Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaller du deg for mamma/pappa i forhold til hunden din?


Chako
 Share

Recommended Posts

Jeg kaller meg ikke noe spesielt egentlig, men moren min kaller seg for bestemor for Nemi, og andre kaller meg mor, så da blir jeg vel det da :P Er ingen erstatning for barn for min del, for det er ikke noe å erstatte. Jeg velger hund over å få barn any day. for min hund er jeg "matmor", men blir vel gjerne forkortet til "mor" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Guri, gøyalt! Ser på den første Harry Potter-filmen hvor dragen Nordbert blir klekka på bordet hos Gygrid. Idet dragen snur seg mot han, kommer følgende: "Oh bless him! He knows his mommy!" fra den sk

Under juletreet vårt så ligger det gave til mamma og pappa fra Trym, Tuva og Vigdis og omvendt + at dissa firbeinte får fra mormor og morfar og jeg tenker oldemor har noe på lur og (farmoren min) Bikk

Jeg kaller meg "mamsen". Det signaliserer at jeg har et omsorgsansvar, at jeg eeeelsker hundene mine, og at jeg ikke er fullstendig kreisi dog lady som trur jeg er morra deres. Mine hunder er ikke

Kallenavnet til hunden er "bebbi", som blir flittig brukt av meg. :aww:

Men nei, jeg sier "mamma" til min mor fordi det jo er det jeg kaller henne, så hunden forstår det godt, og "bestemor" og "bestefar" til mine besteforeldre som hunden også forstår hvem er når jeg sier det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør det. Skal jeg koble ham av på tur sier jeg f.eks: "Kom så skal mor ta av båndet...". Samboer og jeg gjør også det til kattene. "Må du gå til mor/far". Noen av mine mest hundekjære venninner kaller seg også for "tante" ovenfor ham. Alt er gjort med et glimt i øyet.

Men jeg er den siste som menneskeliggjør dyrene, antropomorfisme er en av mine pet peeves.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakker ikke om meg selv som "mamma" blant folk, men når jeg snakker "med" Ani sier jeg ofte ting som ".. det er jo hans mamma", "mamman sin" etc han er ekstremt avhengig av meg. Vi hundevenninnene i mellom kaller oss for tanter og også bestemor når det gjelder avkom etter min hund. Jeg har ikke barn, men mine hunder er ikke erstatning for barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaller ikke meg selv mor iforhold til hundene men mammaen min kalles "ho mor" og pappaen min "han far" . Når de skal til søstra mi så skal de til tante Tina. Og mormoren min er "gamlemor". Vet ikke hvorfor det er blitt sånn men jeg synes ikke det er unormalt ;) og skulle noen titulere meg som mor til hundene mine blir jeg ikke fornærmet ;) og de er ikke erstatning for barn nei.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Men det er fordi jeg er Emilie og mine foreldre igjen er "mamma" og "pappa". Men det stopper meg ikke fra å kalle dem for ungene, eller å kalle @Alvira for mamma nr to :P Så lenge man møter og respekterer hundenes behov og grenser så kan man jo menneskeliggjøre dem så mye man vil. Jeg ser ikke noe galt i det.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, kult at noen faktisk kan bli IRRITERT av at jeg bruker betegnelsen "mor" rundt hund :lol:

Da vet jeg hva jeg skal si ekstra høyt ved siden av artemis/bones og margrete når jeg er i nærheten av de :devilbanana:

Ka moooor di sir.... :D

Hva andre kaller seg ovenfor sine hunder bryr jeg meg ikke, men ovenfor meg og min hund blir jeg irritert :P
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er mammsen, og mannen er Roger´n. Mine foreldre er matmormor og matmorfar :P Min manns far kaller seg selv farfar til hundene.

Det faller ikke naturlig for meg å kalle meg selv mamma overfor hundene, de er jo ikke mennesker.. Men mammsen synes jeg er greit, for det er ikke noe jeg ville kalt en menneskemamma til et menneskebarn, liksom..

Det er ikke så mange som kaller meg mamman til hundene mine, men niesen min på 2 1/2 er så herlig! I går var vi hos foreldrene mine på middag, og så skulle jeg ut med søpla, og da satt Robert og peip ved døra etter meg. Sanne (niesen) hadde stått og trøstet ham og sagt han ikke måtte gråte, og da jeg kom inn igjen sa hun "deeeeer er mamman din, nå ble du nok glad!" Det var litt koselig, da. Men det var nok mest omtanken hun viste for den sutrete bikkja mi mer enn at hun kalte meg mamman hans som var koselig :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er jo matmor, men går som "Ho mor". Folk sier ofte til Keiron "Nu må du gå til ho mor om du vil gå ut" og slikt. Ho mor sjøl :) Han er ikke barnet mitt, det bare er sånn. Jeg har ikke noe i mot å være ho mor. Jeg liker ikke at folk påpeker at han er ungen min for den grunn. Mor er liksom bare knyttet til matmor i min verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo fordi det koselig, nært og personlig at jeg gjør det. Akkurat som jeg kaller dem for jentene mine, skattungene, elsklinger, mine livs lys *insert brekningsframkallende kjælenavn* :teehe: Om vi som samfunn hadde hatt et annet kosenavn for omsorgsperson, så kunne jeg like fint brukt det. Men mamma ville jeg aldri brukt om meg sjøl. Det blir for drøyt. :P Hadde "humom" funka på norsk, ville jeg brukt det også andre steder enn på Instagram.

Men jeg synes det er kjempekoselig at foreldrene mine kaller seg "mommo" og bestefar, da. :innocent:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig. Menneskebarna derimot må kalle meg Tone :aww:

Jeg er matmor, så i den grad jeg kaller meg noe, hvorfor ikke mor/mamma? De har drøssevis av tanter også de, men det er vel like ille som mor/mamma, så vi må vel kutte litt i tante-bunken, ser jeg :P

Det har forøvrig ikke så innmari mye med at jeg tror de er barna mine eller at jeg tror de er mennesker å gjøre, det har noe med omsorgs- og ansvarsrollen å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At man ikke faller naturlig å kalles eg selv det, betyr jo ikke at andre må slutte liksom :P

Tante-bunken er ganske stor her selv om jeg ikke kaller meg selv for mamma til hundene mine. (kaller meg også tante til flere barn som jeg ikke er tante til i blodsbånd overhode)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At man ikke faller naturlig å kalles eg selv det, betyr jo ikke at andre må slutte liksom :P

Tante-bunken er ganske stor her selv om jeg ikke kaller meg selv for mamma til hundene mine.

Det er ikke mer naturlig å være tante enn mamma, vel? :P Tante-begrepet strekker seg jo langt utenfor slektsforhold og husholdning, det er jo nesten hvilken som helst dameperson man turer eller trener med med ujevne mellomrom :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...