Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyr med downs syndrom?


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Visste ikke helt hvor jeg jeg skulle legge denne, flytt hvis det ble feil.

Noen på Facebook delte denne linken: http://www.hurriyetdailynews.com/turkey-mourns-for-otto-the-kitten-diagnosed-with-downs-syndrome.aspx?PageID=238&NID=69085&NewsCatID=378

Er på mobil så får ikke gjort noe med den lange urlen, men det snakkes altså om en kattunge som ble diagnostisert med downs syndrom. Aldri hørt om dyr med downs før, og ikke er jeg sikker på hvor legit denne kilden som ble linket til er heller.

Noen som har hørt om denne saken? Eventuelt andre tilfeller?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva har Down syndrom med innavl å gjøre? :icon_confused:

Svært lite. Antar at det kanskje refereres til at "innavl" blant mennesker kan føre til økt risiko for blant annet psykisk utviklingshemming.

Nå vet jeg ikke hva det er med tigeren det refereres til, men med mindre den har trisomi 21, så har den ikke downs syndrom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svært lite. Antar at det kanskje refereres til at "innavl" blant mennesker kan føre til økt risiko for blant annet psykisk utviklingshemming.

Nå vet jeg ikke hva det er med tigeren det refereres til, men med mindre den har trisomi 21, så har den ikke downs syndrom.

Vanskelig for tiger å ha trisomi 21 da de kun har 19 kromosompar ;)

Ellers, nei ingen andre arter har nok downs, men de kan få syndromer som kanskje minner litt. Da har man jo en tendens til å sette "kjent navn" på tingene. Noe kan kanskje være pga trisomi på et analogt kromosompar. Multiple kjønnskromosomer er godt kjent hos mange arter, men det gir ikke "downs lignende" utfall. Noe det heller ikke gjør hos mennesker forøvrig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, det er vel ikke down syndrom de har. Bare et syndrom som lager et karakteristisk utseende, som har lignende trekk som down syndrom?

Men det er jo derfor vi skriver "tror vi" og spørsmålstegn. Like mye som denne katten har et karakteristisk trekk som "minner om downs syndrom" så har tigeren karakteristiske trekk. Om det ER downs syndrom på hverken tiger eller katt er jo det åpne spørsmålet, ingen har påstått noe som helst. (Sett bort fra avisene som strør om seg med downs-begrepet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Postet bilde

 

Dyrlegen sier at katten min Midna har et syndrom. Dette fordi hun har lang panne, kort hale og forskrudde klør. Hun er jo litt rar i oppførsel også.. Interessant diskusjon!

Vi har også en katt som er merkelig. Kjempe kort hale, i tillegg med haleknekk, så den går alltid til siden ved slutten av ryggen. Oppførselen er som normal innpåsliten huskatt, men den vandrer mye. Vi var sikker på at vi hadde mista den i vår, men etter 6 mnd kom han plutselig tilbake, og oppførte seg som han hadde vært hjemme hele tiden. Og nå etter noen uker, er han på tur igjen. Bare plutselig borte.. Han er også rød..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat Downs syndrom er jo definert som en ekstra kopi av det humane kromosom 21, og dermed en ekstra kopi av genene på det kromosomet, og akkurat den kombinasjon av disse genene er spesifikk for mennesker. Men hvis man ser litt større på det, og tenker på kromosomfeil generelt går jeg jo ut i fra at man finner det på alle arter, og at man kan finne syndromer hos dyr som har noen likhetstrekk med Downs hos mennesker.

Faktisk er det jo sånn at akkurat kromosom 21 er det kromosomet hvor det gjør minst "skade" og ha en ekstra kopi, det aller fleste andre trisomier er ikke forenelig med liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

IMG_7995.jpg

IMG_0380.jpg

blogg1.jpg

Dette nederste bilete kan ein sjå at labbane er ikkje heilt slik dei skal..

Synes katta så ut som en helt normal huskatt jeg :) ikke lenger panne eller kortere hale noe særlig utenfor normalen, så lenge det er så varierende type på huskattene :) potene kan være skade fra fosterstadiet; ligger ungene feil hender det seg for eksempel at man kan få kattunger med hasene "bak frem", og disse må forsiktig behandles mens de er små og i mange omganger for at de skal rette seg.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...