Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Raksha
 Share

Recommended Posts

Det er vel ingen statshemmelig at det begynner å nærme seg tid for babyprøving her i huset. Nå er jeg utrolig avslappet og lykkelig ift. prosjekt baby, fordi jeg vet at det er rett rundt hjørnet - samtidig som jeg blir ekstra opptatt av å nyte den friheten jeg har nå. Men ... Skår i gleden. Jeg har jo bare et vikariat, og tiden vi har tenkt å begynne å prøve for fullt er ikke kompatibel med å jobbe nok før permisjonstid dersom jeg ikke skulle få et nytt vikariat eller en ny jobb. Nå har jeg aldri vært arbeidsledig før, men jeg vil veldig gjerne fortsette på nåværende arbeidsplass, og jeg vil jo ikke være i en situasjon hvor jeg er gravid og jobbsøker. Men samtidig er jeg i en alder hvor det begynner å bli på tide, og bransjen min er jo sånn at jeg kan gå på vikariat etter vikariat i årevis ... Sukk ... Det kommer nok til å ordne seg, men jeg viiiiil ikke utsette datoen for prøving heller! Phu, alle disse tankene ... Den som bare hadde hatt fast stilling.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Det er vel ingen statshemmelig at det begynner å nærme seg tid for babyprøving her i huset. Nå er jeg utrolig avslappet og lykkelig ift. prosjekt baby, fordi jeg vet at det er rett rundt hjørnet - samtidig som jeg blir ekstra opptatt av å nyte den friheten jeg har nå. Men ... Skår i gleden. Jeg har jo bare et vikariat, og tiden vi har tenkt å begynne å prøve for fullt er ikke kompatibel med å jobbe nok før permisjonstid dersom jeg ikke skulle få et nytt vikariat eller en ny jobb. Nå har jeg aldri vært arbeidsledig før, men jeg vil veldig gjerne fortsette på nåværende arbeidsplass, og jeg vil jo ikke være i en situasjon hvor jeg er gravid og jobbsøker. Men samtidig er jeg i en alder hvor det begynner å bli på tide, og bransjen min er jo sånn at jeg kan gå på vikariat etter vikariat i årevis ... Sukk ... Det kommer nok til å ordne seg, men jeg viiiiil ikke utsette datoen for prøving heller! Phu, alle disse tankene ... Den som bare hadde hatt fast stilling.

Jeg var jo i vikariat etter siste SA og i mens vi prøvde på nytt. Og med null sikkerhet i forhold til videre jobb for meg etter endt vikariat. Når jeg ble gravid og fortalte sjefa det fortalte hun meg at jeg fikk fast "potet"stilling hos dem.

Jeg var også "redd" for hvordan ting ville bli før jeg fikk fast stilling. Men vi landet på at vi bor i Norge med gode støtteordninger, og siden samboer har fast og full stilling fortsatte vi prøvingen. Kan hende vi hadde ventet om vi ikje hadee mistet noen ganger tidligere da, men tror ikke det heller egentlig.

Det ordner seg alltids Aya :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ingen statshemmelig at det begynner å nærme seg tid for babyprøving her i huset. Nå er jeg utrolig avslappet og lykkelig ift. prosjekt baby, fordi jeg vet at det er rett rundt hjørnet - samtidig som jeg blir ekstra opptatt av å nyte den friheten jeg har nå. Men ... Skår i gleden. Jeg har jo bare et vikariat, og tiden vi har tenkt å begynne å prøve for fullt er ikke kompatibel med å jobbe nok før permisjonstid dersom jeg ikke skulle få et nytt vikariat eller en ny jobb. Nå har jeg aldri vært arbeidsledig før, men jeg vil veldig gjerne fortsette på nåværende arbeidsplass, og jeg vil jo ikke være i en situasjon hvor jeg er gravid og jobbsøker. Men samtidig er jeg i en alder hvor det begynner å bli på tide, og bransjen min er jo sånn at jeg kan gå på vikariat etter vikariat i årevis ... Sukk ... Det kommer nok til å ordne seg, men jeg viiiiil ikke utsette datoen for prøving heller! Phu, alle disse tankene ... Den som bare hadde hatt fast stilling.

Her begynte vi prøvingen på et tidspunkt hvor jeg ikke hadde fast jobb.

Barnet kom noen år senere, når jeg hadde fast jobb ;)

Det meste ordner seg ja :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er gravid og jobbsøker. Klart det ikke er idèelt, men vi var klare for barn nå, jeg ønsket ikke å være eldre enn 30 ved første graviditet/fødsel, og fant ut at hvis vi skulle vente til alt lå perfekt til rette så ville det aldri bli :P Samboer har fast og godt betalt jobb da, det skal sies, og jeg har jobbet nok til å ha rett på foreldrepenger. Det var viktig for oss ettersom det er vanskeligere å få jobb når en er gravid. Det ordner seg alltids. Men fast jobb først hadde jo klart vært best, men sånn gikk det ikke :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånne valg er vanskelig... vi vurderer jo to barn (skal bare få ut nummer en først). Og jeg er jo jobbløs når jeg er ferdig med permisjon og tenker egentlig skole, men vil ikke bryte opp utdanning med permisjon og slikt. Så valget er omtrent enten nummer to slik at det blir ett års mellomrom eller nesten 6 år... Så spent på hva vi ender med, og også om vi ønsker to eller ikke, vanskelig å vite nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan noen forklare dette med foreldrepenger om man er arbeidsledig - da får man en engangsstønad, kommer den oppå arbeidsledighetspenger /dagpenger? eller skal man liksom leve på den engagsstønaden i hele permisjonen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan noen forklare dette med foreldrepenger om man er arbeidsledig - da får man en engangsstønad, kommer den oppå arbeidsledighetspenger /dagpenger? eller skal man liksom leve på den engagsstønaden i hele permisjonen?

Dette lurer jeg på og. Hva om en ikke har tjent opp nok til å få dagpenger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye ville dere forventet å få i dåpspresang? Vi tenker å gi penger. Men, vi har jo ikke så god råd. Vi er tante/onkel til barnet. Er det veldig kjipt å gi 300kr? Leser rundt på nett, og det ser ut som de fleste mener man ikke bør gi mindre enn 500kr. Og jeg skulle gjerne gitt det om vi hadde så mye... litt redd for å virke veldig kjip, kjenner jeg.

Synes at det blir dumt hvis det er slik at man føler at man må gi dyre fine gaver. Det var nylig navnefest for et barn i familien min, og blant gavene så var det en hjemmelaget fuglekasse med årstall og fornavnet til den lille malt på. Jeg synes at det var en kjempekoselig gave. :) Det trenger absolutt ikke å være dyrt. Det er tanken som teller! :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan noen forklare dette med foreldrepenger om man er arbeidsledig - da får man en engangsstønad, kommer den oppå arbeidsledighetspenger /dagpenger? eller skal man liksom leve på den engagsstønaden i hele permisjonen?

Dette lurer jeg på og. Hva om en ikke har tjent opp nok til å få dagpenger?

Oi, å forklare NAV sine regler er ikke så enkelt, men here goes. Dette er slik jeg har forstått det og som jeg husker det:

En kan få ENTEN foreldrepenger ELLER engangsstønad.

Om du har hatt arbeidsinntekt, eller inntekt som sidestilles med slik inntekt (som f.eks dagpenger) i minst 6 av de siste 10 mnd før permisjonen starter, OG denne inntekten er minst 1,5 (?) G (et grunnbeløp i folketrygden)så har du rett på foreldrepenger. Foreldrepenger kommer i stedet for dagpengene. (Dagpengene stopper/pauser og foreldrepengene tar over. Etter permisjon fortsetter evt dagpengene igjen)

Om du IKKE har opptjent rett på foreldrepenger kan du få engangsstønad. Det er er engangsbeløp, husker ikke hvor mye.

Med kraftig forbehold om at jeg har misforstått noe eller husker feil i farta :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, å forklare NAV sine regler er ikke så enkelt, men here goes. Dette er slik jeg har forstått det og som jeg husker det:

En kan få ENTEN foreldrepenger ELLER engangsstønad.

Om du har hatt arbeidsinntekt, eller inntekt som sidestilles med slik inntekt (som f.eks dagpenger) i minst 6 av de siste 10 mnd før permisjonen starter, OG denne inntekten er minst 1,5 (?) G (et grunnbeløp i folketrygden)så har du rett på foreldrepenger. Foreldrepenger kommer i stedet for dagpengene. (Dagpengene stopper/pauser og foreldrepengene tar over. Etter permisjon fortsetter evt dagpengene igjen)

Om du IKKE har opptjent rett på foreldrepenger kan du få engangsstønad. Det er er engangsbeløp, husker ikke hvor mye.

Med kraftig forbehold om at jeg har misforstått noe eller husker feil i farta :P

Så da skal man leve kun på engangsstønaden? Som da jeg gikk gravid var på 37k - det er ikke akkurat mye å leve på. Men kan kanskje få sosialstønad i tillegg? Spør bare fordi jeg er nysgjerrig :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ingen statshemmelig at det begynner å nærme seg tid for babyprøving her i huset. Nå er jeg utrolig avslappet og lykkelig ift. prosjekt baby, fordi jeg vet at det er rett rundt hjørnet - samtidig som jeg blir ekstra opptatt av å nyte den friheten jeg har nå. Men ... Skår i gleden. Jeg har jo bare et vikariat, og tiden vi har tenkt å begynne å prøve for fullt er ikke kompatibel med å jobbe nok før permisjonstid dersom jeg ikke skulle få et nytt vikariat eller en ny jobb. Nå har jeg aldri vært arbeidsledig før, men jeg vil veldig gjerne fortsette på nåværende arbeidsplass, og jeg vil jo ikke være i en situasjon hvor jeg er gravid og jobbsøker. Men samtidig er jeg i en alder hvor det begynner å bli på tide, og bransjen min er jo sånn at jeg kan gå på vikariat etter vikariat i årevis ... Sukk ... Det kommer nok til å ordne seg, men jeg viiiiil ikke utsette datoen for prøving heller! Phu, alle disse tankene ... Den som bare hadde hatt fast stilling.

Så gøy at det nærmer seg prøving :D

Så klart det er en ekstra trygghet med fast jobb når man planlegger barn.

Man vet aldri hvordan svangerskapet går og man har jo langt flere rettigheter som fast ansatt. I tilegg er det selvfølgelig klønete å søke jobb som gravid.

At jeg har den stillingen jeg har og har opparbeidet meg såpass mye ansinitet og "pondus" på jobb var en enorm trygghet, spesielt siden jeg ante at jeg muligens ble alenemor.

Samtidig finnes ikke det perfekte tidspunkt. Og har du et yrke/utdanning hvor det stadig er behov for folk så kan du uansett føle deg relativt trygg.

Det er jo ikke noe nytt under solen at kvinner får barn, og vi er såpass heldige her til lands at de fleste arbeidsgivere ikke ser på småbarnsmødre som et usikkert kort.

Mye fordi det forventes her til lands at mannen tar sin del av permisjon og sykt-barn dager.

Poden har fått nikkelallergi som en bieffekt av hjernerystelse eller noe.

Jada. Godt vi har mange joggebukser :lol:

Det går vel over.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da skal man leve kun på engangsstønaden? Som da jeg gikk gravid var på 37k - det er ikke akkurat mye å leve på. Men kan kanskje få sosialstønad i tillegg? Spør bare fordi jeg er nysgjerrig :icon_redface:

Her slutter kunnskapene mine desverre, hehe. Har ikke satt meg helt inn i reglene for engangsstønad. Men ja, jeg tror det da er meningen at engangsstønaden må holde. Den skal sikkert dekke noe av de direkte kostnadene med barnet og tiden rett etter fødsel hvor jobb kan være umulig. En har jo da i teorien ingen arbeidsinntekt å erstatte. En har jo heller ikke da noen permisjon egentlig? Og må vel finne seg en jobb tidligere om en trenger inntekt. Nå bare spekulerer jeg altså, vet ikke. Hvordan det er i forhold til andre stønader aner jeg ikke. Men dagpenger er ikke det eneste som sidestilles med arbeidsinntekt. Jeg tror f.eks sykepenger og noen andre også gjør det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her slutter kunnskapene mine desverre, hehe. Har ikke satt meg helt inn i reglene for engangsstønad. Men ja, jeg tror det da er meningen at engangsstønaden må holde. Den skal sikkert dekke noe av de direkte kostnadene med barnet og tiden rett etter fødsel hvor jobb kan være umulig. En har jo da i teorien ingen arbeidsinntekt å erstatte. En har jo heller ikke da noen permisjon egentlig? Og må vel finne seg en jobb tidligere om en trenger inntekt. Nå bare spekulerer jeg altså, vet ikke. Hvordan det er i forhold til andre stønader aner jeg ikke. Men dagpenger er ikke det eneste som sidestilles med arbeidsinntekt. Jeg tror f.eks sykepenger og noen andre også gjør det.

Googlet litt og fant bare forumsvar, at pengene skal holde til barnet er født (sikkert fra man ikke kan jobbe/søke jobb) og så kan man få gjennopptatt sosialstønad etter fødsel. Sykepenger/aap sidestilles med arbeidsintekt ja. Jeg har/hadde det. Fikk da omtrent det sammen foreldrepenger som jeg får på aap. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@raksha Hør med Nav foreldrepenger på facebook! De er veldig raske til å gi svar. Men er det fortsatt sånn at dersom mor ikke har opparbeidet seg rett til foreldrepenger og permisjon, så får ikke far det heller selv om han er i full jobb?

Nei noe sånt, enda tror jeg. Har ikke lyst til å spørre på fb siden det kommer opp på navnet mitt og det er jo ikke aktuelt for oss uansett, jeg er bare fryktelig nysgjerrig på hvordan det funker. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei noe sånt, enda tror jeg. Har ikke lyst til å spørre på fb siden det kommer opp på navnet mitt og det er jo ikke aktuelt for oss uansett, jeg er bare fryktelig nysgjerrig på hvordan det funker. :icon_redface:

Du trenger ikke spørre på veggen der, man kan sende privat melding i innboksen også ;) Det er jo et generelt spørsmål, så det er vel ikke så farlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger ikke spørre på veggen der, man kan sende privat melding i innboksen også ;) Det er jo et generelt spørsmål, så det er vel ikke så farlig :)

Lur du! Skal gjøre det når lillemor sover :) Jeg kunne mer om foreldrepenger enn det veilederne på nav kunne, litt spesiell situasjon hos oss siden Bonden hadde eget firma, pluss jobb utenom, så for oss lønner det seg virkelig ikke at han tar ut pappaperm, siden han da får utbetalt omtrent 35% av brutto utbetalt imnd - det er endel det. Lønner seg å sjekke skikkelig gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lur du! Skal gjøre det når lillemor sover :) Jeg kunne mer om foreldrepenger enn det veilederne på nav kunne, litt spesiell situasjon hos oss siden Bonden hadde eget firma, pluss jobb utenom, så for oss lønner det seg virkelig ikke at han tar ut pappaperm, siden han da får utbetalt omtrent 35% av brutto utbetalt imnd - det er endel det. Lønner seg å sjekke skikkelig gitt.

Ja, fant ut at man kunne det, for jeg hadde heller ikke lyst til at alle skulle vite at jeg var gravid og hadde spørsmål til nav :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag kom fødselsjournalen fra H sin fødsel i posten. Jeg hadde håpa den skulle gi svar på hvorfor jeg ikke fikk lov å sitte i badekar, men der sto det lite interessant gitt. Litt artig å lese likevel, selv om det ikke står så mye mer enn det som kan leses ut fra partogrammet, det fikk jeg da jeg ble utskrevet.

Igår og idag har lillefrøkna forsøkt å stange seg ut, iallefall kjennes det sånn :P

Hvor lang tid har det gått for at dere ble gravid etter dere sluttet på ppille?

Mener det gikk ca 6 mnd, jeg slutta ei stund før vi begynte å prøve sånn på ordentlig :)

Etter jeg tok ut spiralen gikk det 2 mnd før jeg var gravid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag kom fødselsjournalen fra H sin fødsel i posten. Jeg hadde håpa den skulle gi svar på hvorfor jeg ikke fikk lov å sitte i badekar, men der sto det lite interessant gitt. Litt artig å lese likevel, selv om det ikke står så mye mer enn det som kan leses ut fra partogrammet, det fikk jeg da jeg ble utskrevet.

Igår og idag har lillefrøkna forsøkt å stange seg ut, iallefall kjennes det sånn :P

Mener det gikk ca 6 mnd, jeg slutta ei stund før vi begynte å prøve sånn på ordentlig :)

Etter jeg tok ut spiralen gikk det 2 mnd før jeg var gravid.

Har bestilt papirene om/etter min fødsel også, spent på hva som står egentlig. Men de kommer jo aldri :P

Rart at du ikke fikk lov å være i badekar da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bestilt papirene om/etter min fødsel også, spent på hva som står egentlig. Men de kommer jo aldri :P

Rart at du ikke fikk lov å være i badekar da.

Jeg gjetter at det var enten det at jordmora aldri hadde hatt vannfødsel før (hun hadde første vakta si på st. olavs med meg, kom fra ei nedlagt fødestue i distriktet), eller det at de stressa med fosterlyden til H og at det var uaktuelt pga det. Eller en kombinasjon. Det ble litt drama på slutten, så det var vel ikke en ideell fødsel for badekar uansett. Heldigvis bare falsk alarm, men det visste vi jo ikke underveis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

 

Oi, å forklare NAV sine regler er ikke så enkelt, men here goes. Dette er slik jeg har forstått det og som jeg husker det:

En kan få ENTEN foreldrepenger ELLER engangsstønad.

Om du har hatt arbeidsinntekt, eller inntekt som sidestilles med slik inntekt (som f.eks dagpenger) i minst 6 av de siste 10 mnd før permisjonen starter, OG denne inntekten er minst 1,5 (?) G (et grunnbeløp i folketrygden)så har du rett på foreldrepenger. Foreldrepenger kommer i stedet for dagpengene. (Dagpengene stopper/pauser og foreldrepengene tar over. Etter permisjon fortsetter evt dagpengene igjen)

 

Om du IKKE har opptjent rett på foreldrepenger kan du få engangsstønad. Det er er engangsbeløp, husker ikke hvor mye.

 

Med kraftig forbehold om at jeg har misforstått noe eller husker feil i farta :P

Det er ikke så enkelt.. Det handler også om hvor ofte man har jobbet.. Jeg fikk avslag på foreldrepenger, fordi det hadde gått mer enn 14 dager mellom noen av vaktene mine. Selv om antall Mnd og sum var innvilget..

Når mor ikke har krav foreldrepenger, får ikke far pappapermisjon me mindre han tar ut alt. Og hvis far skal ta alt, er det krav på aktivitet på mor..

Så for oss ble det at jeg fikk en engangsstønad, foreldrepenger fra lånekassa og far fikk ingen pappapermisjon osv..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så enkelt.. Det handler også om hvor ofte man har jobbet.. Jeg fikk avslag på foreldrepenger, fordi det hadde gått mer enn 14 dager mellom noen av vaktene mine. Selv om antall Mnd og sum var innvilget..

Når mor ikke har krav foreldrepenger, får ikke far pappapermisjon me mindre han tar ut alt. Og hvis far skal ta alt, er det krav på aktivitet på mor..

Så for oss ble det at jeg fikk en engangsstønad, foreldrepenger fra lånekassa og far fikk ingen pappapermisjon osv..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Ah, ok, ja er vel noe med det også ja. Det er innmari kompliserte regler for de foreldrepengene. Kjipt at du fikk avslag pga det. Burde jo være mulig å ta hensyn til helheten også, når du hadde oppfyllt de andre kravene.

Jeg har søknad inne nå, og selv om jeg tror og mener at alle kriterier skal være oppfyllt klarer jeg ikke helt å slappe av før jeg får vedtak. Nekter egentlig å stresse med det, jeg har gjort det jeg kan, men det ligger jo i bakhodet likevel :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...