Gå til innhold
Hundesonen.no

Puddel, er hjemme alene problemer/ seperasjonsangst vanlig?


tmp
 Share

Recommended Posts

Puddelen er jo selskapshund og avlet for just det, være nær eier. Rett tilnærming og trening ifht å være alene hjemme er så klart avgjørende om det skal fungere, MEN hvordan opplever dere som kjenner rasen det? Er dette et utbredt problem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har dvergpuddel, og hun har absolutt ingen problemer med å være alene. Ikke noe stress, ikke noen uhell inne, ingen ødelegging av ting. Hun er veldig kosedyr og vil helst være i armkroken hele tiden, men har likevel ikke noe problem med å være alene. Ikke har jeg lagt noe særlig jobb i å trene det opp heller. Hun var 4,5mnd da jeg fikk henne, og hun ble raskt latt alene mens jeg var borte. Aldri noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nabon har en storpuddel som holder et konstant leven når han er alene.. ikke lite lyd heller, jeg hører det godt en etasje og 3 leiligheter bortenfor, og han holder det gående uansett hvor lenge eier er borte:( nå får den heldigvis være hos "bestemor" når eier er på jobb).

I følge eieren er ikke dette uvanelig, og hunden er i avl.

Det var all min kunnskap om storpuddel og separasjonsangst;p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puddelen er jo selskapshund og avlet for just det, være nær eier. Rett tilnærming og trening ifht å være alene hjemme er så klart avgjørende om det skal fungere, MEN hvordan opplever dere som kjenner rasen det? Er dette et utbredt problem?

Tror egentlig ikke det er det det menes med selskapshund. Det er vel helst det at de ikke er avlet for å brukes til noe spesielt som jakt eller gjeting. Jeg kjenner ei lita beagle (harehund) som ikke kan være alene et øyeblikk. Hun er i "barnehage" hver dag og er til og med med ut med søpla. Hun gjør ikke noe galt, men gråter så sårt, stakkars liten :wub:

Mine hunder -selskaps eller ikke- har aldri slitt med å være alene hjemme. Valper har fått litt tid på seg, voksne har bare blitt reist fra. Jeg må jo på jobb. Vi har vel sjelden fått ny hund, uten å ha hund fra før, så om det har noe å si, vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både positive og negative erfaringer ser det ut som.. Kanskje storpuddel er et "tryggere" valg? Er de kjent for å være mer selvstendig?

Opprinnelig er vel Puddelen ikke avlet som selskapshund tror jeg.., men nyere tid er den så vidt jeg vet, kun avlet som selskapshund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har bare hatt hund (dvergpuddel) i 6 uker. Han er 5mnd i dag faktisk. Han liker ikke å være alene, og finner ikke roen (går og legger seg) når han er alene. Men det var bare i begynnelsen han drev og pep, og var tydelig redd for å være alene. Nå klynker han litt når vi går, og så er det en gjensynsglede uten sidestykke, når vi kommer tilbake. Trodde han skulle bli et skikkelig problem pga seperasjonsangst, men det er han ikke. Jeg skulle, for hans del, ønske at han gikk og la seg, istedenfor å sitte "vakt" ved ytterdøra og vente på oss. Men han gjør ingenting galt, og er rolig og grei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det med avlet for å være nær eieren stemmer ikke med min iallefall :P

Det gjør det for min. Har søren meg fysisk kontakt med den hunden hvert sekund jeg er hjemme. Og lukker jeg en dør, og han vet at jeg er på andre siden står han på utsiden og piper til jeg kommer ut igjen. Noen ganger gir jeg opp, og lar den bli med inn (inkonsekvent, jeg vet...)

Så nå, når guttungen endelig er blitt så gammel at jeg får lov å gå på do alene igjen, så har jeg altså skaffet meg noe enda verre: ei bikkje som står med en labb på hvert kne, og lukter meg oppi trusa/dåsa når jeg prøver å drite!

Gleder meg sinnsykt til valpekurs begynner i januar, og håper det skal løse alle i-landsproblemene mine.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er utrolig selvstendig, og har vært det siden dag en! Stikker av om hun har muligheten.

Utrolig sosial da, og synes alle mennesker og dyr er kjempemoro (men gjerne mer moro enn det jeg som eier er :P)

Hjemme vil hun aldri opp i sofaen og kose. Foretrekker å slappe av på gulvet, eller løpe rundt og leke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lange turer er ikke nødvendigvis veldig stimulerende. Det kan være, men det kan også øke stress, særlig hvis dere går mye i ukjente miljøer eller rundt mye andre folk og hunder. Stress og usikkerhet er i stor grad genetisk, og påvirkes såklart av hormoner. Søksarbeid er ofte god stimuli, og er bevist å øke selvtilliten hos hunder. Meld dere på et kurs i nosework, barn hunt eller annen type søk som dere kan bruke som aktivisering i hverdagen. Tren triks og lydighetsøvelser. Kjøp spill med utfordringer som hun kan løse for å få middag. Generelt vil jeg også skjerme henne mot å bli presset inn i situasjoner der hun føler hun må si fra. Det er ikke alltid mulig, men ikke la fremmede klappe henne, hold avstand til ting eller steder som stresser henne, osv. Hvis hun knurrer er hun for ukomfortabel, og hvis det signalet blir oversett er bitt ofte neste.
    • Har en mittelspitz tispe som har mye stress. Dette spesielt i de to røyteperiodene og under løpetid. Merker dette godt med økende varsling, knurring mot ukjente(hvis de forsøker ta på henne) og slikking av labber. Alt dette begynte etter første løpetid. Vi forsøker å gå lange turer og leke for å stimulere henne, virker noe... Ingen smerter.  Snakket med dyrlegen uten noe særlig gode råd. Har også hatt atferdsanalyse for noen år siden, hvor konklusjonen var mer stimuli og eksponering.   Er det noen med liknende erfaringer? Kan det være hormonelt betinget, eller er det en slags angstlidelse?   
    • Det er ingen grunn til å ikke bruke tørrfôr som godbiter ellers også, det er jo bare mat, så lenge hunden vil ha det. Og vær for all del ekstremt forsiktig med AI. De stiller ikke vesentlige spørsmål som en veterinær vet å spørre før man behandler en hund. Kildekritikk er fint, men det kommer helt an på hvilke kilder man bruker. Og har lov til å bruke. Så enten er AI-en trent på ulovlig materiale, eller så har den et begrenset spenn av kilder. I tillegg er det ekstremt stor forskjell på hundehold i ulike land, så selv forutsetninger for forskning og råd fra profesjonelle vil variere stort.
    • Altså hvorfor har ikke jeg tenkt på dette?!  Så genialt med AI altså👏🏻  Har snakket med vetrinær igjen i går, og vi skal forsøke med Hills sitt allergifor:) Vi startet overgang i går og lillemann ELSKET det og «sorterte» maten i skåla for han skulle spise Hills-bitene først🤣  Det som var et kjempepluss var at foret har godbiter med samme ingredienser, så de kunne han få 4 stk av om dagen, selv om han er på eliminasjonsdiett. Så GJETT om det ble fest hjemme i går. Første godbit på mer enn syv uker.  Fikk også sove natta gjennom uten magetrøbbel og i morres var avføring fast og fin!    Har skikkelig tro på at dette skal bli bra🫶🏻 OG når vi forhåpentligvis starter provokasjonsdiett om noen uker så skal vi starte med VOM fra taste!    Tusen takk for gode råd folkens👏🏻👏🏻👏🏻👏🏻 Dere er helt supre som tar dere tid til å svare, og nå er vi såå lykkelige i heimen😍    
    • Takk! 🥰 Jeg glemte at det finnes en verden av små butikker utenom gigantene. Du reddet dagen og uka og måneden, og potensielt hele sommeren min. Nettopp vært på kurstime med råfor klabb og klæss og isj, og så ikke veldig lyst på fremtiden. Får hamstre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...