Gå til innhold
Hundesonen.no

Flytte til Oslo med hund?


Siljesen
 Share

Recommended Posts

Jeg vurderer å flytte til Oslo, og lurer på om det er noen her som kan si noe om erfaringer med å bo i Oslo med hund? Er det noen bydeler som har fine grøntområder og ikke er så langt unna skog/marka? jeg har bil, så kjører gjerne et stykke, men avhengig av kollektiv transport til/fra jobb. Vurderer å jobbe på Tøyen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bodd både på Grønland og Tonsen med hund.

Grønland var utrolig sentralt, fint at det var hundepark i nærheten. Men, det var ett kjempeproblem at det om vinteren saltes så mye som det gjør i sentrum (stakkars potene til hunden). det var matresten og grilla kyllingrester overalt(!) og hunden reagerte negativt på alt bråket fra omverdenen hele tiden. Å ha egen bil på Grønland er ett mareritt, men det er en annen sak.

Bodde også på Tonsen, og det var egentlig veldig fint. En god del hunder i området (er tillatt med hund i borettslagene der), bodde omtrent oppå lillomarka, med rådyr som tuslet rundt mellom blokkene. Dette er litt utenfor tbane området, men bussen gikk ofte (hvert 5 minutt i perioder) til sentrum.

Det er forøvrig uproblematisk å ha med hund på kollektivtransport i oslo, reiser til og med gratis i helgene/helligdager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ikke skal bo i sentrumsnære områder er det jo mange gode alternativer, men jeg snakker gjerne opp Rosenhoffomrdet og deromkring hvor vi bodde om sentrumsnært er tingen. Mange store grøntområder/ parker/ friområder for hund i nabolaget (Akerselva, Torshovdalen, Ola Narr). Og bussen går hvert 5 min til Tonsenhagen/ skogen (tar 10min) med kjempefine turområder:-) Fra Rosenhoff går og buss/ trikk til sentrum hele tiden, og det tar ca 10-15 min å gå til Tøyen :-) Salt er et problem overalt i sentrum vil jeg tro. De verste dagene måtte vi bruke sokker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for tips :) Er ikke kjent, så holder på å sette meg inn i de ulike områdene. Er det best å kjøpe leilighet med en gang, eller er det mulig å leie med hund?

Jeg leier med hund i Oslo, og var på leting etter leilighet nå i sommer/høst. Jeg hadde ingen problemer med å finne noe, men har inntrykk av at leiemarkedet er litt delt. Enten blir du helt uaktuell pga hunden, eller så vil folk leie ut til deg nettopp fordi du har hund. Jeg anbefaler å lage en skikkelig annonse med bilde av deg og hunden, og legge ut på finn.no. Jeg fikk mange gode tilbud på den måten, og de fleste hadde ikke annonse liggende ute selv.

Lykke til, forresten! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oslo er faktisk det stedet jeg har bodd hvor det var lettest å finne leilighet med hund. Sikkert delvis fordi markedet er såpass stort. Om du ser litt utover oslo og til akershus er det også mye fint, kanskje til en mer overkommelig pris, men fortsatt med god forbindelse til byen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er "nær" oslomarka nesten uansett, fordi det er god offkom.

Vi har bodd på Bislett nær sentrum, og bor nå på Disen/Årvoll, rett ved marka. På Bislett kunne vi ta buss, trikk eller bane og komme til flere deler av oslomarka på en halvtimes tid. Nå har vi 10 minutter å gå, samt et stort parkbelte 2 minutter unna.

I tillegg har du god tilgang på hundeskoler. Merkelig nok ikke så mange klubber, men en liten håndfull om du teller de aktive raseklubbene.

Det eneste jeg kunne tenke meg kunne vært bedre å bo med hund var så landlig til at vi kunne hatt større hage og en egen treningsbane. Utover det så er det absolutt best her i Oslo synes jeg!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de fleste andre her skriver, går det veldig fint an å bo i Oslo med hund :) Jeg bor på Røa vest i Oslo, og har noen få minutter å gå ned til Lysakerelven der jeg kan gå i flere timer uten å ha hunden i bånd og nesten uten å møte en sjel. Bærumsmarka og Nordmarka er fem minutter unna med bil.

Hunden min ville ikke ha trivdes så godt nede i bygryta der jeg bodde før (Pilestredet Park, nedenfor St.Hanshaugen) - vi er avhengige av å ha skogen rett i nærheten. Men er ikke det så viktig, er det mange parker i sentrum. Og Tøyen er jo veldig greit å komme seg til, nesten uansett hvor i Oslo du bor :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg som er fra finnmark synes det er forferdelig å bo i Oslo med hund :( Litt fordi vi ikke har bil, tror jeg. Jeg er så vant til å ha naturen rett ved, tungvint å ta kollektiven.

Jeg bor og i nord, og er redd jeg kommer til å savne det å gå i fjæra før jobb med en glad hund som løper løs. Satser på at det hjelper på at jeg har bil, og bruke helgene på å oppsøke mindre folksomme steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de fleste andre her skriver, går det veldig fint an å bo i Oslo med hund :) Jeg bor på Røa vest i Oslo, og har noen få minutter å gå ned til Lysakerelven der jeg kan gå i flere timer uten å ha hunden i bånd og nesten uten å møte en sjel. Bærumsmarka og Nordmarka er fem minutter unna med bil.

Hunden min ville ikke ha trivdes så godt nede i bygryta der jeg bodde før (Pilestredet Park, nedenfor St.Hanshaugen) - vi er avhengige av å ha skogen rett i nærheten. Men er ikke det så viktig, er det mange parker i sentrum. Og Tøyen er jo veldig greit å komme seg til, nesten uansett hvor i Oslo du bor :)

Godt å høre :) Jeg er ikke veldig kjent i Oslo, tror hunden min kan trives helt fint med å bå i by, men det er viktig at vi kommer oss ut i skogen en del. Høres derfor veldig aktuelt ut med alle tipsene om områdene nær mark og tbane/buss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flytte nærmere marka da?

Flytte opp til øverst på Romsås for eksempel? :D

Ja, skulle vi bodd lenger i Oslo enn til våren, så hadde vi flyttet nærmere marka. Hverken jeg eller hundene trives med å gå i parker. Litt bedre i marka da, men er fortsatt mye folk man støter på. Greit det første året liksom, men etterhvert blir det slitsomt! Dessuten liker jeg å ikke båndtvang, hundene foretrekker å leve uten kobbel. :D

Jeg bor og i nord, og er redd jeg kommer til å savne det å gå i fjæra før jobb med en glad hund som løper løs. Satser på at det hjelper på at jeg har bil, og bruke helgene på å oppsøke mindre folksomme steder.

Det fungerer nok helt fint skal du se. :) Anbefaler å ha litt reisevei til jobb heller enn å bo sentralt. Velg å være nær tbane, ikke trikk eller buss.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, dere som bor på Romsås teller ikke, det er jo i svarte skauen og tar jo lengre tid å komme seg til fra sentrum enn ut til meg som bor i et annet fylke. :D (Men PERFEKT for hundehold!)

Begge mine er oppvokst i Oslo sentrum med slottsparken som hage. Den eldste kunne ha levd hele livet i byen og trivdes godt. Den yngste har et stort aktiviseringsbehov, så mens de andre selskapshundeierne i slottsparken sto og røyka og skravla mens hundene lekte i klynge, så måtte jeg sykle fem ganger rundt parken for å tilfredsstille knertisen. Så jeg flytta, og kommer ikke til å bo på et sted uten supre turmuligheter og hage igjen før de begge er gamle, sjøl om jeg savner Oslo hver dag. Det tok oss ca 30 min å komme opp i marka rundt Sognsvann, og titt og ofte dro vi opp i Frognerparken sånn at jeg kunne slippe løs knertisen med alle de løse setterne som fløy rundt der, og kontrasten til der vi bor nå med vannet og fjære til venstre ut døra og skogen og fjellet til høyre, er slående.

Fordelen er at hundene mine er vant med å møte MANGE hunder, at de tåler alt av miljø og ikke leer på et øre ved bråk og lyder, og at de er perfekte å ha med på kollektivt. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, skulle vi bodd lenger i Oslo enn til våren, så hadde vi flyttet nærmere marka. Hverken jeg eller hundene trives med å gå i parker. Litt bedre i marka da, men er fortsatt mye folk man støter på. Greit det første året liksom, men etterhvert blir det slitsomt! Dessuten liker jeg å ikke båndtvang, hundene foretrekker å leve uten kobbel. :D

Det fungerer nok helt fint skal du se. :) Anbefaler å ha litt reisevei til jobb heller enn å bo sentralt. Velg å være nær tbane, ikke trikk eller buss.

Båndtvangen gjelder da i hele landet...

Og når det gjelder å støte på folk så må man bare lære seg hvor og når man bør gå. Rundt Sognsvann søndag formiddag er liksom ikke greia om man vil ha litt plass rundt seg.

Jeg gikk turorientering i fjor og kom dermed litt av stiene. Det var sjelden vi møtte folk (østmarka/lillomarka). Man trenger ikke en gang flytte til Romsås for å bo i markagrensa, jeg bruker 20 min til sentrum fra Disen/Årvoll.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, skulle vi bodd lenger i Oslo enn til våren, så hadde vi flyttet nærmere marka. Hverken jeg eller hundene trives med å gå i parker. Litt bedre i marka da, men er fortsatt mye folk man støter på. Greit det første året liksom, men etterhvert blir det slitsomt! Dessuten liker jeg å ikke båndtvang, hundene foretrekker å leve uten kobbel. :D

Det fungerer nok helt fint skal du se. :) Anbefaler å ha litt reisevei til jobb heller enn å bo sentralt. Velg å være nær tbane, ikke trikk eller buss.

Takk :) høres lurt ut med tbane. En jeg kjenner bodde på romsås en periode, gikk visst fint siden det var tbane ikke langt unna. Tror det gjelder å bare innstille seg på at det blir noe helt nytt og at det og kan være fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Båndtvangen gjelder da i hele landet...

Og når det gjelder å støte på folk så må man bare lære seg hvor og når man bør gå. Rundt Sognsvann søndag formiddag er liksom ikke greia om man vil ha litt plass rundt seg.

Jeg gikk turorientering i fjor og kom dermed litt av stiene. Det var sjelden vi møtte folk (østmarka/lillomarka). Man trenger ikke en gang flytte til Romsås for å bo i markagrensa, jeg bruker 20 min til sentrum fra Disen/Årvoll.

Godt å høre at det er flere muligheter til å bo nært marka. østmarka høres veldig bra ut, tenkte å ta en tur til Oslo for å undersøke de ulike bydelene. Fint å være litt kjent før man skal begynne å flytte osv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...