Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store hannhundtråden..


Red Merle
 Share

Recommended Posts

Jeg har min første hannhund nå, og synes ham på mange måter er enklere enn tispen jeg hadde tidligere. Akkurat nå er han i en litt vanskelig alder så vi har noe problemer med passering og at han kan være vanskelig å kalle inn om han har en pinne i munnen. (han kommer til meg, men i en to meter radius så jeg ikke får tak i pinnen) Dette er noe vi trener på, og etterhvert håper jeg vi får skikk på det. Det jeg ikke liker med å ha hannhund er at det er så mange andre hannhunder som har samkjønnaggresjon, og det kan være litt stressende på tur og fellestreninger om de andre ikke har kontroll på sine hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 216
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

har bare hatt tisper som markerer som hanhunder jeg, og lært dem å tisse på kommando, så tissing er ikke et problem for oss på tisper. Syns hanhundene kan være verre å få til å tisse seg "tomme" kjap

Hunder må være det dyret hvor vi mennesker er helt besatt av at hannkjønn må gå overens med hverandre, og om det ikke går, så er det pga 'tidligere angrep' eller 'at hunden er dårlig skrudd sammen' An

Tisper er noen sære krek... Hannhunder er ti ganger enklere, man vet bedre hvor man har dem liksom.     

Posted Images

Jeg begynner å tro at Yoshi sine passerings 'problemer' er delvis hormonelle jeg. Nå har han vært helt super lenge, inntil i går, da ble han dust igjen. Og jeg finner ingen årsak i det hele tatt! Det kan ikke ha noe med Jatzy å gjøre, for hun reagerer ikke på andre hunder, ikke når hun går løs engang.. Hmmm...Man får noen grå hår av disse gutta... Det eneste jeg tror, er at han han er hormontroll, så skal han passe på Jatzy, som jo er 'damen' hans. Kan det virke logisk?

En annen problemstilling. Min kamerat har to Samojed hanner. En på straks 7, og en på halvannet. Disse gutta er noen fyrige karer, og hittil har de gått bra sammen med mine. Jatzy er jo tispe, så aldri noe fuzz med henne og gutta. Men jeg er redd for at vennskapet med gutta og Yoshi ikke kommer til å vare evig, da det har vært endel knuffing og små krangling i mellom dem. What to do? Skal vi fortsette å ha de sammen, og heller bryte inn om stemingen eksalerer? Eller skal vi holde de unna hverandre en periode? Usikker her alså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynner å tro at Yoshi sine passerings 'problemer' er delvis hormonelle jeg. Nå har han vært helt super lenge, inntil i går, da ble han dust igjen. Og jeg finner ingen årsak i det hele tatt! Det kan ikke ha noe med Jatzy å gjøre, for hun reagerer ikke på andre hunder, ikke når hun går løs engang.. Hmmm...Man får noen grå hår av disse gutta... Det eneste jeg tror, er at han han er hormontroll, så skal han passe på Jatzy, som jo er 'damen' hans. Kan det virke logisk?

En annen problemstilling. Min kamerat har to Samojed hanner. En på straks 7, og en på halvannet. Disse gutta er noen fyrige karer, og hittil har de gått bra sammen med mine. Jatzy er jo tispe, så aldri noe fuzz med henne og gutta. Men jeg er redd for at vennskapet med gutta og Yoshi ikke kommer til å vare evig, da det har vært endel knuffing og små krangling i mellom dem. What to do? Skal vi fortsette å ha de sammen, og heller bryte inn om stemingen eksalerer? Eller skal vi holde de unna hverandre en periode? Usikker her alså!

Hvis Yoshi er litt teit for tiden ville jeg holdt dem unna hverandre en periode til han har roet seg igjen. Vet ikke hvor gammel Yoshi er, men hvis han er ung, er det jo greit å ikke gi ham dårlige erfaringer om han er i en pøbelperiode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis Yoshi er litt teit for tiden ville jeg holdt dem unna hverandre en periode til han har roet seg igjen. Vet ikke hvor gammel Yoshi er, men hvis han er ung, er det jo greit å ikke gi ham dårlige erfaringer om han er i en pøbelperiode.

Han er 15 mnd, og drittunge. Vi gikk tur sammen i går (i bånd selvsagt) og det gikk helt knirkefritt. Men vi tok ikke sjansen på å la de løpe løse sammen, og avsluttet når alle var rolige og hadde hatt en fin opplevelse. Problemet er jo at disse samojed gutta er vårt reisefølge til enkelte utstillinger, og da er det jo dumt om de blir fiender. Noe de ikke er, men det er jo greit å tenke litt sånn sånn hvis om atte... Om du skjønner hva jeg mener :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bedre føre var enn etter snar - jeg ville ikke latt dem herje fritt. Så lenge det er ei tispe med i bildet så vil det før eller siden komme til en konkurransesituasjon. Det kan gå såååå fint lenge og vips en dag så er det noen som vil ha mer av dama enn de andre og dermed blir det krangel.

Litt satt på spissen dette kanskje men jeg hadde ikke tatt den sjansen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bedre føre var enn etter snar - jeg ville ikke latt dem herje fritt. Så lenge det er ei tispe med i bildet så vil det før eller siden komme til en konkurransesituasjon. Det kan gå såååå fint lenge og vips en dag så er det noen som vil ha mer av dama enn de andre og dermed blir det krangel.

Litt satt på spissen dette kanskje men jeg hadde ikke tatt den sjansen.

Har det ikke noe å si at tispa er kastrert? :huh: Hun er jo pen da men, hehe, trodde ikke hun var spennende for dem når hun ikke lukter noe spennende og er mentalt mann :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det ikke noe å si at tispa er kastrert?  :huh:  Hun er jo pen da men, hehe, trodde ikke hun var spennende for dem når hun ikke lukter noe spennende og er mentalt mann  :teehe:

Ikke nødvendigvis en garanti at hun er kastrert. Enkelte hanner jeg har møtt reagerer på kastrerte tisper som om de "nesten" har løpetid siden de lukter "rart". Og noen tisper er så "fine" at hannhunder tror de kontinuerlig er løpske selv etter kastrering/utenom løpetid.

Disse tispene har en tendens til å få veldig kort lunte med hannhunder etterhvert, da de blir drittlei av ufin oppførsel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke nødvendigvis en garanti at hun er kastrert. Enkelte hanner jeg har møtt reagerer på kastrerte tisper som om de "nesten" har løpetid siden de lukter "rart". Og noen tisper er så "fine" at hannhunder tror de kontinuerlig er løpske selv etter kastrering/utenom løpetid.

Disse tispene har en tendens til å få veldig kort lunte med hannhunder etterhvert, da de blir drittlei av ufin oppførsel.

Hehehe, Jatzy har i fra hun har vært liten vært homofil :teehe: Eller sjefs-fil. Bare hun får bestemme, så er alt godtatt. Hun kan være ei mægge.. Hun liker vel egentlig ingen hannhunder, unntatt Yoshi da, men han kan bare prøve seg med 'hankypanky' oppførsel, da får han virkelig høre det. Samme med samojedene også. Det er Jatzy som er sjefen hehe :teehe:.. Det er sjelden hannhunder henger seg på henne, kanskje fordi hun alltid har gitt klart beskjed med èn gang om at her er det ikke noe å hente?

Uansett skal jeg ha det i tankene at hun kan være en faktor til bråk :thumbsup: . Uansett slipper vi ikke gutta løse sammen før hormonene er litt roligere på dem, for sikkerhetskyld. De får nøye seg med turer i bånd og i bur i bil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå begynner jeg for alvor å kjenne forskjellen på tispe og hannhund...

Valpen min har plutselig blitt en overhormonell ungdom som er supertøff i trynet og over gjennomsnittet kåt :P

Jeg var jo klar over at dette ville komme, men nå er han jo helt ekstrem ovenfor tisper. Hopper på de med en gang, piper og styrer på. Han har også begynt å si ifra når noen uvedkommende er i hagen og det er jo forsåvidt greit hadde det ikke vært for at dette også gjelder fugler, katter osv .... på tur har han begynt å dra i båndet og bjeffe på andre hunder fordi han selv syns han SKAL få lov til å hilse. Jeg har konsekvent ikke latt han få hilse på mange hunder fra han var liten og passering har aldri vært noe problem før for 2 uker siden.

Han er også generelt mer masete, sutrete og teit :P

Jeg håper jaggu dette roer seg etterhvert altså.... ellers tror jeg at jeg begynner å angre på at jeg ikke valgte tispe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå begynner jeg for alvor å kjenne forskjellen på tispe og hannhund...

Valpen min har plutselig blitt en overhormonell ungdom som er supertøff i trynet og over gjennomsnittet kåt :P

Jeg var jo klar over at dette ville komme, men nå er han jo helt ekstrem ovenfor tisper. Hopper på de med en gang, piper og styrer på. Han har også begynt å si ifra når noen uvedkommende er i hagen og det er jo forsåvidt greit hadde det ikke vært for at dette også gjelder fugler, katter osv ... på tur har han begynt å dra i båndet og bjeffe på andre hunder fordi han selv syns han SKAL få lov til å hilse. Jeg har konsekvent ikke latt han få hilse på mange hunder fra han var liten og passering har aldri vært noe problem før for 2 uker siden.

Han er også generelt mer masete, sutrete og teit :P

Jeg håper jaggu dette roer seg etterhvert altså... ellers tror jeg at jeg begynner å angre på at jeg ikke valgte tispe :P

Når min hund var fra ca 8 mnd til rundt 2-3år så sverget jeg på at jeg aldri skulle ha valp igjen. Makan til hormonmonster! Men vi kom oss gjennom det, og han landet 100% i hodet ved ca 3års alder.

Vi gjorde tabben å lot han hilse på alt da, det unner jeg ingen. Det var en kamp hver gang vi møtte en hund til slutt. Han forventet jo å få hilse på alt.

Og nå har jeg nesten glemt hvor ille det var å stå midt i det som førstegangs hundeier, for nå er jeg enorm valpesyk igjen. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når min hund var fra ca 8 mnd til rundt 2-3år så sverget jeg på at jeg aldri skulle ha valp igjen. Makan til hormonmonster! Men vi kom oss gjennom det, og han landet 100% i hodet ved ca 3års alder.

Vi gjorde tabben å lot han hilse på alt da, det unner jeg ingen. Det var en kamp hver gang vi møtte en hund til slutt. Han forventet jo å få hilse på alt.

Og nå har jeg nesten glemt hvor ille det var å stå midt i det som førstegangs hundeier, for nå er jeg enorm valpesyk igjen. :ahappy:

Er jo godt å høre at de lander, men at det kan ta opptil 3år høres jo ut som en evighet, haha.. MEN vi skal nok komme oss gjennom det, og jeg er sikker på han blir en fantastisk fin hund når hormonene får roet seg litt :ahappy: (han er jo såklart fantastisk nå også da.. hihi)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå begynner jeg for alvor å kjenne forskjellen på tispe og hannhund...

Valpen min har plutselig blitt en overhormonell ungdom som er supertøff i trynet og over gjennomsnittet kåt :P

Jeg var jo klar over at dette ville komme, men nå er han jo helt ekstrem ovenfor tisper. Hopper på de med en gang, piper og styrer på. Han har også begynt å si ifra når noen uvedkommende er i hagen og det er jo forsåvidt greit hadde det ikke vært for at dette også gjelder fugler, katter osv ... på tur har han begynt å dra i båndet og bjeffe på andre hunder fordi han selv syns han SKAL få lov til å hilse. Jeg har konsekvent ikke latt han få hilse på mange hunder fra han var liten og passering har aldri vært noe problem før for 2 uker siden.

Han er også generelt mer masete, sutrete og teit :P

Jeg håper jaggu dette roer seg etterhvert altså... ellers tror jeg at jeg begynner å angre på at jeg ikke valgte tispe :P

Når min hund var fra ca 8 mnd til rundt 2-3år så sverget jeg på at jeg aldri skulle ha valp igjen. Makan til hormonmonster! Men vi kom oss gjennom det, og han landet 100% i hodet ved ca 3års alder.

Vi gjorde tabben å lot han hilse på alt da, det unner jeg ingen. Det var en kamp hver gang vi møtte en hund til slutt. Han forventet jo å få hilse på alt.

Og nå har jeg nesten glemt hvor ille det var å stå midt i det som førstegangs hundeier, for nå er jeg enorm valpesyk igjen. :ahappy:

Haha, sånn er det her å, møkka-manne-hund.

Det blir bedre, det blir bedre :)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Ok når komme pubertet nr 2?

Yoshi er snart 2 år og 6 mnd, og er i tydeligvis inn i en idiot periode der alle hunder vi møter på tur må reises bust til, og helst skrikes etter. Ganske tett i huet er han også, gir litt f i hva jeg mener om det tydeligvis.. Kan det være den berømte pubertet nr 2?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
2 timer siden, Red Merle skrev:

Ok når komme pubertet nr 2?

Yoshi er snart 2 år og 6 mnd, og er i tydeligvis inn i en idiot periode der alle hunder vi møter på tur må reises bust til, og helst skrikes etter. Ganske tett i huet er han også, gir litt f i hva jeg mener om det tydeligvis.. Kan det være den berømte pubertet nr 2?

Det er vel strengt tatt litt tidligere enn 2,5 år. Oftest fra rundt halvannet til to år har jeg inntrykk av. Ikke at det ikke finnes unntak da, men jeg tviler litt på at han har kommet inn i noen ny kjønnsmodning nå når han er 2,5 år gammel. Det er vel heller at han begynner å bli skikkelig voksen med alt av hormoner og selvtillit det innebærer :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Red Merle skrev:

Ok når komme pubertet nr 2?

Yoshi er snart 2 år og 6 mnd, og er i tydeligvis inn i en idiot periode der alle hunder vi møter på tur må reises bust til, og helst skrikes etter. Ganske tett i huet er han også, gir litt f i hva jeg mener om det tydeligvis.. Kan det være den berømte pubertet nr 2?

Toddy er der nå og han er 1, 5 år. 

Nå er jo han en husky, så han er ikke akkurat dritkomplisert eller bråtøff pga puberteten, men jeg ser at han tester litt mer muskler i forhold til andre hunder ( også Nico ), og noen ganger later som om han ikke hører meg når jeg sier nei. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Det er vel strengt tatt litt tidligere enn 2,5 år. Oftest fra rundt halvannet til to år har jeg inntrykk av. Ikke at det ikke finnes unntak da, men jeg tviler litt på at han har kommet inn i noen ny kjønnsmodning nå når han er 2,5 år gammel. Det er vel heller at han begynner å bli skikkelig voksen med alt av hormoner og selvtillit det innebærer :)  

Kanskje han er mentally retarded? Virker sånn! Hehe, neida, det har bare vært veldig rolig med siste halvannent året, så stussa litt på om dette er en siste pubertet, og at han bare har vært treg.. Men jeg tror det går mye løpetid rundt om her, kanskje det er årsaken :P Uvandt med hannhund sånn sett, på en måte, selvom jeg er vandt med homo-Jatzy, så overgangen til hannhund var jo ikke så voldsom.

12 timer siden, Mud skrev:

Toddy er der nå og han er 1, 5 år. 

Nå er jo han en husky, så han er ikke akkurat dritkomplisert eller bråtøff pga puberteten, men jeg ser at han tester litt mer muskler i forhold til andre hunder ( også Nico ), og noen ganger later som om han ikke hører meg når jeg sier nei. 

Ja, Yoshi kan være litt sånn, men Jatzy tør han ikke yppe seg på mer. Det var en periode for halvannent år siden hvor han stadig skulle teste Jatzy, men hun er hurpe som mener alvor, så det skjønte han fort at ikke var lurt. Yoshi er nok av natur, en litt distre og stressa fyr tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 26.12.2014 at 0:40 PM, Snusmumrikk skrev:

I denne tråden høres jo hannhunder skikkelig vanskelige ut. De er jo ikke det. De er individer, akkurat som tisper.

Jeg får hannhundskrekken av denne tråden! Føler på meg at jeg aldri vil ha hannhund slik de er beskrevet i denne tråden :o

På 27.12.2014 at 3:03 AM, Rocket skrev:

Dog, har jeg ikke fått det der helt til på tur enda, der vil han markere overalt, noe som er slitsomt om jeg prøver å gå trimtur og han må gå i bånd. Skal jeg ha hannhund igjen, må den være av en rase/et individ som kan gå løs, så jeg slipper å stå og vente/hale med meg hunden hver 20ende meter. :lol:

Jeg har en tispe som er slik også, så det er nok ikke bare hannhundbetinget. Hun er veldig usikker på andre hunder, så jeg tror hun gjør det for å markere og føle seg tøffere :P Super kjedelig å gå båndturer med henne, for hun stopper hele tiden. Slipper henne stort sett løs så går jeg avgårde også kommer hun etter når hun er ferdig med sitt.

På 30.12.2014 at 0:11 AM, Maria skrev:

Jeg har tenkt ørten ganger på om jeg ikke skulle prøvd hannhund neste gang. Men hjertet sier nei, nei, nei. Nysgjerrigheten sier ja. Hva skal man høre på da? Har ikke lyst på hann i hjertet mitt selv om jeg er dødsbysgjerrig og gjerne skulle hatt en staselig hann som er større enn tispene.

 

Vanskelig...!

Føler med deg! Jeg fikk tilbud om hannhund da jeg var på jakt etter kelpievalp. Alle hannhund kelpier jeg har møtt har vært skikkelig fine og snille, så det var ikke noe problem for meg sånn sett. Tispen min var i tillegg kastrert, så det ville heller ikke bli noe problem. Men hjertet mitt sa nei til hannhund, så da ble det ikke hannhund den gangen. Jeg sier følg hjertet ditt! :)

Litt tilfeldigheter som har gjort at jeg er blitt tispemenneske tror jeg. Godt mulig jeg kunne trivdes med en hannhund, det vet man jo ikke før man har prøvd. Men etter denne tråden frister det ikke veldig. Første hunden min ble en tispe da vi hadde tispe i hus fra før. Andre ble også tispe fordi hjertet mitt sa det. Om det aldri kommer en hannhund i hus, det vet jeg ikke. Jeg føler mange hannhunder er kule, veldig happy go lucky, mens tisper kan være litt mer slu og bitchy som mange sier. Men jeg syns det er litt moro at de er slik. Det er morsomt personlighet ved tisper når de er slik. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, MegaMarie skrev:

Jeg får hannhundskrekken av denne tråden! Føler på meg at jeg aldri vil ha hannhund slik de er beskrevet i denne tråden :o

Haha, morsomt hvor forskjellig man oppfatter ting! Jeg har alltid hatt hannhunder og har aldri synes det er noe stress. :ahappy: Ble vel hannhund første gangen fordi innen ''alle andre'' arter (som jeg har hatt i alle fall, gnagere, hester, katter etc) er de regnet som enklere/mer kontaktsøkende enn hunndyra.

Nå har jeg faktisk to hunndyr, både katt og hest... Og jeg er innmari glad i dem altså, men de er jo så jækla sære i blant! :P Mens Linus er bare lykkepilla mi uansett han. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, MegaMarie skrev:

Jeg får hannhundskrekken av denne tråden! Føler på meg at jeg aldri vil ha hannhund slik de er beskrevet i denne tråden :o

Nå må du ikke glemme at det finnes de av oss som bare vil ha hannhund da. Det er jo ikke fordi vi synes at de er så fæle å ha i hus. Det er helt lov å foretrekke tisper(selv om jeg ikke forstår hvorfor :teehe: ). Vi hadde bare tisper før, men etter å ha litt motvillig takket ja til å prøve hannhund da det var så få tisper i kullet, så har det kommet fire hannhunder og null tisper i hus. :D  Har bare hatt trivelige hannhunder, jeg. Neste hund blir også hannhund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo et mål om å drive oppdrett en dag, så det er naturlig for meg å velge tispe med ønske om å kunne realisere den drømmen. Det er det og at jeg har tisper fra før som avgjør kjenner jeg. Hadde jeg vært hundeløs og ikke hatt ambisjoner om å drive eget oppdrett ville jeg kjøpt hann denne gangen. Jeg skjønner så godt hva MegaMarie mener :P Sære tisper er litt sjarmis altså. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har min første hannhund nå. Etter å ha hørt så mye skrekkhistorier om andre hannhunder har jeg vært skikkelig forberedt på et sant *******, med jukking og brøling og stress i nærheten av tisper, andre sinte hannhunder og og og.... det finnes ikke ett scenario jeg ikke har sett for meg og har venta på! :fear: :lol:

Foreløpig er jeg nesten litt skuffa, for Odin har hittil vært verdens enkleste sjel. Mye mer ukomplisert enn tispene når de var på samme alder hvertfall. :lol: Nå er han riktignok bare 9 måneder og det eneste han har gjort hittil er å prøve å tisse så høyt at han nesten tipper over ende. Bør jeg Grue meg til det som kommer? Våkner jeg plutselig en dag med et monster? :fear:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannene i min rase er kjent for å være enklere enn tispene :P Så det er ikke skrekk-historier jeg hører på. Jeg er bare redd det blir for kjedelig jeg. Haha. Jeg liker at tispene er litt trå :P Hannene er så gooooode og bliiiiide heeeeele tiden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg var ikke helt fornøyd når mannen sa det var greit med hund nr 2, så lenge det var hannhund. Jeg hadde jo helt hannhund skrekken, og hadde vel kun møtt 2 trivelige hanner av sikkert 200 forskjellige hunder. Så jeg hadde jo mine tanker om at han skulle komme til å bli en sikkelig drittbikkje. Det ble han ikke, noe dill er det jo, men han er heldigvis ikke jukkete eller stygg/ufin med tisper. Han spiser alltid maten sin, sover inne, stresser ikke hjemme hvis det er løpetid i nabolaget osv. Det eneste problemet vi egenlig har er passering av andre hunder på tur. Det er et lite prosjekt, men mye lyd.

Foruten om det er han veldig stødig, markerer mindre en Jatzy når vi går tur, og er enormt kosete og lojal:wub:. Neste hund blir nok også en hannhund, men det er mest fordi jeg ikke ønsker fertil tispe og hannhund i hus samtidig. Jatzy er tispe, men hun er kasterert.

Jeg liker begge kjønn, det blir noe annet når man eier en hannhund selv, enn når man kun hilser på/passer andres hanner. Det blir litt som myrsnipa, mine er best uansett skavanker ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare hatt hannhunder og kunne ikke tenke meg noe annet. Min første hannhund var hyperseksuell og ble kastrert når han var litt over to år gammel, hatet de fleste andre hannhunder som pesten, men det var egentlig et veldig lite problem. Mye annet rart med ham, men det gikk på mentaliteten.

Det jeg ser på som negativt med å ha hannhund er at det enkelte blir veldig stresset av løpetid i nabolaget, noen er litt kjappe opp med bakbeinet om de blir for stressa, de blir sent voksne - kan bruke en stund på å få en ferdig hund og jeg føler at de ofte er litt mer opptatt av andre hunder generelt,

Fordelene - når de er voksne vet du akkurat hva du har, samme hunden hele året. De tar konflikter rett på, forteller deg at de er sure og blir ferdig med det og de er ofte litt mer live and let live typer...

Dette er min erfaring iallefall, jeg vet at den varierer mye og at det er mange dritthannbikkjer der ute, men det er jammen mange drittisper også. Jeg kommer nok ikke til å ha noe annet enn hannhund. Har hatt tre svært forskjellige hannhunder nå, forskjellige på minussiden og plussiden og ingen av dem har gjort at jeg kunne tenke meg å bytte til tispe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...