Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gruer du deg til i 2015?


SFX
 Share

Recommended Posts

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg gruer meg til å vaske opp tiss og bæsj etter 16 valper ørten ganger om dagen.

Gruer meg til slankekur Men nå må det til!

Jeg gruer meg til alt!

Gruer meg til Shensi skal kastreres :no: Vet det stort sett alltid går bra, men Shensi er så snål. Hun gjør liksom ingenting normalt. Sykdom som ingen skjønner noe av, reagerer på rare ting, smertestillende fungerer ikke på henne, hypersensitiv på smerte etc :hmm: Jeg vil ikke at lillepjuska mi skal ha masse vondt :hmm:

Meh... :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal mest sannsynlig flytte i år og jeg gruer meg! Hvor oppbevarer man fire katter under visning? :P Et par av dem stikker også alltid av når vi flytter og pisser inne hvis jeg får tak i dem... Jeg må også male hele leiligheten, dørene og fikse fliser over benken... Sukk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gruer meg til dyrlegetimen til Vigdis etterpå, de finner helt sikkert ikke noe feil så da må jeg gå rundt med angst for hva som trigger "hatet" hennes mot Trym... Håper, håper de finner noe galt, selv om jeg egentlig ikke vil det heller :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gruer meg til all usikkerheten som jeg vet det blir mye av i 2015. Det er så mye som er uavklart rundt meg for tiden! Det gir meg klump i magen og søvnløse netter for tiden, og det gjør det litt vanskelig å glede seg over nytt år og nye muligheter. Men når ting faller litt mer på plass, og det vet jeg de vil gjøre i løpet av dette året, så tror jeg ting kommer til å føles bedre på generell basis også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gruer meg til å bli i bedre form.

Jeg har aldri trent noe særlig og har ikke vært sylslank siden ungdomstiden. Men jeg har vært rimelig gjennomsnittlig i størrelse og viktigst av alt, jeg har alltid vært frisk.

Nå nærmer jeg meg de 50, er 15 kilo overvektig og har fått høyt blodtrykk. Såpass høyt at det må medisineres.

Så enkelt og greit, jeg er bare nødt til å ta noen grep. Tidligere slankekurer har alltid handlet om å bli tynnere for å se bedre ut. Denne gangen er det snakk om helsa og det kan jeg bare ikke overse.

Jeg hater trim. Alle sier de får ekstra energi av det. Jeg blir bare sliten. Sliten på en sånn måte at jeg omtrent er dau i ett døgn etterpå.

Du har jo hund så jeg regner med du er ute og rører deg litt nå også, isåfall så kan du sikkert gjøre mer med endring i kosthold enn med trening. Og endret kosthold kan jo også ha noe med hvordan du føler deg om du trener også. Rett mat inn vil jo ha mye å si for energi før, under og etter trening og også for restitusjon etterpå. Evt røyk, alkohol eller andre slike ting, noe må det jo være som påvirker blodtrykket tenker jeg og det hjelper ikke å trimme mer om det er noe man inntar som er problemet, og det er ofte ikke vekt i seg selv som er det verste, man kan være syltynn og "rotten" innvendig og man kan være overvektig og ha null problem med blodtrykk, tette årer eller andre livsstilsykdommer. Nå var vell ikke dette en diskusjonstråd, men det kan jo hende at det finnes håp for at dette ikke trenger å være så fælt som det høres ut om du bare angriper det på rett måte :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg gruer meg VELDIG til er veldig personlig, så det vil jeg ikke nevne her inne.

Grue-gleder meg til å få valpen i hus, går dette bra? Kommer vi til å trives sammen? osv osv, men jeg vet jo innerst inne at det kommer til å gå bra, bare jeg som blir litt usikker når jeg skal prøve nye ting :wub:

Ellers så er jeg vel heldig akkurat nå, har ikke så mye å grue meg til, annet enn det jeg nevnte øverst, det er til gjengjeld veldig altoppslukende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det ble nevnt i AN, så oppretter jeg tråden - med det mål i sikte at vi skal klare å hjelpe hverandre med løsninger, alternative framgangsmåter og oppmuntrende ord, støtte og medfølelse.

Jeg har ikke noe spesielt jeg går og gruer meg til, jeg orker ikke grue meg for ting som ikke er nært forestående, men jeg må bare kommentere at jeg leste "oppdretter", og ikke oppretter :lol: Du vet du er nerd når...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gruer meg til begravelse neste uke og til jobbsøking..Det tar virkelig på å søke jobber å aldri få svar!

Har du fått noen andre til å se på jobbsøknaden din? Jeg søkte en del og fikk bare avslag. Gikk litt i meg selv og endret oppsett på CV pluss skrev en totalt annerledes jobbsøknad. Brukte en del tid på å surfe rundt etter eksempler og lignende. Sendte seks søknader og kom på fem intervjuer på et par måneder....

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gruer meg mest til usikkerhet rundt boplass... Det er slitsom å bo hos "noen andre", selv om det er foreldrene mine.
Men dette er jo ikke noe gruing som har kommet NÅ, den har vært der lenge.. Jeg må bare finne meg en jobb med mer stabile utbetalinger enn den jeg har nå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gruer meg til eksamenstiden begynner igjen, og når jeg må bestemme meg for hva jeg vil utdanne meg som videre med. Er så innmari i tvil. Vil ikke "utdanne meg arbeidsløs", som det kalles.

Kjenner følelsen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev i glede seg-tråden at jeg gleder meg til å bli ferdig med videreutdanningen. Men jammen gruer jeg meg litt til det og! Skummelt å skulle være spesialsykepleier med det ansvaret som følger.. Utenom det er det ingenting jeg gruer meg til her og nå - la 2015 komme med nye utfordringer (og gjerne en kjekk mann.. :icon_redface:)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gruer meg til mye igrunn..

- Eksamensperioder

- Leve lavkarbo (vet det kommer til å bli hardt)

- Trolig flytte igjen.. Kjærligheten

- Enda et år som fryktelig forplantningssyk

- Masse legetimer

- Familiefeider, hey hey

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Å ta bussen hver dag til jobb! Er så LEI!!!!! :mad:

- Når jeg tenker på hvor lite fritid jeg egentlig har, så gruer jeg meg til alle arbeidstimene som må til for at vi ikke skal dø av sult :pinch:

- Til å helsesjekke Yoshi, han er så fin ellers, så det er vel noe som må være gærent med ham :thumbsdown:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har jo hund så jeg regner med du er ute og rører deg litt nå også, isåfall så kan du sikkert gjøre mer med endring i kosthold enn med trening. Og endret kosthold kan jo også ha noe med hvordan du føler deg om du trener også. Rett mat inn vil jo ha mye å si for energi før, under og etter trening og også for restitusjon etterpå. Evt røyk, alkohol eller andre slike ting, noe må det jo være som påvirker blodtrykket tenker jeg og det hjelper ikke å trimme mer om det er noe man inntar som er problemet, og det er ofte ikke vekt i seg selv som er det verste, man kan være syltynn og "rotten" innvendig og man kan være overvektig og ha null problem med blodtrykk, tette årer eller andre livsstilsykdommer. Nå var vell ikke dette en diskusjonstråd, men det kan jo hende at det finnes håp for at dette ikke trenger å være så fælt som det høres ut om du bare angriper det på rett måte :)

Ikke godt å si hvorfor blodtrykket (særlig undertrykket) er for høyt. Jeg drikker alkohol maks 2-3 ganger i året og sluttet å røyke for 3 år siden.

Jeg spiser fryktelig usunt, har lagt på meg og veier 85 kilo nå. I tillegg har jeg aldri taklet stress særlig godt. I perioder på jobb der det er mye på en gang så går det helt i ball for meg :o Jeg svetter, pulsen øker og jeg takler det dårlig.

Men bedre kosthold (søtsaker er den store synderen min) og slite meg litt mer ut når jeg er ute med hundene så må det bli bedre får jeg håpe. Men det er lettere sagt enn gjort.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg gruer meg til torsdag for da skal Ronja gå sitt første løp for oss og jeg er alltid så nervøs før løp. Men på den positive siden så er det en effektiv slankekur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Nå som jeg går fra å være den av meg og samboer som tjener mest til å bli arbeidsledig, så gruer jeg meg til dårlig økonomi.

- Jeg gruer meg faktisk også til å bli konkurranseklar med Ozu, for da har jeg ingen unnskyldninger lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gruer meg til å starte på praksisplassen i butikk på mandag. Aldri jobbet i butikk før (lin hatt praksisplass på gård, all min arbeidserfaring..), og er dermed redd for at jeg ikke kommer til å takle det av diverse grunner som ikke bør nevnes offentlig.

Jeg er en person som generelt sett gruer meg til fremtiden. Jeg må liksom planlegge for å føle meg trygg, og i år vil det bli et år med mye vanskelig valg, mye usikkerhet og tanker på hva man skal gjøre videre. Jeg har ting jeg burde gjøre som å ta billappen (jeg er stuck på teorien, den er vanskelig for meg og noe jeg da gruer meg til og dermed autmatisk, litt ufrivillig utsetter), jeg gruer meg il å starte opp med konkurranse-trening med Kiska (enda jeg elsker å trene hund..), jeg burde egentlig ta siste eksamen for å få utdannelsen min (men så er jo det et fag jeg sliter utrolig mye med og med alt det andre som plager meg for å si det slik, blir det også en slik ting man utsetter litt ufrivillig).

For ikke å snakke om at jeg vet ikke hvor jeg kommer til å bo om et halv års tid. Jeg skal si det rett ut; jeg er et vanedyr og sånn sett liker ikke å flytte på meg. Men det ser veldig ut til å gå den veien, så jeg får vel bare bite i det sure eplet og gjøre noe jeg ikke liker - for jeg vet jo at det er slik noen ganger.Men jeg er redd for om jeg må gi slipp på noe som står eg nært, og det kjenner jeg ihvertfall nå at jeg ikke klarer. Jeg har tatt et valg å avslutte rottehold for en periode (noe som var ekstremt tungt og vanskelig for meg, jeg elsker tamrotter!), men jeg vet det er det beste på sikt frem til tiden er inne igjen.

Ser også (etter å ha skumlest tråden) at mange gruer seg til å starte på slankekur. Jeg vil bare ønske dere alle lykke til! Jeg har det stikk motsatt; jeg må gå OPP i vekt, og håper jeg kan komme meg over 50, minst. Der har jeg aldri vært før. Jeg gruer meg til det på mange måter kjenner jeg, men jeg vil virkelig opp.

På en måte ser jeg positivt på 2015 - jeg prøver alltid å se positivt for ellers vet jeg av tidligere erfaringer at jeg havner i en ond sirkel i et mørkt hull. Men med alt dette som foregår, er det ikke like lett. Menj eg prøver å motivere meg selv, og satser på å få gjort mest mulig før 6 mnd. Jeg å bare få hoppet i det.

Jeg ønsker igjen alle sammen lykke til med det dere gruer dere til - jeg heier på alle sammen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...