Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Recommended Posts

Skrevet

 

Jeg sender barn hjem igjen (jobber i barnehagen) om de ikke klarer å følge med på en normal hverdag. Selvfølgelig har barn dårligere dager - på lik linje som voksne - men vi ser ganske raskt om de har en dårlig dag og er litt pjuske, eller om det er sykdom :)

Stol på magefølelsen din, pleier jeg å si når foreldre ringer  :ahappy:

Hun klarer definitivt å holde følge.. DA skal virvelvinden her være syk da :lol:

De ringte forresten derfra i sted. Hun ville ikke ha spist i dag.. "Nei, da er hun sikkert ikke sulten da" sa den avslappete moren :lol: det er knall varmt her, og M er ikke særlig sulten, helt lik sin mor, når det er så varmt.. Hun drakk bra, humøret på topp og sovet en dupp.. Så da skulle de bare tilby henne senere :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Skrevet

Hun klarer definitivt å holde følge.. DA skal virvelvinden her være syk da :lol:

De ringte forresten derfra i sted. Hun ville ikke ha spist i dag.. "Nei, da er hun sikkert ikke sulten da" sa den avslappete moren :lol: det er knall varmt her, og M er ikke særlig sulten, helt lik sin mor, når det er så varmt.. Hun drakk bra, humøret på topp og sovet en dupp.. Så da skulle de bare tilby henne senere :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Og sånne foreldre er min favoritt :) Barn må mases på innimellom, men regulerer som regel det meste selv ;)

Skrevet

Bonden stoppet utenfor barnehagen, barnet utbryter "sitte huske!". De gikk inn, hun klenget litt mens han snakket med personalet, hun vil ikke helt, før hun bare tar tak i hånda på damen og går rett inn på avdelingen :lol: fire uker borte var da ingen sak. :ahappy: Skal ta med noe i morgen så de kan ta en ekstremt forsinket bursdagsfeiring. Fruktsalat må vel være ok?

Skrevet

Og sånne foreldre er min favoritt :) Barn må mases på innimellom, men regulerer som regel det meste selv ;)

Haha jeg håper de i "vår" barnehage tenker det samme som deg om meg.. Jeg vil nødig være den mora de himler med øynene om :P ikke før jeg er nødt å finne frem krasse-Krutsi i alle fall :aww:

Men hittil oppfører de seg bra :aww::lol:

Bonden stoppet utenfor barnehagen, barnet utbryter "sitte huske!". De gikk inn, hun klenget litt mens han snakket med personalet, hun vil ikke helt, før hun bare tar tak i hånda på damen og går rett inn på avdelingen :lol: fire uker borte var da ingen sak. :ahappy: Skal ta med noe i morgen så de kan ta en ekstremt forsinket bursdagsfeiring. Fruktsalat må vel være ok?

Det er nok helt innenfor :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Lillegutt er en skikkelig koseklump. Stort sett blid og fornøyd, så lenge han ikke må ligge alene noe sted på dagtid :lol: Eller, han kan ligge i vognen om vi triller den, men våkner med en gang den har stått stille noen minutter. Etter turen i stad rakk jeg akkurat å fore hundene før han våknet, spiste bittelitt og nå sover han på meg. Får gjort mye fornuftig da :P veldig koselig, da :D

  • Like 1
Skrevet

Lillegutt er en skikkelig koseklump. Stort sett blid og fornøyd, så lenge han ikke må ligge alene noe sted på dagtid :lol: Eller, han kan ligge i vognen om vi triller den, men våkner med en gang den har stått stille noen minutter. Etter turen i stad rakk jeg akkurat å fore hundene før han våknet, spiste bittelitt og nå sover han på meg. Får gjort mye fornuftig da :P veldig koselig, da :D

Sånn var det het også i laaaaaaang tid :lol: savner det litt nå som hun klarer å sove alene på dagen :aww:

Skrevet

Sånn var det het også i laaaaaaang tid :lol: savner det litt nå som hun klarer å sove alene på dagen :aww:

Det går veldig opp og ned her da, mtp på søvnen. Han sover mye hele dagen (så lenge han får sove der han selv vil), men når det er sengetid for E så blir han veldig våken til alt mellom 00-02 :lol: Koselig med alenetid med begge barna, da :heart:
Skrevet

Lillegutt er en skikkelig koseklump. Stort sett blid og fornøyd, så lenge han ikke må ligge alene noe sted på dagtid :lol: Eller, han kan ligge i vognen om vi triller den, men våkner med en gang den har stått stille noen minutter. Etter turen i stad rakk jeg akkurat å fore hundene før han våknet, spiste bittelitt og nå sover han på meg. Får gjort mye fornuftig da :P veldig koselig, da :D

Sånn var det het også i laaaaaaang tid :lol: savner det litt nå som hun klarer å sove alene på dagen :aww:

Her var det også sånn, fikk beskjed om at jeg måtte passe på å ikke skjemme han bort :$

Ignorerte det jeg og vips, nå sover han i vogna uten problem, helt alene! Så lenge han er i form og sånn da selvfølgelig, men det er jo størsteparten av tiden.

Egentlig veldig deilig å føle at jeg klarer å bruke min magefølelse så mye, for jeg tror det blir veldig riktig for oss alle på den måten, selvom det kanskje kommer noen snodige kommentarer fra sidelinjen av og til.

Skrevet

Her var det også sånn, fikk beskjed om at jeg måtte passe på å ikke skjemme han bort :$

Ignorerte det jeg og vips, nå sover han i vogna uten problem, helt alene! Så lenge han er i form og sånn da selvfølgelig, men det er jo størsteparten av tiden.

Mamma fikk også den beskjeden når min søster og jeg var små. Hun ble rasende og sa: Man kan ikke skjemme et barn bort på kos og kjærlighet :argue:

Det har gått veldig bra med oss, så tror hun hadde rett :thumbs: Vel, mamma har (nesten) alltid rett :teehe:

  • Like 3
Skrevet

Men skal ta inn hva dere sier om tålmodighet, stress og mindre pliktsex - og rett og slett bare gi det den tiden det tar :)

Jeg synes det er veldig forståelig jeg, at du tenker sånn. Det er egentlig et for stort og for sårt tema til at man bør strø om seg med gode råd om at det skjer så fort man slapper av, eller at man må nyte tiden som barnløs (ufrivillig barnløs?) så lenge. Det er naturlig at man bekymrer seg, særlig når man har såpass uregelmessige sykluser og sjelden eggløsning som du har, det er jo nesten overmenneskelig å kreve at man bare skal riste av seg de bekymringene og tenke at det ordner seg når det ordner seg. Selv om det ville vært det beste både for deg og mannen din og kanskje også for muligheten til å bli gravid. Forøvrig er jeg ganske skeptisk til hele "hvis man stresser blir man ikke gravid", i så fall synes jeg det er pussig hvor mange barn det er som blir unnfanget under rimelig mye mer stressende omstendigheter enn vi uansett klarer å skape her til lands. Men det var en digresjon, sorry. Selvfølgelig vil du ha det bedre om du klarer å roe ned katastrofetankene og tenke positivt, og det vil i alle fall ikke skade sjansene til å bli gravid, og jeg håper du klarer det. Men jeg vil bare si at jeg ikke synes det er greit å avfeie sånne bekymringer som tåpelige, og at jeg har full forståelse for at akkurat det med å kunne bli gravid er noe det er lett å bekymre seg for.

Håper det klaffer fort for dere!

Stor klem - hilsen ikke ufrivillig barnløs (måtte bare legge til det - dette er ikke skrevet av en bitter langtidsprøver altså :P)

Skrevet

Jeg synes det er veldig forståelig jeg, at du tenker sånn. Det er egentlig et for stort og for sårt tema til at man bør strø om seg med gode råd om at det skjer så fort man slapper av, eller at man må nyte tiden som barnløs (ufrivillig barnløs?) så lenge. Det er naturlig at man bekymrer seg, særlig når man har såpass uregelmessige sykluser og sjelden eggløsning som du har, det er jo nesten overmenneskelig å kreve at man bare skal riste av seg de bekymringene og tenke at det ordner seg når det ordner seg. Selv om det ville vært det beste både for deg og mannen din og kanskje også for muligheten til å bli gravid. Forøvrig er jeg ganske skeptisk til hele "hvis man stresser blir man ikke gravid", i så fall synes jeg det er pussig hvor mange barn det er som blir unnfanget under rimelig mye mer stressende omstendigheter enn vi uansett klarer å skape her til lands. Men det var en digresjon, sorry. Selvfølgelig vil du ha det bedre om du klarer å roe ned katastrofetankene og tenke positivt, og det vil i alle fall ikke skade sjansene til å bli gravid, og jeg håper du klarer det. Men jeg vil bare si at jeg ikke synes det er greit å avfeie sånne bekymringer som tåpelige, og at jeg har full forståelse for at akkurat det med å kunne bli gravid er noe det er lett å bekymre seg for.

Håper det klaffer fort for dere!

Stor klem - hilsen ikke ufrivillig barnløs (måtte bare legge til det - dette er ikke skrevet av en bitter langtidsprøver altså :P)

Er vel ingen her som har avfeid tankene hennes som tåpelige, men vi er flere som har vært igjennom litt før det klaffet, og av erfaring har man det bedre om man klarer å slappe av og ikke stresse, eller å ha pliktsex. Det hjelper i hvertfall ikke. Selvom det er vanskelig så burde man prøve å ikke fokusere så mye på det fordi man til slitt bare går i en nedover dal hvor alt er kjipt og det eneste en tenker på er baby.

Skrevet

Er vel ingen her som har avfeid tankene hennes som tåpelige, men vi er flere som har vært igjennom litt før det klaffet, og av erfaring har man det bedre om man klarer å slappe av og ikke stresse, eller å ha pliktsex. Det hjelper i hvertfall ikke. Selvom det er vanskelig så burde man prøve å ikke fokusere så mye på det fordi man til slitt bare går i en nedover dal hvor alt er kjipt og det eneste en tenker på er baby.

Selvfølgelig. Men det er ganske mange i den situasjonen som føler at de ikke blir tatt på alvor og at de ikke får lov til å føle som de føler, nettopp fordi man bare får rådet "slutt å tenk på det og stress ned". Og ærlig talt, hvis det var så enkelt hadde det ikke vært mange som gikk rundt og grublet over vanskelige eller skumle ting her i verden. ;) Jeg tenker at noen ganger må det vel være lov å bare si at jepp, dette er vanskelig for meg, og så bare tar man det - uten å alltid måtte komme med velmente råd i retur.

Skrevet

Selvfølgelig. Men det er ganske mange i den situasjonen som føler at de ikke blir tatt på alvor og at de ikke får lov til å føle som de føler, nettopp fordi man bare får rådet "slutt å tenk på det og stress ned". Og ærlig talt, hvis det var så enkelt hadde det ikke vært mange som gikk rundt og grublet over vanskelige eller skumle ting her i verden. ;) Jeg tenker at noen ganger må det vel være lov å bare si at jepp, dette er vanskelig for meg, og så bare tar man det - uten å alltid måtte komme med velmente råd i retur.

Belive me, jeg har fått slike råd selv mange ganger og faktisk syntes de er høl i hodet. Men når jeg faktisk klarte å stresse ned og ikke tenke så mye på det ble det så mye lettere og mer behagelig hele prosessen ;)

Også tror jeg det er forksjellige stress faktorer, å være opphengt i å bli gravid NÅ og diverse andre ting som stresser. Det gjør en sliten på forskjellige måter, gjorde i hvertfall det her. Jeg stresset som en gal med jobb og studier og det siste jeg tenkte på og stresset med den mnd var faktisk baby. Kan være helt tilfeldig, neb det var utrolig deilig å faktisk ha en mnd uten at å lage baby var fokuset hele tiden hver time.

Skrevet

Skostørrelser! :gaah: Kjøpte nye joggesko i dag, to størrelser større enn de gamle som begynner å bli vel små. Så lot henne søle og leke med vann i de gamle joggeskoa, for hun skulle jo ha de nye på i morgen. Mhm. Så tok frem de nye og syns ikke de ser noe større ut... Litt bredere bare. Tar ut innersålene og måler dem mot hverandre. Omtrent nix forskjell! Heldigvis var jeg lur nok til å deponere på dem, så får returnere dem i lunsjen i morgen. Gidder ikke kjøpe nye sko som varer to uker lenger enn de gamle. :aww:

Så de våte gamle joggeskoa er i tørketrommelen på silkefunksjon i håp om at de tørker. :lol: Må ned i kjellern en dag og se om jeg finner den 20 år gamle skotørkeren min, eller se om vi får fatt i en ny.

Skrevet

Skostørrelser! :gaah: Kjøpte nye joggesko i dag, to størrelser større enn de gamle som begynner å bli vel små. Så lot henne søle og leke med vann i de gamle joggeskoa, for hun skulle jo ha de nye på i morgen. Mhm. Så tok frem de nye og syns ikke de ser noe større ut... Litt bredere bare. Tar ut innersålene og måler dem mot hverandre. Omtrent nix forskjell! Heldigvis var jeg lur nok til å deponere på dem, så får returnere dem i lunsjen i morgen. Gidder ikke kjøpe nye sko som varer to uker lenger enn de gamle. :aww: 

 

Så de våte gamle joggeskoa er i tørketrommelen på silkefunksjon i håp om at de tørker. :lol: Må ned i kjellern en dag og se om jeg finner den 20 år gamle skotørkeren min, eller se om vi får fatt i en ny. 

Sko er hat!

Særlig når de slår sammen størrelser.. Jeg og M er enig i at cherox og gummistøvler fikser det meste :lol: :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Sko er hat!

Særlig når de slår sammen størrelser.. Jeg og M er enig i at cherox og gummistøvler fikser det meste :lol: :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Støvler ruler! :lol:

Kjøpte nye støvler og, men samme som de gamle, bare større, så de går jeg utifra at passer

  • Like 1
Skrevet

Jeg har fått flere reaksjoner på at kidden sløyer fisk...

Folk forstår tydeligvis ikke at det er forskjell på barn :P

Han klarer ikke å bruke sparkesykkel etc og den gangen han han havnet på legevakta og sykehus var det etter å ha løpt på et fortau.

Det har ALDRI ( bank i bordet) skjedd uhell med den ungen i skogen utover skrubbsår. Han klatrer i trær, fyrer bål, fisker, sløyer, forserer glatte steinrøyser etc uten problemer.

Han er faktisk langt flinkere enn oss.

Det er "hans" miljø, han har nærmest medfødte egenskaper på alt som har med friluftsliv å gjøre.

Så ja : han får sløye fisk.

Men han får ikke løpe på parkeringsplasser ( han må gå ved siden av meg ), og han får ikke gå/sykle mer enn 5 meter fra meg langs trafikkert vei til tross for fortau.

Sånt får andre barn i hans alder lov til.

Unger er forskjellige og foreldre er forskjellige. Rart at det skal være så vanskelig å forstå?

  • Like 3
Skrevet

Sko er vanskelig

Så smått startet litt med sko når hun er ute i bhg og hjemme. Så mye forskjellige råd, meninger og ulike sko.

Mud: veldig vanskelig for folk å skjønne at unger (og voksne) er forskjellige

Her er ikke bhg noe morsomt og det river i mamma hjerte

Da er det koselig å få fra et familiemedlem at det skyldes at jeg bærer henne så mye ....ja særlig

Skrevet

Uff.. Føler med dere når bhg ikke er noe artig.. Det gjør ting veldig mye tyngre, for mammahjertet har nok å jobbe med når de trives også til og med..

Her i huset er bhg artig, unntatt når mamma skal gå.. Men jeg tror det var veldig riktig at hun var såpass gammel før hun begynte.. For det kunne ha blitt mye styr hvis hun skulle begynne rett i bhg da hun var 1 år, istedenfor å ha en myk tilvenning å være borte fra meg med at andre passet henne her hjemme..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg synes det er veldig forståelig jeg, at du tenker sånn. Det er egentlig et for stort og for sårt tema til at man bør strø om seg med gode råd om at det skjer så fort man slapper av, eller at man må nyte tiden som barnløs (ufrivillig barnløs?) så lenge. Det er naturlig at man bekymrer seg, særlig når man har såpass uregelmessige sykluser og sjelden eggløsning som du har, det er jo nesten overmenneskelig å kreve at man bare skal riste av seg de bekymringene og tenke at det ordner seg når det ordner seg. Selv om det ville vært det beste både for deg og mannen din og kanskje også for muligheten til å bli gravid. Forøvrig er jeg ganske skeptisk til hele "hvis man stresser blir man ikke gravid", i så fall synes jeg det er pussig hvor mange barn det er som blir unnfanget under rimelig mye mer stressende omstendigheter enn vi uansett klarer å skape her til lands. Men det var en digresjon, sorry. Selvfølgelig vil du ha det bedre om du klarer å roe ned katastrofetankene og tenke positivt, og det vil i alle fall ikke skade sjansene til å bli gravid, og jeg håper du klarer det. Men jeg vil bare si at jeg ikke synes det er greit å avfeie sånne bekymringer som tåpelige, og at jeg har full forståelse for at akkurat det med å kunne bli gravid er noe det er lett å bekymre seg for. 

 

Håper det klaffer fort for dere!

 

Stor klem - hilsen ikke ufrivillig barnløs (måtte bare legge til det - dette er ikke skrevet av en bitter langtidsprøver altså :P)

Jeg synes dette innlegget er ganske ufint jeg, Aya.. Man kan ikke skrive om tanker på et forum hvis alle svar man får annet enn "skjønner hvordan du har det" skal bli tatt i mot slik du beskriver her. Jeg føler meg veldig truffet av innlegget ditt, og synes det er litt urettferdig å bli et sort får fordi jeg "strør om meg" med råd på et offentlig forum. Bare tenk litt på det...

Men nok om det. Tror Absolute Entertainer vet at jeg ønsker henne alt godt og håper ting ordner seg, jeg.

Skrevet

Sko er vanskelig

Så smått startet litt med sko når hun er ute i bhg og hjemme. Så mye forskjellige råd, meninger og ulike sko.

 

Mud: veldig vanskelig for folk å skjønne at unger (og voksne) er forskjellige

 

Her er ikke bhg noe morsomt og det river i mamma hjerte

Da er det koselig å få fra et familiemedlem at det skyldes at jeg bærer henne så mye ....ja særlig

Fy søren så mye meninger folk har ja... det virker litt som det er allemannsrett å kommentere hvordan man behandler barna sine...

Jeg er sikker på at bæringa er helt riktig jeg, du er jo den som kjenner henne ut og inn, inget annet familiemedlem (utenom far fa) kan kjenne barnet så godt når man ikke engang bor der...

Nå skal vi snart ned på ekstra veiing, håper veldig på at han er innenfor normalen igjen så ikke jeg blir oppfordret til noen tiltak. C spiser godt, han er veldig blid og fornøyd (gråter nesten aldri), og utvikler seg kjemperaskt, og er veldig aktiv, da kan han vel ikke få i seg for lite mat vel? Syntes liksom alle de andre tegnene burde veie mer opp!

Det er vekt/høyde som er den kurven som er litt ute og kjører, men han er jo veldig lang også... prøve å ikke bekymre meg!

Skrevet

Setter pris fra råd fra alle her inne, og som både @Maria og @Krilo sier så er det "beste" for alle parter at vi stresser ned og heller nyter prosessen (så lenge den ikke drøyer ut aaaalt for lenge ;)), men samtidig så beskriver @Aya tankene mine på en dårlig dag.. Enkelte dager er det verste du hører at det bare er å stresse ned og nyte perioden så ordner alt seg :) MEN samtidig så er rådet om å ta det med ro akkurat det man trenger.. Vanskelig dette :P

Når det er sagt reagerer jeg heller på de som sier jeg ikke skal stresse fordi vi er så unge, ikke har prøvd lenge og heller bør nyte siste "tiden uten barn", for i realiteten skulle jeg heller hatt barn nå enn tid til å drive dank, sånn jeg gjør per. dags dato (sett vekk fra jobb og skole) ;) Men der er vi også forskjellige, og mine nærmeste støtter meg selv om de ikke helt skjønner "stresset/igeren" med å få barn akkurat nå da de er i helt andre situasjoner i livet. De nyter studenttilværelsen, utnytter "friheten" den gir og har mange planer i livet før de skal rpe seg ned med mann og barn - og der er vi igjen forskjellige :)

Det jeg kanskje stresser med er ikke at vi ikke har fått barn ASAP etter at vi begynte prøvingen, men forhistorien min, som dere igjen ikke kjenner så godt til. For å ta en lang historie kort har jeg uten bruk av prevensjon hatt sykluser på 300-400 dager med én, kanskje to (om jeg var heldig), menstruasjoner i året. Da jeg ble gravid for 2 år siden hadde jeg ikke hatt menstruasjon på rundt 15 måneder eller så, og hadde ganske "flaks" at vi hadde oss akkurat den dagen den måneden. Hadde heller ikke brukt prevensjon på 4 år (legen/gynekolog prøvde å sette meg på p-pillen da jeg var 14-15, men jeg reagerte dårlig på den). Dessverre endte det dårlig noen uker senere. Utenom dette har det også vært en stadig øking i mengden cyster på eggestokkene de siste årene, og dette hjelper selvfølgelig ikke på stresset heller.. :icon_redface:

Så mye å stresse seg over, i tillegg til at jeg er pessimist av natur. Men jeg setter veldig pris på alle velmenende råd om at jeg må prøve å stresse mindre, nyte tiden mer og ta ting som det kommer. For det trenger jeg å få inn med en teskje innimellom :innocent::heart:

@SiriEveline :wave: Lillebroren min var rundt 57 cm da han ble født men kun 3300-3400 (husker ikke helt). Han har aldri fulgt kurven sin og lå alltid under i vekt i forhold til høyden, så jeg ville ikke stresset så mye (ironisk sagt av meg) og heller stolt på magefølelsen din for den er nok riktig og du kjenner han best :ahappy:

@Mud Jeg er/var nok sånn unge som A, som likte skogen best og alltid skadet meg på ting som barn normalt "klarer". Klatret i trær, løp i skogen, brukte kniv (når voksne så på), jeg sløyde fisk fra jeg var 4-5.. MEN jeg skadet meg alltid om jeg satt meg på en sykkel, vandret ut i trafikken og lignende :P Så jeg har full forståelse :hug:

Også håper jeg barnehagen går lettere for @Krutsi og @MonicaT etterhvert :heart: Og et barn tar aldri skade av for mye kjærlighet og kontakt, Monica :ahappy: Folk gir mye råd, men mye er bare vas også.. :|

Skrevet

Ja, man blir litt oppgitt over "rare" råd, nå bryr jeg heldigvis ikke noe om det. Og får ikke så mange heller, så skal ikke klage.

Måtte jo bare spørre om vedkommende kunne utdype det mer og da gikk h*n i sin egen felle, for det er jo ikke noe argument å komme med. Bæring gir trygghet og nærhet, det gir ikke bortskjemte unger.

At hun ikke liker barnehagen er ikke så rart, hun er vant med å være hjemme med meg. Det er stille og rolig. Ikke har vi mange venner rundt oss med barn, så hun er ikke vant med å leke med andre heller. Da blir det mye nytt i barnehagen.

Hadde jeg vist det jeg vet nå så hadde vi nok ventet med barnehagen til januar, men dette viste jeg jo ikke når permisjonpapirer skulle fylles ut for et drøyt år siden. "Alle" sender jo barne i bhg når de er 1 år, så da tenkte jeg ikke noe mer over det. Føler at vi for hennes og min del burde ha ventet, men fint lite en får gjort med det nå.

Heldigvis er det ansatte i bhg kjempe flinke og de ringer ofte og foreller helt ærlig om hvordan ting er. De har hennes masse på armen og fanget og sørger for at hun får være litt "alene" i kroker og kriker. Hun spiser maten og koser seg ved matbordet. Er de andre barna ute så tør hun opp inne. Men når alle er inne og det blir mye støy/bråk så blir hun utrygg og vil være på armen. Og da får hun lov til det. Det går seg sikkert til, men det verker litt i mamma hjerte lell.

Skrevet

Ja, man blir litt oppgitt over "rare" råd, nå bryr jeg heldigvis ikke noe om det. Og får ikke så mange heller, så skal ikke klage.

Måtte jo bare spørre om vedkommende kunne utdype det mer og da gikk h*n i sin egen felle, for det er jo ikke noe argument å komme med. Bæring gir trygghet og nærhet, det gir ikke bortskjemte unger.

At hun ikke liker barnehagen er ikke så rart, hun er vant med å være hjemme med meg. Det er stille og rolig. Ikke har vi mange venner rundt oss med barn, så hun er ikke vant med å leke med andre heller. Da blir det mye nytt i barnehagen.

Hadde jeg vist det jeg vet nå så hadde vi nok ventet med barnehagen til januar, men dette viste jeg jo ikke når permisjonpapirer skulle fylles ut for et drøyt år siden. "Alle" sender jo barne i bhg når de er 1 år, så da tenkte jeg ikke noe mer over det. Føler at vi for hennes og min del burde ha ventet, men fint lite en får gjort med det nå.

Heldigvis er det ansatte i bhg kjempe flinke og de ringer ofte og foreller helt ærlig om hvordan ting er. De har hennes masse på armen og fanget og sørger for at hun får være litt "alene" i kroker og kriker. Hun spiser maten og koser seg ved matbordet. Er de andre barna ute så tør hun opp inne. Men når alle er inne og det blir mye støy/bråk så blir hun utrygg og vil være på armen. Og da får hun lov til det. Det går seg sikkert til, men det verker litt i mamma hjerte lell.

Barnehagen er jo en svær overgang fra dagliglivet hjemme med mor og det er ikke rart at noen takler det "dårligere" enn andre ;) Enkelte trenger bare litt mer tid og det er helt greit :) Så fint at du har fått flinke ansatte i barnehagen, det er gull for nye småtasser og foreldre :ahappy:

Skrevet

Bæring gir trygghet og nærhet, det gir ikke bortskjemte unger.

Det der er en av mine kjepphester, altså, ikke bare akkurat bæring, men generelt trygghet/nærhet, unger kan ikke bli bortskjemt av det.. Nå er jeg jo ekstra "inne" i det etter å ha brukt noen år på å skrive avhandling om tilknytning, i tillegg til at jeg jobber jeg i en jobb hvor jeg kommer ganske tett på hvor horribelt galt ting faktisk kan gå. Og neida, det er jo ikke sånn at barna må ha 110% tilstedeværende foreldre hele sin oppvekst for å ikke havne galt ut, på ingen måte, men at et lite barn skal kunne bli bortskjemt av nærhet, deeen. Håh. Jeg holder litt munn rundt familie etc nå, siden det ikke er mine barn, men når/om vi en dag får egne, da kommer jeg nok til å svare tilbake (selvsagt på en fin måte). Den pluss at babyer ikke er "snille" eller "flinke" om de ikke gråter.. Sukk.

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...