Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasekatt vs huskatt. Rasehund vs blandingshund. Same shit new wrapping, eller...


Recommended Posts

Skrevet

Nå lurer jeg bare:

I en annen tråd her, ønsker Margrete seg en katt. En rasekatt. Hun blir straks anbefalt å ta til seg en stakkar fra et omplasseringssted for katter.

Jeg har til dags dato ikke sett noen anbefale noen om å få seg en blandingshund når de ønsker råd om rase, eller råd om ting og tang vedrørende valgt hunderase.

Det nærmeste jeg kommer er jo at man ikke må finne på å importere blandingshund fra utlandet, men få en fra FOD. Rasehund er greit å importere.

Tenker vi annerledes rundt katt enn hund, altså tenker vi annerledes rundt rase enn blanding når det gjelder ulike aspekter rundt disse artene?

  • Like 9
  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, jeg tror faktisk veldig mange av oss som ikke har konkrete mål/utstillingsplaner (fun fact: man kan stille huskatter - også kastrater) hadde klart seg utmerkt med blandingshund - meg inkludert.

Nå lurer jeg bare: I en annen tråd her, ønsker Margrete seg en katt. En rasekatt. Hun blir straks anbefalt å ta til seg en stakkar fra et omplasseringssted for katter. Jeg har til dags dato i

Jeg tenker at hvis folk hadde tenkt litt lengre enn nesetippen sin og kastrert alle katter som ikke skal gå i avl, så hadde det ikke vært noe problem. Jeg må medgi at jeg blir innmari provosert av fol

Skrevet

Det handler vel mest om at vi har enormt med løskatter i norge? Hadde vi ikke hatt et løs/vilkatt problem så hadde nok anbefalingene vært på lik linje som med hund. Kjøp etter en seriøs og god oppdretter.

Jeg ser hverken opp eller ned på folk som kjøper rasekatter/skaffer seg gatekatt. Tilfeldighetene gjør at det havna 3 huskatter i fanget mitt som ellers hadde blitt avlivd de siste 2 åra, og det er stort sett det vi har hatt i hele min oppvekst også. Jeg har dog fryktelig lyst på en renrasa Sibirkatt en gang, når det passer seg slik. :)

Skrevet

Ja, huskatt er absolutt mer godkjent i samfunnet mener jeg. "Alle" har liksom huskatt, sånn har det alltid vært. Man tenker ikke på samme måte som med hundeoppdrett. Hvor man ikke vet hva man får i en blanding, og personene som gjerne har disse blandingene er mennesker som skal ses ned på eller har hatt en tyvparring.

Det er jo akkurat det samme med huskatt! Bortsett fra at vi kanskje vet litt mer hva vi får enn hos hund, da huskatten stort sett er den samme mixen konstant. De har jo blitt en egen "rase". Raseavl er raseavl uansett art i mine øyne. Jeg har merket stor forskjell fra huskatt til rasekatt, og kunne ikke tenke meg å ha huskatt noe mer.

  • Like 1
Skrevet

Det handler vel mest om at vi har enormt med løskatter i norge? Hadde vi ikke hatt et løs/vilkatt problem så hadde nok anbefalingene vært på lik linje som med hund. Kjøp etter en seriøs og god oppdretter.

Jeg ser hverken opp eller ned på folk som kjøper rasekatter/skaffer seg gatekatt. Tilfeldighetene gjør at det havna 3 huskatter i fanget mitt som ellers hadde blitt avlivd de siste 2 åra, og det er stort sett det vi har hatt i hele min oppvekst også. Jeg har dog fryktelig lyst på en renrasa Sibirkatt en gang, når det passer seg slik. :)

Men når vi ser på Finn, eller andre steder, så er det da en bråte med uønskete hunder rundt omkring, også. Både med kjent og ikke fullt så kjent bakgrunn og opphav. Burde vi ikke tatt oss av dem, før vi støtter planlagt avl av rasehunder?

Skrevet

Det handler vel mest om at vi har enormt med løskatter i norge? Hadde vi ikke hatt et løs/vilkatt problem så hadde nok anbefalingene vært på lik linje som med hund. Kjøp etter en seriøs og god oppdretter.

Jeg ser hverken opp eller ned på folk som kjøper rasekatter/skaffer seg gatekatt. Tilfeldighetene gjør at det havna 3 huskatter i fanget mitt som ellers hadde blitt avlivd de siste 2 åra, og det er stort sett det vi har hatt i hele min oppvekst også. Jeg har dog fryktelig lyst på en renrasa Sibirkatt en gang, når det passer seg slik. :)

Hadde folk med huskatt kastrert kattene sine hadde vi ikke hatt alle disse hjemløse kattene. Det blir fort mange katter i forhold til hunder. Katter formerer seg mye raskere. Så hvis alle med huskatt hadde tatt ansvar, hadde vi hatt færre katter og kanskje flere med rasekatter. Mange av disse huskattene er går inn/ut som de ønsker eller ukastrerte uten hjem som formerer seg som de vil.

Skrevet

Men når vi ser på Finn, eller andre steder, så er det da en bråte med uønskete hunder rundt omkring, også. Både med kjent og ikke fullt så kjent bakgrunn og opphav. Burde vi ikke tatt oss av dem, før vi støtter planlagt avl av rasehunder?

Samfunnet stiller større krav til at en hund skal fungere enn en katt.

Jeg synes det er helt logisk å ta til seg katter, kaniner etc fra dyrebeskyttelsen om jeg skal ha, men hunder er noe annet.

Ikke for det, jeg har tatt til meg flere omplasseringshunder.

Men hos de rasene jeg liker best krever gjerne omplasseringshundene litt mer jobb enn jeg kan tilby for øyeblikket.

Skrevet

Mja, katter har vel stort sett samme bruksområde (eller mangel på sådan) Og rasekatter er vel avl på utseende? Skaffer man seg en huskatt, funker den vel til akkurat det samme som en rasekatt :P Men skal man ha hund til et bestemt formål, så nytter det lite å stikke på FOD etter en tilfeldig kjøter...

Med det sagt, så forstår jeg alikevel godt at man velger rasekatt, når man først skal ha slikt. I forhold til utseende. Man vektlegger jo gjerne det ved kjøp av hund også ;)

  • Like 3
Skrevet

For min del så må jeg jo ærlig innrømme at katt er katt, men det er jo fordi jeg ikke kan noen verdens ting om katter og rett og slett ikke tenker over det på samme måte som med hund. Det sagt, skulle jeg ha fått i meg katt så kan det godt hende det hadde blitt en huskatt, men jeg hadde aldri i verden kjøpt/tatt katt fra privatpersoner, med mindre jeg kjenner dem og vet at de skal(/har) kastrere katten sin. Fordi ved å hjelpe slike med å bli kvitt kattunger er man jo med på å bidrar til at de får flere. Derimot hadde jeg gjerne tatt en katt fra FOD eller lignende organisasjoner, hvor kattene er kastrert og trenger hjelp. Men jeg synes heller ikke det er feil å kjøpe seg en rasekatt fordi man har lyst, om det var det som var spm, selvsagt er det ok, det er jo ikke de som har lyst på rasekatt sin feil at det florerer med løse blandinger rundt om. Ikke tror jeg det gjør så mye fra eller til på problemet heller. Samme er det med hund, flott med de som vil ta til seg en hund som trenger hjelp, samme hvilken rase/blanding og alder, men det er ikke galt å kjøpe seg en rasevalp heller.

Skrevet

Ser ikke helt forskjellen jeg. Om jeg ønsker meg en type gemytt og vil vite sånn noenlunde om helse, så er da det helt på samme linje som rasevalg hos hund?

Mja, katter har vel stort sett samme bruksområde (eller mangel på sådan) Og rasekatter er vel avl på utseende? Skaffer man seg en huskatt, funker den vel til akkurat det samme som en rasekatt :P Men skal man ha hund til et bestemt formål, så nytter det lite å stikke på FOD etter en tilfeldig kjøter...

Med det sagt, så forstår jeg alikevel godt at man velger rasekatt, når man først skal ha slikt. I forhold til utseende. Man vektlegger jo gjerne det ved kjøp av hund også ;)

Ja de har jo samme bruksområde :P Men det er nå litt mer til en rasekatt enn bare utseende da ;) De har jo har forskjellige temperament hos de forskjellige rasene.

  • Like 3
Skrevet

Jeg tenker at hvis folk hadde tenkt litt lengre enn nesetippen sin og kastrert alle katter som ikke skal gå i avl, så hadde det ikke vært noe problem. Jeg må medgi at jeg blir innmari provosert av folk som har ukastrerte katter og lar dem formere seg uhemmet.

Er det Margrete sitt eller noen andres ansvar å ta på seg disse kattene? Nope!

Har man lyst på rasekatt, så kjøper man det, har man lyst på gatemix, så kjøper man det, men for guds skyld, få den snippa så fort som mulig, slik at man ikke bidrar til å produsere flere uønskede katter.

  • Like 9
Skrevet

Jeg har omtrent aldri hørt om arvelige sykdommer på huskatt. Jeg har aldri hørt om det faktisk...

Tipper rasekatter er litt mer utsatt der. Huskatter har formert seg fritt så himla lenge at de er mer fritatt for arvelige lidelser enn blandingshunder vil jeg anta.

Jeg har hatt huskatt "hele livet" og gemyttet er forskjellig på hver og en.

Det er kanskje litt mer forutsigbart på rasekatter?

Har bare hatt perser ( omplassert) og han var sur som en padde, men på katter er det liksom ok i min bok.

De kan godt få være så sære de bare vil. Det er det som er forskjellen på hund og katt for meg :P

  • Like 2
Skrevet

De aller fleste av oss som har hund, har en turkompis vi ønsker å kunne ha løs og som er omgjengelig med andre hunder. Vi går noen kurs og noen av oss trener litt på ulike småting, men de færreste har en hund som skal fungere som "brukshund" på noe vis (utvidet begrepet til å gjelde absolutt alle hundesporter fra jakt til utstilling) . Likevel bruker vi utrolig mye tid og krefter på å finne den riktige rasen, det riktige kjønnet og hva det nå måtte være. Er det virkelig så nøye hvilken rase, eller ikkerase vi har?

  • Like 2
Skrevet

Jeg har omtrent aldri hørt om arvelige sykdommer på huskatt. Jeg har aldri hørt om det faktisk...

Tipper rasekatter er litt mer utsatt der. Huskatter har formert seg fritt så himla lenge at de er mer fritatt for arvelige lidelser enn blandingshunder vil jeg anta.

Jeg har hatt huskatt "hele livet" og gemyttet er forskjellig på hver og en.

Det er kanskje litt mer forutsigbart på rasekatter?

Har bare hatt perser ( omplassert) og han var sur som en padde, men på katter er det liksom ok i min bok.

De kan godt få være så sære de bare vil. Det er det som er forskjellen på hund og katt for meg :P

Jeg synes folk med huskatter flyr til dyrlegen støtt, jeg :P Nyregreier og innfeksjoner og alt mulig. Og hvis det er noe det er mye innavl på, så er det jo generasjon x av fjøskatter på gårdene rundt om ;) Små, rare, skrantne greier som ser litt tomsete ut.

Den gangen jeg fant ut at det var lurt å skaffe seg katt, så gikk jeg for en sånn variant, i steden for den Birmaen jeg egentlig ønsket meg. Det var ikke noe lurt valg, og den ble ikke gammel. Det er det jo ikke sikkert en Birma hadde blitt heller da...

  • Like 6
Skrevet

Jeg synes folk med huskatter flyr til dyrlegen støtt, jeg :P Nyregreier og innfeksjoner og alt mulig. Og hvis det er noe det er mye innavl på, så er det jo generasjon x av fjøskatter på gårdene rundt om ;) Små, rare, skrantne greier som ser litt tomsete ut.

Den gangen jeg fant ut at det var lurt å skaffe seg katt, så gikk jeg for en sånn variant, i steden for den Birmaen jeg egentlig ønsket meg. Det var ikke noe lurt valg, og den ble ikke gammel. Det er det jo ikke sikkert en Birma hadde blitt heller da...

Kattene jeg er vokst opp med og i famillen ble avlivet for det meste når de var 6-7 år. De fikk problemer med nyrer, kreft, Katte HIV osv.

Dette var tilfeldige katter funnet på finn og lokale aviser.

Skrevet

De forskjellige rasene på katt er veldig ulike, spessielt mtp aktivitetsbehov.

Man skaffer seg ikke bengal for å ikke bruke tid på den i det hele tatt liksom.

Vi har 3 huskatter, og det er 3 katter med VIDT forskjellige gemytt og holdning til ting. Ei med diabetes, ei med balansefeil, og en med seperasjonsangst. Man vet aldri helt hva man får når man skaffer huskatt.

Problemet med katt er at folk ser på det som en bruk og kast gjenstand. Skal de på ferie hiver de katten på gata og tenker den klarer seg selv. Men da er det ofte noen som ringer DB og de tar katten inn, senterene blir fulle, og det er flere katter som lider seg gjennom vinteren, fordi ingen av senterene har kapasitet til å ta flere inn. Det er samme regla hvert eneste år, og hvert eneste år er det kattunger som blir funnet ute, eller katter på 6-7 mnd med et kull som er blitt forlatt ute fordi det ikke passet eierne å få kattunger.

Men jeg har enda ikke fått inntrykk av at noen med huskatt ser ned på de med rasekatt, kun fordi de har valgt det istedenfor å hjelpe en huskatt.

  • Like 2
Skrevet

Problemet med katt er at folk ser på det som en bruk og kast gjenstand.

Ja det ser vi jo bare her i tråden: Katt er katt ...

Men jeg har enda ikke fått inntrykk av at noen med huskatt ser ned på de med rasekatt, kun fordi de har valgt det istedenfor å hjelpe en huskatt.

Det er de små stikkene som kommer om at jeg heller burde se hva db har inne, og de kommentarene der det kommer "jeg har hatt en db katt og de har så mange katter inne nå" kamuflert som vennlig råd :P

Skrevet

Ja det ser vi jo bare her i tråden: Katt er katt ...

Det er de små stikkene som kommer om at jeg heller burde se hva db har inne, og de kommentarene der det kommer "jeg har hatt en db katt og de har så mange katter inne nå" kamuflert som vennlig råd :P

Ja, er nok av de. Men alikevell er det ikke så mange som kommenterer det når katten er i hus og i ettertid.

Er vel helst i planleggingsfasen folk tenker slik!

Skal jeg ha katt igjen etter disse 3 blir det definitivt rasekatt. Jeg vet hva jeg får, jeg vet hvilke aktivitetsnivå katten trenger, og jeg får en katt jeg har ønsket meg lenge. Ikke en jeg syns virket veldig herlig på DB senteret, og viste seg å være litt vanskelig xD

Skrevet

For mange er det vel slik, for meg er en katt en katt like mye som en hund er en hund.
Det er synd på alle hjemløse katter rundt om, det er synd på alle hjemløse hunder rundt om også, men, vil jeg ha emeg en hund av enbestemt rase, så skaffer jeg meg det. Skulle jeg hatt katt skulle jeg hatt meg rasekatt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har omtrent aldri hørt om arvelige sykdommer på huskatt. Jeg har aldri hørt om det faktisk...

Tipper rasekatter er litt mer utsatt der. Huskatter har formert seg fritt så himla lenge at de er mer fritatt for arvelige lidelser enn blandingshunder vil jeg anta.

Jeg har hatt huskatt "hele livet" og gemyttet er forskjellig på hver og en.

Det er kanskje litt mer forutsigbart på rasekatter?

Har bare hatt perser ( omplassert) og han var sur som en padde, men på katter er det liksom ok i min bok.

De kan godt få være så sære de bare vil. Det er det som er forskjellen på hund og katt for meg :P

Det er litt som hos blandingshunder der. Hvem vet hva som kan ligge på linjene for det er ingen som tester. Det finnes en del virus hos katt som en katt kan være bærer av og frisk selv, men som kan gi det videre med døden til følge. Rasekatter er som hunderaser, de har sine problemer. Det er mange raser som har få problemer, og det samme er det hos hund. Det er bare det at her vet man om problemene og hva som finnes på linjene.

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

For min del handler det om at jeg er ute etter helt konkrete egenskaper hos hund. Kattene bruker jeg ikke til noe. Så lenge de passer inn i "flokken" her, så spiller det liten rolle om de er lekene, har mye/lite jaktinstinkt, aktive eller late osv. En hund som ikke har de egenskapene jeg er ute etter vil selvfølgelig fortsatt være en herlig kompis, men den er dårlig egna til det jeg liker å gjøre med hundene mine. Og da gjør jeg jo selvfølgelig det jeg kan for å få de egenskapene ved å kjøpe en rase og nøye utvalgte kombinasjoner. Utstillingsfokuset i hundeavl har jeg lite til overs for, men jeg må godta det som en del av pakka. I rasekattavl er det enda mer ensidig utseendefokus og når det da ikke er spesielle egenskaper der son er viktig for meg, så blir det gatemiks.

Om andre vil ha rasekatt er selvfølgelig det helt greit :)

Skrevet

Jeg har omtrent aldri hørt om arvelige sykdommer på huskatt. Jeg har aldri hørt om det faktisk...

Tipper rasekatter er litt mer utsatt der. Huskatter har formert seg fritt så himla lenge at de er mer fritatt for arvelige lidelser enn blandingshunder vil jeg anta.

Jeg har hatt huskatt "hele livet" og gemyttet er forskjellig på hver og en.

Det er kanskje litt mer forutsigbart på rasekatter?

Har bare hatt perser ( omplassert) og han var sur som en padde, men på katter er det liksom ok i min bok.

De kan godt få være så sære de bare vil. Det er det som er forskjellen på hund og katt for meg :P

At du ikke har hørt om arvelige sykdommer hos huskatt så betyr ikke det at det ikke finnes. Jeg vet om mange som har huskatt som ALDRI går til dyrlege, "de er jo friske og fine de, så da gidder vi ikke sjekke dem".. Da blir jo inntrykket at huskatter er friskere enn rasekatter, nettopp fordi de aldri er hos dyrlegen..

Jeg har maine coon, og de testes blant annet for HD, hvem tester huskattene sine for HD? Ikke sikkert det er et reelt problem, men vi vet jo ikke.

Jeg kommer nok mest sannsynlig ikke ta i mot katt fra DB, dette fordi mange jeg kjenner har hatt store problemer med sine ala sky og vettskremte.. Det er ikke alle som kan reddes, dessverre.. Derimot syns jeg det er veldig fint at noen bryr seg og hjelper disse kattene, all respekt for dem. Det er derimot ikke alle det passer for, og disse må få kjøpe seg rasekatt uten at noen kommenterer det.

red: la til mer

  • Like 2
Skrevet

Jeg har huskatt nå, men skal jeg noen gang ha en til, blir det rasekatt. Ikke fordi den skal brukes til noe spessielt, men fordi det ER forskjell på gemytt. Da skal jeg finne meg en kosete og snill Ragdoll. Vi henta Frost når han var åtte uker gammel. Alt for tidlig, men det var ikke eiere så opptatt av og de hadde blitt lempa ut den dagen uansett. Sånt vil jeg ikke støtte igjen.

Skrevet

De aller fleste av oss som har hund, har en turkompis vi ønsker å kunne ha løs og som er omgjengelig med andre hunder. Vi går noen kurs og noen av oss trener litt på ulike småting, men de færreste har en hund som skal fungere som "brukshund" på noe vis (utvidet begrepet til å gjelde absolutt alle hundesporter fra jakt til utstilling) . Likevel bruker vi utrolig mye tid og krefter på å finne den riktige rasen, det riktige kjønnet og hva det nå måtte være. Er det virkelig så nøye hvilken rase, eller ikkerase vi har?

Nei, jeg tror faktisk veldig mange av oss som ikke har konkrete mål/utstillingsplaner (fun fact: man kan stille huskatter - også kastrater) hadde klart seg utmerkt med blandingshund - meg inkludert.

Vi har 3 huskatter, 2 fra db og en via andre kanaler. Det er en helt absurd bruk og kast mentalitet på katt som vi heldigvis ikke har på hund i norge. Forhåpentligvis kommer vi aldri dit. Ja det er veldig mye omplasseringshudner i sirkulasjon og det avlives friske omplasseringshunder som ingen vil ha, men vi har ikke et løshund problem i norge, det eksisterer faktisk ikke i det heletatt. Så dyrebeskyttelsen og andre som redder katter gjør en enormt viktig jobb med kastrering og fanging av unger. For vi HAR et løskatt problem i norge.

Det er selvsagt endel helseproblemer på katt, hvor mange er klar over at HD foreksempel er et "problem" på blant annet main coon? Hvor stor utbredning det har skal jeg ikke si noe om,da det er lenge siden jeg leste om det. @Puttiva kan kanskje si noe om det? Men katter skjuler ofte sykdommer og smerter på en helt annen måte enn hund gjør, og om en katt "går litt rart" så er den bare sånn - om en hund går "litt rart" så blir den somregel sjekket i huet og ræva for å finne ut hvorfor. Det er et helt annet fokus på helse hos hund enn det er hos katt, heldigvis virker det som om helse blir mer og mer viktig, sammen med mentalitet, hos katte oppdrettere - men vi kommer neppe dit at man mentaltester katter. Men kattehelse er ikke et tema på folkemunne som hundehelse har blitt. Man ser aldri "kampanjer" i media mot flatnesa katter på samme måte som mot flatnesa hunder.

Jeg har hatt rasekatt og ønsker meg det igjen, og skjønner definitivt hvorfor folk kjøper rasekatt fremfor en random katt hos db. For meg virker det som rasekatter blir mer og mer "allemannseie" mens før var rasekatter for spesielt interesserte.

  • Like 10
Skrevet

Men når vi ser på Finn, eller andre steder, så er det da en bråte med uønskete hunder rundt omkring, også. Både med kjent og ikke fullt så kjent bakgrunn og opphav. Burde vi ikke tatt oss av dem, før vi støtter planlagt avl av rasehunder?

Men de er ikke løshunder er de vel? De bor hos noen (eventuelt står på kennel) som tar vare på dem frem til de får nytt hjem, det er det bare et fåtall katter som er heldige nok til å oppleve. Vår første hund kunne like gjerne ha blitt en omplasseringshund om vi viste om senterene her i nærheten den gang, eller så en annonse på finn som appelerte til oss.

Hadde folk med huskatt kastrert kattene sine hadde vi ikke hatt alle disse hjemløse kattene. Det blir fort mange katter i forhold til hunder. Katter formerer seg mye raskere. Så hvis alle med huskatt hadde tatt ansvar, hadde vi hatt færre katter og kanskje flere med rasekatter. Mange av disse huskattene er går inn/ut som de ønsker eller ukastrerte uten hjem som formerer seg som de vil.

HER er roten til problemet. Folk tar ikke ansvar, om man har hannkatt så er det jo ikke sitt problem om den parrer nabokatta vel? Da burde de kastrert hunkatten sin om de ikke ville ha kull. :rolleyes: At samme hannkatt pisser ned andre sine eiendommer med markering som stinker høgg? Neh, vi merker det ikke da driter vi i det....

Og de med hunnkatt har kanskje hørt at det er sunt med et kull før kastrering, de har kanskje ikke råd til kastrering. (Men ørten ferieturer og slikt har man selvfølgelig råd til)

Folk prioriterer ikke kattene sine, jeg kjenner ei som rett ut sier at katter er forbruksvare hos henne, de lever sjeldent mer en noen år før de forsvinner eller dør. (gårdskatter som tar mus, hun har hverken gård eller katt lenger, heldigvis)

------

Mormora til mine katter ble dumpet fra en bil i fart på en gård hun, hvor hun fikk et kull og ut ploppa mora til mine. Hun var en av de heldige som de fikk tak i og fikk gitt bort (hadde storopprydning på gården en stund senere og avliva rundt 40 katter som var blitt dumpa og hadde formert seg der), dog til et hjem hvor de "ikke hadde råd" (tok seg ikke råd/tid til å spare) og hun fikk 2 kull, da pga p piller som ble glemt å gi henne.

Første kullet kom det 2 kattunger, da vurderte de eierne som eide mor da å dumpe mora i gokk på landet her og beholde kattungene. Heldigvis fant de ut at katt ikke var noe for dem alikevell, kattungene havna hos oss og pusemor ble gitt videre innad i familien. Så ganske nøyaktig et år senere ble en pille glemt igjen og "plutselig" var hun gravid med 5 kattunger. 1 av kom til oss, resten fikk også leve opp, men det var bare såvidt da eier egentlig ville avlive alle sammen, men datteren nektet.

Alle våre 3 er kastrerte, 1 bror i siste kullet ble også kastrert. Og på grunn av snillheten til et eldre medlem i familien, så er både pusemor og 2 andre hannkatter fra kullet også blitt kastrert på hennes regning. Siste frøkna er planlagt å kastrere, enten på eiers eller dette eldre familiemedlemmets regning. Dog er jeg redd hun kanskje får et kull før den tid, hun går fritt ut og inn som hun vil og nermer seg stadig første løpetid. (Hva jeg syns om sistnevnte?: :vegg: )

Hadde den ene katten der blitt kastrert i tide så hadde det vært 7 katter mindre i denne verden, hadde mora hennes blitt tatt vare på eller eventuelt blitt avlivet hos dyrelegen istedenfor å bli dumpa, så hadde det vært rundt 10 katter mindre som aldri hadde blitt født. Så det er rimelig mye 1 ukastrert uønsket katt kan ha å si på relativt kort tid.

-----

Hadde folk vært ansvarlige og tatt vare på og kastrert dyra sine så hadde jeg mest sannsynlig bare hatt 1 katt i oppveksten og kun rasekatter nå. EDIT: Rasekatt skulle vi faktisk egentlig var planen, før disse 3 havna hos oss, så da er drømmen og planen om sibirkatt utsatt noen år. :)

(Og jeg må ærlig innrømme at hadde en problemløs blandingshund ramla i fanget mitt på samme måten som kattene så hadde nok den også blitt her. :dog_running: )

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...