Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaller du deg for mamma/pappa i forhold til hunden din?


Chako
 Share

Recommended Posts

Jeg har forstått det slik at veldig mange bruker ord som mamma/pappa eller mor/far ovenfor dyra sine. Gjør du det? Hvorfor, og hva mener du om det? Er det å menneskeliggjøre hunder for mye, eller har de rett og slett overtatt plassen som barn normalt ville hatt? De er jo familiemedlemmer, men er de også de moderne barna våre? Erstatter vi barn med kjæledyr?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Guri, gøyalt! Ser på den første Harry Potter-filmen hvor dragen Nordbert blir klekka på bordet hos Gygrid. Idet dragen snur seg mot han, kommer følgende: "Oh bless him! He knows his mommy!" fra den sk

Under juletreet vårt så ligger det gave til mamma og pappa fra Trym, Tuva og Vigdis og omvendt + at dissa firbeinte får fra mormor og morfar og jeg tenker oldemor har noe på lur og (farmoren min) Bikk

Jeg kaller meg "mamsen". Det signaliserer at jeg har et omsorgsansvar, at jeg eeeelsker hundene mine, og at jeg ikke er fullstendig kreisi dog lady som trur jeg er morra deres. Mine hunder er ikke

Vi kaller oss "mor" og "far". Det har bare "blitt sånn" :) Min mamma som bor i nabohuset er "bæstemor", mens min pappa, som bor sørpå ikke er "bæstefar"... Vi har ingen barn selv, men ser ikke på hundene som barna våre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde det før jeg fikk barn.

Nå føles det plutselig unaturlig. Jeg kaller meg ingenting ovenfor bikkja egentlig, og de andre i husholdningen er det naturlig å bruke navnet til når jeg prater med henne.

Jeg tror hun mener jeg heter "mamma" da, naturlig nok. Hun hører meg bli tiltalt og ropt etter med det ordet x-antall ganger i døgnet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke søren, selv om jeg sier at Strider er pappa-gutt og at han skal gå til pappaen sin.. (Strider er veldig veldig glad i gubben, han lyder ikke gubben, men er sykt glad i han), men jeg er definitivt ikke noen mor eller mamma i hundesetting. Hundene er ikke barna mine, eller erstatning for barn men vesener som er fantastisk flotte i seg selv, de behøver ikke menneskeliggjøres - de er så fine som de er!

Og personlig synes jeg at det grenser til menneskeliggjøring ved å omtale seg som mor eller mamma i forhold til hunder, men jeg ser poenget til feks @Kangerlussuaq og @SandyEyeCandy, mor som i betydning matmor/personen som tar vare på hunden/-ene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det gjør jeg, i sånn type "gå å vekke pappa!". Eller "ja mamma et glad i deg hun".

Syntes overhodet ikke det er menneskeliggjøring når det gjøres litt spøkefullt, det er overhodet ikke sånn at vi eller noen andre tror Tetris er sønnen vår liksom. Han er en hund og ingen erstatning for barn. Selvom jeg bruker ordet mamma istedenfor mamsen eller hu mor, så har det samme betydning for meg, altså matmor.

Aner ikke om jeg kommer til å endre talemåte når junior plopper ut, det vil tiden vise.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei!

Andre må gjøre som de vil, men jeg er IKKE mor til mine hunder, og blir irritert hvis andre omtaler meg som mor til hundene mine.

Signerer! Ikke er han ungen min og blir aldri det heller, men er nok av folk som vil kalle ham det da, da blir jeg irritert (mest på innsiden). Dessuten treffer han så ofte sin biologiske mor, hun er mamma :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jepp :P Men mest for moro skyld, så kjedelig å kalle oss matmor og matfar, men det er heller andre navn for det da. De er ikke barna våre, men heller mer "barna våre". De blir innimellom nicknamed "barna" her i hus, men for det meste går de under "bikkjene" eller "dyra". Så her er det "mæms" og "pæps", morfar bor nede, mormor er ofte kyllingmormor (fordi hun kommer med kylling til dem) og farmor er farmor eller roastbeeffarmor :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, kult at noen faktisk kan bli IRRITERT av at jeg bruker betegnelsen "mor" rundt hund :lol:

Da vet jeg hva jeg skal si ekstra høyt ved siden av artemis/bones og margrete når jeg er i nærheten av de :devilbanana:

Ka moooor di sir.... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...