Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Visste ikke helt hvor jeg jeg skulle legge denne, flytt hvis det ble feil.

Noen på Facebook delte denne linken: http://www.hurriyetdailynews.com/turkey-mourns-for-otto-the-kitten-diagnosed-with-downs-syndrome.aspx?PageID=238&NID=69085&NewsCatID=378

Er på mobil så får ikke gjort noe med den lange urlen, men det snakkes altså om en kattunge som ble diagnostisert med downs syndrom. Aldri hørt om dyr med downs før, og ikke er jeg sikker på hvor legit denne kilden som ble linket til er heller.

Noen som har hørt om denne saken? Eventuelt andre tilfeller?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hva har Down syndrom med innavl å gjøre? :icon_confused:

Svært lite. Antar at det kanskje refereres til at "innavl" blant mennesker kan føre til økt risiko for blant annet psykisk utviklingshemming.

Nå vet jeg ikke hva det er med tigeren det refereres til, men med mindre den har trisomi 21, så har den ikke downs syndrom.

Skrevet

Svært lite. Antar at det kanskje refereres til at "innavl" blant mennesker kan føre til økt risiko for blant annet psykisk utviklingshemming.

Nå vet jeg ikke hva det er med tigeren det refereres til, men med mindre den har trisomi 21, så har den ikke downs syndrom.

Vanskelig for tiger å ha trisomi 21 da de kun har 19 kromosompar ;)

Ellers, nei ingen andre arter har nok downs, men de kan få syndromer som kanskje minner litt. Da har man jo en tendens til å sette "kjent navn" på tingene. Noe kan kanskje være pga trisomi på et analogt kromosompar. Multiple kjønnskromosomer er godt kjent hos mange arter, men det gir ikke "downs lignende" utfall. Noe det heller ikke gjør hos mennesker forøvrig.

Skrevet

Men, det er vel ikke down syndrom de har. Bare et syndrom som lager et karakteristisk utseende, som har lignende trekk som down syndrom?

Men det er jo derfor vi skriver "tror vi" og spørsmålstegn. Like mye som denne katten har et karakteristisk trekk som "minner om downs syndrom" så har tigeren karakteristiske trekk. Om det ER downs syndrom på hverken tiger eller katt er jo det åpne spørsmålet, ingen har påstått noe som helst. (Sett bort fra avisene som strør om seg med downs-begrepet).

Skrevet

Dyr kan nok på lik linje med mennesker bli/være utviklingshemmede, men jeg tviler på at man ser det særlig ofte både i naturen og i fangeskap da det gjerne er de som dør i "valpekassa" i løpet av de første ukene fordi de ikke får livsnødvendig støtte/hjelp/behandling som hos mennesker.

Skrevet

Jeg som hadde tenkt å plassere en fin post om hvorvidt min kjære hund har down syndrom eller ikke. Helt normal hadde han ihvertfall ikke vært om han var menneske :P

Skrevet

IMG_0377.jpg

Dyrlegen sier at katten min Midna har et syndrom. Dette fordi hun har lang panne, kort hale og forskrudde klør. Hun er jo litt rar i oppførsel også.. Interessant diskusjon!

Skrevet

Trisomi 21 krever hvertfall minst 21 kromosompar. Men finnes nok mye vi ikke vet om genetiske feil hos dyra. Litt mer begrenset hva som lever opp der da.

@ stilig! Har du flere bilder av henne?

  • Like 1
Skrevet

Postet bilde

 

Dyrlegen sier at katten min Midna har et syndrom. Dette fordi hun har lang panne, kort hale og forskrudde klør. Hun er jo litt rar i oppførsel også.. Interessant diskusjon!

Vi har også en katt som er merkelig. Kjempe kort hale, i tillegg med haleknekk, så den går alltid til siden ved slutten av ryggen. Oppførselen er som normal innpåsliten huskatt, men den vandrer mye. Vi var sikker på at vi hadde mista den i vår, men etter 6 mnd kom han plutselig tilbake, og oppførte seg som han hadde vært hjemme hele tiden. Og nå etter noen uker, er han på tur igjen. Bare plutselig borte.. Han er også rød..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Akkurat Downs syndrom er jo definert som en ekstra kopi av det humane kromosom 21, og dermed en ekstra kopi av genene på det kromosomet, og akkurat den kombinasjon av disse genene er spesifikk for mennesker. Men hvis man ser litt større på det, og tenker på kromosomfeil generelt går jeg jo ut i fra at man finner det på alle arter, og at man kan finne syndromer hos dyr som har noen likhetstrekk med Downs hos mennesker.

Faktisk er det jo sånn at akkurat kromosom 21 er det kromosomet hvor det gjør minst "skade" og ha en ekstra kopi, det aller fleste andre trisomier er ikke forenelig med liv.

Skrevet

IMG_7995.jpg

IMG_0380.jpg

blogg1.jpg

Dette nederste bilete kan ein sjå at labbane er ikkje heilt slik dei skal..

Synes katta så ut som en helt normal huskatt jeg :) ikke lenger panne eller kortere hale noe særlig utenfor normalen, så lenge det er så varierende type på huskattene :) potene kan være skade fra fosterstadiet; ligger ungene feil hender det seg for eksempel at man kan få kattunger med hasene "bak frem", og disse må forsiktig behandles mens de er små og i mange omganger for at de skal rette seg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...