Gå til innhold
Hundesonen.no

Behandle en hund som en hund


Avani
 Share

Recommended Posts

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Veldig enkelt i min verden - hundene er hunder, ikke barn. De er familiemedlemmer, skal ha sine behov oppfyllt, skal ha gleder i livet, skal få utfolde seg, de har følelser og "meninger" som skal resp

Jeg tenker at det betyr å ta hunden på alvor og la den være hund, ikke erstatning for barn, ikke erstatning for sosialt liv, ikke et tilbehør, statussymbol eller leketøy. Jeg har ingen problemer me

Lever gjør jeg fordi noen hadde et uhell for mange år siden.. Min verdi får andre definere,men uten dyrene så lever jeg ikke. Menneskeliggjøring av dem skjer ikke,mennesker vil aldri kunne måle se

For meg innebærer det å forholde meg til hundens språk og atferd fra hundens perspektiv, og ikke menneskeliggjøre den på noen måte. Verken med "han har dårlig samvittghet" eller "han viser meg fingeren". Jeg forholder meg til hunder fra et etologisk og læringsteoretisk perspektiv uten å ilegge dem masse diffuse motivasjoner som jeg ikke kan se er reelt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det betyr å ta hunden på alvor og la den være hund, ikke erstatning for barn, ikke erstatning for sosialt liv, ikke et tilbehør, statussymbol eller leketøy.

Jeg har ingen problemer med å snakke på vegne av hundene mine, tillegge dem meninger eller fakter eller late som de forstår mer enn de gjør, for det er sånn jeg er ("alt" har et liv eller en stemme for meg). Men det betyr ikke at jeg ikke forstår at jeg lever med to hunder som er svært nært ulven genetisk og som er svært selvgående med høy integritet. :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder tar ikke skade av at vi duller med dem og tillegger dem mange menneskelige følelser i seg selv, for mange følelser er også like og behandles på samme måte som med f.eks barn, og det gjør jo ofte slik at eiere faktisk tar mer hensyn til at hundene har det godt.

Samtidig går det helt klart en grense her, og man må forstå at de har egne behov og følelser som skal bli dekket, at glede (i likhet med barn forøvrig) ikke blir målt av fancy gjenstander, men at de har behov for utfoldelse, mosjon og må få lov til å leke og bli skitne.

Selvom det er en økende trend blant folk som skaffer seg hunder som et slags statussymbol og at enkelte klart drar det for langt, er ikke jeg i tvil om at hunder bare får det bedre og bedre av den grunn.

Selv kjenner jeg til enkelte som har småhunder som jeg også mener gjør veldig mye som bare er tull, bruker unødvendig pynt og klær (snakker om det som ikke hemmer bevegelse og plager hunden), bærer de litt for mye, snakker med babystemme etc., samtidig så får disse hundene god oppfølging av vet., de får være mye sammen med eierene sine som jo vel er det de setter aller mest pris på, får oppleve mye og også gått på beina sine og være sammen med andre småhunder. De lider ingen nød, og selvom jeg ville gjort ting litt annerledes, så har de aller fleste (hvertfall i Norge) av disse hundene det ikke så galt allikevel, kanskje faktisk et riktig godt liv av den grunn.

Bare noen tanker fra min side. Går det til det ekstreme er delt såklart ikke bra det heller, som forøvrig gjelder det meste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jeg tenker at det betyr å ta hunden på alvor og la den være hund, ikke erstatning for barn, ikke erstatning for sosialt liv, ikke et tilbehør, statussymbol eller leketøy.

Jeg har ingen problemer med å snakke på vegne av hundene mine, tillegge dem meninger eller fakter eller late som de forstår mer enn de gjør, for det er sånn jeg er ("alt" har et liv eller en stemme for meg). Men det betyr ikke at jeg ikke forstår at jeg lever med to hunder som er svært nært ulven genetisk og som er svært selvgående med høy integritet. :)

Enig med deg.

Jeg synes det er festlig å tillegge dem meninger, navngi atferder på en menneskelig måte for moro skyld jeg :P Betyr ikke at jeg faktisk gjør det i hodet mitt eller ikke ser hva det er de egentlig sier, men det bare føles mer.. morsomt, på en måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo antagelig litt difust uansett hvor mye man prøver og forklare det, men for meg så betyr det akkurat det som blir sagt, behandle hunden som en hund. Dvs at man ikke tillegger dem menneskelige følelser, tanker og handlinger som de faktisk ikke har, men det betyr heller ikke at man skal glemme at en hund også er et levende vesen med grunnleggende behov både mentalt og fysisk.

Edit: Med og ikke tillegge menneskelige følelser så mener jeg selvsagt ikke at man ikke kan tulle med det eller slikt, men at man husker på at en hund er en hund der det trengs.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det har det. Jeg så for ikke lenge siden en dokumentar hvor hundene var trent til å ligge våkne i MR-maskin, også var de trent med håndsignal hva som betydde "belønning" eller "ikke belønning".

Hunder brukte da det samme stedet i hjernen for belønning som vi bruker for velbehag (høre på den musikken vi liker, få ting vi liker, spise noe vi liker osv.). Men jeg husker ikke på farten om følelsen av "ikke belønning" hadde noe tilsvarende i menneskers hjerne, men jeg er 90% sikker på det.

Med tanke på at forskningen viste hvor likt dette var. Det var utrolig morsomt å se hvordan de var trent til å gå inn i maskinen (positivt og tror de brukte klikker).

Husker ikke hva dokumentaren het, men det her var hvertfall et av innslagene. Den gikk hvertfall på NRK. (Den handlet hovedsaklig om dyrenes sanser)

Edit: den het "I hodet på et dyr"

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt på siden av diskusjonen, men en formulering jeg ofte ser i media og som jeg misliker er "de ble behandlet som dyr". Det impliserer jo at det er normen at dyr blir behandlet dårlig.

Ellers så betyr det å behandle en hund som en hund for meg at man ikke behandler dem som et leketøy eller et menneske, men som en hund. Med det mener jeg at hunden skal få lov til å være en hund og få mulighet til å utøve sin naturlige atferd, samtidig som den ikke tillegges (unødige) menneskelige egenskaper.

Jada, vi tuller og menneskeliggjør hundene hjemme, men jeg mener fremdeles at det er en forskjell på det og å tillegge hunder menneskelige egenskaper i en slik grad at det går utover hunden (og/eller eier).

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som flere har sagt over her, så tenker jeg at det å behandle en hund som en hund, er å godta at de reagerer som hunder med alle de instinktene de har osv.

Hjemme oss meg menneskeligjør vi også hundene veldig. De snakker med egne stemmer som vi lager, vi sier at de blir langtidssure om de går å legger seg bort fra oss og vi har hatt en "diskusjon" og vi tillegger dem meninger de absolutt ikke har :P

Men, når de faktisk bruker språket sitt og kommuniserer med oss så må vi lese dem og skjønne hva de mener og vil. Og å godta at de kanskje ikke alltid reagerer som vi har planlagt i forskjellge situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å behandle hund som hund, er å ta hensyn til dyrets naturlige instinkter, drifter og adferd. Som f.eks at de er opportunister og vil gjøre det som gagner dem, uten å nødvendigvis ta hensyn til folks ideer om rett/galt.

Hunder er ikke barne våre, ei heller livløse gjennstander/teddybjørner eller prøvebabyer. De er sin egen greie.

En hund er også mer enn bare mekanikk, handling og konsekvens, de har personlighet, følelser og alt annet som gjør de til individer.

Respekterer man en hund for den de faktisk er, har man nok også med seg ideen om at en del ting gjør man for seg selv, ikke for hunden. F.eks er fargen på utstyret likgyldig for hunden, men viktig for folk. En hund bryr seg ikke om det jul eller bursdag, de blir ikke lei seg om man glemmer den (men blir fortsatt glad for ekstra snop disse dagen).

En hund er en hund, verken mer eller mindre :)

---

@Poter ja, det forskes noe på følelser hos hund. Vet patricia mcconnell skriver en del om sånt i bøkene sine og på bloggen, mener alexandra horowitz tok opp det (og mye annen nyere forskning) i Inside of a dog.

@Poter

Fant denne i dag!

http://www.iflscience.com/brain/brain-scans-reveal-truth-puppy-love

Kort oppsummert så aktiveres samme senter i hjernen til hunder når de lukter eierne sine, som det som aktiveres i mennesker når vi er forelsket. :heart:

Man vet jo også at hunder produserer oxytocin ("kjærlighetshormonet") når man klapper de, og at mennesker produserer det samme hormonet av å klappe hund. Det kan være en av grunnene til at vi "bonder" med hunden. Det hormonet får mye av skylden for mor-barn bånd og partnerbånd også :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det viktig at alle dyr har en egenverdi. Hunder (og andre dyr) er egne individer med behov, lyster og preferanser, akkurat som oss selv.

Jeg bruker ikke dyr til "min egen vinning", og jeg bruker ikke dyr (eller barn for den saks skyld) for å fremme mitt eget navn. Det kunne aldri falt meg inn å stille et dyr opp på et bord og blåse det "pent" i 4 timer før hver helg, og andre dumheter man kan finner på. Jeg synes hunder skal få mulighet til å løpe fritt, sosialisere med artsfrender og andre dyr, jeg respekterer at de har ulike behov for nærhet og omsorg og jeg forsøker alltid å se hva som er de iboende egenskapene i en hund, jeg har ingen behov for å endre på et dyr, akkurat som at jeg har ingen interesser av å forsøke å endre på andre mennesker (i fullvoksen alder). Vil jeg skinne selv så får jeg vise hva jeg duger til, og ikke bruke en hund eller et barn som en forlengende faktor for mitt eget behov for oppmerksomhet og anerkjennelse.

Jeg skaffer meg ikke en gjeterhund fordi jeg synes det er gøy å se en hund tenne på sau, og jeg skyter ikke fugler for at hunder skal få noe å trene på. Alle dyr har egenverdi, og skal man benytte seg av noe så er det fordi det er behov der, ikke fordi man synes det er gøy og fordi det gir anerkjennelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det viktig at alle dyr har en egenverdi. Hunder (og andre dyr) er egne individer med behov, lyster og preferanser, akkurat som oss selv.

Jeg bruker ikke dyr til "min egen vinning", og jeg bruker ikke dyr (eller barn for den saks skyld) for å fremme mitt eget navn. Det kunne aldri falt meg inn å stille et dyr opp på et bord og blåse det "pent" i 4 timer før hver helg, og andre dumheter man kan finner på. Jeg synes hunder skal få mulighet til å løpe fritt, sosialisere med artsfrender og andre dyr, jeg respekterer at de har ulike behov for nærhet og omsorg og jeg forsøker alltid å se hva som er de iboende egenskapene i en hund, jeg har ingen behov for å endre på et dyr, akkurat som at jeg har ingen interesser av å forsøke å endre på andre mennesker (i fullvoksen alder). Vil jeg skinne selv så får jeg vise hva jeg duger til, og ikke bruke en hund eller et barn som en forlengende faktor for mitt eget behov for oppmerksomhet og anerkjennelse.

Jeg skaffer meg ikke en gjeterhund fordi jeg synes det er gøy å se en hund tenne på sau, og jeg skyter ikke fugler for at hunder skal få noe å trene på. Alle dyr har egenverdi, og skal man benytte seg av noe så er det fordi det er behov der, ikke fordi man synes det er gøy og fordi det gir anerkjennelse.

Så om man konkurrerer med hund, så behandler man ikke hund som en hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så om man konkurrerer med hund, så behandler man ikke hund som en hund?

Det sa jeg vel ikke, men dersom man definerer hundeholdet og indirekte hunden etter slike aktiviteter så ser man også bort fra hundens egenverdi som individ. Det er veldig mange mennesker som bruker både hunder og barn for å markere seg selv, og det tar jeg sterk avstand fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det viktig at alle dyr har en egenverdi. Hunder (og andre dyr) er egne individer med behov, lyster og preferanser, akkurat som oss selv.

Jeg bruker ikke dyr til "min egen vinning", og jeg bruker ikke dyr (eller barn for den saks skyld) for å fremme mitt eget navn. Det kunne aldri falt meg inn å stille et dyr opp på et bord og blåse det "pent" i 4 timer før hver helg, og andre dumheter man kan finner på. Jeg synes hunder skal få mulighet til å løpe fritt, sosialisere med artsfrender og andre dyr, jeg respekterer at de har ulike behov for nærhet og omsorg og jeg forsøker alltid å se hva som er de iboende egenskapene i en hund, jeg har ingen behov for å endre på et dyr, akkurat som at jeg har ingen interesser av å forsøke å endre på andre mennesker (i fullvoksen alder). Vil jeg skinne selv så får jeg vise hva jeg duger til, og ikke bruke en hund eller et barn som en forlengende faktor for mitt eget behov for oppmerksomhet og anerkjennelse.

Jeg skaffer meg ikke en gjeterhund fordi jeg synes det er gøy å se en hund tenne på sau, og jeg skyter ikke fugler for at hunder skal få noe å trene på. Alle dyr har egenverdi, og skal man benytte seg av noe så er det fordi det er behov der, ikke fordi man synes det er gøy og fordi det gir anerkjennelse.

Så hvorfor har du hund? Kun for at hunden skal ha en hyggelig eier, siden du ikke har noe igjen for det selv tydeligvis??

Det går fint an å ha to tanker i hode på en gang: å ha hund for sin egen del (koselig, selskap, jakt-partner, konkurranse-makker og mye mer), og samtidig se hundens egenverdi.

Og hvorfor har du ev barn? (om du har). For å befolke verden? Eller fordi "noe" i deg hadde LYST på barn? For din egen del.

Vi drives alle av NOE. Uansett hva det er, til både å få barn og skaffe oss kjæledyr. Og den drivkraften ligger i oss selv et eller annet sted: vi gjør det for våre gen del - enten bevisst eller ubevísst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg går det på å ikke ilegge hunden menneskelige egenskaper som å bli trist fordi den ikke får mat fra bordet eller ligge oppi senga. Stemoren til ei venninne av meg har leggetid på katten sin - klokka 10 bærer hun den opp på sitt eget soverom med kasse og mat og vann, og så får den stå opp igjen neste morgen. :lol: Det er det motsatte av å behandle et dyr som et dyr.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det å gi det en hund trenger. Huske på at det er et rovdyr med instinkter og behov av ulike slag. At det er flokkdyr som tilpasser seg et rangsystem. Men jeg bruker ofte menneskelige ord på beskrivelser av adferd og oppførsel, fordi det er lettere å relatere seg til. Og jeg er ikke i tvil om at hunder er spesielle dyr i forhold til andre husdyr, fordi de har et veldig spesielt forhold til mennesker og forstår oss i større grad. Derfor blir de noe "for seg selv" syns jeg, uten at det trenger å behøve at man skal menneskeliggjøre dem av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første som poppet opp i hodet mitt når jeg leste overskriften var å la den gå selv, den har 4 ben og er ikke skapt for å bli bært rundt eller trillet i en tralle. Ellers veldig enig med de fleste over.

Jeg skjønner egentlig godt at små bikkjer bæres og trilles, det er sinnsykt lett å tråkke på eller sparke til dem! Hadde jeg hatt en sånn hadde den vært dau i løpet av ei uke :| Skjønner ikke at folk tør å la hunder i str. xxs tusle rundt på dogs4all. Jeg vil jo håpe trille- og bærehundene får løpe på egne bein i feks. skogen, men hva vet jeg.

Å behandle en hund som en hund synes jeg for øvrig er et ullent og unyttig begrep. I motsetning til hva da liksom, hvor utbredt er det strengt tatt å behandle hunder så fryktelig menneskelig? Jeg er enig i at det er teit å tillegge dyr sofistikerte meninger i sjangeren "må få ha et kull for å kjenne på gleden ved å være forelder" eller hva, at hanndyr blir flaue av å bli kastrert osv, at bikkja blir flau over den nye frisyren (i stedet for det mer sannsynlige, at hunden oppfører seg rart fordi det er løse hår som stikker og klør, som alltid etter frisørbesøk..). Men det er jo ting som potensielt kan gå utover dyrevelferd, med tisper som ikke burde vært mødre og/eller som får lite planlagte kull og hannbikkjer som burde vært kastrert men ikke blir det... Jeg tror ikke hunder har vondt av å få feiret bursdagen sin, få på seg teite klær uten værmessige grunner, få farget eller klipt pels (på dyrevennlig vis), få klørne sine lakket med hurtig-tørkende ugiftig hundeneglelakk, og diverse andre ting som gjerne brukes som argument om hundeeieres (hovedsaklig kvinnelige, bare en observasjon) vanvidd. Hvis det går utover hundens velferd - fysisk eller psykisk - kan vi snakke om et behov for å behandle hund som hund, sånn i stedet for et kunstprosjekt eller ei dokke. Ellers ser jeg det ikke helt. :icon_confused:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet egentlig ikke helt. Jeg har jo hund for MIN del, jeg steller og bader dem fordi jeg vil at de skal se ordentlig ut og lukte godt og jeg tar dem med meg på utstilling fordi det gir MEG noe. Jeg behandler også hundene mine som "mennesker" ved å sette trivielle begreper på atferdene de utøver. Jeg gidder ikke å gjøre det mer komplisert enn det trenger å være. Jeg lar dem gå i møblene som de vil og de sover under dynen med meg. Jeg kler på dem teite kostymer innimellom og jeg lager "stemmer" på hele gjengen. Men samtidig er jeg veldig opptatt av at de har det bra og får være hunder. Det gir også MEG noe at hundene har det bra, at de får leke i skogen og bade i sjøen, at de herjer på med hverandre og lekene sine, at de får det de trenger av stell, tilsyn, mat og aktivitet. Og ikke minst sosial tilhørighet.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvorfor har du hund? Kun for at hunden skal ha en hyggelig eier, siden du ikke har noe igjen for det selv tydeligvis??

Det går fint an å ha to tanker i hode på en gang: å ha hund for sin egen del (koselig, selskap, jakt-partner, konkurranse-makker og mye mer), og samtidig se hundens egenverdi.

Og hvorfor har du ev barn? (om du har). For å befolke verden? Eller fordi "noe" i deg hadde LYST på barn? For din egen del.

Vi drives alle av NOE. Uansett hva det er, til både å få barn og skaffe oss kjæledyr. Og den drivkraften ligger i oss selv et eller annet sted: vi gjør det for våre gen del - enten bevisst eller ubevísst.

Selvfølgelig har jeg noe igjen for det, det er jo en symbiose som gagner begge arter. Jeg har levd med dyr hele mitt liv og jeg kommer aldri til å leve uten dyr (av forskjellige arter). Dyr gir meg en dimensjon som mennesker ikke kan erstatte og de har mange verdifulle egenskaper. Jeg kommer aldri til å mene at mennesker er overlegne andre arter, vi har alle vår plass på jorden og jeg ville ikke vært noen foruten.

Barn har jeg fordi jeg møtte en mann som jeg virkelig ønsket å skape noe sammen med. Hadde jeg gjort det kun for min egen del hadde jeg fått barn 10-12 år før den tid. Forskjellen ligger i at jeg verken definerer min egen verdi eller eksistens gjennom hunder eller barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig har jeg noe igjen for det, det er jo en symbiose som gagner begge arter. Jeg har levd med dyr hele mitt liv og jeg kommer aldri til å leve uten dyr (av forskjellige arter). Dyr gir meg en dimensjon som mennesker ikke kan erstatte og de har mange verdifulle egenskaper. Jeg kommer aldri til å mene at mennesker er overlegne andre arter, vi har alle vår plass på jorden og jeg ville ikke vært noen foruten.

Barn har jeg fordi jeg møtte en mann som jeg virkelig ønsket å skape noe sammen med. Hadde jeg gjort det kun for min egen del hadde jeg fått barn 10-12 år før den tid. Forskjellen ligger i at jeg verken definerer min egen verdi eller eksistens gjennom hunder eller barn.

Forskjellen til hvem? De som velger å konkurrere med hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellen til hvem? De som velger å konkurrere med hund?

Det går an å ha to tanker i hodet på samme tid, var det ikke?

Når et hundeliv defineres utelukkende av hvilke aktiviteter mor eller far finner det for godt å delta på så er det klart at man har stor påvirkningskraft. Jeg synes det er veldig store forskjeller i hvor god dyrevelferd enkelte utviser ja, men det baseres jo utelukkende på mine forutsetninger og ståsteder.

Veldig mange mennesker som går "dørstokkmilen" når det gjelder hundehold er ensomme mennesker som kanskje ikke har så mye annet i livet å vise til, dyrene blir deres lille platinaplate og mulighet til å skinne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vår er vant til å være alene. I år er vi hjemme.  Blir nok noe med oss, og noe i buret sitt i underetasjen.
    • Noen som har tips til hundefører jakker med lomme bak til barn/junior, eventuelt noen som selger i mindre størrelser enn xs, eller har en kort modell, eller kan skreddersys? Vet Canelana sine jakker kan bestilles på mål, men noen andre? Pinewood sine er fine, men de har selger ingen hundeførerjakker til barn, og deres xs er veldig stor/lang. Trenger ikke være butikker i Norge, hvis noen vet om noen utenlands å, gjerne kommenter lenke😊    
    • Ja, hvis han aldri har lært å være alene på andre tider av døgnet så er det faktisk en ting. En "fordel" med å være ufør og ikke ha med hundene overalt er at de lærer å være alene på helt random tidspunkter.
    • Det går greit å gå fra han om morningen når jeg skal på jobb. Han kan fint være hjemme alene da. At jeg (vi alle) går om ettermiddagen setter han ikke pris på. Han vil være med meg mest mulig. - Lurer på om han har blitt mer sånn med alderen … 🤔 
    • Er han ikke vant til å være alene? Regner med du bruker ting som frossen kong eller tygg for aktivisering osv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...