Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg begynner å tro at Yoshi sine passerings 'problemer' er delvis hormonelle jeg. Nå har han vært helt super lenge, inntil i går, da ble han dust igjen. Og jeg finner ingen årsak i det hele tatt! Det kan ikke ha noe med Jatzy å gjøre, for hun reagerer ikke på andre hunder, ikke når hun går løs engang.. Hmmm...Man får noen grå hår av disse gutta... Det eneste jeg tror, er at han han er hormontroll, så skal han passe på Jatzy, som jo er 'damen' hans. Kan det virke logisk?

En annen problemstilling. Min kamerat har to Samojed hanner. En på straks 7, og en på halvannet. Disse gutta er noen fyrige karer, og hittil har de gått bra sammen med mine. Jatzy er jo tispe, så aldri noe fuzz med henne og gutta. Men jeg er redd for at vennskapet med gutta og Yoshi ikke kommer til å vare evig, da det har vært endel knuffing og små krangling i mellom dem. What to do? Skal vi fortsette å ha de sammen, og heller bryte inn om stemingen eksalerer? Eller skal vi holde de unna hverandre en periode? Usikker her alså!

  • Svar 215
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

har bare hatt tisper som markerer som hanhunder jeg, og lært dem å tisse på kommando, så tissing er ikke et problem for oss på tisper. Syns hanhundene kan være verre å få til å tisse seg "tomme" kjap

Hunder må være det dyret hvor vi mennesker er helt besatt av at hannkjønn må gå overens med hverandre, og om det ikke går, så er det pga 'tidligere angrep' eller 'at hunden er dårlig skrudd sammen' An

Tisper er noen sære krek... Hannhunder er ti ganger enklere, man vet bedre hvor man har dem liksom.     

Posted Images

Skrevet

Jeg begynner å tro at Yoshi sine passerings 'problemer' er delvis hormonelle jeg. Nå har han vært helt super lenge, inntil i går, da ble han dust igjen. Og jeg finner ingen årsak i det hele tatt! Det kan ikke ha noe med Jatzy å gjøre, for hun reagerer ikke på andre hunder, ikke når hun går løs engang.. Hmmm...Man får noen grå hår av disse gutta... Det eneste jeg tror, er at han han er hormontroll, så skal han passe på Jatzy, som jo er 'damen' hans. Kan det virke logisk?

En annen problemstilling. Min kamerat har to Samojed hanner. En på straks 7, og en på halvannet. Disse gutta er noen fyrige karer, og hittil har de gått bra sammen med mine. Jatzy er jo tispe, så aldri noe fuzz med henne og gutta. Men jeg er redd for at vennskapet med gutta og Yoshi ikke kommer til å vare evig, da det har vært endel knuffing og små krangling i mellom dem. What to do? Skal vi fortsette å ha de sammen, og heller bryte inn om stemingen eksalerer? Eller skal vi holde de unna hverandre en periode? Usikker her alså!

Hvis Yoshi er litt teit for tiden ville jeg holdt dem unna hverandre en periode til han har roet seg igjen. Vet ikke hvor gammel Yoshi er, men hvis han er ung, er det jo greit å ikke gi ham dårlige erfaringer om han er i en pøbelperiode.

Skrevet

Hvis Yoshi er litt teit for tiden ville jeg holdt dem unna hverandre en periode til han har roet seg igjen. Vet ikke hvor gammel Yoshi er, men hvis han er ung, er det jo greit å ikke gi ham dårlige erfaringer om han er i en pøbelperiode.

Han er 15 mnd, og drittunge. Vi gikk tur sammen i går (i bånd selvsagt) og det gikk helt knirkefritt. Men vi tok ikke sjansen på å la de løpe løse sammen, og avsluttet når alle var rolige og hadde hatt en fin opplevelse. Problemet er jo at disse samojed gutta er vårt reisefølge til enkelte utstillinger, og da er det jo dumt om de blir fiender. Noe de ikke er, men det er jo greit å tenke litt sånn sånn hvis om atte... Om du skjønner hva jeg mener :)

Skrevet

Bedre føre var enn etter snar - jeg ville ikke latt dem herje fritt. Så lenge det er ei tispe med i bildet så vil det før eller siden komme til en konkurransesituasjon. Det kan gå såååå fint lenge og vips en dag så er det noen som vil ha mer av dama enn de andre og dermed blir det krangel.

Litt satt på spissen dette kanskje men jeg hadde ikke tatt den sjansen.

Skrevet

Bedre føre var enn etter snar - jeg ville ikke latt dem herje fritt. Så lenge det er ei tispe med i bildet så vil det før eller siden komme til en konkurransesituasjon. Det kan gå såååå fint lenge og vips en dag så er det noen som vil ha mer av dama enn de andre og dermed blir det krangel.

Litt satt på spissen dette kanskje men jeg hadde ikke tatt den sjansen.

Har det ikke noe å si at tispa er kastrert? :huh: Hun er jo pen da men, hehe, trodde ikke hun var spennende for dem når hun ikke lukter noe spennende og er mentalt mann :teehe:

Skrevet

Har det ikke noe å si at tispa er kastrert?  :huh:  Hun er jo pen da men, hehe, trodde ikke hun var spennende for dem når hun ikke lukter noe spennende og er mentalt mann  :teehe:

Ikke nødvendigvis en garanti at hun er kastrert. Enkelte hanner jeg har møtt reagerer på kastrerte tisper som om de "nesten" har løpetid siden de lukter "rart". Og noen tisper er så "fine" at hannhunder tror de kontinuerlig er løpske selv etter kastrering/utenom løpetid.

Disse tispene har en tendens til å få veldig kort lunte med hannhunder etterhvert, da de blir drittlei av ufin oppførsel.

  • Like 1
Skrevet

Ikke nødvendigvis en garanti at hun er kastrert. Enkelte hanner jeg har møtt reagerer på kastrerte tisper som om de "nesten" har løpetid siden de lukter "rart". Og noen tisper er så "fine" at hannhunder tror de kontinuerlig er løpske selv etter kastrering/utenom løpetid.

Disse tispene har en tendens til å få veldig kort lunte med hannhunder etterhvert, da de blir drittlei av ufin oppførsel.

Hehehe, Jatzy har i fra hun har vært liten vært homofil :teehe: Eller sjefs-fil. Bare hun får bestemme, så er alt godtatt. Hun kan være ei mægge.. Hun liker vel egentlig ingen hannhunder, unntatt Yoshi da, men han kan bare prøve seg med 'hankypanky' oppførsel, da får han virkelig høre det. Samme med samojedene også. Det er Jatzy som er sjefen hehe :teehe:.. Det er sjelden hannhunder henger seg på henne, kanskje fordi hun alltid har gitt klart beskjed med èn gang om at her er det ikke noe å hente?

Uansett skal jeg ha det i tankene at hun kan være en faktor til bråk :thumbsup: . Uansett slipper vi ikke gutta løse sammen før hormonene er litt roligere på dem, for sikkerhetskyld. De får nøye seg med turer i bånd og i bur i bil :)

Skrevet

Nå begynner jeg for alvor å kjenne forskjellen på tispe og hannhund...

Valpen min har plutselig blitt en overhormonell ungdom som er supertøff i trynet og over gjennomsnittet kåt :P

Jeg var jo klar over at dette ville komme, men nå er han jo helt ekstrem ovenfor tisper. Hopper på de med en gang, piper og styrer på. Han har også begynt å si ifra når noen uvedkommende er i hagen og det er jo forsåvidt greit hadde det ikke vært for at dette også gjelder fugler, katter osv .... på tur har han begynt å dra i båndet og bjeffe på andre hunder fordi han selv syns han SKAL få lov til å hilse. Jeg har konsekvent ikke latt han få hilse på mange hunder fra han var liten og passering har aldri vært noe problem før for 2 uker siden.

Han er også generelt mer masete, sutrete og teit :P

Jeg håper jaggu dette roer seg etterhvert altså.... ellers tror jeg at jeg begynner å angre på at jeg ikke valgte tispe :P

Skrevet

Nå begynner jeg for alvor å kjenne forskjellen på tispe og hannhund...

Valpen min har plutselig blitt en overhormonell ungdom som er supertøff i trynet og over gjennomsnittet kåt :P

Jeg var jo klar over at dette ville komme, men nå er han jo helt ekstrem ovenfor tisper. Hopper på de med en gang, piper og styrer på. Han har også begynt å si ifra når noen uvedkommende er i hagen og det er jo forsåvidt greit hadde det ikke vært for at dette også gjelder fugler, katter osv ... på tur har han begynt å dra i båndet og bjeffe på andre hunder fordi han selv syns han SKAL få lov til å hilse. Jeg har konsekvent ikke latt han få hilse på mange hunder fra han var liten og passering har aldri vært noe problem før for 2 uker siden.

Han er også generelt mer masete, sutrete og teit :P

Jeg håper jaggu dette roer seg etterhvert altså... ellers tror jeg at jeg begynner å angre på at jeg ikke valgte tispe :P

Når min hund var fra ca 8 mnd til rundt 2-3år så sverget jeg på at jeg aldri skulle ha valp igjen. Makan til hormonmonster! Men vi kom oss gjennom det, og han landet 100% i hodet ved ca 3års alder.

Vi gjorde tabben å lot han hilse på alt da, det unner jeg ingen. Det var en kamp hver gang vi møtte en hund til slutt. Han forventet jo å få hilse på alt.

Og nå har jeg nesten glemt hvor ille det var å stå midt i det som førstegangs hundeier, for nå er jeg enorm valpesyk igjen. :ahappy:

Skrevet

Når min hund var fra ca 8 mnd til rundt 2-3år så sverget jeg på at jeg aldri skulle ha valp igjen. Makan til hormonmonster! Men vi kom oss gjennom det, og han landet 100% i hodet ved ca 3års alder.

Vi gjorde tabben å lot han hilse på alt da, det unner jeg ingen. Det var en kamp hver gang vi møtte en hund til slutt. Han forventet jo å få hilse på alt.

Og nå har jeg nesten glemt hvor ille det var å stå midt i det som førstegangs hundeier, for nå er jeg enorm valpesyk igjen. :ahappy:

Er jo godt å høre at de lander, men at det kan ta opptil 3år høres jo ut som en evighet, haha.. MEN vi skal nok komme oss gjennom det, og jeg er sikker på han blir en fantastisk fin hund når hormonene får roet seg litt :ahappy: (han er jo såklart fantastisk nå også da.. hihi)

Skrevet

Nå begynner jeg for alvor å kjenne forskjellen på tispe og hannhund...

Valpen min har plutselig blitt en overhormonell ungdom som er supertøff i trynet og over gjennomsnittet kåt :P

Jeg var jo klar over at dette ville komme, men nå er han jo helt ekstrem ovenfor tisper. Hopper på de med en gang, piper og styrer på. Han har også begynt å si ifra når noen uvedkommende er i hagen og det er jo forsåvidt greit hadde det ikke vært for at dette også gjelder fugler, katter osv ... på tur har han begynt å dra i båndet og bjeffe på andre hunder fordi han selv syns han SKAL få lov til å hilse. Jeg har konsekvent ikke latt han få hilse på mange hunder fra han var liten og passering har aldri vært noe problem før for 2 uker siden.

Han er også generelt mer masete, sutrete og teit :P

Jeg håper jaggu dette roer seg etterhvert altså... ellers tror jeg at jeg begynner å angre på at jeg ikke valgte tispe :P

Når min hund var fra ca 8 mnd til rundt 2-3år så sverget jeg på at jeg aldri skulle ha valp igjen. Makan til hormonmonster! Men vi kom oss gjennom det, og han landet 100% i hodet ved ca 3års alder.

Vi gjorde tabben å lot han hilse på alt da, det unner jeg ingen. Det var en kamp hver gang vi møtte en hund til slutt. Han forventet jo å få hilse på alt.

Og nå har jeg nesten glemt hvor ille det var å stå midt i det som førstegangs hundeier, for nå er jeg enorm valpesyk igjen. :ahappy:

Haha, sånn er det her å, møkka-manne-hund.

Det blir bedre, det blir bedre :)!

  • 1 year later...
Skrevet

Ok når komme pubertet nr 2?

Yoshi er snart 2 år og 6 mnd, og er i tydeligvis inn i en idiot periode der alle hunder vi møter på tur må reises bust til, og helst skrikes etter. Ganske tett i huet er han også, gir litt f i hva jeg mener om det tydeligvis.. Kan det være den berømte pubertet nr 2?

Guest Snusmumrikk
Skrevet
2 timer siden, Red Merle skrev:

Ok når komme pubertet nr 2?

Yoshi er snart 2 år og 6 mnd, og er i tydeligvis inn i en idiot periode der alle hunder vi møter på tur må reises bust til, og helst skrikes etter. Ganske tett i huet er han også, gir litt f i hva jeg mener om det tydeligvis.. Kan det være den berømte pubertet nr 2?

Det er vel strengt tatt litt tidligere enn 2,5 år. Oftest fra rundt halvannet til to år har jeg inntrykk av. Ikke at det ikke finnes unntak da, men jeg tviler litt på at han har kommet inn i noen ny kjønnsmodning nå når han er 2,5 år gammel. Det er vel heller at han begynner å bli skikkelig voksen med alt av hormoner og selvtillit det innebærer :)  

Skrevet
9 timer siden, Red Merle skrev:

Ok når komme pubertet nr 2?

Yoshi er snart 2 år og 6 mnd, og er i tydeligvis inn i en idiot periode der alle hunder vi møter på tur må reises bust til, og helst skrikes etter. Ganske tett i huet er han også, gir litt f i hva jeg mener om det tydeligvis.. Kan det være den berømte pubertet nr 2?

Toddy er der nå og han er 1, 5 år. 

Nå er jo han en husky, så han er ikke akkurat dritkomplisert eller bråtøff pga puberteten, men jeg ser at han tester litt mer muskler i forhold til andre hunder ( også Nico ), og noen ganger later som om han ikke hører meg når jeg sier nei. 

Skrevet
19 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Det er vel strengt tatt litt tidligere enn 2,5 år. Oftest fra rundt halvannet til to år har jeg inntrykk av. Ikke at det ikke finnes unntak da, men jeg tviler litt på at han har kommet inn i noen ny kjønnsmodning nå når han er 2,5 år gammel. Det er vel heller at han begynner å bli skikkelig voksen med alt av hormoner og selvtillit det innebærer :)  

Kanskje han er mentally retarded? Virker sånn! Hehe, neida, det har bare vært veldig rolig med siste halvannent året, så stussa litt på om dette er en siste pubertet, og at han bare har vært treg.. Men jeg tror det går mye løpetid rundt om her, kanskje det er årsaken :P Uvandt med hannhund sånn sett, på en måte, selvom jeg er vandt med homo-Jatzy, så overgangen til hannhund var jo ikke så voldsom.

12 timer siden, Mud skrev:

Toddy er der nå og han er 1, 5 år. 

Nå er jo han en husky, så han er ikke akkurat dritkomplisert eller bråtøff pga puberteten, men jeg ser at han tester litt mer muskler i forhold til andre hunder ( også Nico ), og noen ganger later som om han ikke hører meg når jeg sier nei. 

Ja, Yoshi kan være litt sånn, men Jatzy tør han ikke yppe seg på mer. Det var en periode for halvannent år siden hvor han stadig skulle teste Jatzy, men hun er hurpe som mener alvor, så det skjønte han fort at ikke var lurt. Yoshi er nok av natur, en litt distre og stressa fyr tror jeg.

Skrevet
På 26.12.2014 at 0:40 PM, Snusmumrikk skrev:

I denne tråden høres jo hannhunder skikkelig vanskelige ut. De er jo ikke det. De er individer, akkurat som tisper.

Jeg får hannhundskrekken av denne tråden! Føler på meg at jeg aldri vil ha hannhund slik de er beskrevet i denne tråden :o

På 27.12.2014 at 3:03 AM, Rocket skrev:

Dog, har jeg ikke fått det der helt til på tur enda, der vil han markere overalt, noe som er slitsomt om jeg prøver å gå trimtur og han må gå i bånd. Skal jeg ha hannhund igjen, må den være av en rase/et individ som kan gå løs, så jeg slipper å stå og vente/hale med meg hunden hver 20ende meter. :lol:

Jeg har en tispe som er slik også, så det er nok ikke bare hannhundbetinget. Hun er veldig usikker på andre hunder, så jeg tror hun gjør det for å markere og føle seg tøffere :P Super kjedelig å gå båndturer med henne, for hun stopper hele tiden. Slipper henne stort sett løs så går jeg avgårde også kommer hun etter når hun er ferdig med sitt.

På 30.12.2014 at 0:11 AM, Maria skrev:

Jeg har tenkt ørten ganger på om jeg ikke skulle prøvd hannhund neste gang. Men hjertet sier nei, nei, nei. Nysgjerrigheten sier ja. Hva skal man høre på da? Har ikke lyst på hann i hjertet mitt selv om jeg er dødsbysgjerrig og gjerne skulle hatt en staselig hann som er større enn tispene.

 

Vanskelig...!

Føler med deg! Jeg fikk tilbud om hannhund da jeg var på jakt etter kelpievalp. Alle hannhund kelpier jeg har møtt har vært skikkelig fine og snille, så det var ikke noe problem for meg sånn sett. Tispen min var i tillegg kastrert, så det ville heller ikke bli noe problem. Men hjertet mitt sa nei til hannhund, så da ble det ikke hannhund den gangen. Jeg sier følg hjertet ditt! :)

Litt tilfeldigheter som har gjort at jeg er blitt tispemenneske tror jeg. Godt mulig jeg kunne trivdes med en hannhund, det vet man jo ikke før man har prøvd. Men etter denne tråden frister det ikke veldig. Første hunden min ble en tispe da vi hadde tispe i hus fra før. Andre ble også tispe fordi hjertet mitt sa det. Om det aldri kommer en hannhund i hus, det vet jeg ikke. Jeg føler mange hannhunder er kule, veldig happy go lucky, mens tisper kan være litt mer slu og bitchy som mange sier. Men jeg syns det er litt moro at de er slik. Det er morsomt personlighet ved tisper når de er slik. 

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, MegaMarie skrev:

Jeg får hannhundskrekken av denne tråden! Føler på meg at jeg aldri vil ha hannhund slik de er beskrevet i denne tråden :o

Haha, morsomt hvor forskjellig man oppfatter ting! Jeg har alltid hatt hannhunder og har aldri synes det er noe stress. :ahappy: Ble vel hannhund første gangen fordi innen ''alle andre'' arter (som jeg har hatt i alle fall, gnagere, hester, katter etc) er de regnet som enklere/mer kontaktsøkende enn hunndyra.

Nå har jeg faktisk to hunndyr, både katt og hest... Og jeg er innmari glad i dem altså, men de er jo så jækla sære i blant! :P Mens Linus er bare lykkepilla mi uansett han. :D

Skrevet
10 timer siden, MegaMarie skrev:

Jeg får hannhundskrekken av denne tråden! Føler på meg at jeg aldri vil ha hannhund slik de er beskrevet i denne tråden :o

Nå må du ikke glemme at det finnes de av oss som bare vil ha hannhund da. Det er jo ikke fordi vi synes at de er så fæle å ha i hus. Det er helt lov å foretrekke tisper(selv om jeg ikke forstår hvorfor :teehe: ). Vi hadde bare tisper før, men etter å ha litt motvillig takket ja til å prøve hannhund da det var så få tisper i kullet, så har det kommet fire hannhunder og null tisper i hus. :D  Har bare hatt trivelige hannhunder, jeg. Neste hund blir også hannhund.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har jo et mål om å drive oppdrett en dag, så det er naturlig for meg å velge tispe med ønske om å kunne realisere den drømmen. Det er det og at jeg har tisper fra før som avgjør kjenner jeg. Hadde jeg vært hundeløs og ikke hatt ambisjoner om å drive eget oppdrett ville jeg kjøpt hann denne gangen. Jeg skjønner så godt hva MegaMarie mener :P Sære tisper er litt sjarmis altså. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har min første hannhund nå. Etter å ha hørt så mye skrekkhistorier om andre hannhunder har jeg vært skikkelig forberedt på et sant *******, med jukking og brøling og stress i nærheten av tisper, andre sinte hannhunder og og og.... det finnes ikke ett scenario jeg ikke har sett for meg og har venta på! :fear: :lol:

Foreløpig er jeg nesten litt skuffa, for Odin har hittil vært verdens enkleste sjel. Mye mer ukomplisert enn tispene når de var på samme alder hvertfall. :lol: Nå er han riktignok bare 9 måneder og det eneste han har gjort hittil er å prøve å tisse så høyt at han nesten tipper over ende. Bør jeg Grue meg til det som kommer? Våkner jeg plutselig en dag med et monster? :fear:

 

Skrevet

Hannene i min rase er kjent for å være enklere enn tispene :P Så det er ikke skrekk-historier jeg hører på. Jeg er bare redd det blir for kjedelig jeg. Haha. Jeg liker at tispene er litt trå :P Hannene er så gooooode og bliiiiide heeeeele tiden. 

Skrevet

Vel, jeg var ikke helt fornøyd når mannen sa det var greit med hund nr 2, så lenge det var hannhund. Jeg hadde jo helt hannhund skrekken, og hadde vel kun møtt 2 trivelige hanner av sikkert 200 forskjellige hunder. Så jeg hadde jo mine tanker om at han skulle komme til å bli en sikkelig drittbikkje. Det ble han ikke, noe dill er det jo, men han er heldigvis ikke jukkete eller stygg/ufin med tisper. Han spiser alltid maten sin, sover inne, stresser ikke hjemme hvis det er løpetid i nabolaget osv. Det eneste problemet vi egenlig har er passering av andre hunder på tur. Det er et lite prosjekt, men mye lyd.

Foruten om det er han veldig stødig, markerer mindre en Jatzy når vi går tur, og er enormt kosete og lojal:wub:. Neste hund blir nok også en hannhund, men det er mest fordi jeg ikke ønsker fertil tispe og hannhund i hus samtidig. Jatzy er tispe, men hun er kasterert.

Jeg liker begge kjønn, det blir noe annet når man eier en hannhund selv, enn når man kun hilser på/passer andres hanner. Det blir litt som myrsnipa, mine er best uansett skavanker ;)

Skrevet

Jeg har bare hatt hannhunder og kunne ikke tenke meg noe annet. Min første hannhund var hyperseksuell og ble kastrert når han var litt over to år gammel, hatet de fleste andre hannhunder som pesten, men det var egentlig et veldig lite problem. Mye annet rart med ham, men det gikk på mentaliteten.

Det jeg ser på som negativt med å ha hannhund er at det enkelte blir veldig stresset av løpetid i nabolaget, noen er litt kjappe opp med bakbeinet om de blir for stressa, de blir sent voksne - kan bruke en stund på å få en ferdig hund og jeg føler at de ofte er litt mer opptatt av andre hunder generelt,

Fordelene - når de er voksne vet du akkurat hva du har, samme hunden hele året. De tar konflikter rett på, forteller deg at de er sure og blir ferdig med det og de er ofte litt mer live and let live typer...

Dette er min erfaring iallefall, jeg vet at den varierer mye og at det er mange dritthannbikkjer der ute, men det er jammen mange drittisper også. Jeg kommer nok ikke til å ha noe annet enn hannhund. Har hatt tre svært forskjellige hannhunder nå, forskjellige på minussiden og plussiden og ingen av dem har gjort at jeg kunne tenke meg å bytte til tispe.

  • Like 1
Skrevet

Jeg liker begge kjønn, men nekter ikke for at hannene er mye enklere på en del områder. Banzai er så herlig enkel, alltid glad og et skikkelig godtroll mot alt og alle. Klart han har litt hormoner i kroppen, han er jo bare 18 mnd. men ikke mer enn at det er enkelt å kontrollere han. 
Han var en skikkelig terrorvalp et par uker, men etter det har alt bare vært en drøm! De er da så enkle i hodet, disse hannhundene :lol: 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...