Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en pus på 18,5 år hjemme. Han har vært skrekkelig tynn de siste årene, men spist godt, og likevel levd godt. Han er blitt sjekket for alt som kan sjekkes, og nå er han uansett så gammel at hva enn det er så skal han ikke gjennom noe stor veterinærbehandling.

Nå har han ikke spist siden lørdag, han har vært ute en eller to turer i det minste, men ellers bare lagt inne og sovet hele tiden. Han klarer ikke å vaske seg selv lengre, så han er full i floker. Jeg har prøvd å klippe og barbere bort endel, men barbermaskinen er veldig sløv. Jeg passer han bare for mamma og pappa som kommer hjem på fredag. Jeg har fått beskjed at den dagen han bare ligger og ser ut som han har det vondt skal jeg ta han med til sin siste tur til veterinæren. Men dette er ikke første gangen han virker veldig dårlig, vi drar til veterinæren, og plutselig er han helt normal hos veterinæren. Spiser og ser frisk og fin ut. Noen tips til noe mat han kanskje ikke motstår og spiser? Jeg har prøvd leverpostei, kylling, vom og hundemat.

Og tilslutt, når er det nok?

Skrevet

Jeg vil si at det er nok når det er flere dårlige dager en gode.

Du kan jo ta ham til veterinæren igjen? Hvis han har vondt noe sted, og dere forståelig nok ikke ønsker store behandlinger, kan det være et alternativ å høre med vet om å få Metacam? Det kan gjøre hans siste tid til gode dager hvis det er slik at han går med smerter. :)

Skrevet

Jeg vil si at det er nok når det er flere dårlige dager en gode.

Du kan jo ta ham til veterinæren igjen? Hvis han har vondt noe sted, og dere forståelig nok ikke ønsker store behandlinger, kan det være et alternativ å høre med vet om å få Metacam? Det kan gjøre hans siste tid til gode dager hvis det er slik at han går med smerter. :)

Vi var hos veterinæren for litt over 1 måned siden da han var veldig dårlig igjen. De fant ingenting nytt annet enn en ørebetennelse.

Skrevet

Vi var hos veterinæren for litt over 1 måned siden da han var veldig dårlig igjen. De fant ingenting nytt annet enn en ørebetennelse.

Jeg skal ikke uttale meg så voldsomt, jeg er jo ingen dyrlege og har ikke sett katten, men kan det være generell aldersting? Kroppen begynner å gi opp, han begynner å bli sliten?

Du kan høre med vet om Metacam er et alternativ.

Skrevet

Jeg skal ikke uttale meg så voldsomt, jeg er jo ingen dyrlege og har ikke sett katten, men kan det være generell aldersting? Kroppen begynner å gi opp, han begynner å bli sliten?

Du kan høre med vet om Metacam er et alternativ.

Det er vel det. Jeg kan jo muligens høre med veterinæren om det, men jeg bør kanskje høre med mamma og pappa også. Men jeg er veldig bekymret for det at han ikke har spist på 3 dager. Da går det ikke fremover i det hele tatt, ihvetfall ikke når han allerede er så tynn.

Skrevet

Vil si meg enig med Line, uten å være bombesikker. Når en katt ikke vasker seg er det ganske alvorlig, når han ikke utviser tegn på glede over noe som helst i hverdagen er det veldig alvorlig. Spesielt når det er som en del av en trend, hvor det stadig går nedover.

Jeg kan skjønne at det er vondt og vanskelig for deg å ta den avgjørelsen, spesielt siden det ikke er (bare) din katt, men at moren din kanskje også ønsker at noen andre skal bestemme oppi dette.

Erfaringsmessig, om han ikke vil spise nytrukket torsk, har han mistet viljen til å leve.

Skrevet

Min Josse blei 15-16 år, og fikk slippe når han begynte å lukte rart, mista store dotter med går og blei fullstendig senil. Huska ikke når han hadde spist, når han hadde gått ut eller at det ikke var noe særlig å tisse i senga mens han lå og fikk kos. :( Jeg tenker at et dyr må få slippe når det ute i naturen ville gått og gjemt seg for å dø i fred. Og når våre kjæledyr blir mindre og mindre kontaktbare og ikke klarer ta vare på seg sjøl, da er det ikke særlig glede verken for dyret eller vi som skal leve med dem å se dem sånn. :heart:

  • Like 2
Skrevet

Når bestemor sin storpuddel nærmet seg slutten, så dro bestemor så ofte som en gang i måneden til dyrlegen fordi allmentilstanden til et gammelt dyr kan endre seg over natten. Selv om dere var hos dyrlegen for en måned siden, så er det "lenge" siden. Ellers er det jo sånn at når et dyr slutter å spise, virker mindre interessert i omgivelsene også videre også videre, så forbereder det seg på å dø. Ta en tur til dyrlegen i hvertfall :)

Skrevet

Ut i fra hva du beskriver så er grensen nådd. Når en katt ikke spiser eller klarer å vaske seg, ikke vil ut mer enn nødvendig osv så kan man vel si at den bare eksisterer?

Vil si meg enig med Line, uten å være bombesikker. Når en katt ikke vasker seg er det ganske alvorlig, når han ikke utviser tegn på glede over noe som helst i hverdagen er det veldig alvorlig. Spesielt når det er som en del av en trend, hvor det stadig går nedover.

Jeg kan skjønne at det er vondt og vanskelig for deg å ta den avgjørelsen, spesielt siden det ikke er (bare) din katt, men at moren din kanskje også ønsker at noen andre skal bestemme oppi dette.

Erfaringsmessig, om han ikke vil spise nytrukket torsk, har han mistet viljen til å leve.

Min Josse blei 15-16 år, og fikk slippe når han begynte å lukte rart, mista store dotter med går og blei fullstendig senil. Huska ikke når han hadde spist, når han hadde gått ut eller at det ikke var noe særlig å tisse i senga mens han lå og fikk kos. :( Jeg tenker at et dyr må få slippe når det ute i naturen ville gått og gjemt seg for å dø i fred. Og når våre kjæledyr blir mindre og mindre kontaktbare og ikke klarer ta vare på seg sjøl, da er det ikke særlig glede verken for dyret eller vi som skal leve med dem å se dem sånn. :heart:

Når bestemor sin storpuddel nærmet seg slutten, så dro bestemor så ofte som en gang i måneden til dyrlegen fordi allmentilstanden til et gammelt dyr kan endre seg over natten. Selv om dere var hos dyrlegen for en måned siden, så er det "lenge" siden. Ellers er det jo sånn at når et dyr slutter å spise, virker mindre interessert i omgivelsene også videre også videre, så forbereder det seg på å dø. Ta en tur til dyrlegen i hvertfall :)

Takk for masse svar :) Jeg er egentlig veldig enig. Spesielt i det utsagnet om at han egentlig bare eksisterer. Men det som er vanskelig er at dette svinger så veldig. For noen dager siden stod han på kjøkkenet og stod på to bein og tigget etter mat. Noen uker før der igjen trodde vi han skulle bli avlivet. Jeg har ringt mamma og forklart situasjonen og hun mener at så lenge han ikke ser ut til å ha smerter, så skulle jeg vente til de kom hjem. Jeg skal prøve å friste han med all verdens mat, laks, reker og krabbe. Mamma sa han likte veldig godt krabbe. Så får han kanskje et skikkelig herremåltid på sine siste dager :heart:

  • Like 2
Skrevet

Rå kylling er en slager her, stekt også for den del. Egentlig all slags kjøtt. :P

Prøvd gourmet mat fra butikken? Den tror jeg ikke gamlepusa vår avslo når hun var syk engang. (Betennelse i munn/svelg el)

Skrevet

I natt sovnet pusen inn <3

Planen var å dra til veterinæren i dag, for han var blitt veldig svak på slutten og jeg mente han skulle få slippe. Men jeg syns det er godt at han sovnet inn hjemme av seg selv, hvor han er trygg :)

  • Like 5
Skrevet

I natt sovnet pusen inn <3

Planen var å dra til veterinæren i dag, for han var blitt veldig svak på slutten og jeg mente han skulle få slippe. Men jeg syns det er godt at han sovnet inn hjemme av seg selv, hvor han er trygg :)

Hvil i fred pus!!! :fiolin:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...