Gå til innhold
Hundesonen.no

Eneggede hundevalper ?


Recommended Posts

Skrevet

Mye man kan lure på ?

Men dette begynte jeg altså å tenke over i kveld... Jeg har selv tvillinger, toeggede, men hva med eneggede..det må vel logisk og høyst sannsynlig finnes i hundeverden også..?? Skjønner at dette ikke er noe som gentestes og registreres, men har noen tenkt over dette eller fått valper som er og forblir så lik at det er sannsynlig?

Hehe er i det undrende hjørnet ?

Skrevet

Når mennesker får eneggede tvillinger, ligger de ikke nødvendigvis i samme fosterpose, så vil tro det gjelder hos hunder også?

Ja om egget deler seg tidlig. Og det eeeeer faktisk mulig at eneggede tvillinger er forskjellig kjønn, men da er det gjerne feil på kromosomparrene, og de bærer xxy (syndrom som gjør at jenter får underutviklede forplantningsorganer blant annet)

Skrevet

Ja om egget deler seg tidlig. Og det eeeeer faktisk mulig at eneggede tvillinger er forskjellig kjønn, men da er det gjerne feil på kromosomparrene, og de bærer xxy (syndrom som gjør at jenter får underutviklede forplantningsorganer blant annet)

Det er vel så ekstremt sjeldent at det nesten ikke kan regnes med?

Vil tro at det muligens går noen eneggede valper rundt om, men at man kanskje ikke tenker over det når de ikke deler fosterpose? Litt interessant å høre om noen vet om noen :lol:

Skrevet

Jeg kjenner en oppdretter som fikk eneggede kattunger i et kull. De to søstrene var ekstremt like, men allikevel mulig å skille. Litt flaks at de var mønstret, for mønsteret var jo ikke helt likt. Selv om det var likere enn på de fleste andre kattesøsken.

Skrevet

Det er vel så ekstremt sjeldent at det nesten ikke kan regnes med?

Vil tro at det muligens går noen eneggede valper rundt om, men at man kanskje ikke tenker over det når de ikke deler fosterpose? Litt interessant å høre om noen vet om noen :lol:

Sjelden men mulig

Skrevet

Jeg kjenner en oppdretter som fikk eneggede kattunger i et kull. De to søstrene var ekstremt like, men allikevel mulig å skille. Litt flaks at de var mønstret, for mønsteret var jo ikke helt likt. Selv om det var likere enn på de fleste andre kattesøsken.

Hvordan vet de at disse var eneggede? Lå de i samme fosterpose?

Hverken utseende på mønster (ikke mønstertype, men selve utseendet på det) eller hvitflekk er genetisk mtp hvordan det blir seende ut utover at det skal være svart klassisk tabby og bicolor for eksempel, så de vil jo ikke nødvendigvis være kliss like. Se bare på kloner som er gjort på hest; de er jo ikke like avtegnsmessig. Antar at det er slik på hund også?

Skrevet

Hvordan vet de at disse var eneggede? Lå de i samme fosterpose?

Hverken utseende på mønster (ikke mønstertype, men selve utseendet på det) eller hvitflekk er genetisk mtp hvordan det blir seende ut utover at det skal være svart klassisk tabby og bicolor for eksempel, så de vil jo ikke nødvendigvis være kliss like. Se bare på kloner som er gjort på hest; de er jo ikke like avtegnsmessig. Antar at det er slik på hund også?

Ja, de kom i samme fosterpose :)

Er sånn på både katt og hund. Så ingen overraskelse at ikke spottene satt på akkurat samme stedene. Men de var som sagt veldig like i utspredning og størrelse på spottene. Så kattene var sånn sett mer like enn mange andre.

  • Like 1
Skrevet

Jeg fikk en gang eneggede tvllinger i et schäferkull. De lå i samme fosterpose og var så og si identiske. De to var de eneste langhårete i kullet.

Jeg beholdt den ene og når de var 7 år, flyttet vi like i nærheten der den andre bodde. De så helt like ut og reagerte likt når de møttes. Et voldsomt leven, virket som de så hverandre i speilet. Etter hvert ble de bestekompiser og var veldig like i væremåte og utseende. Den andre ble dessverre påkjørt når de var 9 år gamle.

  • Like 2
Skrevet

Jeg fikk en gang eneggede tvllinger i et schäferkull. De lå i samme fosterpose og var så og si identiske. De to var de eneste langhårete i kullet.

Jeg beholdt den ene og når de var 7 år, flyttet vi like i nærheten der den andre bodde. De så helt like ut og reagerte likt når de møttes. Et voldsomt leven, virket som de så hverandre i speilet. Etter hvert ble de bestekompiser og var veldig like i væremåte og utseende. Den andre ble dessverre påkjørt når de var 9 år gamle.

bilder??? :-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvordan er en kromfohrlander og kooiker og hovawart? 
    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...