Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan skjule strekkmerker permanent?


Recommended Posts

Skrevet

Ja, hvordan? Fikk masse, mørkeblå strekkmerker på mage, rumpe og litt på lårene da jeg nesten var ferdig med graviditeten og dette er noe som har stor innvirkning på min selvfølelse. Håper jeg ikke blir dømt for hardt når jeg skriver dette, for det har ikke noe med min kjærlighet til mitt barn å gjøre, bare at huden min ble så totalforandret :/

Jeg er nok litt forfengelig, men ønsker å kunne være med på bading uten å føle ubehag og sjenanse, selv om "alle" har strekkmerker.

Noen som har noe erfaring med det?

Hva gjorde du/ dere?

Skrevet

Permanent vet jeg ikke, men det går vel an å bruke dekkkrem, så er det med forandring i kroppen etter fødsel noe som gir seg med tid og alder, i hvertfall for min del. Jeg har tre barn, thats it. Og det syns. Men synlige arr, enten det gjelder etter fødsel eller ulykker, vet jeg kan bli et traume, i hvertfall at en gruer seg til situasjoner fordi det er noe folk legger merke til, det vekker oppsikt, folk ser. Så ville ikke sagt det bare er personlige komplekser. På lår kan en bruke vannfast dekkrem, og ta den med på stranda. Ellers går det an å bruke badedrakt i svømmehall, type shorts i stedet for oppringet eller hva det heter. Og ellers så har jo ikke hva en føler over forandringer på sin kropp noe med kjærlighet og takknemlighet for barnet å gjøre. Men det kan brukes litt motsatt. Jeg har tre barn jeg er veldig glad for.

Kanskje du kunne undersøkt noe plastisk kirurgi, vet ikke om det finns for strekkmerker men hvis det gjør, må en kanskje vente til en skråsikker på at en har fått barna en vil ha. Kanskje du kan jobbe mentalt og tenke annerledes på det, psyke deg opp. Og husk det tar tid å venne seg til ny kropp. Vær i alle fall glad for at du ikke har fysiske skader, varig bekkenløsning for eksempel. Jeg skjønner at det er plagsomt. Bruk dekkkrem i situasjoner du ellers ville vegre for. En ærlig sak og det ville jeg gjort. Be fastlegen om henvisning til spesialist. Arr etter fødsel eller ulykker skal tas alvorlig i det offentlige helsevesenet. Ikke bagatelliseres. Hvis fastlegen ikke tar deg alvorlig, bytt.

  • Like 1
Skrevet

Er nok dessverre det mentale du må jobbe med, for merkene er kommet for å bli.

De vil blekne litt etterhvert, men borte blir de ikke.

Om du tenker litt videre, hvor mange tror du egentlig vil se på merkene dine? Folk legger ikke merke til slikt, da de aller fleste har en høflighet som gjør at vi faktisk ikke glor på hverandres kropper på den måten.

Hvor mange har du sett med strekkmerker, som du kan huske?

  • Like 3
Skrevet

Det blå vil etter hvert dempe seg. Men san i mens det gjør det så gjelder det vel å ha noen klær over men godt med sol og varme på kroppen til sommeren da. Kanskje øve seg der det ikke er så mange folk med å vise dem fram

Skrevet

Jeg har ikke vært gravid, men fikk noen fryktelige strekkmerker under puppene etter for hurtig vektoppgang. (Ikke mer enn 20kg, men har særdeles lite elastisk hud pga eksem og gener. Gikk fra en C til en E cup i puppestørrelse) De var/er svære (1+cm ish i bredden), røde og huden var supertynn og jeg tenkte, dette kommer ALDRI til å se fint ut noengang igjen. Veeeel, nå ser man dem ikke med mindre man står tett innpå, løfter opp puppene og studerer. :P
JEG er jo veldig klar over at de er der da, og huden er like tynn enda, og kommer nok alltid til å være det, men jeg er ikke like bevist på dem lenger, for de synes som nevnt nesten ikke når de er blitt hvite. :)

  • Like 1
Skrevet

Ja, hvordan? Fikk masse, mørkeblå strekkmerker på mage, rumpe og litt på lårene da jeg nesten var ferdig med graviditeten og dette er noe som har stor innvirkning på min selvfølelse. Håper jeg ikke blir dømt for hardt når jeg skriver dette, for det har ikke noe med min kjærlighet til mitt barn å gjøre, bare at huden min ble så totalforandret :/

Jeg er nok litt forfengelig, men ønsker å kunne være med på bading uten å føle ubehag og sjenanse, selv om "alle" har strekkmerker.

Noen som har noe erfaring med det?

Hva gjorde du/ dere?

Har ingen råd, men ville gi deg en liten klem for det jeg. Slik skal man ikke føle det! Hverken med å ha strekkmerker eller være redd for at andre dømmer deg for å bry deg om dem! :console:

  • Like 2
Skrevet

Var ei som skrev om en krem i Baby og barnetråden.. Det var vist en krem som virker veldig bra. Husker selvfølgelig ikke hvem som skrev det eller hva den heter. Men søk i den tråden :)

Edit: jeg fant jeg fant, @Tekopp var det som skrev om krem med e-vitamin, kapsler og olje.

  • Like 2
Skrevet

Strekkmerker kommer for å bli. Men de blekner med tiden. Og de trekker seg sammen, med resten av huden, de to første årene etter fødselen, så de blir mindre synlige.strekkmerkene sitter Mange kommersielle prøver å utnytte strekkmerker til egen vinning, (stort marked, 70 - 80 prosent av gravide får strekkmerker), så vær obs på hva du bruker pengene dine på i dette markedet...

Strekkmerkene skyldes prosesser (genetiske og hormonelle bakgrunner) i det midterste hudlaget og bindevevet der, så kremer osv har marginal effekt. Studier har vist at brunetter og yngre kvinner i større grad enn andre får strekkmerker under graviditet.

Skrevet

Jeg har aldri hatt noen drastisk vektøkning, ei heller vær gravid, men jeg har masse strekkmerker på innsiden av lårene. Det plaget meg mye før, og jeg prøvde div kremer og også laser. Null effekt. Men de har bleknet med tiden, og så fort jeg får litt farge på kroppen så syns de nesten ikke.

Det plager meg i liten grad fortsatt, men jeg prøver å gi litt f…, for strengt talt tror jeg kun det er jeg som bryr meg om det. Så nå kan jeg fint gå rundt i bikini hele dagen og ikke være redd for å vise meg.

Så annet enn det kan jeg dessverre ikke hjelpe deg ved å komme med noen råd, da kremer, oljer og vitaminer oftest kun hjelper forebyggende.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har aldri hatt noen drastisk vektøkning, ei heller vær gravid, men jeg har masse strekkmerker på innsiden av lårene. Det plaget meg mye før, og jeg prøvde div kremer og også laser. Null effekt. Men de har bleknet med tiden, og så fort jeg får litt farge på kroppen så syns de nesten ikke.

Det plager meg i liten grad fortsatt, men jeg prøver å gi litt f…, for strengt talt tror jeg kun det er jeg som bryr meg om det. Så nå kan jeg fint gå rundt i bikini hele dagen og ikke være redd for å vise meg.

Så annet enn det kan jeg dessverre ikke hjelpe deg ved å komme med noen råd, da kremer, oljer og vitaminer oftest kun hjelper forebyggende

nei...studier har vist at de som prøver å forebygge med kremer og oljer osv, i større grad får strekkmerker enn de som ikke gjør det...

Skrevet

Jeg har et stort og stygt arr midt på halsen etter operasjon, knærne mine er hvite av arr om sommern, jeg har masse strekkmerker på puppene og låra etter jeg vokste som et ugress i 10-12års alderen! Jeg tror ikke jeg kjenner én person uten strekkmerker! Exn hadde stooore strekkmerker på biceps og skuldre etter mye trening:p

Det er skjemmende i starten, men etter en stund, så blekes de og trekker seg en del sammen, og før man vet ordet av det så har man glemt at man har de:)

Som nevnt i innleggene over; det er nok bare du som legger merke til det! Grunnen til at jeg vet at de fleste av mine venner har strekkmerker er at de skulle "trøste" meg når jeg opererte halsen ved å vise at de også hadde arr;D

  • Like 1
Skrevet

Brunetter og yngre kvinner? Trodde jo yngre, jo mindre sjanse for store strekkmerker, jeg.

Jeg har hørt motsatt, jo yngre jo større sjanse for strekkmerker.

Blant annet her står det noe om det: http://nhi.no/pasienthandboka/hud/diverse/strekkmerker-23933.html

Strekkmerker er vanligere blant yngre kvinner, blant kvinner med store babyer og overvektige kvinner

Jeg har dessverre ikke noen gode råd å komme med her, jeg har vel selv konkludert med at det ikke er noe man kan gjøre med det og har valgt og heller være stolt av dem. Men nå har jeg såvidt fått noen små striper midt på magen foreløpig..

Men de vil jo blekne med tid og bli mindre synlige, og selvom det helt sikkert ikke føles sånn så er det faktisk et bevis på at du har båret frem et barn du så inderlig elsker og er så stolt over (går jeg utifra da...:P ).

  • Like 1
Skrevet

nei...studier har vist at de som prøver å forebygge med kremer og oljer osv, i større grad får strekkmerker enn de som ikke gjør det...

Det har jeg aldri hørt om faktisk, men da lærte jeg no nytt :) Aldri forebygget selv noe annet enn vanlige fuktighetskremer, og ikke var strekkmerker noe jeg tenkte jeg skulle få da jeg var 15.

Det er tigerstriper, og hvem vil vel ikke ha et villdyr i senga :lol:

  • Like 5
Skrevet

Det har jeg aldri hørt om faktisk, men da lærte jeg no nytt :) Aldri forebygget selv noe annet enn vanlige fuktighetskremer, og ikke var strekkmerker noe jeg tenkte jeg skulle få da jeg var 15.

Det er tigerstriper, og hvem vil vel ikke ha et villdyr i senga :lol:

Tror ikke skjønnhetsindustrien vil at den kunnskapen skal bli almennt implementert - da mister de mange kunder.....

Jeg gjorde et søk i fagdatabaser innen medisin på dette med strekkmerker.

Skrevet

Jeg har tigerstriper på lår,hofter,pupper og "sideflesk" :) Liker tigerstripene mine jeg. Null graviditet kun fra da jeg var rundere. Før var de lilla, nå er de hvite og jeg må strekke huden og stå i ett spesielt lys for at noen skal se de. Jeg ble fortalt at solarium med jevne mellomrom (2-3 g mnd) kunbe fremskynde blekingsprosessen. Men om det stemmer vet jeg ikke.

  • Like 1
Skrevet

Jeg fikk et drøss med strekkmerker i 12-års-alderen. Med tiden er de mye blekere, men de er det ennå. Ikke før jeg så at også samboeren min faktisk har slike på siden av magen begynte jeg å drite i det foran ham. Etterhvert har jeg brutt barrierer hver sommer, og går nå også med shorts (som jeg ikke gikk med på over 10 år). Det er tøft å akseptere at kroppen ikke er enig i at perfeksjonisme er greia, og jeg vil alltid slite med ting knyttet til kropp. Men det som trøster meg litt er å se hvor mange som har det samme og hvor mange, spesielt menn, som aldri legger merke til at jeg eller andre har det. :)

  • Like 2
Skrevet

Var ei som skrev om en krem i Baby og barnetråden.. Det var vist en krem som virker veldig bra. Husker selvfølgelig ikke hvem som skrev det eller hva den heter. Men søk i den tråden :)

Edit: jeg fant jeg fant, @Tekopp var det som skrev om krem med e-vitamin, kapsler og olje.

Det stemmer. Jeg hadde positiv erfaring med e-vitamin. Det er ikke en mirakelkur, men hjelper på alt av arr og strekkmerker så de falmer og gror raskere. Det finns som kapsler man brekker opp og masserer inn i huden, eller (mindre intenst) i endel kremer.

Enkelte har liten/ingen effekt av det, men jeg så forskjell. Brukte det primært for arr selv, og så tydelig forskjell mellom kropsdeler som det ble brukt på og de det ikke ble brukt på.

Skrevet

Det er mye myter rundt dette med strekkmerker, men senere forskning viser at det har mye mer med gener og gjøre enn andre faktorer. Noen kan legge på seg 20 kilo i svangerskapet uten å få et eneste strekkmerke, mens andre får det uten å være gravid og uten særlig vektøkning.

  • Like 6
Skrevet

Jeg fikk masse strekkmerker i puberteten, uten at jeg verken la på meg eller noe annet, så regner med at det var hormonelt trigget. Jeg synes det var fryktelig da, men jeg har siden funnet ut at det finnes langt verre ting her i verden enn strekkmerker, og de blekner uansett med tiden. Svært mange kvinner og endel menn får strekkmerker, og det er ingen ting å skjemme seg over. Hvis noen dømmer deg pga det så sier det mer om dem enn om deg! :hug:

  • Like 1
Skrevet

Var litt engstelig for å poste dette emnet siden mange kan være i overkant røffe i besvarelsene sine på internett. Er nok et ømtåelig tema og jeg innrømmer at jeg stålsatte meg litt...

Men mange av dere har visst god forståelse og god empati.

Jeg brukte mye kremer da jeg gikk gravid, men strekkmerkene kom i svangerskapsuke 30- 31 og da ballet det på seg. Jeg håååper så inderlig at de blekner. Er visst ikke alltid de gjør det. Har hatt dem i fem måneder nå, men sommer og sol gjør sikkert susen. Sikker derfor noen har anbefalt solarium @Synnikken. Kommer neppe til å bevege meg på noe badestrand i bikini i år, men i hagen kan man gjøre som man vil :P

Jeg er superstolt av den lille sønnen min, altså og jeg angrer ikke på at jeg fikk ham. Han er bare så utrolig blid, trill rund og skikkelig god :wub:

  • Like 2
Skrevet

Var litt engstelig for å poste dette emnet siden mange kan være i overkant røffe i besvarelsene sine på internett. Er nok et ømtåelig tema og jeg innrømmer at jeg stålsatte meg litt...

Men mange av dere har visst god forståelse og god empati.

Jeg brukte mye kremer da jeg gikk gravid, men strekkmerkene kom i svangerskapsuke 30- 31 og da ballet det på seg. Jeg håååper så inderlig at de blekner. Er visst ikke alltid de gjør det. Har hatt dem i fem måneder nå, men sommer og sol gjør sikkert susen. Sikker derfor noen har anbefalt solarium @Synnikken. Kommer neppe til å bevege meg på noe badestrand i bikini i år, men i hagen kan man gjøre som man vil :P

Jeg er superstolt av den lille sønnen min, altså og jeg angrer ikke på at jeg fikk ham. Han er bare så utrolig blid, trill rund og skikkelig god :wub:

Mine har bleknet over flere år, så det tar nok litt tid. :) Tror de fleste har forståelse for sånne ting, det er vel få mennesker som ikke har komplekser for noe ved kroppen sin, enten det er strekkmerker, skjeve tenner, stor nese, utstående ører, for små/for store pupper osv. Men sånne ting er strengt tatt uvesentlige for min del, man er jo glad i vennene/familien/kjæresten sin for den de er, ikke fordi de ser ut som supermodeller. Hvis man kun er glad i folk pga utseendet, så vil man en eller annen dag få seg en skikkelig på trynet. ;)

Kos deg med sønnen din, og vær stolt av tigerstripene dine! :ahappy:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...