Når er det nok?

[MegaMarie]

Vi har en pus på 18,5 år hjemme. Han har vært skrekkelig tynn de siste årene, men spist godt, og likevel levd godt. Han er blitt sjekket for alt som kan sjekkes, og nå er han uansett så gammel at hva enn det er så skal han ikke gjennom noe stor veterinærbehandling.

Nå har han ikke spist siden lørdag, han har vært ute en eller to turer i det minste, men ellers bare lagt inne og sovet hele tiden. Han klarer ikke å vaske seg selv lengre, så han er full i floker. Jeg har prøvd å klippe og barbere bort endel, men barbermaskinen er veldig sløv. Jeg passer han bare for mamma og pappa som kommer hjem på fredag. Jeg har fått beskjed at den dagen han bare ligger og ser ut som han har det vondt skal jeg ta han med til sin siste tur til veterinæren. Men dette er ikke første gangen han virker veldig dårlig, vi drar til veterinæren, og plutselig er han helt normal hos veterinæren. Spiser og ser frisk og fin ut. Noen tips til noe mat han kanskje ikke motstår og spiser? Jeg har prøvd leverpostei, kylling, vom og hundemat.

Og tilslutt, når er det nok?

[Tabris]

Jeg vil si at det er nok når det er flere dårlige dager en gode.

Du kan jo ta ham til veterinæren igjen? Hvis han har vondt noe sted, og dere forståelig nok ikke ønsker store behandlinger, kan det være et alternativ å høre med vet om å få Metacam? Det kan gjøre hans siste tid til gode dager hvis det er slik at han går med smerter.

[MegaMarie]

Jeg vil si at det er nok når det er flere dårlige dager en gode.

Du kan jo ta ham til veterinæren igjen? Hvis han har vondt noe sted, og dere forståelig nok ikke ønsker store behandlinger, kan det være et alternativ å høre med vet om å få Metacam? Det kan gjøre hans siste tid til gode dager hvis det er slik at han går med smerter.

Vi var hos veterinæren for litt over 1 måned siden da han var veldig dårlig igjen. De fant ingenting nytt annet enn en ørebetennelse.

[Tabris]

Vi var hos veterinæren for litt over 1 måned siden da han var veldig dårlig igjen. De fant ingenting nytt annet enn en ørebetennelse.

Jeg skal ikke uttale meg så voldsomt, jeg er jo ingen dyrlege og har ikke sett katten, men kan det være generell aldersting? Kroppen begynner å gi opp, han begynner å bli sliten?

Du kan høre med vet om Metacam er et alternativ.

[MegaMarie]

Jeg skal ikke uttale meg så voldsomt, jeg er jo ingen dyrlege og har ikke sett katten, men kan det være generell aldersting? Kroppen begynner å gi opp, han begynner å bli sliten?

Du kan høre med vet om Metacam er et alternativ.

Det er vel det. Jeg kan jo muligens høre med veterinæren om det, men jeg bør kanskje høre med mamma og pappa også. Men jeg er veldig bekymret for det at han ikke har spist på 3 dager. Da går det ikke fremover i det hele tatt, ihvetfall ikke når han allerede er så tynn.

[xxx12345]

Ut i fra hva du beskriver så er grensen nådd. Når en katt ikke spiser eller klarer å vaske seg, ikke vil ut mer enn nødvendig osv så kan man vel si at den bare eksisterer?

[Tekopp]

Vil si meg enig med Line, uten å være bombesikker. Når en katt ikke vasker seg er det ganske alvorlig, når han ikke utviser tegn på glede over noe som helst i hverdagen er det veldig alvorlig. Spesielt når det er som en del av en trend, hvor det stadig går nedover.

Jeg kan skjønne at det er vondt og vanskelig for deg å ta den avgjørelsen, spesielt siden det ikke er (bare) din katt, men at moren din kanskje også ønsker at noen andre skal bestemme oppi dette.

Erfaringsmessig, om han ikke vil spise nytrukket torsk, har han mistet viljen til å leve.

[SandyEyeCandy]

Min Josse blei 15-16 år, og fikk slippe når han begynte å lukte rart, mista store dotter med går og blei fullstendig senil. Huska ikke når han hadde spist, når han hadde gått ut eller at det ikke var noe særlig å tisse i senga mens han lå og fikk kos. Jeg tenker at et dyr må få slippe når det ute i naturen ville gått og gjemt seg for å dø i fred. Og når våre kjæledyr blir mindre og mindre kontaktbare og ikke klarer ta vare på seg sjøl, da er det ikke særlig glede verken for dyret eller vi som skal leve med dem å se dem sånn.

[puddellover]

Når bestemor sin storpuddel nærmet seg slutten, så dro bestemor så ofte som en gang i måneden til dyrlegen fordi allmentilstanden til et gammelt dyr kan endre seg over natten. Selv om dere var hos dyrlegen for en måned siden, så er det "lenge" siden. Ellers er det jo sånn at når et dyr slutter å spise, virker mindre interessert i omgivelsene også videre også videre, så forbereder det seg på å dø. Ta en tur til dyrlegen i hvertfall

[MegaMarie]

Ut i fra hva du beskriver så er grensen nådd. Når en katt ikke spiser eller klarer å vaske seg, ikke vil ut mer enn nødvendig osv så kan man vel si at den bare eksisterer?

Vil si meg enig med Line, uten å være bombesikker. Når en katt ikke vasker seg er det ganske alvorlig, når han ikke utviser tegn på glede over noe som helst i hverdagen er det veldig alvorlig. Spesielt når det er som en del av en trend, hvor det stadig går nedover.

Jeg kan skjønne at det er vondt og vanskelig for deg å ta den avgjørelsen, spesielt siden det ikke er (bare) din katt, men at moren din kanskje også ønsker at noen andre skal bestemme oppi dette.

Erfaringsmessig, om han ikke vil spise nytrukket torsk, har han mistet viljen til å leve.

Min Josse blei 15-16 år, og fikk slippe når han begynte å lukte rart, mista store dotter med går og blei fullstendig senil. Huska ikke når han hadde spist, når han hadde gått ut eller at det ikke var noe særlig å tisse i senga mens han lå og fikk kos. Jeg tenker at et dyr må få slippe når det ute i naturen ville gått og gjemt seg for å dø i fred. Og når våre kjæledyr blir mindre og mindre kontaktbare og ikke klarer ta vare på seg sjøl, da er det ikke særlig glede verken for dyret eller vi som skal leve med dem å se dem sånn.

Når bestemor sin storpuddel nærmet seg slutten, så dro bestemor så ofte som en gang i måneden til dyrlegen fordi allmentilstanden til et gammelt dyr kan endre seg over natten. Selv om dere var hos dyrlegen for en måned siden, så er det "lenge" siden. Ellers er det jo sånn at når et dyr slutter å spise, virker mindre interessert i omgivelsene også videre også videre, så forbereder det seg på å dø. Ta en tur til dyrlegen i hvertfall

Takk for masse svar Jeg er egentlig veldig enig. Spesielt i det utsagnet om at han egentlig bare eksisterer. Men det som er vanskelig er at dette svinger så veldig. For noen dager siden stod han på kjøkkenet og stod på to bein og tigget etter mat. Noen uker før der igjen trodde vi han skulle bli avlivet. Jeg har ringt mamma og forklart situasjonen og hun mener at så lenge han ikke ser ut til å ha smerter, så skulle jeg vente til de kom hjem. Jeg skal prøve å friste han med all verdens mat, laks, reker og krabbe. Mamma sa han likte veldig godt krabbe. Så får han kanskje et skikkelig herremåltid på sine siste dager

[Rocket]

Rå kylling er en slager her, stekt også for den del. Egentlig all slags kjøtt.

Prøvd gourmet mat fra butikken? Den tror jeg ikke gamlepusa vår avslo når hun var syk engang. (Betennelse i munn/svelg el)

[MegaMarie]

I natt sovnet pusen inn <3

Planen var å dra til veterinæren i dag, for han var blitt veldig svak på slutten og jeg mente han skulle få slippe. Men jeg syns det er godt at han sovnet inn hjemme av seg selv, hvor han er trygg

[SandyEyeCandy]

En fin måte å dø på.

[HeleneFS]

I natt sovnet pusen inn <3

Planen var å dra til veterinæren i dag, for han var blitt veldig svak på slutten og jeg mente han skulle få slippe. Men jeg syns det er godt at han sovnet inn hjemme av seg selv, hvor han er trygg

Hvil i fred pus!!!