Gå til innhold
Hundesonen.no

Blandingshunder blir stadig mer populære


mushi
 Share

Recommended Posts

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette er et stort og sammensatt tema, og jeg synes det florerer av underlige påstander i begge leire. Hvor viktig er det å oppretholde raser med små genpooler, vil det ikke bli problemer uansett hva m

Det som bekymrer meg mest er egentlig ikke at blandingshunder er populære, jeg digger blandingshunder og tror at hunden som art hadde vært mye sunnere og bedre om ikke menneskene hadde blandet seg inn

For at avl skal være sunn så må den ha en plan. Krierir basert på sunnhet, god helse og god mentalitet først og fremst, og med et langsiktig mål. Hvis blandingavl har alt dette og følger det opp,

På møte om dette nå onsdag, der Siv sandø var tilstede, ble NKK av både oss tilhørere og vetrinær oppfordret til å spre mer informasjon om alle helseplagene disse blandingene har. Man kan ikke forvente at folk skal vite at de kjøper seg pelsproblemer og vetrinær-regninger når ingen informerer. Selgerne vil ha penger, så de sier nok ikke et kvekk om feks alle obskure hudproblemer, plager og sykdommer disse kan få. Og mange tror jo at "blandingehunder er friskere".
Så her må NKK sentralt mer på banen og kjøpe annonseplasser for informasjons-spredning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Tenker på kundene

– Ja, puddel er kjempefint det, men det er ikke så mange som vil ha det, sier Erlend Wiik på Hundehotellet i Drøbak.

Wiik er ikke enig i at blandingshundene gir en uforutsigbar miks.

– De som påstår det, har ikke satt seg inn i avlsarbeid og hva folk vil ha. De driver opprett for å bevare en spesiell hunderase. Det er vel og bra det, men vi tenker mer på hva valpekjøperne vil ha.

Er labradoodle blitt en motehund?

– Absolutt ikke. Det er en fornuftig og moderne hund."

?????

-----

Noen som har fått hørt på intervjuet som følger med artikelen forresten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk må sjekke like nøye når de skal kjøpe valp som de gjør når de f.eks. skal kjøpe ferietur, bil eller leilighet. Det gjelder uansett hva slags hund man har tenkt å kjøpe enten det nå dreier seg om renraset eller blanding.

Man kan jo bare tusle litt rundt på sonen så ser man at renraset hund ikke alltid betyr frisk hund (fysisk/psykisk) som man får beholde til den er 16 år gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*snøft*

Joda det er mye plager hos enkelte raser, noe media fokuserer veldig på. Men når media også fokuserer på hvor fine og fantastiske disse blandingshundene er så er det ikke rart folk heller vil ha blanding...

Det finnes jo mange raser som er vel så friske som de aller fleste blandinger der ute. Og på disse rasene får man jo samtidig forutsigbarheten av hvilke sykdommer som eventuelt dukker opp, hvordan hunden blir i henhold til utseende, størrelse og gemytt.

Jeg for min del håper det kommer frem litt mer at blandingshunder ikke nødvendigvis er så friske og fine. For dessverre for hundene så er det flere av de blandingshundene jeg kjenner til som ikke er helt friske og/eller har anatomiske skavanker.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger å ha to tanker i hodet på samme tid. Blandingsavl kan være like ansvarsfullt og åpent som vanlig, NKK-ført avl. Det finnes uansvarlige oppdrettere i begge ledd, men jeg mistenker at det er enda flere blant de som driver uregistrert, og Drøbak Hundehotell er jo bare til å begynne å grine av.

Å si at hunder får pelsproblemer er bare tull, vi har rasehunder som sliter med alvorlig allergi og eksem, og jeg hadde i 10/10 tilfeller valgt en hund som slapp å få vanneksem eller enorme utslett ved de minste fysiske påkjenninger. Ja, pelsen blir ikke det de lover (også et problem), men det blir verken pest eller kolera av å parre f eks puddel og labrador. Jeg mener oppriktig at NKK tjener svært lite på å gå hardt ut mot selve blandingsavlen, jeg ville heller lagt inn alle ressurser på å opplyse folk hva man faktisk bør kreve av sine oppdrettere; møte foreldredyr, tilstrekkelige helsetester, kjente mentalstatuser i flere ledd osv.

NKK kan jo også legge ressurser i å forsøke å få Stortinget til å vedta regler for hundehold, f eks godkjent teorikurs (hvor NKK kan bidra) før man får lov til å kjøpe seg hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo en gammel blandingshund som enda ikke har hatt behov for tannstenbehandling, hun har INGEN anmerkninger på den store blodprøven vi tok sist for et par månder siden.

Jeg har nok vært veldig heldig med Chicka sånn sett, MEN hun har middels HD på den ene hoften sin med forkalkning og det har jeg tatt hensyn til oppover.

Nå som Chicka er såpass gammel så tenker jeg ofte på hvordan hund jeg vil ha neste gang og jeg må helt ærlig si at jeg gjerne vil ha en ny tyttebærhund (intern spøk, en tyttebærhund er en sort og hvit blandingshund som gjerne er litt over gjennomsnittet koko og sprek).

Kommer til å sile unna "valpe fabrikkene", kommer til å gå etter retriever, BC og husky (evt spaniel) blanding, da dette er blandinger jeg har møtt MYE av og har likt de veldig godt..

Var nesten på nippet til å kjøpe en "eurohund" (poiner/husky blanding) tispevalp i sommer, men jeg trakk meg siden jeg vet jo at Chicka ikke liker å dele hjem med en annen hund, følte litt at drømmehunden glapp litt der, men det finnes så mange andre hunder der ute :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som bekymrer meg mest er egentlig ikke at blandingshunder er populære, jeg digger blandingshunder og tror at hunden som art hadde vært mye sunnere og bedre om ikke menneskene hadde blandet seg inn i avlen.

Det som bekymrer meg er at det har vokst opp en industri av valpefabrikker i kjølvannet av populariteten til disse såkalte "designer-hundene". Det er bekymringsverdig både med tanke på at hunder blir forbruksvare, at det ikke legges vekt på fornuftig avl og at dyrevelferden kommer i bakgrunnen. Og alle foretrekker vel en valp som er oppvokst i et hjem fremfor på kennel?!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er et stort og sammensatt tema, og jeg synes det florerer av underlige påstander i begge leire. Hvor viktig er det å oppretholde raser med små genpooler, vil det ikke bli problemer uansett hva man gjør? Hvor etisk er det å fortsette å avle på raser som helt klart har problemer på grunn av vettløs avl i århundrer? Synes vi det er greit at individer fortsatt kommer til å ha hjerteproblemer, ryggproblemer og pustevansker i mange generasjoner mens vi prøver å avle det bort, bare for at rasen skal bevares?

I en annen diskusjon ble vi vel enige om at rasehunder ikke er friskere enn blandingshunder. At man avler på en ren rase er absolutt ingen garanti for at man driver fornuftig avl, og at man avler på blandinger er ikke det samme som at man driver vettløst. Det er ingen grunn til å hevde at man ikke kan vite noe om foreldredyrenes sykdomshistorie hvis man driver blandingsavl, hunder ble faktisk avlet fram målrettet i noen hundre år før Dogweb.

Jeg mener jo at man skal fortsette å avle fram hunder etter bruksegenskaper, men hadde det ikke vært lurt å blande for eksempel enkelte jakthundraser med hverandre (etter nøye vurderinger selvsagt) i stedet for å på død og liv å opprettholde utdøende raser?

Jeg vet at mange soniser vet veldig mye mer enn meg om dette, og kan sikkert meie ned noen av mine argumenter her, men er det ikke det som er å diskutere da?

e090.gif

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener oppriktig at NKK tjener svært lite på å gå hardt ut mot selve blandingsavlen, jeg ville heller lagt inn alle ressurser på å opplyse folk hva man faktisk bør kreve av sine oppdrettere; møte foreldredyr, tilstrekkelige helsetester, kjente mentalstatuser i flere ledd osv.

Kunne ikke vært mer enig :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som bekymrer meg mest er egentlig ikke at blandingshunder er populære, jeg digger blandingshunder og tror at hunden som art hadde vært mye sunnere og bedre om ikke menneskene hadde blandet seg inn i avlen.

Fordi hunder er så kresne på hva de parer seg med når de får velge selv, mener du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til en viss grad stemmer det vel, det kalles evolusjon. :)

Det gjelder vel mest for ville dyr. Domestiserte hunder derimot har en tendens til å pare seg med det de har tilgang til, og de bryr seg ikke om bagateller som slektskap eller helsestatus f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til en viss grad stemmer det vel, det kalles evolusjon. :)

Evolusjon fordrer en naturlig tilstand, ellers blir det kunstig seleksjon uansett om det er folk eller dyra selv som får velge. Spesielt på en domestisert art (som er noe annet enn en temmet art). Hundens naturlige tilstand fordrer at den går løst og har minimal kontakt med mennesker. Men det er vel ikke akkurat det vi ønsker?

Dessuten virker kun evolusjon på evnen til å reprodusere. Så selv om et individ er friskt nok til å overleve og reprodusere i en alder av ca. 2 år, så betyr jo ikke det at valpene trenger å bli så fantastisk friske, ei heller at den gitte hunden ikke dør av kreft som 4 år gammel.

Det gjelder vel mest for ville dyr. Domestiserte hunder derimot har en tendens til å pare seg med det de har tilgang til, og de bryr seg ikke om bagateller som slektskap eller helsestatus f.eks.

For det meste ja. Har selv en tispe som nekter å bli paret av hannen min som hun antagelig ser på som en "sønn" da hun har vært med ham hver dag siden han var valp. Alle andre tisper digger ham og hun godtar og flørter med alle andre hanner når hun løper. Så NOEN er tygeligvis litt kresne der :P

Men ellers, ja helt enig med deg. Tamhunder er slettes ikke av den kresne sorten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det meste ja. Har selv en tispe som nekter å bli paret av hannen min som hun antagelig ser på som en "sønn" da hun har vært med ham hver dag siden han var valp. Alle andre tisper digger ham og hun godtar og flørter med alle andre hanner når hun løper. Så NOEN er tygeligvis litt kresne der :P

Men ellers, ja helt enig med deg. Tamhunder er slettes ikke av den kresne sorten.

Jeg veit også om tisper som nekter å pare seg med enkelte hanner, og jeg veit om tisper som går ganske langt for å kunne pare seg med enkelte hanner, men det er unntaksvis og ikke nødvendigvis en regel, og hannene de absolutt vil pare seg med, er ikke nødvendigvis det mest fornuftige valget på papiret.

Men stort sett så er blandingshunder resultatet av en av to ting, 1 - tjuvparing med første tilgjengelige hanne, eller 2 - planlagt kjøteravl mellom to "søte og snille familiehunder" fordi kjøtere er så mye sunnere enn rasehunder og det er sossete med stamtavle. De gangene det ikke er en av disse to som ligger til grunn, så er blandingsavlen planlagt over samme lest som rasehundavl er, og da er det strengt tatt ikke noe argument lenger at blandingshundavl er sunnere.

Det har de til felles med mennesket i tilfelle :P

Snakk for deg selv :P Nå er det noen år siden jeg paret meg, men jeg er forholdsvis sikker på at "tilgjengelig" ikke var det eneste og viktigste kriteriet mitt. Jeg ville heller ikke paret meg med hverken bror, far eller fettere bare fordi at det var de hannene som var nærmest og mest tilgjengelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til en viss grad stemmer det vel, det kalles evolusjon. :)

Men for at det skal funke må man ha naturlig utvelgelse også,. dvs vi må la vesentlig flere av dyrene dø.

Det blir påstått at ni av ti hunder dør før de fyller ett år (de fleste hunder på verdensbasis bor jo ikke i hjem slik de gjør i dagens Norge).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[..]

Snakk for deg selv :P Nå er det noen år siden jeg paret meg, men jeg er forholdsvis sikker på at "tilgjengelig" ikke var det eneste og viktigste kriteriet mitt. Jeg ville heller ikke paret meg med hverken bror, far eller fettere bare fordi at det var de hannene som var nærmest og mest tilgjengelig.

Hehe .. Du eller de fleste andre mennesker (ei heller jeg) ville nok ikke paret dere med noen i nær familie, men det forhindrer ikke mange oppdrettere i å avle hunder av nær slekt med hverandre. Det er ganske ekstremt med avl som sikter mot at rasene skal bli mest mulig homogene eksteriørt, hvor innavl er nærmest regelen og hvor det bevisst avles på skavanker.

Men, det blir en annen diskusjon. Jeg har ingenting til overs for kommersiell blandingsavl av den typen både miniatyrhundeiere driver med eller valpefabrikker a la Drøbak Hundehotell, og der tipper jeg de fleste av oss er enige. Spørsmålet er hvordan man skal få folk til å slutte å støtte slike aktører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke helseplager sliter f. eks doodlene med?

Vetrinæren tok her frem hudplager. Som hun beskrev som mye verre enn hos mange andre "raser", fordi man ved å blande, feks puddel og golden, (som eksempel), får en tett pels med underpels (golden) kombinert med en pels som vokser, men ikke røytes av (puddel). Det gav usunne forhold for huden - med tildels alvorlige hudplager som følge.

Denne vetrinæren har lang fartstid bla fra tyskland og har jobbet mye der med slike blandinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Evolusjon fordrer en naturlig tilstand, ellers blir det kunstig seleksjon uansett om det er folk eller dyra selv som får velge. Spesielt på en domestisert art (som er noe annet enn en temmet art). Hundens naturlige tilstand fordrer at den går løst og har minimal kontakt med mennesker. Men det er vel ikke akkurat det vi ønsker?

Men for at det skal funke må man ha naturlig utvelgelse også,. dvs vi må la vesentlig flere av dyrene dø.

Det blir påstått at ni av ti hunder dør før de fyller ett år (de fleste hunder på verdensbasis bor jo ikke i hjem slik de gjør i dagens Norge).

Selvsagt. Her var poenget at domestiserte hunder ble sammenlignet med ville. Naturlig utvelgelse krever selvsagt at hundene lever vilt i naturen. Da er det de sterkeste som overlever og får sendt genene sine videre, og de strekeste i flokken som får parre seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...