins. Er stormforelska og koser oss masse med han. Desverre har så utrolig mye annet gått galt siden han kom til verden og det toppet seg i påsken. Mistet ivo i påsken av hjertesvikt bare 8år gammel. Min hjertevenn

Så godt at dere trives som en liten familie :)

Huff, trist å høre om Ivo :no: Aldri gøy, uansett hva grunnen er.. Håper dere klarer å fokusere på det positive fremover, og at ingenting annet går galt hos deg :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør de noe med hoste på småtasser egentlig? Lillemor har hosta siden begynnelsen på februar, vi har jo vært hos legen noen ganger pga forkjølelse og feber, men ikke kun pga hosta. Hun hoster enda, og får noen hosteanfall som virkelig ruller nede i brystet på henne. Den virker dyp. Høres ut som en storrøykende kolspasient... Hun hoster ikke så mye, men den høres ikke noe god ut. :\ og hun sier au selv også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...