Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaller du deg for mamma/pappa i forhold til hunden din?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har forstått det slik at veldig mange bruker ord som mamma/pappa eller mor/far ovenfor dyra sine. Gjør du det? Hvorfor, og hva mener du om det? Er det å menneskeliggjøre hunder for mye, eller har de rett og slett overtatt plassen som barn normalt ville hatt? De er jo familiemedlemmer, men er de også de moderne barna våre? Erstatter vi barn med kjæledyr?

  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Guri, gøyalt! Ser på den første Harry Potter-filmen hvor dragen Nordbert blir klekka på bordet hos Gygrid. Idet dragen snur seg mot han, kommer følgende: "Oh bless him! He knows his mommy!" fra den sk

Under juletreet vårt så ligger det gave til mamma og pappa fra Trym, Tuva og Vigdis og omvendt + at dissa firbeinte får fra mormor og morfar og jeg tenker oldemor har noe på lur og (farmoren min) Bikk

Jeg kaller meg "mamsen". Det signaliserer at jeg har et omsorgsansvar, at jeg eeeelsker hundene mine, og at jeg ikke er fullstendig kreisi dog lady som trur jeg er morra deres. Mine hunder er ikke

Skrevet

Vi kaller oss "mor" og "far". Det har bare "blitt sånn" :) Min mamma som bor i nabohuset er "bæstemor", mens min pappa, som bor sørpå ikke er "bæstefar"... Vi har ingen barn selv, men ser ikke på hundene som barna våre.

Skrevet

Jeg gjorde det før jeg fikk barn.

Nå føles det plutselig unaturlig. Jeg kaller meg ingenting ovenfor bikkja egentlig, og de andre i husholdningen er det naturlig å bruke navnet til når jeg prater med henne.

Jeg tror hun mener jeg heter "mamma" da, naturlig nok. Hun hører meg bli tiltalt og ropt etter med det ordet x-antall ganger i døgnet.

  • Like 1
Skrevet

Jeg kaller meg "mamsen". Det signaliserer at jeg har et omsorgsansvar, at jeg eeeelsker hundene mine, og at jeg ikke er fullstendig kreisi dog lady som trur jeg er morra deres. :D

Mine hunder er ikke erstatning for barn, bare for å ha sagt det. :P

  • Like 7
Skrevet

Jepp selvfølgelig :D:D Det er ikke en erstatning for barn, eller noen form for moderne barn, men de er jo bebisene mine da! :wub: Mamma, pappa og svigermor er besta (både mamma og svigermor) og besten :wub:

Skrevet

Ja det gjør vi, hvertfall innad i familien. Men vi har barn så kaller oss det stort sett hele tiden uansett :)
"Pappan orker du å starte på middagen?"
"Mamma skal hjelpe deg..."

Skrevet

Nei!

Andre må gjøre som de vil, men jeg er IKKE mor til mine hunder, og blir irritert hvis andre omtaler meg som mor til hundene mine.

Signerer denne!

Skrevet

Ikke søren, selv om jeg sier at Strider er pappa-gutt og at han skal gå til pappaen sin.. (Strider er veldig veldig glad i gubben, han lyder ikke gubben, men er sykt glad i han), men jeg er definitivt ikke noen mor eller mamma i hundesetting. Hundene er ikke barna mine, eller erstatning for barn men vesener som er fantastisk flotte i seg selv, de behøver ikke menneskeliggjøres - de er så fine som de er!

Og personlig synes jeg at det grenser til menneskeliggjøring ved å omtale seg som mor eller mamma i forhold til hunder, men jeg ser poenget til feks @Kangerlussuaq og @SandyEyeCandy, mor som i betydning matmor/personen som tar vare på hunden/-ene.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Nei. Jeg er veldig glad i dem, og de er familie, men de er ikke barna mine og jeg er ikke mammaen deres.

Skrevet

Ja det gjør jeg, i sånn type "gå å vekke pappa!". Eller "ja mamma et glad i deg hun".

Syntes overhodet ikke det er menneskeliggjøring når det gjøres litt spøkefullt, det er overhodet ikke sånn at vi eller noen andre tror Tetris er sønnen vår liksom. Han er en hund og ingen erstatning for barn. Selvom jeg bruker ordet mamma istedenfor mamsen eller hu mor, så har det samme betydning for meg, altså matmor.

Aner ikke om jeg kommer til å endre talemåte når junior plopper ut, det vil tiden vise.

  • Like 2
Skrevet

Nei. Familien min og typen har derimot adoptert hele den sjargongen. Sjukt irriterende, men får de ikke til å gi seg (og jeg merker deres språkbruk driver å smitter).

Skrevet

Nei!

Andre må gjøre som de vil, men jeg er IKKE mor til mine hunder, og blir irritert hvis andre omtaler meg som mor til hundene mine.

Signerer! Ikke er han ungen min og blir aldri det heller, men er nok av folk som vil kalle ham det da, da blir jeg irritert (mest på innsiden). Dessuten treffer han så ofte sin biologiske mor, hun er mamma :)

Skrevet

Ja, ja og ja her og :P Eller, vi er muttern og fattern. Mine (og gubbens) foreldre er bestemor og bestefar. Nå til jul gir vi gave fra bikkjene til gubben, og da står det: Til fattern, fra Pluto og Bjørn. :icon_redface: Og omvendt.

Guest Michellus
Skrevet

Jepp :P Men mest for moro skyld, så kjedelig å kalle oss matmor og matfar, men det er heller andre navn for det da. De er ikke barna våre, men heller mer "barna våre". De blir innimellom nicknamed "barna" her i hus, men for det meste går de under "bikkjene" eller "dyra". Så her er det "mæms" og "pæps", morfar bor nede, mormor er ofte kyllingmormor (fordi hun kommer med kylling til dem) og farmor er farmor eller roastbeeffarmor :P

Skrevet

Haha, kult at noen faktisk kan bli IRRITERT av at jeg bruker betegnelsen "mor" rundt hund :lol:

Da vet jeg hva jeg skal si ekstra høyt ved siden av artemis/bones og margrete når jeg er i nærheten av de :devilbanana:

Ka moooor di sir.... :D

Skrevet

Når jeg prater om andre så sier jeg gjerne "matmor/-far til Fridoline" for jeg synes det høres litt koseligere ut enn "eieren til -".

Selv kaller jeg meg matmor, mamsen, eller humom - som er sammenslåing av human mom, jeg liker den best.

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...