Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasekatt vs huskatt. Rasehund vs blandingshund. Same shit new wrapping, eller...


ida
 Share

Recommended Posts

Nå lurer jeg bare:

I en annen tråd her, ønsker Margrete seg en katt. En rasekatt. Hun blir straks anbefalt å ta til seg en stakkar fra et omplasseringssted for katter.

Jeg har til dags dato ikke sett noen anbefale noen om å få seg en blandingshund når de ønsker råd om rase, eller råd om ting og tang vedrørende valgt hunderase.

Det nærmeste jeg kommer er jo at man ikke må finne på å importere blandingshund fra utlandet, men få en fra FOD. Rasehund er greit å importere.

Tenker vi annerledes rundt katt enn hund, altså tenker vi annerledes rundt rase enn blanding når det gjelder ulike aspekter rundt disse artene?

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 129
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå lurer jeg bare: I en annen tråd her, ønsker Margrete seg en katt. En rasekatt. Hun blir straks anbefalt å ta til seg en stakkar fra et omplasseringssted for katter. Jeg har til dags dato i

Nei, jeg tror faktisk veldig mange av oss som ikke har konkrete mål/utstillingsplaner (fun fact: man kan stille huskatter - også kastrater) hadde klart seg utmerkt med blandingshund - meg inkludert.

Jeg tenker at hvis folk hadde tenkt litt lengre enn nesetippen sin og kastrert alle katter som ikke skal gå i avl, så hadde det ikke vært noe problem. Jeg må medgi at jeg blir innmari provosert av fol

Det handler vel mest om at vi har enormt med løskatter i norge? Hadde vi ikke hatt et løs/vilkatt problem så hadde nok anbefalingene vært på lik linje som med hund. Kjøp etter en seriøs og god oppdretter.

Jeg ser hverken opp eller ned på folk som kjøper rasekatter/skaffer seg gatekatt. Tilfeldighetene gjør at det havna 3 huskatter i fanget mitt som ellers hadde blitt avlivd de siste 2 åra, og det er stort sett det vi har hatt i hele min oppvekst også. Jeg har dog fryktelig lyst på en renrasa Sibirkatt en gang, når det passer seg slik. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, huskatt er absolutt mer godkjent i samfunnet mener jeg. "Alle" har liksom huskatt, sånn har det alltid vært. Man tenker ikke på samme måte som med hundeoppdrett. Hvor man ikke vet hva man får i en blanding, og personene som gjerne har disse blandingene er mennesker som skal ses ned på eller har hatt en tyvparring.

Det er jo akkurat det samme med huskatt! Bortsett fra at vi kanskje vet litt mer hva vi får enn hos hund, da huskatten stort sett er den samme mixen konstant. De har jo blitt en egen "rase". Raseavl er raseavl uansett art i mine øyne. Jeg har merket stor forskjell fra huskatt til rasekatt, og kunne ikke tenke meg å ha huskatt noe mer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler vel mest om at vi har enormt med løskatter i norge? Hadde vi ikke hatt et løs/vilkatt problem så hadde nok anbefalingene vært på lik linje som med hund. Kjøp etter en seriøs og god oppdretter.

Jeg ser hverken opp eller ned på folk som kjøper rasekatter/skaffer seg gatekatt. Tilfeldighetene gjør at det havna 3 huskatter i fanget mitt som ellers hadde blitt avlivd de siste 2 åra, og det er stort sett det vi har hatt i hele min oppvekst også. Jeg har dog fryktelig lyst på en renrasa Sibirkatt en gang, når det passer seg slik. :)

Men når vi ser på Finn, eller andre steder, så er det da en bråte med uønskete hunder rundt omkring, også. Både med kjent og ikke fullt så kjent bakgrunn og opphav. Burde vi ikke tatt oss av dem, før vi støtter planlagt avl av rasehunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler vel mest om at vi har enormt med løskatter i norge? Hadde vi ikke hatt et løs/vilkatt problem så hadde nok anbefalingene vært på lik linje som med hund. Kjøp etter en seriøs og god oppdretter.

Jeg ser hverken opp eller ned på folk som kjøper rasekatter/skaffer seg gatekatt. Tilfeldighetene gjør at det havna 3 huskatter i fanget mitt som ellers hadde blitt avlivd de siste 2 åra, og det er stort sett det vi har hatt i hele min oppvekst også. Jeg har dog fryktelig lyst på en renrasa Sibirkatt en gang, når det passer seg slik. :)

Hadde folk med huskatt kastrert kattene sine hadde vi ikke hatt alle disse hjemløse kattene. Det blir fort mange katter i forhold til hunder. Katter formerer seg mye raskere. Så hvis alle med huskatt hadde tatt ansvar, hadde vi hatt færre katter og kanskje flere med rasekatter. Mange av disse huskattene er går inn/ut som de ønsker eller ukastrerte uten hjem som formerer seg som de vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når vi ser på Finn, eller andre steder, så er det da en bråte med uønskete hunder rundt omkring, også. Både med kjent og ikke fullt så kjent bakgrunn og opphav. Burde vi ikke tatt oss av dem, før vi støtter planlagt avl av rasehunder?

Samfunnet stiller større krav til at en hund skal fungere enn en katt.

Jeg synes det er helt logisk å ta til seg katter, kaniner etc fra dyrebeskyttelsen om jeg skal ha, men hunder er noe annet.

Ikke for det, jeg har tatt til meg flere omplasseringshunder.

Men hos de rasene jeg liker best krever gjerne omplasseringshundene litt mer jobb enn jeg kan tilby for øyeblikket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mja, katter har vel stort sett samme bruksområde (eller mangel på sådan) Og rasekatter er vel avl på utseende? Skaffer man seg en huskatt, funker den vel til akkurat det samme som en rasekatt :P Men skal man ha hund til et bestemt formål, så nytter det lite å stikke på FOD etter en tilfeldig kjøter...

Med det sagt, så forstår jeg alikevel godt at man velger rasekatt, når man først skal ha slikt. I forhold til utseende. Man vektlegger jo gjerne det ved kjøp av hund også ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del så må jeg jo ærlig innrømme at katt er katt, men det er jo fordi jeg ikke kan noen verdens ting om katter og rett og slett ikke tenker over det på samme måte som med hund. Det sagt, skulle jeg ha fått i meg katt så kan det godt hende det hadde blitt en huskatt, men jeg hadde aldri i verden kjøpt/tatt katt fra privatpersoner, med mindre jeg kjenner dem og vet at de skal(/har) kastrere katten sin. Fordi ved å hjelpe slike med å bli kvitt kattunger er man jo med på å bidrar til at de får flere. Derimot hadde jeg gjerne tatt en katt fra FOD eller lignende organisasjoner, hvor kattene er kastrert og trenger hjelp. Men jeg synes heller ikke det er feil å kjøpe seg en rasekatt fordi man har lyst, om det var det som var spm, selvsagt er det ok, det er jo ikke de som har lyst på rasekatt sin feil at det florerer med løse blandinger rundt om. Ikke tror jeg det gjør så mye fra eller til på problemet heller. Samme er det med hund, flott med de som vil ta til seg en hund som trenger hjelp, samme hvilken rase/blanding og alder, men det er ikke galt å kjøpe seg en rasevalp heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke helt forskjellen jeg. Om jeg ønsker meg en type gemytt og vil vite sånn noenlunde om helse, så er da det helt på samme linje som rasevalg hos hund?

Mja, katter har vel stort sett samme bruksområde (eller mangel på sådan) Og rasekatter er vel avl på utseende? Skaffer man seg en huskatt, funker den vel til akkurat det samme som en rasekatt :P Men skal man ha hund til et bestemt formål, så nytter det lite å stikke på FOD etter en tilfeldig kjøter...

Med det sagt, så forstår jeg alikevel godt at man velger rasekatt, når man først skal ha slikt. I forhold til utseende. Man vektlegger jo gjerne det ved kjøp av hund også ;)

Ja de har jo samme bruksområde :P Men det er nå litt mer til en rasekatt enn bare utseende da ;) De har jo har forskjellige temperament hos de forskjellige rasene.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at hvis folk hadde tenkt litt lengre enn nesetippen sin og kastrert alle katter som ikke skal gå i avl, så hadde det ikke vært noe problem. Jeg må medgi at jeg blir innmari provosert av folk som har ukastrerte katter og lar dem formere seg uhemmet.

Er det Margrete sitt eller noen andres ansvar å ta på seg disse kattene? Nope!

Har man lyst på rasekatt, så kjøper man det, har man lyst på gatemix, så kjøper man det, men for guds skyld, få den snippa så fort som mulig, slik at man ikke bidrar til å produsere flere uønskede katter.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har omtrent aldri hørt om arvelige sykdommer på huskatt. Jeg har aldri hørt om det faktisk...

Tipper rasekatter er litt mer utsatt der. Huskatter har formert seg fritt så himla lenge at de er mer fritatt for arvelige lidelser enn blandingshunder vil jeg anta.

Jeg har hatt huskatt "hele livet" og gemyttet er forskjellig på hver og en.

Det er kanskje litt mer forutsigbart på rasekatter?

Har bare hatt perser ( omplassert) og han var sur som en padde, men på katter er det liksom ok i min bok.

De kan godt få være så sære de bare vil. Det er det som er forskjellen på hund og katt for meg :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller fleste av oss som har hund, har en turkompis vi ønsker å kunne ha løs og som er omgjengelig med andre hunder. Vi går noen kurs og noen av oss trener litt på ulike småting, men de færreste har en hund som skal fungere som "brukshund" på noe vis (utvidet begrepet til å gjelde absolutt alle hundesporter fra jakt til utstilling) . Likevel bruker vi utrolig mye tid og krefter på å finne den riktige rasen, det riktige kjønnet og hva det nå måtte være. Er det virkelig så nøye hvilken rase, eller ikkerase vi har?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har omtrent aldri hørt om arvelige sykdommer på huskatt. Jeg har aldri hørt om det faktisk...

Tipper rasekatter er litt mer utsatt der. Huskatter har formert seg fritt så himla lenge at de er mer fritatt for arvelige lidelser enn blandingshunder vil jeg anta.

Jeg har hatt huskatt "hele livet" og gemyttet er forskjellig på hver og en.

Det er kanskje litt mer forutsigbart på rasekatter?

Har bare hatt perser ( omplassert) og han var sur som en padde, men på katter er det liksom ok i min bok.

De kan godt få være så sære de bare vil. Det er det som er forskjellen på hund og katt for meg :P

Jeg synes folk med huskatter flyr til dyrlegen støtt, jeg :P Nyregreier og innfeksjoner og alt mulig. Og hvis det er noe det er mye innavl på, så er det jo generasjon x av fjøskatter på gårdene rundt om ;) Små, rare, skrantne greier som ser litt tomsete ut.

Den gangen jeg fant ut at det var lurt å skaffe seg katt, så gikk jeg for en sånn variant, i steden for den Birmaen jeg egentlig ønsket meg. Det var ikke noe lurt valg, og den ble ikke gammel. Det er det jo ikke sikkert en Birma hadde blitt heller da...

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes folk med huskatter flyr til dyrlegen støtt, jeg :P Nyregreier og innfeksjoner og alt mulig. Og hvis det er noe det er mye innavl på, så er det jo generasjon x av fjøskatter på gårdene rundt om ;) Små, rare, skrantne greier som ser litt tomsete ut.

Den gangen jeg fant ut at det var lurt å skaffe seg katt, så gikk jeg for en sånn variant, i steden for den Birmaen jeg egentlig ønsket meg. Det var ikke noe lurt valg, og den ble ikke gammel. Det er det jo ikke sikkert en Birma hadde blitt heller da...

Kattene jeg er vokst opp med og i famillen ble avlivet for det meste når de var 6-7 år. De fikk problemer med nyrer, kreft, Katte HIV osv.

Dette var tilfeldige katter funnet på finn og lokale aviser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De forskjellige rasene på katt er veldig ulike, spessielt mtp aktivitetsbehov.

Man skaffer seg ikke bengal for å ikke bruke tid på den i det hele tatt liksom.

Vi har 3 huskatter, og det er 3 katter med VIDT forskjellige gemytt og holdning til ting. Ei med diabetes, ei med balansefeil, og en med seperasjonsangst. Man vet aldri helt hva man får når man skaffer huskatt.

Problemet med katt er at folk ser på det som en bruk og kast gjenstand. Skal de på ferie hiver de katten på gata og tenker den klarer seg selv. Men da er det ofte noen som ringer DB og de tar katten inn, senterene blir fulle, og det er flere katter som lider seg gjennom vinteren, fordi ingen av senterene har kapasitet til å ta flere inn. Det er samme regla hvert eneste år, og hvert eneste år er det kattunger som blir funnet ute, eller katter på 6-7 mnd med et kull som er blitt forlatt ute fordi det ikke passet eierne å få kattunger.

Men jeg har enda ikke fått inntrykk av at noen med huskatt ser ned på de med rasekatt, kun fordi de har valgt det istedenfor å hjelpe en huskatt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med katt er at folk ser på det som en bruk og kast gjenstand.

Ja det ser vi jo bare her i tråden: Katt er katt ...

Men jeg har enda ikke fått inntrykk av at noen med huskatt ser ned på de med rasekatt, kun fordi de har valgt det istedenfor å hjelpe en huskatt.

Det er de små stikkene som kommer om at jeg heller burde se hva db har inne, og de kommentarene der det kommer "jeg har hatt en db katt og de har så mange katter inne nå" kamuflert som vennlig råd :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det ser vi jo bare her i tråden: Katt er katt ...

Det er de små stikkene som kommer om at jeg heller burde se hva db har inne, og de kommentarene der det kommer "jeg har hatt en db katt og de har så mange katter inne nå" kamuflert som vennlig råd :P

Ja, er nok av de. Men alikevell er det ikke så mange som kommenterer det når katten er i hus og i ettertid.

Er vel helst i planleggingsfasen folk tenker slik!

Skal jeg ha katt igjen etter disse 3 blir det definitivt rasekatt. Jeg vet hva jeg får, jeg vet hvilke aktivitetsnivå katten trenger, og jeg får en katt jeg har ønsket meg lenge. Ikke en jeg syns virket veldig herlig på DB senteret, og viste seg å være litt vanskelig xD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For mange er det vel slik, for meg er en katt en katt like mye som en hund er en hund.
Det er synd på alle hjemløse katter rundt om, det er synd på alle hjemløse hunder rundt om også, men, vil jeg ha emeg en hund av enbestemt rase, så skaffer jeg meg det. Skulle jeg hatt katt skulle jeg hatt meg rasekatt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har omtrent aldri hørt om arvelige sykdommer på huskatt. Jeg har aldri hørt om det faktisk...

Tipper rasekatter er litt mer utsatt der. Huskatter har formert seg fritt så himla lenge at de er mer fritatt for arvelige lidelser enn blandingshunder vil jeg anta.

Jeg har hatt huskatt "hele livet" og gemyttet er forskjellig på hver og en.

Det er kanskje litt mer forutsigbart på rasekatter?

Har bare hatt perser ( omplassert) og han var sur som en padde, men på katter er det liksom ok i min bok.

De kan godt få være så sære de bare vil. Det er det som er forskjellen på hund og katt for meg :P

Det er litt som hos blandingshunder der. Hvem vet hva som kan ligge på linjene for det er ingen som tester. Det finnes en del virus hos katt som en katt kan være bærer av og frisk selv, men som kan gi det videre med døden til følge. Rasekatter er som hunderaser, de har sine problemer. Det er mange raser som har få problemer, og det samme er det hos hund. Det er bare det at her vet man om problemene og hva som finnes på linjene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

For min del handler det om at jeg er ute etter helt konkrete egenskaper hos hund. Kattene bruker jeg ikke til noe. Så lenge de passer inn i "flokken" her, så spiller det liten rolle om de er lekene, har mye/lite jaktinstinkt, aktive eller late osv. En hund som ikke har de egenskapene jeg er ute etter vil selvfølgelig fortsatt være en herlig kompis, men den er dårlig egna til det jeg liker å gjøre med hundene mine. Og da gjør jeg jo selvfølgelig det jeg kan for å få de egenskapene ved å kjøpe en rase og nøye utvalgte kombinasjoner. Utstillingsfokuset i hundeavl har jeg lite til overs for, men jeg må godta det som en del av pakka. I rasekattavl er det enda mer ensidig utseendefokus og når det da ikke er spesielle egenskaper der son er viktig for meg, så blir det gatemiks.

Om andre vil ha rasekatt er selvfølgelig det helt greit :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har omtrent aldri hørt om arvelige sykdommer på huskatt. Jeg har aldri hørt om det faktisk...

Tipper rasekatter er litt mer utsatt der. Huskatter har formert seg fritt så himla lenge at de er mer fritatt for arvelige lidelser enn blandingshunder vil jeg anta.

Jeg har hatt huskatt "hele livet" og gemyttet er forskjellig på hver og en.

Det er kanskje litt mer forutsigbart på rasekatter?

Har bare hatt perser ( omplassert) og han var sur som en padde, men på katter er det liksom ok i min bok.

De kan godt få være så sære de bare vil. Det er det som er forskjellen på hund og katt for meg :P

At du ikke har hørt om arvelige sykdommer hos huskatt så betyr ikke det at det ikke finnes. Jeg vet om mange som har huskatt som ALDRI går til dyrlege, "de er jo friske og fine de, så da gidder vi ikke sjekke dem".. Da blir jo inntrykket at huskatter er friskere enn rasekatter, nettopp fordi de aldri er hos dyrlegen..

Jeg har maine coon, og de testes blant annet for HD, hvem tester huskattene sine for HD? Ikke sikkert det er et reelt problem, men vi vet jo ikke.

Jeg kommer nok mest sannsynlig ikke ta i mot katt fra DB, dette fordi mange jeg kjenner har hatt store problemer med sine ala sky og vettskremte.. Det er ikke alle som kan reddes, dessverre.. Derimot syns jeg det er veldig fint at noen bryr seg og hjelper disse kattene, all respekt for dem. Det er derimot ikke alle det passer for, og disse må få kjøpe seg rasekatt uten at noen kommenterer det.

red: la til mer

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har huskatt nå, men skal jeg noen gang ha en til, blir det rasekatt. Ikke fordi den skal brukes til noe spessielt, men fordi det ER forskjell på gemytt. Da skal jeg finne meg en kosete og snill Ragdoll. Vi henta Frost når han var åtte uker gammel. Alt for tidlig, men det var ikke eiere så opptatt av og de hadde blitt lempa ut den dagen uansett. Sånt vil jeg ikke støtte igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller fleste av oss som har hund, har en turkompis vi ønsker å kunne ha løs og som er omgjengelig med andre hunder. Vi går noen kurs og noen av oss trener litt på ulike småting, men de færreste har en hund som skal fungere som "brukshund" på noe vis (utvidet begrepet til å gjelde absolutt alle hundesporter fra jakt til utstilling) . Likevel bruker vi utrolig mye tid og krefter på å finne den riktige rasen, det riktige kjønnet og hva det nå måtte være. Er det virkelig så nøye hvilken rase, eller ikkerase vi har?

Nei, jeg tror faktisk veldig mange av oss som ikke har konkrete mål/utstillingsplaner (fun fact: man kan stille huskatter - også kastrater) hadde klart seg utmerkt med blandingshund - meg inkludert.

Vi har 3 huskatter, 2 fra db og en via andre kanaler. Det er en helt absurd bruk og kast mentalitet på katt som vi heldigvis ikke har på hund i norge. Forhåpentligvis kommer vi aldri dit. Ja det er veldig mye omplasseringshudner i sirkulasjon og det avlives friske omplasseringshunder som ingen vil ha, men vi har ikke et løshund problem i norge, det eksisterer faktisk ikke i det heletatt. Så dyrebeskyttelsen og andre som redder katter gjør en enormt viktig jobb med kastrering og fanging av unger. For vi HAR et løskatt problem i norge.

Det er selvsagt endel helseproblemer på katt, hvor mange er klar over at HD foreksempel er et "problem" på blant annet main coon? Hvor stor utbredning det har skal jeg ikke si noe om,da det er lenge siden jeg leste om det. @Puttiva kan kanskje si noe om det? Men katter skjuler ofte sykdommer og smerter på en helt annen måte enn hund gjør, og om en katt "går litt rart" så er den bare sånn - om en hund går "litt rart" så blir den somregel sjekket i huet og ræva for å finne ut hvorfor. Det er et helt annet fokus på helse hos hund enn det er hos katt, heldigvis virker det som om helse blir mer og mer viktig, sammen med mentalitet, hos katte oppdrettere - men vi kommer neppe dit at man mentaltester katter. Men kattehelse er ikke et tema på folkemunne som hundehelse har blitt. Man ser aldri "kampanjer" i media mot flatnesa katter på samme måte som mot flatnesa hunder.

Jeg har hatt rasekatt og ønsker meg det igjen, og skjønner definitivt hvorfor folk kjøper rasekatt fremfor en random katt hos db. For meg virker det som rasekatter blir mer og mer "allemannseie" mens før var rasekatter for spesielt interesserte.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå lurer jeg bare:

I en annen tråd her, ønsker Margrete seg en katt. En rasekatt. Hun blir straks anbefalt å ta til seg en stakkar fra et omplasseringssted for katter.

Jeg har til dags dato ikke sett noen anbefale noen om å få seg en blandingshund når de ønsker råd om rase, eller råd om ting og tang vedrørende valgt hunderase.

Det nærmeste jeg kommer er jo at man ikke må finne på å importere blandingshund fra utlandet, men få en fra FOD. Rasehund er greit å importere.

Tenker vi annerledes rundt katt enn hund, altså tenker vi annerledes rundt rase enn blanding når det gjelder ulike aspekter rundt disse artene?

Et lite OT (må bare :icon_redface: ) når det gjelder å "tenke annerledes" Når det gjelder f.eks. hund og katt kan/vil "alle" gi råd og det rådene tas imot og vurderes fortløpende, men når det gjelder barn er man litt mer selektiv...... aiaiai, har du ikke barn selv? :ahappy: Og ikke bor du fast sammen med barn heller? :huh: Og ikke kjenner du meg eller mitt barn.... Nei altså sorry Mac :sleep::lol:

OT slutt fra madammen :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...