Gå til innhold
Hundesonen.no

Mat på tur


JørgenK
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg er på jakt etter noe mat/godteri/energi av noe slag å gi den mediumstore blandingshunden min når vi er på langtur. Type 5-8timer. Det virker ikke som han har behov for det, men jeg ønsker å gi han noe likevell, også for kosen sin skyld.

Hva pleier dere å gi? Han får ikke matpakka mi;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine får ingenting utover en bit av matpakka mi de. Skal de jobbe hardt over flere dager (telttur med pulk f.eks.) får de vann underveis med litt kjøttblanding i. Mine har absolutt ikke behov for mer.

Hva er en liten bit av matpakka? Og hvordan vet man at hunden ikke behøver mer? og hvor lange turer er det da snakk om? Ser det er flere som sier at hunden ikke trenger mer, min trenger ikke mer den heller, i den forstand at den ikke maser etter mat, ser kvikk og fornøyd ut, holder bra osv, men alikevell så er det jo krevende å jobbe i feks 8 timer så jeg tenker at de har godt av en liten matbit uansett. Jeg kan jo også gå 8-9 timer i fjellet uten å spise, relativt uproblematisk, men den lille energiboosten og blodsukkerøkningen etter en snack gjør godt både på humør og konsentrasjon.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag var vi ute på tur i litt over tre timer, 12 km. Ingen lang tur, men veldig krevende fysisk (vi klatrer opp og ned fjellsider bl.a.). Begge gikk løse, og jeg brukte ganske mye godis (tørka, rødt kjøtt) for å belønne når Imouto kommer inn. Aiko får fordi hun er flink og aldri viker fra min side. Uansett hvor langt vi hadde gått i dag, så ville de ikke fått noen ekstra når de får så mye underveis. Er målsetninga derimot avstanden, at vi feks skal gå til den eller den toppen og de sitter fast i meg, så ville jeg typisk ikke gitt dem noe underveis, men gjerne gitt dem noe under en rast.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er en liten bit av matpakka? Og hvordan vet man at hunden ikke behøver mer? og hvor lange turer er det da snakk om? Ser det er flere som sier at hunden ikke trenger mer, min trenger ikke mer den heller, i den forstand at den ikke maser etter mat, ser kvikk og fornøyd ut, holder bra osv, men alikevell så er det jo krevende å jobbe i feks 8 timer så jeg tenker at de har godt av en liten matbit uansett. Jeg kan jo også gå 8-9 timer i fjellet uten å spise, relativt uproblematisk, men den lille energiboosten og blodsukkerøkningen etter en snack gjør godt både på humør og konsentrasjon.

Jeg er enig. Skader ikke å gi de litt energi iløpet av dagen. Jeg pleier alltid ha med en energiboks som deles i vann. Hundene elsker det og jeg synes de fortjener det etter x antall timer i aktivite :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er en liten bit av matpakka? Og hvordan vet man at hunden ikke behøver mer? og hvor lange turer er det da snakk om? Ser det er flere som sier at hunden ikke trenger mer, min trenger ikke mer den heller, i den forstand at den ikke maser etter mat, ser kvikk og fornøyd ut, holder bra osv, men alikevell så er det jo krevende å jobbe i feks 8 timer så jeg tenker at de har godt av en liten matbit uansett. Jeg kan jo også gå 8-9 timer i fjellet uten å spise, relativt uproblematisk, men den lille energiboosten og blodsukkerøkningen etter en snack gjør godt både på humør og konsentrasjon.

Det med matpakka var litt spøk da. Jeg syns alltid det er hyggelig å dele en skive i to og gi de, men det er for kosens skyld ;)

Mine hunder behøver ikke ekstra måltider på vanlige skogturer på 5-6 timer. De har mer enn nok energi etter en god frokost med mye vann. Dere må også huske at jeg har en hunderase som er energisparer mer enn de fleste andre. De skal kunne gå lenge uten påfyll de, og har en litt annen forbrenning enn andre raser (og 5-6 timer i marka er ikke drøyt for en "vanlig" hund uten mat etter min mening). Som jeg skrev så får de ekstra under hardt arbeid som f.eks. lengre og tyngre turer med pulk, kløv osv. Da syns jeg de trenger litt ekstra påfyll, og det merker jeg på de også. Jeg forer også alltid etter aktivitetsmengden på ettermiddagen, i tillegg til massevis av vann i maten for å være sikker på at de får i seg nok væske.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med matpakka var litt spøk da. Jeg syns alltid det er hyggelig å dele en skive i to og gi de, men det er for kosens skyld ;)

Mine hunder behøver ikke ekstra måltider på vanlige skogturer på 5-6 timer. De har mer enn nok energi etter en god frokost med mye vann. Dere må også huske at jeg har en hunderase som er energisparer mer enn de fleste andre. De skal kunne gå lenge uten påfyll de, og har en litt annen forbrenning enn andre raser (og 5-6 timer i marka er ikke drøyt for en "vanlig" hund uten mat etter min mening). Som jeg skrev så får de ekstra under hardt arbeid som f.eks. lengre og tyngre turer med pulk, kløv osv. Da syns jeg de trenger litt ekstra påfyll, og det merker jeg på de også. Jeg forer også alltid etter aktivitetsmengden på ettermiddagen, i tillegg til massevis av vann i maten for å være sikker på at de får i seg nok væske.

Neida, jeg bare lurte på hva du mente for det var jo mye som ikke var pressisert. :) Langtur kan jo være så mangt, og en bit av matpakka kan jo være alt fra en liten skorpe til ei brødskive, bare kjekt å vite hva som menes, jeg har heller ikke med mat på en 5 timers tur, har knapt pause på en slik tur.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri tenkt på å ta med egen niste til hundene, her deler vi på det vi har :P

Dette gjør jeg også på kortere turer med ikke så stor belastning, har alltid litt for mange brødskiver med meg :)

På lengre turer med mer belastninger så har jeg med en "recovery" boks, enten fra HILLS eller Royal Canin og litt tørrfôr i lommen.

På tur liker jeg best den til Royal Canin siden den kommer i pose og ikke i tinn boks som han ha skarpe kanter, lettere å servere Royal Canin ute i skogen.

Etter kiorpraktor timene og fysioterapitreningene så får hun den fra HILLS, mest fordi det er den jeg er vant med å gi hundene på jobben etter trening.

PD_BT_C_d_ad_o_O_n_orig_200_en.jpg

convalescence-support-dogs-cats_large.pn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ikke gi noe annet enn hunden er vant til fra før, tenker jeg.

Våre får kjøtt på lengre turer, og evt blander jeg litt RC recovery eller Hills AD i vanninga rett etter innkomst fra løp/lengre treningstur. Det hender de får en dæsj tørrfôr også, men da er det greit at de har tilgang til vann også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...