Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg begynner å tro at Yoshi sine passerings 'problemer' er delvis hormonelle jeg. Nå har han vært helt super lenge, inntil i går, da ble han dust igjen. Og jeg finner ingen årsak i det hele tatt! Det kan ikke ha noe med Jatzy å gjøre, for hun reagerer ikke på andre hunder, ikke når hun går løs engang.. Hmmm...Man får noen grå hår av disse gutta... Det eneste jeg tror, er at han han er hormontroll, så skal han passe på Jatzy, som jo er 'damen' hans. Kan det virke logisk?

En annen problemstilling. Min kamerat har to Samojed hanner. En på straks 7, og en på halvannet. Disse gutta er noen fyrige karer, og hittil har de gått bra sammen med mine. Jatzy er jo tispe, så aldri noe fuzz med henne og gutta. Men jeg er redd for at vennskapet med gutta og Yoshi ikke kommer til å vare evig, da det har vært endel knuffing og små krangling i mellom dem. What to do? Skal vi fortsette å ha de sammen, og heller bryte inn om stemingen eksalerer? Eller skal vi holde de unna hverandre en periode? Usikker her alså!

  • Svar 215
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

har bare hatt tisper som markerer som hanhunder jeg, og lært dem å tisse på kommando, så tissing er ikke et problem for oss på tisper. Syns hanhundene kan være verre å få til å tisse seg "tomme" kjap

Hunder må være det dyret hvor vi mennesker er helt besatt av at hannkjønn må gå overens med hverandre, og om det ikke går, så er det pga 'tidligere angrep' eller 'at hunden er dårlig skrudd sammen' An

Tisper er noen sære krek... Hannhunder er ti ganger enklere, man vet bedre hvor man har dem liksom.     

Posted Images

Skrevet

Jeg begynner å tro at Yoshi sine passerings 'problemer' er delvis hormonelle jeg. Nå har han vært helt super lenge, inntil i går, da ble han dust igjen. Og jeg finner ingen årsak i det hele tatt! Det kan ikke ha noe med Jatzy å gjøre, for hun reagerer ikke på andre hunder, ikke når hun går løs engang.. Hmmm...Man får noen grå hår av disse gutta... Det eneste jeg tror, er at han han er hormontroll, så skal han passe på Jatzy, som jo er 'damen' hans. Kan det virke logisk?

En annen problemstilling. Min kamerat har to Samojed hanner. En på straks 7, og en på halvannet. Disse gutta er noen fyrige karer, og hittil har de gått bra sammen med mine. Jatzy er jo tispe, så aldri noe fuzz med henne og gutta. Men jeg er redd for at vennskapet med gutta og Yoshi ikke kommer til å vare evig, da det har vært endel knuffing og små krangling i mellom dem. What to do? Skal vi fortsette å ha de sammen, og heller bryte inn om stemingen eksalerer? Eller skal vi holde de unna hverandre en periode? Usikker her alså!

Hvis Yoshi er litt teit for tiden ville jeg holdt dem unna hverandre en periode til han har roet seg igjen. Vet ikke hvor gammel Yoshi er, men hvis han er ung, er det jo greit å ikke gi ham dårlige erfaringer om han er i en pøbelperiode.

Skrevet

Hvis Yoshi er litt teit for tiden ville jeg holdt dem unna hverandre en periode til han har roet seg igjen. Vet ikke hvor gammel Yoshi er, men hvis han er ung, er det jo greit å ikke gi ham dårlige erfaringer om han er i en pøbelperiode.

Han er 15 mnd, og drittunge. Vi gikk tur sammen i går (i bånd selvsagt) og det gikk helt knirkefritt. Men vi tok ikke sjansen på å la de løpe løse sammen, og avsluttet når alle var rolige og hadde hatt en fin opplevelse. Problemet er jo at disse samojed gutta er vårt reisefølge til enkelte utstillinger, og da er det jo dumt om de blir fiender. Noe de ikke er, men det er jo greit å tenke litt sånn sånn hvis om atte... Om du skjønner hva jeg mener :)

Skrevet

Bedre føre var enn etter snar - jeg ville ikke latt dem herje fritt. Så lenge det er ei tispe med i bildet så vil det før eller siden komme til en konkurransesituasjon. Det kan gå såååå fint lenge og vips en dag så er det noen som vil ha mer av dama enn de andre og dermed blir det krangel.

Litt satt på spissen dette kanskje men jeg hadde ikke tatt den sjansen.

Skrevet

Bedre føre var enn etter snar - jeg ville ikke latt dem herje fritt. Så lenge det er ei tispe med i bildet så vil det før eller siden komme til en konkurransesituasjon. Det kan gå såååå fint lenge og vips en dag så er det noen som vil ha mer av dama enn de andre og dermed blir det krangel.

Litt satt på spissen dette kanskje men jeg hadde ikke tatt den sjansen.

Har det ikke noe å si at tispa er kastrert? :huh: Hun er jo pen da men, hehe, trodde ikke hun var spennende for dem når hun ikke lukter noe spennende og er mentalt mann :teehe:

Skrevet

Har det ikke noe å si at tispa er kastrert?  :huh:  Hun er jo pen da men, hehe, trodde ikke hun var spennende for dem når hun ikke lukter noe spennende og er mentalt mann  :teehe:

Ikke nødvendigvis en garanti at hun er kastrert. Enkelte hanner jeg har møtt reagerer på kastrerte tisper som om de "nesten" har løpetid siden de lukter "rart". Og noen tisper er så "fine" at hannhunder tror de kontinuerlig er løpske selv etter kastrering/utenom løpetid.

Disse tispene har en tendens til å få veldig kort lunte med hannhunder etterhvert, da de blir drittlei av ufin oppførsel.

  • Like 1
Skrevet

Ikke nødvendigvis en garanti at hun er kastrert. Enkelte hanner jeg har møtt reagerer på kastrerte tisper som om de "nesten" har løpetid siden de lukter "rart". Og noen tisper er så "fine" at hannhunder tror de kontinuerlig er løpske selv etter kastrering/utenom løpetid.

Disse tispene har en tendens til å få veldig kort lunte med hannhunder etterhvert, da de blir drittlei av ufin oppførsel.

Hehehe, Jatzy har i fra hun har vært liten vært homofil :teehe: Eller sjefs-fil. Bare hun får bestemme, så er alt godtatt. Hun kan være ei mægge.. Hun liker vel egentlig ingen hannhunder, unntatt Yoshi da, men han kan bare prøve seg med 'hankypanky' oppførsel, da får han virkelig høre det. Samme med samojedene også. Det er Jatzy som er sjefen hehe :teehe:.. Det er sjelden hannhunder henger seg på henne, kanskje fordi hun alltid har gitt klart beskjed med èn gang om at her er det ikke noe å hente?

Uansett skal jeg ha det i tankene at hun kan være en faktor til bråk :thumbsup: . Uansett slipper vi ikke gutta løse sammen før hormonene er litt roligere på dem, for sikkerhetskyld. De får nøye seg med turer i bånd og i bur i bil :)

Skrevet

Nå begynner jeg for alvor å kjenne forskjellen på tispe og hannhund...

Valpen min har plutselig blitt en overhormonell ungdom som er supertøff i trynet og over gjennomsnittet kåt :P

Jeg var jo klar over at dette ville komme, men nå er han jo helt ekstrem ovenfor tisper. Hopper på de med en gang, piper og styrer på. Han har også begynt å si ifra når noen uvedkommende er i hagen og det er jo forsåvidt greit hadde det ikke vært for at dette også gjelder fugler, katter osv .... på tur har han begynt å dra i båndet og bjeffe på andre hunder fordi han selv syns han SKAL få lov til å hilse. Jeg har konsekvent ikke latt han få hilse på mange hunder fra han var liten og passering har aldri vært noe problem før for 2 uker siden.

Han er også generelt mer masete, sutrete og teit :P

Jeg håper jaggu dette roer seg etterhvert altså.... ellers tror jeg at jeg begynner å angre på at jeg ikke valgte tispe :P

Skrevet

Nå begynner jeg for alvor å kjenne forskjellen på tispe og hannhund...

Valpen min har plutselig blitt en overhormonell ungdom som er supertøff i trynet og over gjennomsnittet kåt :P

Jeg var jo klar over at dette ville komme, men nå er han jo helt ekstrem ovenfor tisper. Hopper på de med en gang, piper og styrer på. Han har også begynt å si ifra når noen uvedkommende er i hagen og det er jo forsåvidt greit hadde det ikke vært for at dette også gjelder fugler, katter osv ... på tur har han begynt å dra i båndet og bjeffe på andre hunder fordi han selv syns han SKAL få lov til å hilse. Jeg har konsekvent ikke latt han få hilse på mange hunder fra han var liten og passering har aldri vært noe problem før for 2 uker siden.

Han er også generelt mer masete, sutrete og teit :P

Jeg håper jaggu dette roer seg etterhvert altså... ellers tror jeg at jeg begynner å angre på at jeg ikke valgte tispe :P

Når min hund var fra ca 8 mnd til rundt 2-3år så sverget jeg på at jeg aldri skulle ha valp igjen. Makan til hormonmonster! Men vi kom oss gjennom det, og han landet 100% i hodet ved ca 3års alder.

Vi gjorde tabben å lot han hilse på alt da, det unner jeg ingen. Det var en kamp hver gang vi møtte en hund til slutt. Han forventet jo å få hilse på alt.

Og nå har jeg nesten glemt hvor ille det var å stå midt i det som førstegangs hundeier, for nå er jeg enorm valpesyk igjen. :ahappy:

Skrevet

Når min hund var fra ca 8 mnd til rundt 2-3år så sverget jeg på at jeg aldri skulle ha valp igjen. Makan til hormonmonster! Men vi kom oss gjennom det, og han landet 100% i hodet ved ca 3års alder.

Vi gjorde tabben å lot han hilse på alt da, det unner jeg ingen. Det var en kamp hver gang vi møtte en hund til slutt. Han forventet jo å få hilse på alt.

Og nå har jeg nesten glemt hvor ille det var å stå midt i det som førstegangs hundeier, for nå er jeg enorm valpesyk igjen. :ahappy:

Er jo godt å høre at de lander, men at det kan ta opptil 3år høres jo ut som en evighet, haha.. MEN vi skal nok komme oss gjennom det, og jeg er sikker på han blir en fantastisk fin hund når hormonene får roet seg litt :ahappy: (han er jo såklart fantastisk nå også da.. hihi)

Skrevet

Nå begynner jeg for alvor å kjenne forskjellen på tispe og hannhund...

Valpen min har plutselig blitt en overhormonell ungdom som er supertøff i trynet og over gjennomsnittet kåt :P

Jeg var jo klar over at dette ville komme, men nå er han jo helt ekstrem ovenfor tisper. Hopper på de med en gang, piper og styrer på. Han har også begynt å si ifra når noen uvedkommende er i hagen og det er jo forsåvidt greit hadde det ikke vært for at dette også gjelder fugler, katter osv ... på tur har han begynt å dra i båndet og bjeffe på andre hunder fordi han selv syns han SKAL få lov til å hilse. Jeg har konsekvent ikke latt han få hilse på mange hunder fra han var liten og passering har aldri vært noe problem før for 2 uker siden.

Han er også generelt mer masete, sutrete og teit :P

Jeg håper jaggu dette roer seg etterhvert altså... ellers tror jeg at jeg begynner å angre på at jeg ikke valgte tispe :P

Når min hund var fra ca 8 mnd til rundt 2-3år så sverget jeg på at jeg aldri skulle ha valp igjen. Makan til hormonmonster! Men vi kom oss gjennom det, og han landet 100% i hodet ved ca 3års alder.

Vi gjorde tabben å lot han hilse på alt da, det unner jeg ingen. Det var en kamp hver gang vi møtte en hund til slutt. Han forventet jo å få hilse på alt.

Og nå har jeg nesten glemt hvor ille det var å stå midt i det som førstegangs hundeier, for nå er jeg enorm valpesyk igjen. :ahappy:

Haha, sånn er det her å, møkka-manne-hund.

Det blir bedre, det blir bedre :)!

  • 1 year later...
Skrevet

Ok når komme pubertet nr 2?

Yoshi er snart 2 år og 6 mnd, og er i tydeligvis inn i en idiot periode der alle hunder vi møter på tur må reises bust til, og helst skrikes etter. Ganske tett i huet er han også, gir litt f i hva jeg mener om det tydeligvis.. Kan det være den berømte pubertet nr 2?

Guest Snusmumrikk
Skrevet
2 timer siden, Red Merle skrev:

Ok når komme pubertet nr 2?

Yoshi er snart 2 år og 6 mnd, og er i tydeligvis inn i en idiot periode der alle hunder vi møter på tur må reises bust til, og helst skrikes etter. Ganske tett i huet er han også, gir litt f i hva jeg mener om det tydeligvis.. Kan det være den berømte pubertet nr 2?

Det er vel strengt tatt litt tidligere enn 2,5 år. Oftest fra rundt halvannet til to år har jeg inntrykk av. Ikke at det ikke finnes unntak da, men jeg tviler litt på at han har kommet inn i noen ny kjønnsmodning nå når han er 2,5 år gammel. Det er vel heller at han begynner å bli skikkelig voksen med alt av hormoner og selvtillit det innebærer :)  

Skrevet
9 timer siden, Red Merle skrev:

Ok når komme pubertet nr 2?

Yoshi er snart 2 år og 6 mnd, og er i tydeligvis inn i en idiot periode der alle hunder vi møter på tur må reises bust til, og helst skrikes etter. Ganske tett i huet er han også, gir litt f i hva jeg mener om det tydeligvis.. Kan det være den berømte pubertet nr 2?

Toddy er der nå og han er 1, 5 år. 

Nå er jo han en husky, så han er ikke akkurat dritkomplisert eller bråtøff pga puberteten, men jeg ser at han tester litt mer muskler i forhold til andre hunder ( også Nico ), og noen ganger later som om han ikke hører meg når jeg sier nei. 

Skrevet
19 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Det er vel strengt tatt litt tidligere enn 2,5 år. Oftest fra rundt halvannet til to år har jeg inntrykk av. Ikke at det ikke finnes unntak da, men jeg tviler litt på at han har kommet inn i noen ny kjønnsmodning nå når han er 2,5 år gammel. Det er vel heller at han begynner å bli skikkelig voksen med alt av hormoner og selvtillit det innebærer :)  

Kanskje han er mentally retarded? Virker sånn! Hehe, neida, det har bare vært veldig rolig med siste halvannent året, så stussa litt på om dette er en siste pubertet, og at han bare har vært treg.. Men jeg tror det går mye løpetid rundt om her, kanskje det er årsaken :P Uvandt med hannhund sånn sett, på en måte, selvom jeg er vandt med homo-Jatzy, så overgangen til hannhund var jo ikke så voldsom.

12 timer siden, Mud skrev:

Toddy er der nå og han er 1, 5 år. 

Nå er jo han en husky, så han er ikke akkurat dritkomplisert eller bråtøff pga puberteten, men jeg ser at han tester litt mer muskler i forhold til andre hunder ( også Nico ), og noen ganger later som om han ikke hører meg når jeg sier nei. 

Ja, Yoshi kan være litt sånn, men Jatzy tør han ikke yppe seg på mer. Det var en periode for halvannent år siden hvor han stadig skulle teste Jatzy, men hun er hurpe som mener alvor, så det skjønte han fort at ikke var lurt. Yoshi er nok av natur, en litt distre og stressa fyr tror jeg.

Skrevet
På 26.12.2014 at 0:40 PM, Snusmumrikk skrev:

I denne tråden høres jo hannhunder skikkelig vanskelige ut. De er jo ikke det. De er individer, akkurat som tisper.

Jeg får hannhundskrekken av denne tråden! Føler på meg at jeg aldri vil ha hannhund slik de er beskrevet i denne tråden :o

På 27.12.2014 at 3:03 AM, Rocket skrev:

Dog, har jeg ikke fått det der helt til på tur enda, der vil han markere overalt, noe som er slitsomt om jeg prøver å gå trimtur og han må gå i bånd. Skal jeg ha hannhund igjen, må den være av en rase/et individ som kan gå løs, så jeg slipper å stå og vente/hale med meg hunden hver 20ende meter. :lol:

Jeg har en tispe som er slik også, så det er nok ikke bare hannhundbetinget. Hun er veldig usikker på andre hunder, så jeg tror hun gjør det for å markere og føle seg tøffere :P Super kjedelig å gå båndturer med henne, for hun stopper hele tiden. Slipper henne stort sett løs så går jeg avgårde også kommer hun etter når hun er ferdig med sitt.

På 30.12.2014 at 0:11 AM, Maria skrev:

Jeg har tenkt ørten ganger på om jeg ikke skulle prøvd hannhund neste gang. Men hjertet sier nei, nei, nei. Nysgjerrigheten sier ja. Hva skal man høre på da? Har ikke lyst på hann i hjertet mitt selv om jeg er dødsbysgjerrig og gjerne skulle hatt en staselig hann som er større enn tispene.

 

Vanskelig...!

Føler med deg! Jeg fikk tilbud om hannhund da jeg var på jakt etter kelpievalp. Alle hannhund kelpier jeg har møtt har vært skikkelig fine og snille, så det var ikke noe problem for meg sånn sett. Tispen min var i tillegg kastrert, så det ville heller ikke bli noe problem. Men hjertet mitt sa nei til hannhund, så da ble det ikke hannhund den gangen. Jeg sier følg hjertet ditt! :)

Litt tilfeldigheter som har gjort at jeg er blitt tispemenneske tror jeg. Godt mulig jeg kunne trivdes med en hannhund, det vet man jo ikke før man har prøvd. Men etter denne tråden frister det ikke veldig. Første hunden min ble en tispe da vi hadde tispe i hus fra før. Andre ble også tispe fordi hjertet mitt sa det. Om det aldri kommer en hannhund i hus, det vet jeg ikke. Jeg føler mange hannhunder er kule, veldig happy go lucky, mens tisper kan være litt mer slu og bitchy som mange sier. Men jeg syns det er litt moro at de er slik. Det er morsomt personlighet ved tisper når de er slik. 

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, MegaMarie skrev:

Jeg får hannhundskrekken av denne tråden! Føler på meg at jeg aldri vil ha hannhund slik de er beskrevet i denne tråden :o

Haha, morsomt hvor forskjellig man oppfatter ting! Jeg har alltid hatt hannhunder og har aldri synes det er noe stress. :ahappy: Ble vel hannhund første gangen fordi innen ''alle andre'' arter (som jeg har hatt i alle fall, gnagere, hester, katter etc) er de regnet som enklere/mer kontaktsøkende enn hunndyra.

Nå har jeg faktisk to hunndyr, både katt og hest... Og jeg er innmari glad i dem altså, men de er jo så jækla sære i blant! :P Mens Linus er bare lykkepilla mi uansett han. :D

Skrevet
10 timer siden, MegaMarie skrev:

Jeg får hannhundskrekken av denne tråden! Føler på meg at jeg aldri vil ha hannhund slik de er beskrevet i denne tråden :o

Nå må du ikke glemme at det finnes de av oss som bare vil ha hannhund da. Det er jo ikke fordi vi synes at de er så fæle å ha i hus. Det er helt lov å foretrekke tisper(selv om jeg ikke forstår hvorfor :teehe: ). Vi hadde bare tisper før, men etter å ha litt motvillig takket ja til å prøve hannhund da det var så få tisper i kullet, så har det kommet fire hannhunder og null tisper i hus. :D  Har bare hatt trivelige hannhunder, jeg. Neste hund blir også hannhund.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har jo et mål om å drive oppdrett en dag, så det er naturlig for meg å velge tispe med ønske om å kunne realisere den drømmen. Det er det og at jeg har tisper fra før som avgjør kjenner jeg. Hadde jeg vært hundeløs og ikke hatt ambisjoner om å drive eget oppdrett ville jeg kjøpt hann denne gangen. Jeg skjønner så godt hva MegaMarie mener :P Sære tisper er litt sjarmis altså. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har min første hannhund nå. Etter å ha hørt så mye skrekkhistorier om andre hannhunder har jeg vært skikkelig forberedt på et sant *******, med jukking og brøling og stress i nærheten av tisper, andre sinte hannhunder og og og.... det finnes ikke ett scenario jeg ikke har sett for meg og har venta på! :fear: :lol:

Foreløpig er jeg nesten litt skuffa, for Odin har hittil vært verdens enkleste sjel. Mye mer ukomplisert enn tispene når de var på samme alder hvertfall. :lol: Nå er han riktignok bare 9 måneder og det eneste han har gjort hittil er å prøve å tisse så høyt at han nesten tipper over ende. Bør jeg Grue meg til det som kommer? Våkner jeg plutselig en dag med et monster? :fear:

 

Skrevet

Hannene i min rase er kjent for å være enklere enn tispene :P Så det er ikke skrekk-historier jeg hører på. Jeg er bare redd det blir for kjedelig jeg. Haha. Jeg liker at tispene er litt trå :P Hannene er så gooooode og bliiiiide heeeeele tiden. 

Skrevet

Vel, jeg var ikke helt fornøyd når mannen sa det var greit med hund nr 2, så lenge det var hannhund. Jeg hadde jo helt hannhund skrekken, og hadde vel kun møtt 2 trivelige hanner av sikkert 200 forskjellige hunder. Så jeg hadde jo mine tanker om at han skulle komme til å bli en sikkelig drittbikkje. Det ble han ikke, noe dill er det jo, men han er heldigvis ikke jukkete eller stygg/ufin med tisper. Han spiser alltid maten sin, sover inne, stresser ikke hjemme hvis det er løpetid i nabolaget osv. Det eneste problemet vi egenlig har er passering av andre hunder på tur. Det er et lite prosjekt, men mye lyd.

Foruten om det er han veldig stødig, markerer mindre en Jatzy når vi går tur, og er enormt kosete og lojal:wub:. Neste hund blir nok også en hannhund, men det er mest fordi jeg ikke ønsker fertil tispe og hannhund i hus samtidig. Jatzy er tispe, men hun er kasterert.

Jeg liker begge kjønn, det blir noe annet når man eier en hannhund selv, enn når man kun hilser på/passer andres hanner. Det blir litt som myrsnipa, mine er best uansett skavanker ;)

Skrevet

Jeg har bare hatt hannhunder og kunne ikke tenke meg noe annet. Min første hannhund var hyperseksuell og ble kastrert når han var litt over to år gammel, hatet de fleste andre hannhunder som pesten, men det var egentlig et veldig lite problem. Mye annet rart med ham, men det gikk på mentaliteten.

Det jeg ser på som negativt med å ha hannhund er at det enkelte blir veldig stresset av løpetid i nabolaget, noen er litt kjappe opp med bakbeinet om de blir for stressa, de blir sent voksne - kan bruke en stund på å få en ferdig hund og jeg føler at de ofte er litt mer opptatt av andre hunder generelt,

Fordelene - når de er voksne vet du akkurat hva du har, samme hunden hele året. De tar konflikter rett på, forteller deg at de er sure og blir ferdig med det og de er ofte litt mer live and let live typer...

Dette er min erfaring iallefall, jeg vet at den varierer mye og at det er mange dritthannbikkjer der ute, men det er jammen mange drittisper også. Jeg kommer nok ikke til å ha noe annet enn hannhund. Har hatt tre svært forskjellige hannhunder nå, forskjellige på minussiden og plussiden og ingen av dem har gjort at jeg kunne tenke meg å bytte til tispe.

  • Like 1
Skrevet

Jeg liker begge kjønn, men nekter ikke for at hannene er mye enklere på en del områder. Banzai er så herlig enkel, alltid glad og et skikkelig godtroll mot alt og alle. Klart han har litt hormoner i kroppen, han er jo bare 18 mnd. men ikke mer enn at det er enkelt å kontrollere han. 
Han var en skikkelig terrorvalp et par uker, men etter det har alt bare vært en drøm! De er da så enkle i hodet, disse hannhundene :lol: 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...