Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen som vet om det finnes en klotang som er beregnet for venstrehendte? Jeg har en Millers-tang nå, den er grei den altså, men jeg ser at når jeg holder den i høyre hånd så klipper den bedre, at den presser kloen sånn sammen når jeg bruker den med venstre hånd.

Det finnes jo venstrehåndsvarianter av så mye rart, men jeg kan ikke finne klotenger noe sted.

Skrevet

Er det noen som vet om det finnes en klotang som er beregnet for venstrehendte? Jeg har en Millers-tang nå, den er grei den altså, men jeg ser at når jeg holder den i høyre hånd så klipper den bedre, at den presser kloen sånn sammen når jeg bruker den med venstre hånd.

Det finnes jo venstrehåndsvarianter av så mye rart, men jeg kan ikke finne klotenger noe sted.

Jeg har også Millerstang og er venstrehendt. Det fungerer dårlig, tangen spriker. Men jeg liker den tangen så godt at jeg har lært meg å klippe med høyre.. (var kanskje ikke noe hjelp i innlegget mitt, men kommer du over en bra tang for venstrehendte tar jeg imot info :) )

Skrevet

Haha, jeg har ikke skjønt før de siste ukene at det er derfor mine hunder hater å klippe klør.. jeg har jo aldri klippet feil eller noe, men ser jo de syns det er ubehagelig. Øver med høyre hånd nå... Lurer på om det kanskje hadde fungert med en giljotintang...

Skrevet

Jeg er ikke venstrehendt, men kan ikke se at min klotang er noe annerledes uansett hvilken vei man snur den.

klotant.jpg

Hvilket minner meg på at jeg må kjøpe en ny. Den begynner å dra på åra og er ikke like skarp lenger..

Skrevet

Jeg merker heller ingen forskjell når jeg klipper med høyre og venstre hånd... tanga er jo lik i begge hender?

Den er jo ikke lik, klipper du med venstre blir det en speiling av hvordan den er i høyre.

Om det blir et problem kommer an på hvor stram tangen er i leddene.

Klipper du med venstre hånd på høyrehåndssaks (og omvendt), så vil man presse bladene fra hverandre, det samme skjer med klotenger. Med en slarkete saks blir det umulig å klippe, mens en veldig stram saks går det greit med.

I tillegg er det litt vanskeligere å se hvor man klipper, fordi du ser baksiden av saksen fremfor kutteflaten, med mindre man posisjonerer seg anderledes, eller snur armen litt.

Skrevet

Den er jo ikke lik, klipper du med venstre blir det en speiling av hvordan den er i høyre.

Om det blir et problem kommer an på hvor stram tangen er i leddene.

Klipper du med venstre hånd på høyrehåndssaks (og omvendt), så vil man presse bladene fra hverandre, det samme skjer med klotenger. Med en slarkete saks blir det umulig å klippe, mens en veldig stram saks går det greit med.

I tillegg er det litt vanskeligere å se hvor man klipper, fordi du ser baksiden av saksen fremfor kutteflaten, med mindre man posisjonerer seg anderledes, eller snur armen litt.

Men tanga er jo helt lik? Den oppfører seg akkurat likt i min venstre hånd som i min høyre hånd.

Jeg skjønner at det er forskjell på sakser, der håndtaket er tilpasset høyre hånd, men det utgjør da vitterlig ingen forskjell på en klotang som er lik? Ikke på min klotang, i alle fall. Kutteflaten ser man jo uansett, det er en kutteflate på hver side. :icon_confused:

Skrevet

Men tanga er jo helt lik? Den oppfører seg akkurat likt i min venstre hånd som i min høyre hånd.

Jeg skjønner at det er forskjell på sakser, der håndtaket er tilpasset høyre hånd, men det utgjør da vitterlig ingen forskjell på en klotang som er lik? Ikke på min klotang, i alle fall. Kutteflaten ser man jo uansett, det er en kutteflate på hver side. :icon_confused:

Det er ikke kun sporene på en saks som gjør at høyrehåndssaks kan bli vanskelig å klippe med for venstrehendte. Det er fordi saksbladene ikke kommer riktig, og blir presset fra hverandre. Er saksen/tangen stram vil det ha mindre å si.

Jeg aner ikke hvilken klotang du har, og var ikke meningen å påstå at den ikke vil fungere med venstrehånd altså. :)

Millers tangen min er ganske grei med begge hender (den er symmetrisk, bortsett fra at kuttflaten blir snudd på hodet, så jeg syns i alle fall det er vanskeligere å se).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...