Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er det nok?


MegaMarie
 Share

Recommended Posts

Vi har en pus på 18,5 år hjemme. Han har vært skrekkelig tynn de siste årene, men spist godt, og likevel levd godt. Han er blitt sjekket for alt som kan sjekkes, og nå er han uansett så gammel at hva enn det er så skal han ikke gjennom noe stor veterinærbehandling.

Nå har han ikke spist siden lørdag, han har vært ute en eller to turer i det minste, men ellers bare lagt inne og sovet hele tiden. Han klarer ikke å vaske seg selv lengre, så han er full i floker. Jeg har prøvd å klippe og barbere bort endel, men barbermaskinen er veldig sløv. Jeg passer han bare for mamma og pappa som kommer hjem på fredag. Jeg har fått beskjed at den dagen han bare ligger og ser ut som han har det vondt skal jeg ta han med til sin siste tur til veterinæren. Men dette er ikke første gangen han virker veldig dårlig, vi drar til veterinæren, og plutselig er han helt normal hos veterinæren. Spiser og ser frisk og fin ut. Noen tips til noe mat han kanskje ikke motstår og spiser? Jeg har prøvd leverpostei, kylling, vom og hundemat.

Og tilslutt, når er det nok?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si at det er nok når det er flere dårlige dager en gode.

Du kan jo ta ham til veterinæren igjen? Hvis han har vondt noe sted, og dere forståelig nok ikke ønsker store behandlinger, kan det være et alternativ å høre med vet om å få Metacam? Det kan gjøre hans siste tid til gode dager hvis det er slik at han går med smerter. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si at det er nok når det er flere dårlige dager en gode.

Du kan jo ta ham til veterinæren igjen? Hvis han har vondt noe sted, og dere forståelig nok ikke ønsker store behandlinger, kan det være et alternativ å høre med vet om å få Metacam? Det kan gjøre hans siste tid til gode dager hvis det er slik at han går med smerter. :)

Vi var hos veterinæren for litt over 1 måned siden da han var veldig dårlig igjen. De fant ingenting nytt annet enn en ørebetennelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var hos veterinæren for litt over 1 måned siden da han var veldig dårlig igjen. De fant ingenting nytt annet enn en ørebetennelse.

Jeg skal ikke uttale meg så voldsomt, jeg er jo ingen dyrlege og har ikke sett katten, men kan det være generell aldersting? Kroppen begynner å gi opp, han begynner å bli sliten?

Du kan høre med vet om Metacam er et alternativ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke uttale meg så voldsomt, jeg er jo ingen dyrlege og har ikke sett katten, men kan det være generell aldersting? Kroppen begynner å gi opp, han begynner å bli sliten?

Du kan høre med vet om Metacam er et alternativ.

Det er vel det. Jeg kan jo muligens høre med veterinæren om det, men jeg bør kanskje høre med mamma og pappa også. Men jeg er veldig bekymret for det at han ikke har spist på 3 dager. Da går det ikke fremover i det hele tatt, ihvetfall ikke når han allerede er så tynn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil si meg enig med Line, uten å være bombesikker. Når en katt ikke vasker seg er det ganske alvorlig, når han ikke utviser tegn på glede over noe som helst i hverdagen er det veldig alvorlig. Spesielt når det er som en del av en trend, hvor det stadig går nedover.

Jeg kan skjønne at det er vondt og vanskelig for deg å ta den avgjørelsen, spesielt siden det ikke er (bare) din katt, men at moren din kanskje også ønsker at noen andre skal bestemme oppi dette.

Erfaringsmessig, om han ikke vil spise nytrukket torsk, har han mistet viljen til å leve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Josse blei 15-16 år, og fikk slippe når han begynte å lukte rart, mista store dotter med går og blei fullstendig senil. Huska ikke når han hadde spist, når han hadde gått ut eller at det ikke var noe særlig å tisse i senga mens han lå og fikk kos. :( Jeg tenker at et dyr må få slippe når det ute i naturen ville gått og gjemt seg for å dø i fred. Og når våre kjæledyr blir mindre og mindre kontaktbare og ikke klarer ta vare på seg sjøl, da er det ikke særlig glede verken for dyret eller vi som skal leve med dem å se dem sånn. :heart:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når bestemor sin storpuddel nærmet seg slutten, så dro bestemor så ofte som en gang i måneden til dyrlegen fordi allmentilstanden til et gammelt dyr kan endre seg over natten. Selv om dere var hos dyrlegen for en måned siden, så er det "lenge" siden. Ellers er det jo sånn at når et dyr slutter å spise, virker mindre interessert i omgivelsene også videre også videre, så forbereder det seg på å dø. Ta en tur til dyrlegen i hvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut i fra hva du beskriver så er grensen nådd. Når en katt ikke spiser eller klarer å vaske seg, ikke vil ut mer enn nødvendig osv så kan man vel si at den bare eksisterer?

Vil si meg enig med Line, uten å være bombesikker. Når en katt ikke vasker seg er det ganske alvorlig, når han ikke utviser tegn på glede over noe som helst i hverdagen er det veldig alvorlig. Spesielt når det er som en del av en trend, hvor det stadig går nedover.

Jeg kan skjønne at det er vondt og vanskelig for deg å ta den avgjørelsen, spesielt siden det ikke er (bare) din katt, men at moren din kanskje også ønsker at noen andre skal bestemme oppi dette.

Erfaringsmessig, om han ikke vil spise nytrukket torsk, har han mistet viljen til å leve.

Min Josse blei 15-16 år, og fikk slippe når han begynte å lukte rart, mista store dotter med går og blei fullstendig senil. Huska ikke når han hadde spist, når han hadde gått ut eller at det ikke var noe særlig å tisse i senga mens han lå og fikk kos. :( Jeg tenker at et dyr må få slippe når det ute i naturen ville gått og gjemt seg for å dø i fred. Og når våre kjæledyr blir mindre og mindre kontaktbare og ikke klarer ta vare på seg sjøl, da er det ikke særlig glede verken for dyret eller vi som skal leve med dem å se dem sånn. :heart:

Når bestemor sin storpuddel nærmet seg slutten, så dro bestemor så ofte som en gang i måneden til dyrlegen fordi allmentilstanden til et gammelt dyr kan endre seg over natten. Selv om dere var hos dyrlegen for en måned siden, så er det "lenge" siden. Ellers er det jo sånn at når et dyr slutter å spise, virker mindre interessert i omgivelsene også videre også videre, så forbereder det seg på å dø. Ta en tur til dyrlegen i hvertfall :)

Takk for masse svar :) Jeg er egentlig veldig enig. Spesielt i det utsagnet om at han egentlig bare eksisterer. Men det som er vanskelig er at dette svinger så veldig. For noen dager siden stod han på kjøkkenet og stod på to bein og tigget etter mat. Noen uker før der igjen trodde vi han skulle bli avlivet. Jeg har ringt mamma og forklart situasjonen og hun mener at så lenge han ikke ser ut til å ha smerter, så skulle jeg vente til de kom hjem. Jeg skal prøve å friste han med all verdens mat, laks, reker og krabbe. Mamma sa han likte veldig godt krabbe. Så får han kanskje et skikkelig herremåltid på sine siste dager :heart:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...