Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Raksha
 Share

Recommended Posts

Jeg kjenner det begynner å bli ganske tungt å være gravid nå, men etter en tur på føden i går kveld/natt pga regelmessige sammentrekninger ca hvert 5. minutt så har jeg fått ny energi. Det er alt for tidlig å komme ut nå, han får holde seg inne i 5 uker til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Snart avreise :) Venter bare på at de som skal ta føllingsprøven kommer, og det tar tydeligvis tid... Puppene har plutselig vokst (siste timene er jeg sikker på) så nå er det rett ut å skaffe en ny amme-BH! PS jeg vet det tar tid før det stabiliserer seg, men den ene jeg har er litt for trang rundt og var altfor liten i cupen igår, så den er ikke bedre idag. Også ser jeg nå hvor greit det kan være med en funksjonell amme-topp som også er comfy. Men veldig deilig å vite at vi snart er hjemme, holdt på å måtte bli en natt til pga gulsott, men blodprøven var mye bedre enn antatt :D Og får å være partypooper så syntes jeg det var koselig og trygt og gå gravid. Ble litt lei siste dagene, men det var mest fordi jeg kjedet meg. Men så har jeg hatt veldig bra form hele veien. Men fikk jo igjen med fødselen, samme som Krilo var det vel :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Feil lue er skikkelig krise. Så krise at tilogmed de i barnehagen bytter :lol:

@MorBilly jeg fikk fullstendig nok i uke 37. Helt og totalt, stod i dusjen og bare gråt fordi jeg ikke orket mer. Dette var en fredag, mandagen etter kom hun da, så slapp å gå i mange uker til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker at jeg koste meg med å være gravid, selv om jeg sikkert har glemt (fortrengt) ubehag og frustrasjon. Jeg var en sånn en som strikket og sydde og gledet meg, og solte meg litt i omgivelsenes positive oppmerksomhet. Første barnebarn på begge sider (selv om broren min slo meg med tre uker på grunn av for tidlig fødsel, den sniken), og så hadde jeg liksom hatt lyst på baby helt siden jeg lekte med dukker. Men du verden så plutselig jeg var ferdig med graviditet og babyer etter nummer to! Tidligere hadde jeg tenkt at jeg kanskje skulle ha både tre og fire, men etter nummer to var det plutselig så veldig nok.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snart avreise :)Venter bare på at de som skal ta føllingsprøven kommer, og det tar tydeligvis tid...Puppene har plutselig vokst (siste timene er jeg sikker på) så nå er det rett ut å skaffe en ny amme-BH!PS jeg vet det tar tid før det stabiliserer seg, men den ene jeg har er litt for trang rundt og var altfor liten i cupen igår, så den er ikke bedre idag.Også ser jeg nå hvor greit det kan være med en funksjonell amme-topp som også er comfy.Men veldig deilig å vite at vi snart er hjemme, holdt på å måtte bli en natt til pga gulsott, men blodprøven var mye bedre enn antatt :DOg får å være partypooper så syntes jeg det var koselig og trygt og gå gravid. Ble litt lei siste dagene, men det var mest fordi jeg kjedet meg. Men så har jeg hatt veldig bra form hele veien.Men fikk jo igjen med fødselen, samme som Krilo var det vel :P

Å, ble du litt mørbanka under fødsel du å? :P

Så deilig å skulle komme hjen i dag da. Husker så godt turen hjen og den første tiden hjemme og alle følelsene som bare veltet frem i det vi var på vei hjem. Sippa jevnt og trutt i 3-4 uker :lol:

Et par gode amme bh og ammetopper er gull verdt. Jeg hat kjøpt 2-pakningene med t-skjorter på hm og er fornøyde med de :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, ble du litt mørbanka under fødsel du å? :P

Så deilig å skulle komme hjen i dag da. Husker så godt turen hjen og den første tiden hjemme og alle følelsene som bare veltet frem i det vi var på vei hjem. Sippa jevnt og trutt i 3-4 uker :lol:

Et par gode amme bh og ammetopper er gull verdt. Jeg hat kjøpt 2-pakningene med t-skjorter på hm og er fornøyde med de :)

Det ble litt medfart ja, vannet gikk 20.00 lørdag, så bygget det seg opp noen murringer som aldri rakk å komme oftere enn 5-6min før vi skulle inn igjen 20.00 søndag. Da besluttet de igangsetting, og ettersom jeg var moden men kun 1cm ble valget riestimulerende drypp. Holdt på med det og tens smertestillende frem til 3-4 på natta (tror det var klokkeslettet) da var jeg oppe i 4cm og riene var så smertefulle at epidural ble neste skritt. Etter epiduralen ble satt inn fikk jeg hentet meg litt inn med mye mindre smertefulle rier, men allerede ved 5cm kjente jeg er skikkelig pressebehov og måtte jobbe aktivt for å puste meg igjennom riene uten å presse. Dette ble bare verre og verre, og nådde ikke full åpning før 10.30ish og da fikk jeg endelig lov å gi etter for pressebehovet litt forsiktig. Men innen 12.30ish var jeg helt utslitt og ingen baby, så da ble sugekopp løsning og 12.34 var han endelig ute. Veldig nære sjanse for hastekeisersnitt noe jeg er så takknemlig for at jeg slapp, og som også hjalp meg med litt ekstra krefter på slutten, ikke pokker om jeg skulle ha jobbet så hardt og så lenge, for så å ende opp med keisersnitt.

Vet ikke hvordan fødselen kategoriseres i den store sammenheng, men for meg var det ihvertfall langt og tungt. Hadde jo knapt sovet siden vannet gikk pga svært ubehagelige murringer. Og jeg undervurderte virkelig behovet for hvile da, jeg burde tvunget meg selv til å slappe av/sove mye mer. Men vi kom oss helskinnet igjennom alle sammen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykken over å bli forstått :wub: Lillemor stod over lekassa og begynte å bli skikkelig frustrert fordi hun ikke fikk ut den leka hun skulle ha. Så jeg spør "Hva skal du ha da?" "bibi!" Bibi er kortversjon av bebi, som da er dukka. Såååå glad da jeg plukket dokka rett ut og gav til henne :ahappy:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykken over å bli forstått :wub: Lillemor stod over lekassa og begynte å bli skikkelig frustrert fordi hun ikke fikk ut den leka hun skulle ha. Så jeg spør "Hva skal du ha da?" "bibi!" Bibi er kortversjon av bebi, som da er dukka. Såååå glad da jeg plukket dokka rett ut og gav til henne :ahappy:

Her i huset snakker vi ikke, men hun tar hendene til oss og legger hånda vår på det hun vil ha.. eller så peker hun :P

Vi er veldig god på tegnspråk og fysisk kommunikasjon :lol:

#duvetduerhundemenneskenår..... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker at jeg koste meg med å være gravid, selv om jeg sikkert har glemt (fortrengt) ubehag og frustrasjon. Jeg var en sånn en som strikket og sydde og gledet meg, og solte meg litt i omgivelsenes positive oppmerksomhet. Første barnebarn på begge sider (selv om broren min slo meg med tre uker på grunn av for tidlig fødsel, den sniken), og så hadde jeg liksom hatt lyst på baby siden jeg lekte med dukker. Men du verden så plutselig jeg var ferdig med graviditet og babyer etter nummer to! Tidligere hadde jeg tenkt at jeg kanskje skulle ha både tre og fire, men etter nummer to var det plutselig så veldig nok.

Jeg håper jeg får en sånn visshet om noen måneder. Jeg har på en måte lyst på tre barn, men egentlig synes jeg to er nok. Foreløpig er planen å se om vi overlever nr 2 :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fødselen din var nesten som å lese om min @SiriEveline . Tok laaaang tid for hver cm. Alt tok egentlig lang tid. Hos meg måtte de ta vannet da, ikke at det hjalp stort :P fikk også rie drypp ting uten at det hjalp heller :P

Slapp sugekoppen da, men de hadde den og tang klar samt kontaktet ang hastesnitt. Men de fikk dyttet og lirket hun litt oppi der så de fikk justert den armen som stoppet det :P

Hvordan er formen din nå da?

Edit: jeg ser også i ettertid at jeg ikke burde vært så sta og ikke ta imot epidural, hadde nok fått hentet meg litt mer inn da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset snakker vi ikke, men hun tar hendene til oss og legger hånda vår på det hun vil ha.. eller så peker hun :P

Vi er veldig god på tegnspråk og fysisk kommunikasjon :lol:

#duvetduerhundemenneskenår.... :lol:

:lol: Herlig! Pekes her og, og tar på tingene hun vil ha, men hun prøver alltid å snakke først, sier en hel haug på kaudervelsk eller hva det nå er hun snakker. Så da er lykken desto større når hun får det hun vil ha med bare ord. :D

Driver å planlegger barnerom, så om noen har noen gode tips å komme med så er det bare å hyle ut. Bittelite rom da, skal ha inn sprinkelsenga og en vanlig seng som vi skal ha som kosesofa/seng med masse gode puter og kosedyr. Og en tallerkenhylle som skal være til bøker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fødselen din var nesten som å lese om min @SiriEveline . Tok laaaang tid for hver cm. Alt tok egentlig lang tid. Hos meg måtte de ta vannet da, ikke at det hjalp stort :P fikk også rie drypp ting uten at det hjalp heller :P

Slapp sugekoppen da, men de hadde den og tang klar samt kontaktet ang hastesnitt. Men de fikk dyttet og lirket hun litt oppi der så de fikk justert den armen som stoppet det :P

Hvordan er formen din nå da?

Edit: jeg ser også i ettertid at jeg ikke burde vært så sta og ikke ta imot epidural, hadde nok fått hentet meg litt mer inn da.

Fortsatt en slags sliten, men allikevel ganske god form. Men fy søren så sulten! Også spiser jeg 3 brødskiver og er jaggu sulten igjen kort tid etter :P

De siste timene etter epiduralbytte så pep maskinen om en trykkfeil. Men dette skjedde visst av og til og var bare å trykke vekk. Etter fødsel og under fjerning av epiduralen så ser Pål at slangen ut har ligget i klem. Så man kan jo lure på om den hindret tilførsel for det føltes ikke ut som jeg hadde noe smertestillende etter det, tvertimot var det vondere enn de verste riene før epiduralen. Men vi får jo aldri vite det sikkert.

Men imponert over effekten av disse tens greiene, rett og slett elektroder eller noe sånt som gir små støtt i ryggen for å fjerne fokus fra riesmertene. Funket utrolig bra til å begynne med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kontroll hos jordmor i dag og alt var som det skulle :) Han har hodet ned og godt nede i bekkenet, men hun turde ikke fastslå om han har festet seg enda siden jeg kjenner omtrent like mye bevegelse og spark over hele magen og det føles om om han snurrer rundt der inne :P God tid fortsatt da, bare uke 32 foreløpig.

Fikk spurt om "menssmertene" jeg våknet av natt til i forgårs. Hun syntes det hørtes ut som modning, og ikke var noe å bekymre seg over så lenge det ikke ble veldig kraftig og regelmessig. Noen som har opplevd modningssmerter/modningsrier såpass tidlig? Hvordan kjentes det ut for dere som har hatt slike? For meg var det som menssmerter lavt nede foran på magen, som kom og gikk i styrke men ikke helt forsvant før det ga seg helt etter ca en halvtime. Neste dag var det litt ømt og svake, svake mensmurringer nesten hele dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsatt en slags sliten, men allikevel ganske god form. Men fy søren så sulten! Også spiser jeg 3 brødskiver og er jaggu sulten igjen kort tid etter :P

De siste timene etter epiduralbytte så pep maskinen om en trykkfeil. Men dette skjedde visst av og til og var bare å trykke vekk. Etter fødsel og under fjerning av epiduralen så ser Pål at slangen ut har ligget i klem. Så man kan jo lure på om den hindret tilførsel for det føltes ikke ut som jeg hadde noe smertestillende etter det, tvertimot var det vondere enn de verste riene før epiduralen. Men vi får jo aldri vite det sikkert.

Men imponert over effekten av disse tens greiene, rett og slett elektroder eller noe sånt som gir små støtt i ryggen for å fjerne fokus fra riesmertene. Funket utrolig bra til å begynne med :)

Jeg husker også at jeg var ekstremt sulten i dagene etter fødsel. Følte jeg aldri ble mett!

De epiduralpumpene klikker i vinkel om det er noe fysisk som hindrer flow i slangen, det går ikke an å ignorere det varselet. Om den er misfornøyd med trykket, så går det an å ignorere det når den varsler om det. Jeg har brukt mye tid med overfølsomme pumper :aww:

Epiduralen hjalp ikke meg noe særlig heller. Den tok bare smertene i magen, men det var jo ryggsmerten jeg syntes var ekstremt vonde. Jeg skulle ønske man kunne sette fødslen på pause så man kunne få sovet og hentet seg litt inn igjen så man hadde krefter til slutten.

Noen som har tips til gode amme-bher? Sist hadde jeg to veldig gode fra change. De kunne jeg jo få til mine mål. De sportsBH typene var jo komfertable men ble jo alt for store i omkrets og krøp langt oppover ryggen. I mindre størrelser ble jo puppene bare mos. AmmeBHene fra HM var ubrukelige. Noen som vet om andre steder man kan kjøpe BH i ordentlige størrelser og ikke bare S, M og L?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker også at jeg var ekstremt sulten i dagene etter fødsel. Følte jeg aldri ble mett!

 

De epiduralpumpene klikker i vinkel om det er noe fysisk som hindrer flow i slangen, det går ikke an å ignorere det varselet. Om den er misfornøyd med trykket, så går det an å ignorere det når den varsler om det. Jeg har brukt mye tid med overfølsomme pumper :aww:

 

Epiduralen hjalp ikke meg noe særlig heller. Den tok bare smertene i magen, men det var jo ryggsmerten jeg syntes var ekstremt vonde. Jeg skulle ønske man kunne sette fødslen på pause så man kunne få sovet og hentet seg litt inn igjen så man hadde krefter til slutten.

Tro meg den pep HELE tiden, men jordmor fikk beskjed når hun sjekket opp med noen andre at de kunne klikke av og til og at det var bare å ignorere.

På slutten var jeg faktisk så sliten og kroppen lot meg endelig være "smertefri" mellom riene (hadde noen intervaller der jeg ikke fikk pause) og i de pausene så kjente jeg at jeg sløra bort, før neste bølge kom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva brukte dere av tilskudd og lignende under prøvingen? Og noen med erfaring med metformin? :) Skal til legen på tirsdag for å høre litt angående PCOS, medisiner og graviditet. Begynner jo trolig ikke med prøvingen før i august/september, men ønsker å gjøre det jeg kan i mellomtiden :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva brukte dere av tilskudd og lignende under prøvingen? Og noen med erfaring med metformin? :) Skal til legen på tirsdag for å høre litt angående PCOS, medisiner og graviditet. Begynner jo trolig ikke med prøvingen før i august/september, men ønsker å gjøre det jeg kan i mellomtiden :innocent:

Folat. Skal helst tas fra før en planlegger å bli gravid. Jeg tok fra juni, og ble gravid i september. De har det på apoteket :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folat. Skal helst tas fra før en planlegger å bli gravid. Jeg tok fra juni, og ble gravid i september. De har det på apoteket :)

Har du noen erfaring med de ferdig pakkene (for eksempel Lifeline Gravid)? Eller er det bare tull, og like greit å bare kjøpe folat? :ahappy:

Håper spiren sitter raskt, men har PCOS og sjeldent (les: sykluser på rundt 300-400 dager) eggløsning, så er både oppmerksom og forberedt på at det vil ta litt tid :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noen erfaring med de ferdig pakkene (for eksempel Lifeline Gravid)? Eller er det bare tull, og like greit å bare kjøpe folat? :ahappy:

Håper spiren sitter raskt, men har PCOS og sjeldent (les: sykluser på rundt 300-400 dager) eggløsning, så er både oppmerksom og forberedt på at det vil ta litt tid :icon_redface:

Etter at jeg ble gravid startet jeg med den rosa boksen fra Nycomed. Den første boksen heter "Nycoplus Gravid" tror jeg og er beregnet til ut første trimester. Etter det gikk jeg over til den neste (som heter " Nycoplus Mamma" som er for resten av svangerskapet pluss ammeperioden. Jeg syns de er veldig greie, for da vet jeg at jeg får de tilskuddene jeg bør ta.

Før positiv test tok jeg bare folat. Tror det er litt hip som hap egentlig før en blir gravid, det viktige er at en tar folat i anbefalt dose. I hvert fall så lenge en spiser normalt sundt og variert :)

Selv om det tar tid gjør det ikke noe å ta folat. B - vitaminer er vannløselige og det skal en del til for å få for mye. De anbefalte dosene er vel nettopp blitt økt for både gravide og generelt for alle (kvinner) i reproduktiv alder uansett tror jeg. Det er fordi mange starter å ta i seneste laget. Ofte oppdager en jo ikke at en er gravid før det har gått noen uker og det er jo de første 12 ukene det er viktigst :)

PCOS kan jo gi noen ekstra utfordringer ja, men håper ting ordner seg raskt for dere likevel :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurt å være obs på vitaminer og slikt under amming i alle fall..

Da slipper man å gå på en smell etter noen Mnd og ha både vitaminmangel og jernmangel til tross for variert kost.. *host* nå var det sikkert litt mer som gjorde det til meg, men man blir veldig fysisk sliten av slikt :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...