Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Visste ikke helt hvor jeg jeg skulle legge denne, flytt hvis det ble feil.

Noen på Facebook delte denne linken: http://www.hurriyetdailynews.com/turkey-mourns-for-otto-the-kitten-diagnosed-with-downs-syndrome.aspx?PageID=238&NID=69085&NewsCatID=378

Er på mobil så får ikke gjort noe med den lange urlen, men det snakkes altså om en kattunge som ble diagnostisert med downs syndrom. Aldri hørt om dyr med downs før, og ikke er jeg sikker på hvor legit denne kilden som ble linket til er heller.

Noen som har hørt om denne saken? Eventuelt andre tilfeller?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hva har Down syndrom med innavl å gjøre? :icon_confused:

Svært lite. Antar at det kanskje refereres til at "innavl" blant mennesker kan føre til økt risiko for blant annet psykisk utviklingshemming.

Nå vet jeg ikke hva det er med tigeren det refereres til, men med mindre den har trisomi 21, så har den ikke downs syndrom.

Skrevet

Svært lite. Antar at det kanskje refereres til at "innavl" blant mennesker kan føre til økt risiko for blant annet psykisk utviklingshemming.

Nå vet jeg ikke hva det er med tigeren det refereres til, men med mindre den har trisomi 21, så har den ikke downs syndrom.

Vanskelig for tiger å ha trisomi 21 da de kun har 19 kromosompar ;)

Ellers, nei ingen andre arter har nok downs, men de kan få syndromer som kanskje minner litt. Da har man jo en tendens til å sette "kjent navn" på tingene. Noe kan kanskje være pga trisomi på et analogt kromosompar. Multiple kjønnskromosomer er godt kjent hos mange arter, men det gir ikke "downs lignende" utfall. Noe det heller ikke gjør hos mennesker forøvrig.

Skrevet

Men, det er vel ikke down syndrom de har. Bare et syndrom som lager et karakteristisk utseende, som har lignende trekk som down syndrom?

Men det er jo derfor vi skriver "tror vi" og spørsmålstegn. Like mye som denne katten har et karakteristisk trekk som "minner om downs syndrom" så har tigeren karakteristiske trekk. Om det ER downs syndrom på hverken tiger eller katt er jo det åpne spørsmålet, ingen har påstått noe som helst. (Sett bort fra avisene som strør om seg med downs-begrepet).

Skrevet

Dyr kan nok på lik linje med mennesker bli/være utviklingshemmede, men jeg tviler på at man ser det særlig ofte både i naturen og i fangeskap da det gjerne er de som dør i "valpekassa" i løpet av de første ukene fordi de ikke får livsnødvendig støtte/hjelp/behandling som hos mennesker.

Skrevet

Jeg som hadde tenkt å plassere en fin post om hvorvidt min kjære hund har down syndrom eller ikke. Helt normal hadde han ihvertfall ikke vært om han var menneske :P

Skrevet

IMG_0377.jpg

Dyrlegen sier at katten min Midna har et syndrom. Dette fordi hun har lang panne, kort hale og forskrudde klør. Hun er jo litt rar i oppførsel også.. Interessant diskusjon!

Skrevet

Trisomi 21 krever hvertfall minst 21 kromosompar. Men finnes nok mye vi ikke vet om genetiske feil hos dyra. Litt mer begrenset hva som lever opp der da.

@ stilig! Har du flere bilder av henne?

  • Like 1
Skrevet

Postet bilde

 

Dyrlegen sier at katten min Midna har et syndrom. Dette fordi hun har lang panne, kort hale og forskrudde klør. Hun er jo litt rar i oppførsel også.. Interessant diskusjon!

Vi har også en katt som er merkelig. Kjempe kort hale, i tillegg med haleknekk, så den går alltid til siden ved slutten av ryggen. Oppførselen er som normal innpåsliten huskatt, men den vandrer mye. Vi var sikker på at vi hadde mista den i vår, men etter 6 mnd kom han plutselig tilbake, og oppførte seg som han hadde vært hjemme hele tiden. Og nå etter noen uker, er han på tur igjen. Bare plutselig borte.. Han er også rød..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Akkurat Downs syndrom er jo definert som en ekstra kopi av det humane kromosom 21, og dermed en ekstra kopi av genene på det kromosomet, og akkurat den kombinasjon av disse genene er spesifikk for mennesker. Men hvis man ser litt større på det, og tenker på kromosomfeil generelt går jeg jo ut i fra at man finner det på alle arter, og at man kan finne syndromer hos dyr som har noen likhetstrekk med Downs hos mennesker.

Faktisk er det jo sånn at akkurat kromosom 21 er det kromosomet hvor det gjør minst "skade" og ha en ekstra kopi, det aller fleste andre trisomier er ikke forenelig med liv.

Skrevet

IMG_7995.jpg

IMG_0380.jpg

blogg1.jpg

Dette nederste bilete kan ein sjå at labbane er ikkje heilt slik dei skal..

Synes katta så ut som en helt normal huskatt jeg :) ikke lenger panne eller kortere hale noe særlig utenfor normalen, så lenge det er så varierende type på huskattene :) potene kan være skade fra fosterstadiet; ligger ungene feil hender det seg for eksempel at man kan få kattunger med hasene "bak frem", og disse må forsiktig behandles mens de er små og i mange omganger for at de skal rette seg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...