Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Recommended Posts

Skrevet

Ja, må nok ha litt mer info. De ville ha tvillinger til å spille én rolle, fordi det da ble mindre "slitasje på barnet", som de kalte det :P

Hvis barna skal spille den samme rollefiguren, er de kanskje først og fremst interessert i eneggede tvillinger?

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Skrevet

Jeg hadde et fint svangerskap uten plager og jobbet 100% frem til jeg gikk ut i permisjon.

Litt tøff fødsel som endte med keisersnitt men jeg kom meg raskt etter det. Så her synes jeg alt gikk veldig fint.

Føler meg for gammel til å få et barn til men ellers kunne jeg gjerne vært gravid igjen.

  • Like 1
Skrevet

Ville dere latt deres småbarn være statister (evnt større rolle) i film, om dere fikk tilbud om det? Tenker ikke da på at de skal bli sett ( :P), men på selve "jobben". Mange fremmede mennesker, mye styr og ståk rundt dem.

eksen min brukte å være en av barna i barne-tv i sine yngre dager. En nesten utelukkende positiv opplevelse for han, med unntak av at det kunne være litt kleint om det kom opp når han ble stor.

Tror sånn sett nesten det er bedre om man gjør det når barna er relativt små, heller enn når de begynner å bli store og risikerer å bli gjennkjent resten av sitt liv.

  • Like 1
Skrevet

@Frk.Nesevis : jeg stusser litt på at du skriver ekte bekkenløsning pga smerter i symfysen? Hvor i bekkenet smertene sitter er ikke relevant for om man faktisk har bekkenløsning eller om det er helt vanlige smerter pga belastningen fra babyen. Det regner jeg med du vet, men det er litt dumt hvis andre som vet du er lege tar deg på ordet der :)

Min bekkenløsning startet i symfysen ( det var derfor jeg trodde jeg mistet, det kjentes ut som jeg revnet ) , men smertene alene gir ingen bekkenløsning-diagnose hos leger som kan litt om emnet.

Man kan like gjerne kjenne det bak eller over hele som jeg gjorde etterhvert. Nå får jeg smerter på høyre side og i symfysen før og under hver menstruasjon, men jeg har fortsatt ikke fullstendig førlighet i høyre side uansett hvordan jeg ligger ann i syklusen. .

Legen sjekker b.l.a symfysen for å sette diagnosen, men det er ikke dermed sagt at det er der smertene sitter hos alle :)

Jeg regner med du vet det, men det er synd hvis noen av de gravide ikke tar bekkenløsning ev låsning på alvor fordi de har vondt bak og ikke foran, noe som er relativt vanlig :)

"Ekte" i anførselstegn. Smertene er ille uansett. Men det har med påvisning av løshet i ligamentene å gjøre, akkurat det begrepet. Ikke grad av førlighet eller grad av smerter. De to siste tingene er vanskelig å måle, nesten umulig ofte å måle - objektivt. Ift ordet "ekte": Smertene bak kan like godt skyldes muskel-skjelettsmerter IKKE relatert til hormonpåvirkninger ol av ligamentene i ileosacralleddene. (leddene mellom ryggrad og bekkenben). Smerter foran i symfysen er oftere korrelert til "hormonell løsning".

Rent fysiologisk får alle gravide bekkenløsning. Men i ulik grad, og ulikt ift smerter.

Skrevet

Et par spørsmål til dere som har barn om permisjon. Jeg har termin 19.mars og skal selvsagt være hjemme med han i starten men jeg har hele tiden hatt et ønske og håp om at det er mulig for meg å komme tilbake i jobb til sommeren igjen. Jeg lurer på å ta ut mine 10uker og så begynne å jobbe 100% igjen og la samboer være hjemme i 4mnd og så tar han ut permisjon 2 dager i uken etter det for da går det opp med at jeg eller samboer alltid er hjemme med han. Jeg har en jobb som gjør at jeg jobber 2 dager i uken men det er snakk om 2 døgnvakter. Fra 07.30-07.30 men vi sover når vi kan og det er somregel ikke veldig mye å gjøre på jobb. Samboer kan fint ta meg seg Tobias og komme innom meg på jobben og jeg kan da få se han og være med han i alt fra minutter til timer og jeg så vil. Kan amme han osv. Så skal det blir ille for meg den første tiden så kan jeg alikevell få sett han i løpet av dagen.

Så hva tror dere? Er det gjennomførbart at jeg skal få jobbe igjen i fra feks. 1.juli eller burde jeg legge tanken bort med en gang? Det er flere ting osm gjør dette litt viktig for meg og det er blandt annet at jeg fikk en enorm mulighet på jobb som jeg mistet med å bli gravid så med å kunne tilby meg selv å gå inn i sommerturnusen så har jeg igjen en stor sjangs for fast stilling etter sommeren. Går bare som vikar men det er jo mer enn nok ledige vakter og ta av hele året men tryggere med fast. Jeg hadde gått hjemme pga. sykdom i 2år når jeg begynte å jobbe 100% i begynnelsen av dette året og har nå gått hjemme siden juli på svangerskapspenger siden vi ikke får lov å jobbe når vi er gravide.. Jeg er lei av å gå hjemme og tror jeg får det bedre psykisk og blir gladere av å komme meg litt i jobb. Samtidig er dette mitt første barn og jeg er redd jeg tar for lett på det og tror det skal gå greit å være borte så tidlig. Er redd jeg angrer når tiden nærmer seg eller at det omtrent er umulig for meg å gå i fra han. Jeg er tross alt hjemme 5døgn i uken og bort 2 men jeg vet jo ikke for jeg har ikke barn fra før... :hmm: Må snart bestemme meg for papirene må inn også.

Det er helt umulig for andre å si hva som er gjennomførbart for dere, og det er vanskelig å si hvordan det blir og hvordan du kommer til å føle det etter fødselen. Det er selvsagt gjennomførbart - i mange land har de ikke mange ukene/månedene permisjon etter fødselen, og det går jo for dem. Men jeg ser utfordringer med amming - man er en melkemaskin de første par månedene, og frem til ca 6 mnd så var det mye amming, når det passet for babyene. Du kan selvsagt pumpe, men det er ikke gitt at det kommer til å være så enkelt som det virker - selv om det selvsagt kan gå kjempebra. Du må heller ikke glemme at det kan bli lite søvn og slitsomt å skulle fungere på jobb OG hjemme. Ammetåken skal man heller ikke spøke med :P

Den største utfordringen er dog mammahjertet. 24 timer nesten uten babyen kan bli vondt, men som du sier så er det snakk om 2 av 7 dager pr. uke, pappaen kan komme innom med babyen, og kanskje det blir godt for deg å komme ut og gjøre noe annet. Hvis dere gjør det så er det iallfall viktig at pappaen får slippe til ordentlig fra første stund (det burde han uansett få) slik at dere er 100% sikre at at alle føler seg trygge når du er borte på jobb :hug:

Dette er ingen lett avgjørelse :icon_confused:

Skrevet

Hvis barna skal spille den samme rollefiguren, er de kanskje først og fremst interessert i eneggede tvillinger?

Jo, men de er jo mest sannsynlig det da.

Skrevet

Det er så irriterende når man ringer sykehuset for å få time til ordinær ultralyd, og får opplyst at de kun har åpent mellom 9-11 (ringte i går). Skulle derfor prøve igjen i dag, og har prøvd siden kl 9. De svarer fortsatt ikke. "Tast 1 for endring av rutineultraltyd, 2 for.... Og 3 for andre henvendelser" i går tastet jeg til slutt 3, men fikk beskjed om at jeg ikke kunne snakke med de. Måtte gjøre det samme i dag, og da fikk jeg heldigvis hjelp. Om de er såpass opptatt mellom 9-11, så burde de kanskje fikse lengre åpningstid/annet nr man kan ringe/egne folk som passer på tlf...

Skrevet

Det er så irriterende når man ringer sykehuset for å få time til ordinær ultralyd, og får opplyst at de kun har åpent mellom 9-11 (ringte i går). Skulle derfor prøve igjen i dag, og har prøvd siden kl 9. De svarer fortsatt ikke. "Tast 1 for endring av rutineultraltyd, 2 for.... Og 3 for andre henvendelser" i går tastet jeg til slutt 3, men fikk beskjed om at jeg ikke kunne snakke med de. Måtte gjøre det samme i dag, og da fikk jeg heldigvis hjelp. Om de er såpass opptatt mellom 9-11, så burde de kanskje fikse lengre åpningstid/annet nr man kan ringe/egne folk som passer på tlf...

Må du bestille oul selv? Jeg ble henvist til det fra legen jeg.
Skrevet

takk :)

 

takk :) Må ikke si det en gang for jeg har hatt lyst på ny valp i lang tid og først de siste par ukene har jeg slått tanken i fra meg for bekkenet hindrer meg i å gå opp bakken til huset vårt enkelte dager og da er det kanskje greit å vente den med valpen  :|  Spent på hvordan hverdagen blir fremover da :D En følelse jeg ikke kan beskrive egentlig for på et vis så føler jeg at jeg legger mye opp til hvordan livet blir selv men på den andre siden så er det faktisk en liten en som skal styre livet mitt ganske mye fremover og da får kontrollbehovet mitt litt panikk for jeg liker å vite hvordan ting blir og kunne planlegge frem i tid.  :icon_redface:

 

Nja lev som normalt er vell svaret jeg har fått men ta hensyn til kroppen. 2 ord som ikke går i det hele tatt for bekkent stoppet meg i å gjøre stort sett alt og høre etter på kroppen er jeg ikke flink til men nå må jeg jo :) Heldigvis egentlig så har jeg hatt mye vondt, sovet svært lite og samtidig vært veldig sliten siden før jul så det eneste jeg har gjort er så og si å hvile :)

Er det ikke rart det der at vi ikke skal få sove liksom? Trodde tiden var inne for å hvile nå og lade opp men kroppen vil ikke sove?  :icon_confused:

 

Har ei veninne som skal ha 1 uke etter meg og at det er mulig å ha så forskjellig svangerskap er helt utrolig egentlig.

Hun kunne gått gravid hele tiden sier hun. Masse energi, ingen vondter og føler seg strålende. Det gjore jeg også fra positiv test og en god uke etterpå. Så har jeg tilbragt 4mnd med å kaste opp og intrevenøs væske 2liter minst annen hver dag. Takker høyere makter for at både jeg og mamma har samme jobb og jeg fikk behandling hjemme i samråd med lege for ellers hadde jeg vært på sykehuset i 4mnd. Kvalmen ga seg den og ble fint byttet ut med bekkenløsning og den blir bare verre og verre. 70 dager til termin og i dag kan jeg nesten ikke gå... Hatt masse vondt, sovet utrolig dårlig og sliter med ryggen, utslitt... Ikke minst de hersens blodfortynnende sprøytene som jeg må sette daglig pga. fare for blodpropp... Neitakk prinsen blir enebarn han... For all del han er verdt det og det er fantastisk å kjenne de første sprakene og det r så herlig i noen uker helt til det blir vondt og nå er jeg glad hver gang kan ikke treffer noe som er vondt når han er våken. Jeg gleder meg masse og er allerede veldig glad i magetrollet :wub:  men ingen skal si til meg at det er fantastisk å gå gravid for da ler jeg bare av de. 

 

 

 

 

 

 

Noen snakker om vogn men fant ikke igjen kommentaren men jeg har også kjøpt babyjogger city elite og må si jeg er meget fornøyd til nå så håper jeg at jeg blir det i fremtiden også. Virker praktisk, tar liten plass, god å trille og veldig lett. 

 

 

 

 

Et par spørsmål til dere som har barn om permisjon. Jeg har termin 19.mars og skal selvsagt være hjemme med han i starten men jeg har hele tiden hatt et ønske og håp om at det er mulig for meg å komme tilbake i jobb til sommeren igjen. Jeg lurer på å ta ut mine 10uker og så begynne å jobbe 100% igjen og la samboer være hjemme i 4mnd og så tar han ut permisjon 2 dager i uken etter det for da går det opp med at jeg eller samboer alltid er hjemme med han. Jeg har en jobb som gjør at jeg jobber 2 dager i uken men det er snakk om 2 døgnvakter. Fra 07.30-07.30 men vi sover når vi kan og det er somregel ikke veldig mye å gjøre på jobb. Samboer kan fint ta meg seg Tobias og komme innom meg på jobben og jeg kan da få se han og være med han i alt fra minutter til timer og jeg så vil. Kan amme han osv. Så skal det blir ille for meg den første tiden så kan jeg alikevell få sett han i løpet av dagen. 

 

Så hva tror dere? Er det gjennomførbart at jeg skal få jobbe igjen i fra feks. 1.juli eller burde jeg legge tanken bort med en gang? Det er flere ting osm gjør dette litt viktig for meg og det er blandt annet at jeg fikk en enorm mulighet på jobb som jeg mistet med å bli gravid så med å kunne tilby meg selv å gå inn i sommerturnusen så har jeg igjen en stor sjangs for fast stilling etter sommeren. Går bare som vikar men det er jo mer enn nok ledige vakter og ta av hele året men tryggere med fast. Jeg hadde gått hjemme pga. sykdom i 2år når jeg begynte å jobbe 100% i begynnelsen av dette året og har nå gått hjemme siden juli på svangerskapspenger siden vi ikke får lov å jobbe når vi er gravide.. Jeg er lei av å gå hjemme og tror jeg får det bedre psykisk og blir gladere av å komme meg litt i jobb. Samtidig er dette mitt første barn og jeg er redd jeg tar for lett på det og tror det skal gå greit å være borte så tidlig. Er redd jeg angrer når tiden nærmer seg eller at det omtrent er umulig for meg å gå i fra han. Jeg er tross alt hjemme 5døgn i uken og bort 2 men jeg vet jo ikke for jeg har ikke barn fra før...  :hmm:  Må snart bestemme meg for papirene må inn også.

Jeg hadde ikke klart å være borte 2 døgn fra babyen, spesielt før 1 år.. Det hadde vært hardt for lillemor også.. Men vi har jo hatt litt spesielt situasjon siden jeg halve året vsr alenemor, og hun i lange perioder bare godtok meg..

Nå er hun 1 år, og hun har begynt å slippe taket.. Men det er fortsatt mye mamma som trengs.. Men hun har alltid trengt mye nærhet..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Må du bestille oul selv? Jeg ble henvist til det fra legen jeg.

Da jeg var gravid sist fikk jeg brev i posten om timen (tror legen jeg var hos da, som henviste meg videre til svangerskapspoliklinikken fylte ut masse papirer og gjorde jobben skikkelig, i motsetning til fastlegen min), så jeg kom på nå at jeg sikkert ikke har fått noe time der i det hele tatt. Så da ville jeg ringe for å sjekke og ordne det.
Skrevet

Her også henviste fastlegen til oul på første svangerskapstime. Fylte ut masse info og tok blodprøver da også.

Da hadde jeg alt vært på flere tidlige ul hos gynokolog som også kunne ha oul om jeg ville ha det der i stedet.

Skrevet

"Ekte" i anførselstegn. Smertene er ille uansett. Men det har med påvisning av løshet i ligamentene å gjøre, akkurat det begrepet. Ikke grad av førlighet eller grad av smerter. De to siste tingene er vanskelig å måle, nesten umulig ofte å måle - objektivt. Ift ordet "ekte": Smertene bak kan like godt skyldes muskel-skjelettsmerter IKKE relatert til hormonpåvirkninger ol av ligamentene i ileosacralleddene. (leddene mellom ryggrad og bekkenben). Smerter foran i symfysen er oftere korrelert til "hormonell løsning".

Rent fysiologisk får alle gravide bekkenløsning. Men i ulik grad, og ulikt ift smerter.

Det er jo ganske enkle virkemidler for å kjenne om bekkenet er løst. Man tar jo samme sjekken uansett hvor smertene ligger?

Vi var 8-10 nybakte mødre som alle mente vi hadde bekkenløsning på riksen, det tok lege og fysio kort tid å stadfeste at det bare var jeg som hadde det selv om alle beskrev mer eller mindre de samme symptomene. Alle legekonsultasjonene før og i ettertid av fødselen har egentlig ikke vært basert på symptomer, men på enkle sjekker ( press på bekkenet, , sitte med bena rett frem og prøve å løfte ) uansett hvor i bekkenet smertene sitter. Jeg og andre i familien som er plaget har alle smerter som beveger seg i større og mindre grad, å diagnostisere bare etter det blir derfor altfor enkelt.

Skrevet

Her også henviste fastlegen til oul på første svangerskapstime. Fylte ut masse info og tok blodprøver da også.

Da hadde jeg alt vært på flere tidlige ul hos gynokolog som også kunne ha oul om jeg ville ha det der i stedet.

Første gang ble alt det gjort. Da var jeg hos legen i uke 6 eller noe, og da ble blodprøver tatt, papirer fylt ut. Fikk helsekortet da også. Nå måtte jeg fortelle legen hvor hun skulle henvise meg, men hun hørte ikke på hva jeg sa og henviste meg tydeligvis til et helt annet sted...
Skrevet

Første gang ble alt det gjort. Da var jeg hos legen i uke 6 eller noe, og da ble blodprøver tatt, papirer fylt ut. Fikk helsekortet da også. Nå måtte jeg fortelle legen hvor hun skulle henvise meg, men hun hørte ikke på hva jeg sa og henviste meg tydeligvis til et helt annet sted...

Det var jo snodig av legen din.

  • Like 1
Skrevet

Det er jo ganske enkle virkemidler for å kjenne om bekkenet er løst. Man tar jo samme sjekken uansett hvor smertene ligger?

Vi var 8-10 nybakte mødre som alle mente vi hadde bekkenløsning på riksen, det tok lege og fysio kort tid å stadfeste at det bare var jeg som hadde det selv om alle beskrev mer eller mindre de samme symptomene. Alle legekonsultasjonene før og i ettertid av fødselen har egentlig ikke vært basert på symptomer, men på enkle sjekker ( press på bekkenet, , sitte med bena rett frem og prøve å løfte ) uansett hvor i bekkenet smertene sitter. Jeg og andre i familien som er plaget har alle smerter som beveger seg i større og mindre grad, å diagnostisere bare etter det blir derfor altfor enkelt.

Jeg tror vi snakker forbi hverandre.

Skrevet

Moro! Når er terminen? :)

Foreløpig er 5.august termin :) Har allerede vært på ultralyd for å forsikre meg om antall og ca termin. Med eggløsning 3 ganger i året så får man jo litt sjokk når testen plutselig er positiv :)

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...