Gå til innhold
Hundesonen.no

Blandingshunder blir stadig mer populære


mushi
 Share

Recommended Posts

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette er et stort og sammensatt tema, og jeg synes det florerer av underlige påstander i begge leire. Hvor viktig er det å oppretholde raser med små genpooler, vil det ikke bli problemer uansett hva m

Det som bekymrer meg mest er egentlig ikke at blandingshunder er populære, jeg digger blandingshunder og tror at hunden som art hadde vært mye sunnere og bedre om ikke menneskene hadde blandet seg inn

For at avl skal være sunn så må den ha en plan. Krierir basert på sunnhet, god helse og god mentalitet først og fremst, og med et langsiktig mål. Hvis blandingavl har alt dette og følger det opp,

På møte om dette nå onsdag, der Siv sandø var tilstede, ble NKK av både oss tilhørere og vetrinær oppfordret til å spre mer informasjon om alle helseplagene disse blandingene har. Man kan ikke forvente at folk skal vite at de kjøper seg pelsproblemer og vetrinær-regninger når ingen informerer. Selgerne vil ha penger, så de sier nok ikke et kvekk om feks alle obskure hudproblemer, plager og sykdommer disse kan få. Og mange tror jo at "blandingehunder er friskere".
Så her må NKK sentralt mer på banen og kjøpe annonseplasser for informasjons-spredning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Tenker på kundene

– Ja, puddel er kjempefint det, men det er ikke så mange som vil ha det, sier Erlend Wiik på Hundehotellet i Drøbak.

Wiik er ikke enig i at blandingshundene gir en uforutsigbar miks.

– De som påstår det, har ikke satt seg inn i avlsarbeid og hva folk vil ha. De driver opprett for å bevare en spesiell hunderase. Det er vel og bra det, men vi tenker mer på hva valpekjøperne vil ha.

Er labradoodle blitt en motehund?

– Absolutt ikke. Det er en fornuftig og moderne hund."

?????

-----

Noen som har fått hørt på intervjuet som følger med artikelen forresten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk må sjekke like nøye når de skal kjøpe valp som de gjør når de f.eks. skal kjøpe ferietur, bil eller leilighet. Det gjelder uansett hva slags hund man har tenkt å kjøpe enten det nå dreier seg om renraset eller blanding.

Man kan jo bare tusle litt rundt på sonen så ser man at renraset hund ikke alltid betyr frisk hund (fysisk/psykisk) som man får beholde til den er 16 år gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*snøft*

Joda det er mye plager hos enkelte raser, noe media fokuserer veldig på. Men når media også fokuserer på hvor fine og fantastiske disse blandingshundene er så er det ikke rart folk heller vil ha blanding...

Det finnes jo mange raser som er vel så friske som de aller fleste blandinger der ute. Og på disse rasene får man jo samtidig forutsigbarheten av hvilke sykdommer som eventuelt dukker opp, hvordan hunden blir i henhold til utseende, størrelse og gemytt.

Jeg for min del håper det kommer frem litt mer at blandingshunder ikke nødvendigvis er så friske og fine. For dessverre for hundene så er det flere av de blandingshundene jeg kjenner til som ikke er helt friske og/eller har anatomiske skavanker.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger å ha to tanker i hodet på samme tid. Blandingsavl kan være like ansvarsfullt og åpent som vanlig, NKK-ført avl. Det finnes uansvarlige oppdrettere i begge ledd, men jeg mistenker at det er enda flere blant de som driver uregistrert, og Drøbak Hundehotell er jo bare til å begynne å grine av.

Å si at hunder får pelsproblemer er bare tull, vi har rasehunder som sliter med alvorlig allergi og eksem, og jeg hadde i 10/10 tilfeller valgt en hund som slapp å få vanneksem eller enorme utslett ved de minste fysiske påkjenninger. Ja, pelsen blir ikke det de lover (også et problem), men det blir verken pest eller kolera av å parre f eks puddel og labrador. Jeg mener oppriktig at NKK tjener svært lite på å gå hardt ut mot selve blandingsavlen, jeg ville heller lagt inn alle ressurser på å opplyse folk hva man faktisk bør kreve av sine oppdrettere; møte foreldredyr, tilstrekkelige helsetester, kjente mentalstatuser i flere ledd osv.

NKK kan jo også legge ressurser i å forsøke å få Stortinget til å vedta regler for hundehold, f eks godkjent teorikurs (hvor NKK kan bidra) før man får lov til å kjøpe seg hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo en gammel blandingshund som enda ikke har hatt behov for tannstenbehandling, hun har INGEN anmerkninger på den store blodprøven vi tok sist for et par månder siden.

Jeg har nok vært veldig heldig med Chicka sånn sett, MEN hun har middels HD på den ene hoften sin med forkalkning og det har jeg tatt hensyn til oppover.

Nå som Chicka er såpass gammel så tenker jeg ofte på hvordan hund jeg vil ha neste gang og jeg må helt ærlig si at jeg gjerne vil ha en ny tyttebærhund (intern spøk, en tyttebærhund er en sort og hvit blandingshund som gjerne er litt over gjennomsnittet koko og sprek).

Kommer til å sile unna "valpe fabrikkene", kommer til å gå etter retriever, BC og husky (evt spaniel) blanding, da dette er blandinger jeg har møtt MYE av og har likt de veldig godt..

Var nesten på nippet til å kjøpe en "eurohund" (poiner/husky blanding) tispevalp i sommer, men jeg trakk meg siden jeg vet jo at Chicka ikke liker å dele hjem med en annen hund, følte litt at drømmehunden glapp litt der, men det finnes så mange andre hunder der ute :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som bekymrer meg mest er egentlig ikke at blandingshunder er populære, jeg digger blandingshunder og tror at hunden som art hadde vært mye sunnere og bedre om ikke menneskene hadde blandet seg inn i avlen.

Det som bekymrer meg er at det har vokst opp en industri av valpefabrikker i kjølvannet av populariteten til disse såkalte "designer-hundene". Det er bekymringsverdig både med tanke på at hunder blir forbruksvare, at det ikke legges vekt på fornuftig avl og at dyrevelferden kommer i bakgrunnen. Og alle foretrekker vel en valp som er oppvokst i et hjem fremfor på kennel?!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er et stort og sammensatt tema, og jeg synes det florerer av underlige påstander i begge leire. Hvor viktig er det å oppretholde raser med små genpooler, vil det ikke bli problemer uansett hva man gjør? Hvor etisk er det å fortsette å avle på raser som helt klart har problemer på grunn av vettløs avl i århundrer? Synes vi det er greit at individer fortsatt kommer til å ha hjerteproblemer, ryggproblemer og pustevansker i mange generasjoner mens vi prøver å avle det bort, bare for at rasen skal bevares?

I en annen diskusjon ble vi vel enige om at rasehunder ikke er friskere enn blandingshunder. At man avler på en ren rase er absolutt ingen garanti for at man driver fornuftig avl, og at man avler på blandinger er ikke det samme som at man driver vettløst. Det er ingen grunn til å hevde at man ikke kan vite noe om foreldredyrenes sykdomshistorie hvis man driver blandingsavl, hunder ble faktisk avlet fram målrettet i noen hundre år før Dogweb.

Jeg mener jo at man skal fortsette å avle fram hunder etter bruksegenskaper, men hadde det ikke vært lurt å blande for eksempel enkelte jakthundraser med hverandre (etter nøye vurderinger selvsagt) i stedet for å på død og liv å opprettholde utdøende raser?

Jeg vet at mange soniser vet veldig mye mer enn meg om dette, og kan sikkert meie ned noen av mine argumenter her, men er det ikke det som er å diskutere da?

e090.gif

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener oppriktig at NKK tjener svært lite på å gå hardt ut mot selve blandingsavlen, jeg ville heller lagt inn alle ressurser på å opplyse folk hva man faktisk bør kreve av sine oppdrettere; møte foreldredyr, tilstrekkelige helsetester, kjente mentalstatuser i flere ledd osv.

Kunne ikke vært mer enig :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som bekymrer meg mest er egentlig ikke at blandingshunder er populære, jeg digger blandingshunder og tror at hunden som art hadde vært mye sunnere og bedre om ikke menneskene hadde blandet seg inn i avlen.

Fordi hunder er så kresne på hva de parer seg med når de får velge selv, mener du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til en viss grad stemmer det vel, det kalles evolusjon. :)

Det gjelder vel mest for ville dyr. Domestiserte hunder derimot har en tendens til å pare seg med det de har tilgang til, og de bryr seg ikke om bagateller som slektskap eller helsestatus f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til en viss grad stemmer det vel, det kalles evolusjon. :)

Evolusjon fordrer en naturlig tilstand, ellers blir det kunstig seleksjon uansett om det er folk eller dyra selv som får velge. Spesielt på en domestisert art (som er noe annet enn en temmet art). Hundens naturlige tilstand fordrer at den går løst og har minimal kontakt med mennesker. Men det er vel ikke akkurat det vi ønsker?

Dessuten virker kun evolusjon på evnen til å reprodusere. Så selv om et individ er friskt nok til å overleve og reprodusere i en alder av ca. 2 år, så betyr jo ikke det at valpene trenger å bli så fantastisk friske, ei heller at den gitte hunden ikke dør av kreft som 4 år gammel.

Det gjelder vel mest for ville dyr. Domestiserte hunder derimot har en tendens til å pare seg med det de har tilgang til, og de bryr seg ikke om bagateller som slektskap eller helsestatus f.eks.

For det meste ja. Har selv en tispe som nekter å bli paret av hannen min som hun antagelig ser på som en "sønn" da hun har vært med ham hver dag siden han var valp. Alle andre tisper digger ham og hun godtar og flørter med alle andre hanner når hun løper. Så NOEN er tygeligvis litt kresne der :P

Men ellers, ja helt enig med deg. Tamhunder er slettes ikke av den kresne sorten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det meste ja. Har selv en tispe som nekter å bli paret av hannen min som hun antagelig ser på som en "sønn" da hun har vært med ham hver dag siden han var valp. Alle andre tisper digger ham og hun godtar og flørter med alle andre hanner når hun løper. Så NOEN er tygeligvis litt kresne der :P

Men ellers, ja helt enig med deg. Tamhunder er slettes ikke av den kresne sorten.

Jeg veit også om tisper som nekter å pare seg med enkelte hanner, og jeg veit om tisper som går ganske langt for å kunne pare seg med enkelte hanner, men det er unntaksvis og ikke nødvendigvis en regel, og hannene de absolutt vil pare seg med, er ikke nødvendigvis det mest fornuftige valget på papiret.

Men stort sett så er blandingshunder resultatet av en av to ting, 1 - tjuvparing med første tilgjengelige hanne, eller 2 - planlagt kjøteravl mellom to "søte og snille familiehunder" fordi kjøtere er så mye sunnere enn rasehunder og det er sossete med stamtavle. De gangene det ikke er en av disse to som ligger til grunn, så er blandingsavlen planlagt over samme lest som rasehundavl er, og da er det strengt tatt ikke noe argument lenger at blandingshundavl er sunnere.

Det har de til felles med mennesket i tilfelle :P

Snakk for deg selv :P Nå er det noen år siden jeg paret meg, men jeg er forholdsvis sikker på at "tilgjengelig" ikke var det eneste og viktigste kriteriet mitt. Jeg ville heller ikke paret meg med hverken bror, far eller fettere bare fordi at det var de hannene som var nærmest og mest tilgjengelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til en viss grad stemmer det vel, det kalles evolusjon. :)

Men for at det skal funke må man ha naturlig utvelgelse også,. dvs vi må la vesentlig flere av dyrene dø.

Det blir påstått at ni av ti hunder dør før de fyller ett år (de fleste hunder på verdensbasis bor jo ikke i hjem slik de gjør i dagens Norge).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[..]

Snakk for deg selv :P Nå er det noen år siden jeg paret meg, men jeg er forholdsvis sikker på at "tilgjengelig" ikke var det eneste og viktigste kriteriet mitt. Jeg ville heller ikke paret meg med hverken bror, far eller fettere bare fordi at det var de hannene som var nærmest og mest tilgjengelig.

Hehe .. Du eller de fleste andre mennesker (ei heller jeg) ville nok ikke paret dere med noen i nær familie, men det forhindrer ikke mange oppdrettere i å avle hunder av nær slekt med hverandre. Det er ganske ekstremt med avl som sikter mot at rasene skal bli mest mulig homogene eksteriørt, hvor innavl er nærmest regelen og hvor det bevisst avles på skavanker.

Men, det blir en annen diskusjon. Jeg har ingenting til overs for kommersiell blandingsavl av den typen både miniatyrhundeiere driver med eller valpefabrikker a la Drøbak Hundehotell, og der tipper jeg de fleste av oss er enige. Spørsmålet er hvordan man skal få folk til å slutte å støtte slike aktører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke helseplager sliter f. eks doodlene med?

Vetrinæren tok her frem hudplager. Som hun beskrev som mye verre enn hos mange andre "raser", fordi man ved å blande, feks puddel og golden, (som eksempel), får en tett pels med underpels (golden) kombinert med en pels som vokser, men ikke røytes av (puddel). Det gav usunne forhold for huden - med tildels alvorlige hudplager som følge.

Denne vetrinæren har lang fartstid bla fra tyskland og har jobbet mye der med slike blandinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Evolusjon fordrer en naturlig tilstand, ellers blir det kunstig seleksjon uansett om det er folk eller dyra selv som får velge. Spesielt på en domestisert art (som er noe annet enn en temmet art). Hundens naturlige tilstand fordrer at den går løst og har minimal kontakt med mennesker. Men det er vel ikke akkurat det vi ønsker?

Men for at det skal funke må man ha naturlig utvelgelse også,. dvs vi må la vesentlig flere av dyrene dø.

Det blir påstått at ni av ti hunder dør før de fyller ett år (de fleste hunder på verdensbasis bor jo ikke i hjem slik de gjør i dagens Norge).

Selvsagt. Her var poenget at domestiserte hunder ble sammenlignet med ville. Naturlig utvelgelse krever selvsagt at hundene lever vilt i naturen. Da er det de sterkeste som overlever og får sendt genene sine videre, og de strekeste i flokken som får parre seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...