Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har noen generelle spørsmål ang oppdrett av hund.

1. For å kunne ha kennelnavn, må man godkjennes og registreres som kennel i NKK? Eller må man bare betale avgiften?

2. Hvilke utgifter må man beregne om man skal ha kull? Vil man "tjene penger" på å ha kull, eller pleier man ikke sitte igjen med så mye? Dette spør jeg om av ren nyskjerrighet, da mange sier mye forskjellig.

Edit: 450,- per valp for registrering i NKK har jeg nå fått med meg (900 per valp om man ikke er medlem)

Kom gjerne med erfaringer og eksempler på det siste :)

Skrevet

Du får registrert valper uten kennelnavn, så lenge foreldrene er avlsgodkjent ifht de kravene som er på rasen. For å få kennelnavn så kreves ingen godkjenning, kun at man sender inn navneforslag og får det godkjent (det må ikke finnes fra før) og betaler 1000 kr eller noe for jobben.

Det er nok veldig varierende hvilke utgifter man har og evt hvilken fortjeneste, om det kan kalles det. Man kan jo kanskje sitte igjen med noen kr der og da, men skal man ta med alle utgifter(for, helsesjekker, prøver/utstilling, annet veterinær tjenester osv) man har hatt på hunden frem til den hadde kull så går man sjeldent i pluss på hundeholdet. Har man flere kull så må man jo også ta helheten i betraktning, kanskje sitter man igjen med noen kr etter et kull, mens på det neste så kanskje det kommer bare en valp, eller det oppstår komplikasjoner, keisersnitt etc etc som gjør at man går i dundrende underskudd. Det kommer jo an på hvor stort kullet er, hva du betalte i sprangavgift og hvor mye du evt hadde i reiseutgifter, veterinær underveis i svangerskapet og etter fødsel både til mor og valper, evt komplikasjoner underveis som fort kan koste mye, det kommer an på hvilke helsesjekker og andre ting som er nødvendig for å få avlsgodkjent hunden, osv. Noen fasit finnes ikke.

Skulle man ha tjent penger på oppdrett så måtte man ha vært veldig kald og kynisk og drevet valpefabrikk.

Skrevet

Tar mitt eneste kull som eksempel. 4 valper på boxertispe.

Utgifter:

Overtakelse av annens kennelnavn (1000)

Hanhundavgift: 16000

Ormekurer til mor og barn (500)

Røntgen og ultralyd under svangerskapet (1500)

Keisersnitt (egenandel 5000)

Innkjøp til fødsel (1000)

Registrering (1660)

Helsesjekk med ID-chip før levering (3600)

Til sammen

Og så har jeg sikkert glemt masse nå.

Inntekter:

2 stk valper solgt til full pris (32000)

1 stk valp solgt til halv pris (8000)

1 valp beholdte jeg selv (satte på fôr, ingen inntekt)

Ved helsesjekker i 1-årsalder betaler jeg tilbake 1000 til kjøper (3000 på de tre jeg solgte)

En valp har kun en testikkel og vil få tilbakebetalt 4000 når hunden er 18 mnd.

Når jeg ser her så ser det ut som at jeg hadde noen få tusen i pluss, men det vet jeg at jeg ikke gjorde så har garantert glemt noen utgifter.

Og så har jeg ikke tatt med her helsesjekkene på tispa. Har brukt 3800 på obligatoriske helsesjekker. Men tar det ikke med i regnestykket siden jeg ville tatt testene uansett.

Skrevet

Det kreves ingen godkjenning for å få kennelnavn - du trenger ikke en gang å ha hund, eller å ha tispe.

Du fyller ut søknadsskjema med tre alternativ til kennelnavn og legger ved kvittering på at det er betalt, NKK sjekker at det ikke er noen som har identiske eller lignende fra før av i Norge, så sendes søknad videre til FCI for tilsvarende prosess for deres medlemsland samlet, og deretter blir ditt potensielle kennelnavn offentliggjort i Hundesport, hvor leserne har åtte ukers frist til å klage om det likevel blir for likt allerede eksisterende navn.

Angående inntekter og utgifter, så kommer det selvfølgelig helt an på hvor stort du driver, hvor mye uflaks du har, hva slags merittering du krever av egne avlsdyr, også videre. Noen opererer med en tommelfingerregel om at de går i null på den femte valpen, slik at de tjener litt om de får seks valper. Det varierer også hva folk anser som utgifter knyttet til oppdrettet, og hva som er utgifter knyttet til hundeholdet generelt.

Jeg regner for eksempel ikke utstilling, MH og helseundersøkelser på mine tisper som en del av oppdretterutgiftene mine, da jeg ville gjort det på alle mine hunder uansett om de er tiltenkt avl eller ei.

Men konkrete utgifter er som regel en parringsavgift til hannhundeier + prosent av valpeinntektene. Normalt på min rase er 1500 for parring, og deretter 10-15 prosent av valpeprisen per levende valp ved tre uker. Den beste hannhunden til din tispe bor ikke alltid på nabogården - så da må en kjøre eller fly, det blir overnattinger, også videre.

Ultralyd og røntgenfotografering kommer gjerne på en tusenlapp hver, for å konstatere drektighet og finne ut hvor mange valper tispa venter. Noen tar også progesteronprøve under løpetid for å finne optimalt parringstidspunkt, i fall de har lang reisevei til hannhund, og dette kommer på cirka 2.000 kroner for tre undersøkelser mener jeg å huske (noen ganger har en jo flaks og trenger bare en progesteronprøve). Om en oppdager for høy bakterieflora i utstryket, kan det være at veterinær anbefaler en antibiotikarunde. Det fikk jeg på sist parring, og bare antibiotikaen kom på nesten 700 kroner.

Tispa må av og til tilleggsfôres under drektighet, noen gir vitamintilskudd og andre tilskudd for å øke hennes immunforsvar, helse og fertilitet. Noen tar også herpesvaksine. Er hannhunden utenlands, må en ha rabiesvaksine og ormekur. Hundrelappene kan fort fly, og blir fort til tusenlapper.

For det første kullet er det en del utstyr en må investere i, men mye av dette kan brukes om igjen. Valpekasse, nok pledd, laken, tepper, varmeflasker, grinder, fødselsutstyr, også videre. Det går fort en tusenlapp her også, om ikke to, innledningsvis. På den annen side kan en vinne tepper på utstillinger, kjøpe sengetøy på salg, arve gammelt sengetøy, osv - en kan jo også planlegge litt, og ikke handle inn alt uka før termin.

Forhåpentligvis går fødselen greit, så en ikke trenger veterinærhjelp underveis, og i verste fall keisersnitt.

Jeg har alltid avlsforsikring på mine avlsdyr, så får jeg dekket noe om det går galt. Avlsforsikring er også en utgift. Men det er billiger enn keisersnitt natt til søndag, som fort kommer på 20.000.

Registrering av valpene er cirka 500 kroner per valp.

Ved syv ukers alder skal de vaksineres, ID-merkes og ha helseattest, det er cirka 1.000 kroner per valp. Avhengig av rase, så er det også på noen normalt med DNA-tester og/eller øyelysning før levering.

Valpene skal ha fast føde, ormekur, kanskje noen nye leker, trappegrinder og annet utstyr for å valpesikre huset, en tar de med på bilturer for å venne de til bilkjøring og for å sosialisere de på ulike omgivelser, steder, mennesker og dyr - da går det fort liter på liter, og bensin er ikke gratis. Ikke diesel heller.

Markedsføring av valpene kan koste litt - Finn er gratis, mens i min raseklubb betaler vi en liten sum per valp, og disse pengene går til et helsefond.

Jeg regner ikke med utgifter til å gjøre research på aktuelle hannhunder - for eksempel reiser en gjør for å se hva som finnes og å besøke konkrete hannhunder. Jeg regner ikke med alle telefonsamtaler og mailer for å samle informasjon. Jeg regner ikke med all tiden en bruker på å snakke med potensielle valpekjøpere, og den kaffen og vaffelstabelen en serverer når de kommer på besøk. Jeg regner ikke med tapt arbeidsinntekt fordi en tar ut all ferie og avspasering de åtte ukene, eller fri uten lønn, eller at en må få noen til å hjelpe seg med valpepass. Jeg regner ikke med det en gjør etter levering for å følge opp valpene og evaluere avlsarbeidet sitt - det være seg telefonsamtaler eller julebrev eller kenneltreff eller besøk.

Jeg parret ei tispe i fjor med en hannhund i Danmark, og fra løpetiden startet til vi kom på ultralyd og fikk konstatert at hun ikke hadde blitt drektig, så brukte jeg nesten 10.000 kroner.

Noen ganger er den beste hannhunden en svipptur unna - jeg hadde et annet parringsforsøk i fjor, hvor hannhunden bare bodde fem timer unna og jeg fikk overnatte hos eierne, da blir selvfølgelig parringsturen mye rimeligere. Mens andre ganger er den beste hannhunden for din tispe i Usbekistan, en må importere sæd, og det blir mye dyrere. Så det er ingen fasitsvar.

Om du derimot har fem tisper som har et kull hver i året med din egen hannhund som far, blir regnskapet et helt annet.

Personlig så betaler jeg det jeg må betale for å få brukt den hannhunden jeg vil - om det betyr å fly til Kirkenes, så gjør jeg det, selv om det er mange andre hannhunder som bor nærmere.

Det er en grunn til at tispevalpen jeg tenker på å beholde i dette kullet skal hete Glorified Money Drain.

  • Like 4
Skrevet

jeg har ikke orket å regne på hva det kostet å ha kull i sommer. jeg skal ikke gjøre det heller.

DET tror jeg er det lureste :D

Jeg har en fast sparekonto for valpekull, hvor det ramler inn noen kroner hver gang jeg bruker visakortet og betaler regninger - banken min kaller det morsom sparing, sparing du ikke merker. Den røres KUN for kullrelaterte utgifter. Men det er jo aldri nok penger der...

  • Like 1
Skrevet

DET tror jeg er det lureste :D

Jeg har en fast sparekonto for valpekull, hvor det ramler inn noen kroner hver gang jeg bruker visakortet og betaler regninger - banken min kaller det morsom sparing, sparing du ikke merker. Den røres KUN for kullrelaterte utgifter. Men det er jo aldri nok penger der...

ikke dumt :)

Skrevet

Noen ganger går man i pluss, og noen ganger himla i minus! Mine to første kull ble minusprosjekt (det ene kullet overlevde ikke en gang). Det siste kullet er vel det første jeg kan si at jeg har "tjent" på, men så har de pengene stort sett gått til å invistere i import sperm til neste kull.

Man kan sitte igjen med ett beløp. Men det kommer jo ann på hva man invisterer også (både av tid og økonomi), og hva slags garantier man gir med tanke på retur, interesse for rasen (man kan sitte igjen med 1-2 valper en god stund) osv osv.

Skrevet

Man må jo også tenke på at man kan risikere å sitte igjen med valper etter leveringstiden, og da blir det jo ekstra utgifter til fôring av disse. Spørs også på størrelsen på rasen man har. Kjenner jo noen som har blitt sittende igjen med tre-fire valper på 20-30 kg. Det blir mye ekstra fôrutgifter...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...