Liten vs. stor hund

[Gjest]

Søndagskostråd :

Jeg har tenkt at jeg egentlig vil ha en stor hund neste gang (typ labrador) men ser fordelene ved å ha en liten. Nå definerer jeg staffen min som liten da (hvertfall mer liten enn stor), sånn så dere vet hva utgangspunktet mitt er Vi har med hunden stort sett overalt: familieselskaper, på besøk hos venner, på hytta osv, og jeg tenker at hunden automatisk er mye mer velkommen fordi den er liten av størrelse og ikke tar opp noe særlig plass. Det er plutselig mye mer HUND når den blir stor og da er ikke folk like gjestmilde, tenker jeg?

Mens med en liten hund synes jeg liksom ikke det er nok "å ta i". Når jeg koser med DSGen til venninna mi er jo kroppen hans slutt nesten før jeg har begynt å stryke! Pluss at man må bøye seg langt ned for å belønne, og de er ikke noe særlig hjelp å få i de hverken til bæring eller trekking.

Hvilke fordeler og ulemper mener dere det er med å ha stor hund? og med liten?

Hva foretrekker dere?

[laikamor]

Liker best hunder med litt størrelse. Mer å ta i, kan gi de en skikkelig god klem. Kan leke litt røft, og mye enklere med belønning synes jeg. Synes også de er lettere å ha kontroll på, faktisk. De små er ofte så kjappe til å smette unna osv.

Men tror nok det er veldig smak og behag. Jeg kommer nok alltid til å foretrekke store hunder, mens andre foretrekker små. Angående å være velkommen andre steder er det kanskje litt lettere med små. Men om hunden er rolig og grei, tror jeg faktisk ikke størrelse spiller allverdens rolle.

[simira]

Jeg skal aldri ha så stor hund igjen! De tar stor plass, og det er tung å holde dem igjen fysisk når man har behov for det. Heldigvis har jo mange store raser en ro som hjelper mye, men ikke alle.

Man må ha stor nok bil, stor nok hundeseng, alt utstyret koster ofte mer i større str., og ikke minst maten.

Det kan være upraktisk på besøk, og steder hvor det hadde vært praktisk å ha med bur (stevner, treninger osv.), både å få med seg buret og faktisk få plass til det.

Svært få bilbur med standardmål er høye nok til Kovu, jeg har funnet ETT. Og de er svinedyre, såklart.

Men det er nok en smakssak. Og blir for meg veldig kontrast siden vi også har en liten en. Neste gang blir det en mer mellomstor rase, men min maksgrense går nå på 30 kg.

Liten er praktisk på mange måter, og jeg skulle av og til ønske jeg hadde bare en veskehund som jeg kunne dytte under flysetet, men litt tak i dem må det være. Du vet jo også at "liten" hund kan være nok hund i seg selv, med staff.

Men nå er labrador i mine øyne mellomstor og ikke stor. De passer jo inn i det meste av standard størrelser, og er det folk flest anser som en "normal" størrelse hund.

[Ginaml]

Små hunder er ofte litt mer "handy" å ha med seg rundt, etter min mening. Føler også det er lettere å få noen til å passe en mindre hund ved reising enn en stor hund. En liten hund krever ofte mindre, tar mindre plass, og andre føler nok det er lettere å passe en liten hund enn en stor.

Store hunder tar ofte mye mer plass og er vanskeligere å ha med seg rundt. Viss du har flere veldig store hunder så kan det jo også bli et problem med bur plass i bilen. Jeg har også inntrykk av at store hunder ofte lukter mer hund. Men igjen så føler jeg at store hunder er mer hund, lettere å belønne og for meg, kjekkere å ha med og gjøre!

Jeg vet faktisk ikke helt hva jeg foretrekker, liker best en mellom ting. For meg er små hunder type miniatyr rasene. DSG blir for meg, en liten, mellomstor hund.

Min første egne hund blir nok en mellom stor(+) hund.

[Gjest]

Fordeler og ulemper med stor hund:
Fordeler:

• Lett å se i terrenget og hjemme . Dermed slipper jeg å bekymre meg for at noen skal tråkke på hunden, eller at hunden skal ta seg bort i terrenget.
• Kan bære kløv.
• Kan trekke under løpeturer og skiturer.
• Grei sengevarmer - man trenger ikke være redd for å legge seg på hunden i løpet av natta.
• Jeg FØLER meg trygg med stor hund ved min side ute om kvelden. Selv med stor fuglehund. De fleste har respekt for store hunder, selv de som "ser" snille ut.
• Man VET at man må bruke tid på dressur, fordi man ikke vil kunne styre hunden med sin egen størrelse når den vokser til.

Ulemper:

• Dyr i kosten.
• Tar mer plass på reiser, og vanskeligere å "forhandle" inn hos slekt og familie som del av besøk.
• Krever stor nok bil.
• Kan bli litt voldsom å ha på fanget.
• En del er redd store hunder.

Fordeler og ulemper med liten hund:

Fordeler:

• Tar liten plass, lett å ta med seg overalt på reiser.
• Rimelig i kosten.
• Lettere å ta med hjem på besøk hos familie/slekt i ferier/helger.
• Passe størrelse å ha på fanget.

Ulemper

• Kan tråkkes på av folk om de ikke ser seg for. Og av eier om hunden har en tendens til å gå mellom bena på eier på tur.
• Kan ikke brukes til å bære baggasje på turer/kløv.
• Kan ikke brukes som trekkhund med samme effekt
• "Alle" liker små hunder og "kaster seg over" dem (inkludert de ungene som ellers angir at de er redd hunder), noe som fordrer store krav til gemytt og robusthet.

Jeg liker både-og. Alt til sitt bruk. Jeg liker å "ha litt å ta i". Og føler meg mest bekvem med hunder av en viss størrelse. Samtidig som jeg syns at min "lille" lapdog (på ca 9 kg) er helt ideell til sitt bruk.
Rent praktisk har jeg vel havnet på at hund mellomstørrelse er det som er enklest, all over. Så av den grunn ble det mellomstørrelse på datterbarnets hund nå. Med forventet skulderhøyde 50 cm.
Veldig stor hund tror jeg ikke at jeg kommer til å skaffe meg noengang (type gigant). Og heller ikke "tea-cup"- størrelser.

[Tabris]

Jeg liker egentlig best store hunder, dvs hunder som har en mankehøyde på 60-65 cm, ca. Av samme grunner som deg, Bie. Kan ta litt i dem, lettere å belønne, kan bære kløv. Også er det jo slik at de fleste av mine favorittraser er ca den størrelsen.

Men en av grunnene til at jeg valgte liten hund nå var av praktiske grunner. Fordi jeg merket den perioden hvor jeg hadde ei schäfertispe og mi blandingstispe på 40+ cm. Selv om schäfertispa var lydig og lett å ha med å gjøre, så var ting likevel enklere med hun som var mindre. Mer håndterlig, mer praktisk størrelse i bil, på besøk osv.

Men neste hund kommer til å bli en stor hund.

[Malamuten]

De eneste ulempene jeg egentlig ser med stor hund er at det er upraktisk i bil (tar mye plass til bur osv) og de spiser litt mer, ellers synes jeg ikke det er så mye annet som jeg har opplevd ihvertfall. Liker godt store hunder (typ 40 kg pluss), men ser absolutt fordelen av å ha en som er rett under 30. Mye mer praktisk str med en gang.

Fordeler, gøy og snørekjøre med, kan bære en del på tur(evt trekke pulk e.l.), lette å belønne osv på trening, henger på litt mer tempo enn mindre hunder (om man sykler eller går på litt på ski). Men aller mest er det nok smak og behag dette med str.

[Mari]

Jeg har et behov for å daske til hunder ganske hardt som en måte å vise kjærlighet og omsorg på. Større hunder passer best sånn sett. Evt de mindre bullehundene for å unngå hunder som flyr, forulempete blikk og dårlig samvittighet.

Jeg startet med å like store hunder, nå vil jeg ha dem mindre og mindre (men fortsatt robuste ref ovenfor). Det er utrolig mye mer praktisk og folk genrelt er mer vennlig innstilte. Deilig etter å ha gått rundt med en kamphund som hadde en kubikkmeter stort hode f.eks, som mange skydde som pesten.

[LinL]

Jeg har en liten hund (34 cm 6kg) men ønsker meg en større. Blor nok en labrador når tiden kommer, selv om jeg helst skulle hatt en som er hakket mindre, mer kelpie str og vekt- men det er mest med hensyn til Aro da.

Fordeler for meg med liten hund er at han er lett å ha med seg rundt. Reiser mye i jobben jeg har nå, og har ingen her jeg stoler på kan passe han og ta de forhåndsreglene han krever. Går i kabinen på fly, får være i de fleste leiebiler- spørsmålet er alltid "hvor stor er den og røyter den mye?" Han har alltid god plass når vi reiser, enten han må være i bur eller bare være i baksetet/ bagasjerommet når han må vente noen timer i bil Så er han gratis på buss og tog, og enkelt å få andre til å kjøre og hente oss hvis vi trenger det

Vet ikke om jeg vil kalle det ulemper at han ikke kan bære eller trekke tungt, så egentlig ser jeg ikke noen ulemper med liten hund. For meg handler det egentlig bare om at jeg vil ha en større hund, liker å ha litt å ta i, pluss at jeg ikke finner det jeg vil med hund i små raser.

[Guest Yellow]

Er like glad i store hunder som små, men kommer neppe til å ende opp med en veldig stor selvom jeg har drømt litt om det om jeg hadde bodd perfekt til mange år frem i tid.

Det vil tiden vise, men foreløpig er hendig størrelse høyt prioritert, ønsker rett og slett å ha en hund jeg enkelt kan ha med meg rundt, og ikke minst ha mulighet til å bære et stykke om det skulle bli nødvendig.

[Guest Snusmumrikk]

Nå passer små hunder ganske dårlig til mye av det jeg vil gjøre med hundene mine, så de skikkelig små hundene er helt uaktuelle uansett. Hva som er best av stor og liten hund kommer jo an på hva du skal bruke den til. For meg er definitivt stor mye bedre enn liten.

Eneste skikkelige ulempen jeg ser med stor hund ifht liten er at de er mer uhåndterlige å ha med seg rundt på kollektivtransport. Ihvertfall når man har mer enn en stor hund Dyrere er det selvfølgelig også, både i for, utstyr og om de må til veterinær.

Ellers er ikke stor hund alltid stor hund. Jeg har hatt berner sennenhund før, og følte det var en mye større hund å ha med seg rundt (selv om hun var veldig rolig og lydig) enn belgerne jeg har nå (som like lydige, men ikke like rolige). Bernern var akkurat like høy som terven, men over 10 kg tynger og mye mindre hendig. På seilbåt måtte vi altid inn til land for at hun skulle kunne gjøre fra seg, belgerne kan bare puttes i en liten dingy og kjøres inn. Belgerne klarer å skvisje seg inn under busseter, det ble for trangt for bernern. Belgerne kommer seg frem over alt hvor det ble for utfordrende for bernern (og hun var en bedre fjellgeit enn noen annen berner jeg har kjent, allikevel var hun stor og tung) osv. Så jeg foretrekker store hunder, som allikevel ikke er så veldig store hunder hvis det gav noen mening.

[Red Merle]

Mine er jo større enn småhunder, men ikke kjempestore. Jeg synes ikke det er noe problem som egentlig.

Postitivt eller null problem:

• Det er ikke noe problem å ha de med på besøk til folk, men de har heller ikke vondt av å være litt alene hjemme.
• De spiser ikke så voldsomt mye, forer på V&H, så jeg synes ikke for kostnadene er så voldsomme.
• Det er ikke noe problem å ha de med på bussen, tog eller taxi (oppgir at hundene er med).

​Negativt

• Er man så uheldig å må til veterinær, koster det sinnssykt mye å dope ned hunden. Iallefall hos veterinæren her, så betaler man ut i fra hundens vekt, og ikke noe fastpris.
• Det jeg synes er pes, er å få med bur på utstillinger. Herregud for noe svære greier man må dra på! Skjønner godt at folk kjøper traller og strollere!
• Det er mye kraft å holde igjen når man virkelig må!

Jeg ser helt klart fordelen med en liten hund! Mindre bur å dra på på stevner, mindre mat, billigere veterinær regning, enda mindre problem på buss osv, ikke så sterke at det gjør noe. Og man kan ha 4-5 små istede for to store !

[Mackenzie]

Jeg liker aller best hunder på størrelse med elghund grå. De syns jeg er akkurat passe sånn egentlig, men sånn situasjonen min er nå er det VELDIG greit med en mindre hund.

Sheltien er jo ganske liten. De er kjempekoselig å ha på fanget, eller sovende i sengen. De er enkle og lette å bære dersom man skulle trenge det, og de tar liten plass. Dermed er de enkle å ha med overalt. Folk(familie og venner) som ikke er så glad i hunder syns likevel det er greit å ha sheltien på besøk, fordi den gjør så lite ut av seg. Også folk som har vært direkte redde syns sheltien blir mye mindre skremmende, pga størrelsen. Katten er også mer komfortabel med liten hund. Enklere på tog, buss og annen kollektiv transport. Mindre mat går med = mindre penger ut.

Hvis man skal leie er huseiere gjerne mer positive til små hunder. Også er det greiere for meg, fordi dersom man leier en liten leilighet er det kjekt at ikke hunden tar opp mye av de allerede få m2. Små hunder betyr også færre kg å holde tilbake dersom noe virkelig spennende dukker opp mens man går tur i bånd.

Sålenge det er snakk om liten som i sheltiestørrelse, så er de dessuten store nok til å kunne bære kløv med sin egen mat på fjellturer, og ellers komme seg frem greit. Også tåler de en trøkk, og det er viktig. Kunne aldri hatt en liten chihuahua, det blir for lite.

Den dagen jeg eier eget og virkelig har slått meg ned og kanskje etterhvert fått meg egen familie er det mye mulig jeg kjøper større hund. Finsk Lapphund eller Collie f.eks. Men per nå er det sheltie som passer meg perfekt, i både størrelse og alt annet

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Pringlen]

Jeg kommer nok aldri til å ha stor hund igjen... Og jo mer jeg tenker over det, jo mer sliter jeg med å finne positive sider med store hunder. Annet enn at de ser bra ut da For noen år siden fablet vi om IU når Canarioen legger på røret. Men, herregud, har heldigvis tatt til fornuft

For ordens skyld: hunder på opp til 30 kg er ikke store, men middels, og har ingen særlige ulemper i forhold til de små. De får fortsatt plass over alt, tom. på fanget (viktig ) Og kan brukes til det meste, fysisk sett. Det er når de bikker noe særlig over dette logistikkproblemene kommer. I bil, i campingvogn, i båt osv. Det enkleste er å la dem være hjemme.... Sånn blir det her i hvert fall, alle andre får være med- Canarioen blir hjemme. Og i det daglige blir det mye "gå vekk" og "gå og legg deg" på henne i forhold til de andre. Ennå så rolig og grei hund, så er det myyye. Enten det er hilsing, kos eller kjøkkentjeneste.

Sånn sett er vel labrador litt i grenseland. De er ikke egentlig så store. Men de er kraftige og mye hund alikevel. Særlig fordi de vimser og veiver mye...

[Artemis]

Jeg har aldri hatt liten hund. Den minste hunden vår var vel 23-24 kg, så jeg er vant til å ha middelsstore/store hunder. Flere av de tingene som nevnes i denne tråden har jeg ikke opplevd som noe problem, men det kommer jo veldig an på din livsstil, bruksområde for hunden og type hund.

F.eks. så drar ikke jeg land og strand rundt på utstillinger så dette med å drasse rundt på store bur er jo ikke en problemstilling for meg i det hele tatt. De utstillingene jeg har vært på så har jeg hunden med meg i bånd og har ikke sett behovet for å ha med seg et bur. Nå har vi verken bur i hus, på utstilling eller i bil så derfor har det å bruke penger på store bur ikke vært noe problem.

Dette med hundelukt ble også nevnt. Nå har jeg raser med en pels som gjør at de ikke stinker hund, men har du en newfoundlandshund eller en retriever så er det klart at det lukter mye mer hund enn en chihuahua.

Ellers så liker jeg veldig godt aktiviteter som kløv og trekk(på sykkel, snørekjøring og pulk). Der kan jo en liten hund være direkte upraktisk, men for andre så er ikke slike aktiviteter interessant i det hele tatt.

Nå er i en situasjon hvor jeg er på jakt etter min neste hund, og jeg kjenner jo hjertet mitt sier stor hund, men jeg nå for første gang vurderer liten hund (15kg) utelukkende av praktiske grunner(fly og bil). Det er fordi jeg ikke en gang hvilket land jeg skal bo i de nærmeste årene, så å planlegge gigantstor hund er nok dessverre ikke så smart. Vanskelig å få med seg på fly, hehe.

[Guest Klematis]

Miniatyren er jo praktisk å frakte rundt, liten og lett, men spør du meg så blir han for liten, spinkel og lite robust. Han er en festlig fyr med mye sjarm, men merker godt at han bærer litt preg av å være liten i en stor verden.

Så det blir nok ikke miniatyr her igjen flere ganger, nei.

Lappisen min er jo en liten dame, det hadde ikke gjort noe om hun var litt større heller, men en 40-50 cm synes jeg er en utmerket størrelse for en firbeint venn.

Hun tåler kulde, snø og regn og det meste av vær uten å måtte pakkes inn, og vi kan sykle, kjøre ski, hun kan bære litt kløv osv.

Samtidig så ser hun mild og snill ut, og er rolig og grei inne.

Jeg tror ikke jeg kunne tenkt meg en stor hund, det blir dyrt i matveien, tar stor plass både inn og i bilen, og eventuelle dyrlegeutgifter blir som noen her nevnte enda høyere pga vekt.

[Pringlen]

Å jo, akkurat det med forutgifter er ikke nødvendigvis så galt med store hunder. De er jo gjerne mindre aktive (og mindre brukbare) enn middelsstore hunder. Canarioen her spiser mindre enn Støverene, som bare er en tredjedel av hennes str.

[Elisabeth00]

Jeg foretrekker mindre, men brukandes hunder. Whippet er absolutt maks av hva jeg ønsker.

Små hunder kan både trekke og bære kløv, og jeg har ikke opplevd noen problemer i natur. Tvert om kan de være med der det ikke er mulig å ha med store hunder - rett og slett fordi man kan bære de små. Unntaket er løssnø, der er de klart hemmet. Men her går stort sett alle hundene i fotsporene mine når vi går i løssnø uansett, store som små.

Jeg går heller ikke turer der jeg bruker kløv på hunder for å lette min egen bæring - jeg bruker bare kløv på hundene for å trene hundene. Da spiller jo størrelsen på hunden ingen rolle. Det vil klart spille noen rolle om man bruker kløv for å lette bærevekt for en selv.

Angående trekk, så er det selvsagt store begrensninger på små hunder. Men det er likevel mye trekkhjelp i dem, dvergpinscheren på 3,8 kg drar meg alene på flat mark på kickbike og ski. Hun holder følge med whippeten på lengre kickbike-turer, men jeg må avpasse farten. De strekkene der jeg lar whippeten løpe maks kobler jeg henne av.

Så fordeler med liten hund:

- Størrelse

- Lavere utgifter

- Lettere å ha med på reise/besøk

Fordeler med større hund:

- Tåler mer

- Lettere å belønne, samt ha kontroll på (ikke så lynkjappe i vendingene som småhundene ofte er).

Resten er egentlig bare smak og behag, samt bruksområde.

[Tekopp]

Jeg har liten hund nå, rundt 8kg, som er en ganske teit størrelse. For stor til å bli med inn i kabinen, for liten til å kunne trekke nevneverdig.

Noen ulemper med små hunder (blir nesten mest miniatyrer):

-veldig nærme bakken, plages derfor mer av overdreven salting

-"drukner" i normale snømengder

-må ha bittebittesmå godbiter

-tas ikke alvorlig som hund

-folk tror den er valp til evig tid..

-må bekymre seg over rovfugler når man er på fjelltur

Fordeler med småhunder

-lettere å få de med seg (transport)

-mer aksaptable for mange folk som ikke digger hund

-bedre plass i senga/sofaen/på fanget

-ingen fare for at man går glipp av at det ringer på døra

--

Møtte en flokk med miniatyrer når vi var på tur i dag, jeg hadde helt glemt av hvor små de kan være, det er ikke så mange av de her i området som det var i Oslo. Veldig rart når min på 8kg ser ut som en kjempe med fire småttiser som springer rundt anklene hennes

[Gjest]

-må bekymre seg over rovfugler når man er på fjelltur

DEN må jeg innrømme å aldri ha tenkt over før

[Tekopp]

DEN må jeg innrømme å aldri ha tenkt over før

Hadde en nestenulykke med en sheltie og ei ørn en gang... kan lønne seg å være obs på det om ei ørn begynner å sirkle over hunden på tur.

[Elisabeth00]

Hadde en nestenulykke med en sheltie og ei ørn en gang... kan lønne seg å være obs på det om ei ørn begynner å sirkle over hunden på tur.

Har opplevd det vi også på fjellet med dvergpinscherne. Hørt at det skal hjelpe med refleksdekken i knallfarger?

[Mailin]

Hvor går grensen mellom liten og stor? Om jeg bare skal ha en hund ville jeg hatt en på ca 20kg. Stor nok til å trekke på ski, liten nok til å enkelt ha med seg rundt om, feks på Widerøe. I tillegg er den ikke for tung å bære rundt på om noe skulle skje. Nå har vi to tisper på 15 og 17kg samt to hannhunder på 27 og 35kg...

[Djervekvinnen]

Jeg har bare hatt store hunder over 35 kg, så jeg har ingen anelse på hvordan det er å ha små hunder Jeg blir skikkelig usikker når jeg er sammen med noen som har små, vet ikke hvordan jeg skal være rundt dem, hvordan ting "funker" Jeg måtte hjelpe en person med kloklipp av en chihuahua og jeg måtte bruke verdens minste klosaks på verdens minste klør, og visste ikke hvor hard jeg kunne holde fast i labben, var redd for å brekke beinet.

Så, som sagt, jeg er kun vant til store. Jeg har alltid likt store hunderaser best. Syns de har vært penest og jeg liker å ha tryggheten det gir med å ha store hunder. Ingen kødder med meg liksom. Men igjen, flesteparten er skeptisk til store, til og med hundefolk er skeptisk til store hunder.

Jeg føler jeg må ta hensyn hele tiden, til alle, fordi jeg har en stor hund. Jeg tror de med små slipper billig unna på det området, og det ser jeg også hele tiden hvor lite kontrollert de små er. De færreste blir redd om en papillion kommer løpende løs imot deg på turstien, men en diger greyhound blir "alle" redd.

Så er de dyre i drift, dyrt utsyr, dyre behandlinger hos dyrlegen, tar stor plass i bilen osv.

Så da kan man lure, hvorfor orker folk å ha store hunder? Tja, det er nok en spesiell interesse. For min del, utenom at de er penere, mer i øyenfallende og gir mer trygghet, så liker jeg at man kan herje litt med dem, ta litt tak i dem og styre og leke. De tåler mer, man kan gjøre mer.

Jeg kunne godt å vurdert en mindre hund senere, type liten whippet, ja til og med italiensk mynde! Men det kommer til å bli helt nytt for meg, og jeg må nesten lære meg hundeholdet på nytt føler jeg! Men så lenge jeg kan og har lyst, fortsetter jeg med å ha store hunder

[Mirai]

Fordel med stor hund (gigantstørrelse):

- robust, er sjelden redd for at den skal ta skade av andre hunder ved et uhell (altså ikke alvorlig angrep o.l. for det vil jo de fleste ta skade av)

- store overflater å kose på/med

- gir trygghetsfølelse

- mer å gå på fysisk mtp. kløv, trekking

- de er så store at mennesker som er litt usikre eller redde ofte ikke oppfatter dem som en hund skulle nesten trodd motsatt. Opplevde ofte med Mona at hun virket betryggende på de som var usikre.

Ulempe:

- større sjans for at den gjør skade på mindre hunder ved et uhell, HVIS den leker på en "brautende" måte

- dyrere på alle måter, mat, medisiner, utstyr

- tar opp mer plass og kan være verre å få plass til i sofa/seng om man liker å ha hunden oppi

- tar mye plass under bilkjøring

- legger mer merke til det hvis den oppfører seg dårlig eller utvikler et atferdsproblem

- ofte kortere levetid pga. hjerte- og kreftproblematikk

Det å ha med en giganthund på besøk til andre føler jeg ikke avhenger så mye av størrelsen, men hvordan hunden er oppdratt og oppførsel innendørs. Det er hvertfall min personlige erfaring .

Hvis jeg kunne fått en irsk ulvehund som var halvparten så stor men 100% lik i proposjoner, pels og mentalitet så hadde jeg kjøpt en. Da mener jeg oppriktig at den hadde hatt potensiale til å bli en perfekt og populær familiehund. Så ja, størrelsen er en ulempe og et hinder der.