Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke fullt så hyggelige løsbikkjer...


jma
 Share

Recommended Posts

Møter sjeldent sure løse bikkjer egentlig, men nå er min hund ganske aggressiv, så jeg synes det er ekkelt å møte på hunder ute av eiers kontroll uansett :/

Senest i morges møtte vi en liten miniatyrsak rett nedi gata her, "Han er snill altså!"

"Ja, men det er ikke min.." Eier begynner å rope, innkallingen på bikkja er ikke-eksisterende og det smeller. Det er så utrolig kjipt når vi ikke bruker hverdagene til annet enn å trene på å oppføre seg ved passering :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kan virkelig ikke fordra løse hunder uten kontroll, eller som er så stokk teit i huet sitt at de ikke klarer lese andre hunders tydelige tegn på at de er uønsket rett i fleisen. Å slippe løs tre s

Nå som jeg bor i Oslo, møter vi sikkert rundt 10 løse hunder hver dag, båndtvang eller ei. De fleste er det heldigvis lett å husje vekk, de ombestemmer seg, eller bare går forbi - men det har smellt f

Det som irriterer meg er at folk ikke kan akseptere at jeg IKKE vil ha hundene deres bort til oss når jeg sier i fra, da kan jeg bli skikkelig sur og med alle piggene ute, tar de ikke tak i hunden sin

Jøss, hvor finner dere alle disse sure bikkjene :P Møter aldri slikt, jeg... Enten går de vel forvart i bånd, eller så passerer de pent uten noe tull. De fleste begge deler. Har møtt en hund som fløy på min, det var i Oslo for, skal vi se, ca 22 år siden.... (kjempenyttig innlegg for ts, men er det virkelig så vanlig å møte løse drittbikkjer?)

De fleste jeg har møtt har vært i Brunlanes i Larvik. Tror en av 8 hunder vi har møtt som har vært løse der har vært "normal".... Resten hissige, teite bikkjer... Vet ikke om det er jeg som er sykt uheldig eller hva det er :P Har vært aussier, tervuren, golden, border collie og labrador.

Den episoden hvor det var tre løse på en gang var ved Bøkeskogen i Larvik. Det er sånn typ sted hvor alle tror det er frislipp hele året.... :sint_01: Der har jeg slutta helt å gå tur.. Vedig synd for det er et utrolig fint turområdet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste jeg har møtt har vært i Brunlanes i Larvik. Tror en av 8 hunder vi har møtt som har vært løse der har vært "normal"... Resten hissige, teite bikkjer... Vet ikke om det er jeg som er sykt uheldig eller hva det er :P Har vært aussier, tervuren, golden, border collie og labrador.

Den episoden hvor det var tre løse på en gang var ved Bøkeskogen i Larvik. Det er sånn typ sted hvor alle tror det er frislipp hele året.... :sint_01: Der har jeg slutta helt å gå tur.. Vedig synd for det er et utrolig fint turområdet.

Hm, så rart. Nå går jeg ikke ofte der, men går gjerne tur der når vi er på hytta i Larvik, og har aldri hatt noen løse hunder som har kommet bort til oss. Men har sett noen få løse da. Og så har vi ikke gått der i helgene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her om kvelden traff vi først en storpuddeltispe. Hun var helt herlig og inviterte så pent til lek at Tinka ble med på et par runder med sisten og jeg hadde lyst til å kidnappe herligheten. Litt senere på samme tur kom det to korthårete fårsterdamer (skjønner aldri hvordan det egentlig staves). De var litt høye på seg selv og brytesistenlekingen sin, så de bremset jeg litt i farta, da de hoppedeiset mot Tinka, så de var i gangfart innen de nådde bort. Til slutt møtte vi en flott jaktgoldenhanne som vi har møtt før og eieren begynte å ta på han båndet langt borti der og jeg ropte at hun ikke trengte å gjøre det (folk er hensynsfulle mot små hunder, må vite) og vi ble stående og skravle om hverandres fine hunder, før vi gikk videre. Innimellom disse treffene jogget det forbi diverse hunder og eiere med og uten bånd, men de forholder vi oss ikke til. Tja, sånn er vel stort sett våre turer og en fire-fem kilometers runde rundt vannet, tar fort en time- halvannen. Jeg skjønner at vi er veldig heldige, eller kanskje Tinka bare er ekstremt enkel. Ikke vet jeg :D

EDIT: Tinka er alltid løs i skogen og hun får stort sett vime som hun vil. Kaller henne inn når det kommer sykler og joggere med hund, ellers maser jeg lite.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje begge mine har et kroppspråk/holdning som sier "bare prøv å bank oss!". I forrige uka krysset vi veien fordi vi så en mann med en laus ankelbiter lenger nede i veien.. trur du ikke den tar springfart og dasher etter oss over den traffikerte veien og hopper rett i Kuma (for jeg holder akitaen skvist opp mot veggen da jeg tenker den lille dritten har større sjanse for å overleve et møte med Kuma). Eier av udyret kommer løpende etter og får løftet han opp.. håper eier ble bitt av den sprellende, snerrende jævelen, for når man har en sånn hund så får de f...meg ha den i bånd. Den kunne blitt påkjørt eller spist!

..det var bare et eksempel. De fleste hundene vi møter er snille og i bånd, men er overraska over hvor mange av disse båndhundene som får lov til å henge seg i båndet å bjeffe og snerre uten at disse Flotte Frøknene som står i andre enden gjør tegn til å si at slikt ikke er greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, så rart. Nå går jeg ikke ofte der, men går gjerne tur der når vi er på hytta i Larvik, og har aldri hatt noen løse hunder som har kommet bort til oss. Men har sett noen få løse da. Og så har vi ikke gått der i helgene...

Jeg bodde på Aske i Brunlanes i noen år, og gikk tur i området rundt der nesten hver dag, så har vært inærheten der vi har møtt de fleste av disse hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her jeg bor går ikke folkene tur med hundene sine, så jeg slipper å møte noen :P hehe.

Men jeg tenker at andre hunder er ikke mitt ansvar, så lenge jeg har kontroll over mine hunder. Så har jeg mine i bånd og det kommer løse hunder, så er det jo ingenting jeg kan gjøre. Men jeg forstår godt TS sin bekymring, for hvis det skulle skje at min hund hadde bitt en annen hund selv om min var i bånd, så hadde jeg jeg fått skylda uansett! Så hvis det var et stort problem med løshunder, og min hund kunne potensielt bite noen andre hunder, så hadde jeg kunne vurdert munnkurv. Men samtidig så vil jeg jo ikke ta bort mulighetene for at min hund skulle kunne forsvare seg..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sjøl en type her som kan være relativt utrivelig mot andre hunder, spesielt hanhunder. Lang historie, men han har hatt en del utrivelige opplevelser selv og vi jobber en del med det - men inntil videre så er nå ting som de er. Vi er fullt klar over hvordan han er, og han går i bånd, langline evt fleksi 99,8% av tiden vi er ute. Stort mer kan ikke vi gjøre .. om andre hundeeiere synes det er greit å slippe sine (gjerne trivelige og hyggelige) bikkjer fritt bort til tilfeldige, fremmede hunder tenker jeg det får stå for deres egen regning.

Det sagt, så unngår vi også i stor grad steder der vi regner med å møte lause bikkjer. Bor relativt usentralt til også, så det er ikke noe stort problem. Når vi innimellom tar på oss finstasen og reiser inn til byen eller mer møblerte og befolkede områder så er det også mye med den samme følelsen som TS ja, men stadig mer med en gi ****-holdning til hundeeiere som ikke har kontroll på sine dyr. Jeg regner med at skulle det skje noe mens vi har vår hund under så mye kontroll som mulig (dvs, i bånd) men ikke klarer å komme oss unna en innpåsliten hannhund og det smeller til, ja så vil skyld og byrde ligge hos eieren av den andre (løse) hunden.

Kjære vene, folk er jo utrolig tette noen ganger også da .. kommer ALDRI til å glemme for noen år tilbake da jeg var ute og trente passering med en overforbibjarne hilseivrig valp, og tok stooore omveier rundt andre hunder for å få tilstrekkelig avstand osv - hvorpå jeg ved flere anledninger opplevde at folk kom ETTER oss med sine bikkjer, for "den vil jo bare hilse, du må bare la de få hilse" .. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva jeg gjør?

Jeg slipper frøkna mi også får de deale med det selv. De få gangene jeg ikke gjør det (fordi jeg ikke stoler 100% på at egen hund ikke skal stikke på jakt i enkelte områder).

Jo friere hun er, jo bedre omgås hun andre hunder (blir litt forknytt og usikker når hun er i bånd).

Når hun er løs er andre hunder som går i bånd lite spennende. MEN eiere som stopper opp og har en hund som står og stirrer er utrolig mye mer spennende enn noen andre tenkelige scenarioer. Mye bedre om hunden holdes i bevegelse, da er sjansen for at hun gidder å hilse nesten null.

Faktisk, om eier stopper opp med hund i bånd, og hunden utagerer er det også mer spennende enn de fleste andre situasjoner. Så vil anbefale folk å holde seg i bevegelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå som jeg bor i Oslo, møter vi sikkert rundt 10 løse hunder hver dag, båndtvang eller ei. De fleste er det heldigvis lett å husje vekk, de ombestemmer seg, eller bare går forbi - men det har smellt flere ganger med hannhunder som kommer ut av det blå. Det er det vanskelig å hindre at det skjer noe når hundene alt står nese mot nese.

Vi har også en drøss lite trivelige episoder, der det har gått bra, men stemningen har vært amper. Det er en enormt provoserende holdning til mange her, som rett og slett ikke gidder å ta ansvar. Det skremmer meg også at det er så mange som tror alle hunder går over ens med hverandre. Jeg har full forståelse for uhell, det har jeg hatt selv, men når man bare ikke bryr seg er det ikke greit lenger.

En av fire eiere ba om unnskyldning etter at deres hund fløy i min, som var i bånd. En. Det sier vel sitt. :aww:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå som jeg bor i Oslo, møter vi sikkert rundt 10 løse hunder hver dag, båndtvang eller ei. De fleste er det heldigvis lett å husje vekk, de ombestemmer seg, eller bare går forbi - men det har smellt flere ganger med hannhunder som kommer ut av det blå. Det er det vanskelig å hindre at det skjer noe når hundene alt står nese mot nese.

Vi har også en drøss lite trivelige episoder, der det har gått bra, men stemningen har vært amper. Det er en enormt provoserende holdning til mange her, som rett og slett ikke gidder å ta ansvar. Det skremmer meg også at det er så mange som tror alle hunder går over ens med hverandre. Jeg har full forståelse for uhell, det har jeg hatt selv, men når man bare ikke bryr seg er det ikke greit lenger.

En av fire eiere ba om unnskyldning etter at deres hund fløy i min, som var i bånd. En. Det sier vel sitt. :aww:

Møter heldigvis ikke på samme gærne hunder og små bjeffetroll etter jeg flytta fra Oslo...

Har du/dere vurdert en sånn "luft på boks". lager vistnok ekkel lyd, men siden du sikter mot bakken (ikke på hunden) er den ikke fysisk i det hele tatt. Tror lausbikkjene stikker om du bruker den...

edit: slike luft-på-boks flasker. Hørt hundetrenere anbefale de tidligere mot løshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå som jeg bor i Oslo, møter vi sikkert rundt 10 løse hunder hver dag, båndtvang eller ei. De fleste er det heldigvis lett å husje vekk, de ombestemmer seg, eller bare går forbi - men det har smellt flere ganger med hannhunder som kommer ut av det blå. Det er det vanskelig å hindre at det skjer noe når hundene alt står nese mot nese.

Vi har også en drøss lite trivelige episoder, der det har gått bra, men stemningen har vært amper. Det er en enormt provoserende holdning til mange her, som rett og slett ikke gidder å ta ansvar. Det skremmer meg også at det er så mange som tror alle hunder går over ens med hverandre. Jeg har full forståelse for uhell, det har jeg hatt selv, men når man bare ikke bryr seg er det ikke greit lenger.

En av fire eiere ba om unnskyldning etter at deres hund fløy i min, som var i bånd. En. Det sier vel sitt. :aww:

Jeg bor også i Oslo (midt i sentrum), og min verste frykt er at en annen hund skal fly på min hund ? Vi holder han alltid under kontroll (ung hannhund) enten i bånd eller langline, men det er virkelig få som har sine hunder under kontroll.

Opplevde det senest i går på joggetur. Det kom en sort hund ut av det blå (så den andre som var løs, så gikk langt unna den, men der dukket den svarte opp.. Samme eier..). Jeg sa de ikke skulle hilse, og fikk tilbake "de skal bare snuse"...

Nei, jeg er på joggetur, hunden trener på forbipasseringer og dine hunder på 30 kg + trenger ikke å sjekke ut min 9 kg hund i hode og bak. Jeg løste det med å først bremse til rask gange, mens jeg ba dem kalle inn, noe de ikke gjorde, derfor skremte jeg de lett bort (vil ikke skrike så hunden min hører det).

Om det fungerte? Joa, men jeg syntes de kom for nære (stod foran og bak hunden min). Jeg vil bestemme selv hvem min hund får hilse på, sånn at det kanskje ikke smeller noen gang.

I kooikermiljøet var det for ikke lenge siden en som ble bitt av en mastiff (tror jeg det var), og nå har den et arr som går fra midt på ryggen til under magen (halve bredden av hunden).. Så nei, går unna de bikkjene jeg kan (gjør som oftest det) og skremmer de som kommer for nære.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er rimelig mange løse hunder der jeg bor også (Oslo), ikke så veldig mange som tar hensyn til andre. For et par år siden var jeg på tur med Santo (cocker hannhund som ikke er spesielt glad i fremmede hunder) og Akita (rottistispe, snill og leken). På vei inn i skogen kommer det en løs pinscher løpende mot oss, med en eier som ikke var interessert i å kalle inn i det hele tatt. Jeg ber henne gjøre det, men hun sier bare at de må få hilse. Jeg sier at min ikke er glad i fremmede hannhunder, så hun burde virkelig ta hunden sin med mindre hun ønsket at min skulle ta hennes. "Min liker heller ikke andre hannhunder, så det går bra! De ordner opp selv" sa hun mens hennes hund hadde reist bust og begynt å knurre mot min. Da slapp jeg Akita, som hoppet og spratt rundt hennes hund. Det hindret slåsskamp, men plutselig ropte dama "TA BIKKJA DI I BÅND!!". Neh, dette ordner de selv, sa jeg og gikk videre.. Dama begynte å løpe motsatt vei mens hun ropte, men hun glemte å ta med seg hunden sin. Ikke alle mennesker er like smarte altså... Hvorfor skulle jeg ta min i bånd når hun virkelig ønsket at Santo skulle fly på hennes? :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det kommer løse hunder og man fortsatt står og niholder i båndet på sin egen hund så ber man om bråk.

Det trenger ikke å være de løsene hundene som er ustabile vesener, det jeg oftest registrerer er nervøse eiere som nekter/ikke tør å slippe båndet i frykt av hva egen hund finner på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, nå er det ikke fritt vilt i skauen her om noen skulle få inntrykk av det. For det første får ikke Tinka lov til å være urettferdig. Kommer det noen som er mindre enn henne, eller valper, må hun skru seg ned mange hakk om hun i det hele tatt får nærme seg dem. Pommer er nemlig skrekkelig morsomt å hoppe bukk over og velter de i samme slengen, er det ekstra festlig. Valper er ekle og egentlig best å late som er luft. Utrolig mange valpeeiere tror at valpen må bort og "sosialiseres" med absolutt alt som går på fire bein og da er det da vel mitt ansvar å si at det kan bli litt voldsomt for den lille med ei lykkepille på full speed.

Store hunder kan man bare ta full fart og spurte forbi. Om det er båndhunder som hiver seg etter henne med tenna på tørk, er det faktisk ikke mitt problem. Om folk er så oppegående at de sier i fra at hunden deres ikke er helt trygg, er det veldig fint for da kan jeg kalle inn og få min(e) i sitt på innsiden, så de kan få passere i fred (eller ufred). Det er fremdeles ikke mitt problem, så lenge jeg sikrer situasjonen fra min kant. Løse hunder som vimer rundt, går jeg ut fra at er normalt skrudd sammen og hundene hilser, eller lar det være.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det kommer løse hunder og man fortsatt står og niholder i båndet på sin egen hund så ber man om bråk.

Det trenger ikke å være de løsene hundene som er ustabile vesener, det jeg oftest registrerer er nervøse eiere som nekter/ikke tør å slippe båndet i frykt av hva egen hund finner på.

Jeg slipper IKKE mine hunder når jeg er midt i byen fordi det er uforsvarlig..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte en gang slippe Ozu på 17. mai med bunadskledde folk og barnevogn bak meg. Fordi det kom en DP trippende med ører og alt stivt rett opp. Han var så rak at han så ut som om han gikk på stylter. For meg er det viktig at min hund får treffe andre løs, slik at de treffes på like termer og med best mulig vilkår. Så jeg slapp ham og gikk noen meter videre. De hilste på hverandre og Ozu kom deretter løpende etter meg. Null problem. Hadde jeg hatt ham i bånd så er det ikke sikkert det hadde gått så fredelig for seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møter jeg løse hunder slipper jeg også mine. Aner jeg trøbbel i mosen tar jeg på meg sinnafrakken selv og går foran hundene, men det skjer nå veldig sjeldent, hvert skuddår kanskje?

Slik takler jeg å situasjoner om de oppstår, hvilket er sjeldent heldigvis :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå som jeg bor i Oslo, møter vi sikkert rundt 10 løse hunder hver dag, båndtvang eller ei. De fleste er det heldigvis lett å husje vekk, de ombestemmer seg, eller bare går forbi - men det har smellt flere ganger med hannhunder som kommer ut av det blå. Det er det vanskelig å hindre at det skjer noe når hundene alt står nese mot nese.

Vi har også en drøss lite trivelige episoder, der det har gått bra, men stemningen har vært amper. Det er en enormt provoserende holdning til mange her, som rett og slett ikke gidder å ta ansvar. Det skremmer meg også at det er så mange som tror alle hunder går over ens med hverandre. Jeg har full forståelse for uhell, det har jeg hatt selv, men når man bare ikke bryr seg er det ikke greit lenger.

En av fire eiere ba om unnskyldning etter at deres hund fløy i min, som var i bånd. En. Det sier vel sitt. :aww:

Velkommen til Oslo! Hadde ikke fått med meg det jeg. Da må du bli med å trene rally av og til! :)

Hvis det kommer løse hunder og man fortsatt står og niholder i båndet på sin egen hund så ber man om bråk.

Det trenger ikke å være de løsene hundene som er ustabile vesener, det jeg oftest registrerer er nervøse eiere som nekter/ikke tør å slippe båndet i frykt av hva egen hund finner på.

Helt klart, men det er ikke alltid man har mulighet. Jeg har også tenkt mye på hva jeg skal gjøre den dagen feil hund kommer mellom mine når jeg er på tur med begge, og en av dem ikke liker den. Én og en kan jeg slippe dem og det vil i 90% av tilfellene gå helt fint. Å slippe begge mine på noen som i utgangspunktet er stive er å garantere bråk. Å slippe én kan gå bra, gitt at vi har plass rundt oss. Det er lettere nå, med to relativt lydige og greie hunder. Da Odin angrep alt uansett kunne jeg ikke slippe, det ville ikke hjulpet noe, og fram til vi fikk noenlunde innkalling på Kovu så kunne vi risikere at han forsvant langt avgårde nedover nærmeste bilvei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel. Har man en hund som angriper på slike grunnlag så mener jeg at man har en ustabil hund. Det blir ALLTID verre å stå og hale i båndet og dra det man kan, og ingen krever at hunder skal like hverandre. En stabil hund sjekker ut/sier ifra/overser. Det skal enormt mye til for at et angrep forekommer, eier man hunder hvor man tror dette kan bli utfallet så får man skaffe grime, enkelt og greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det kommer løse hunder og man fortsatt står og niholder i båndet på sin egen hund så ber man om bråk.

Det trenger ikke å være de løsene hundene som er ustabile vesener, det jeg oftest registrerer er nervøse eiere som nekter/ikke tør å slippe båndet i frykt av hva egen hund finner på.

Der kjenner jeg igjen meg selv, for det er akkurat det jeg gjør. Jeg er redd for at min hund kan skade andres hunder, og føler jeg har mer kontroll om jeg har henne i bånd. Jeg vet at hun er hissig, og at hun kan tenkes å gå i kamp, og at hun ikke tåler tisper. Derfor er det tryggere å tviholde på båndet enn å slippe henne løs, særlig hvis det er en tispe vi møter.

Og med akkurat henne, så mener jeg at jeg gjør rett, i og med at jeg kjenner hunden min såpass godt at jeg vet hun vil gjøre skade på en annen hund (tispe) hvis hun føler for det.

Her kommer for min del samkjønnsaggressivitet inn, og det er ikke ensbetydende med at hunden er ustabil. Men det er grunnen til at jeg ikke så lett slipper henne løs når vi møter andre. Hun går fint med hanner, unghunder og valper, men hun svarer med alvor på en utfordring. Derfor er jeg forsiktig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der kjenner jeg igjen meg selv, for det er akkurat det jeg gjør. Jeg er redd for at min hund kan skade andres hunder, og føler jeg har mer kontroll om jeg har henne i bånd. Jeg vet at hun er hissig, og at hun kan tenkes å gå i kamp, og at hun ikke tåler tisper. Derfor er det tryggere å tviholde på båndet enn å slippe henne løs, særlig hvis det er en tispe vi møter.

Og med akkurat henne, så mener jeg at jeg gjør rett, i og med at jeg kjenner hunden min såpass godt at jeg vet hun vil gjøre skade på en annen hund (tispe) hvis hun føler for det.

Her kommer for min del samkjønnsaggressivitet inn, og det er ikke ensbetydende med at hunden er ustabil. Men det er grunnen til at jeg ikke så lett slipper henne løs når vi møter andre. Hun går fint med hanner, unghunder og valper, men hun svarer med alvor på en utfordring. Derfor er jeg forsiktig.

Er det da andre stabile og løse hunder som er problemet? Jeg har ikke hunder for at de skal leve et liv i bur og bånd. Hvis det er så prekært når man er på tur så ville jeg vurdert grime uansett, likegyldig om hunden var i bånd eller løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel. Har man en hund som angriper på slike grunnlag så mener jeg at man har en ustabil hund. Det blir ALLTID verre å stå og hale i båndet og dra det man kan, og ingen krever at hunder skal like hverandre. En stabil hund sjekker ut/sier ifra/overser. Det skal enormt mye til for at et angrep forekommer, eier man hunder hvor man tror dette kan bli utfallet så får man skaffe grime, enkelt og greit.

Er det da andre stabile og løse hunder som er problemet? Jeg har ikke hunder for at de skal leve et liv i bur og bånd. Hvis det er så prekært når man er på tur så ville jeg vurdert grime uansett, likegyldig om hunden var i bånd eller løs.

Ja, det er en ustabil hund, og nei, det er ikke stabile, løse hunder som er problemet, men hunden må luftes åkkesom. ;) Og har i likhet med alle andre dyr godt av å gå litt andre steder enn langs asfaltkanten til enhver tid, uten at det betyr at man må gå rundt Sognsvann søndag formiddag. Jeg har heller ikke noe problem med å holde igjen hunden, men båndet blir ikke noe mindre stramt av den grunn, når den utagerer mot en løshund?

Ikke helt sikker på hvor du vil her, jeg presenterer bare et av mange argumenter for at det ikke er alle hunder man bare kan slippe båndet på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det kommer løse hunder og man fortsatt står og niholder i båndet på sin egen hund så ber man om bråk.

Det trenger ikke å være de løsene hundene som er ustabile vesener, det jeg oftest registrerer er nervøse eiere som nekter/ikke tør å slippe båndet i frykt av hva egen hund finner på.

Er det da andre stabile og løse hunder som er problemet?

Njaa, hvis det kommer en løs hannhund mot oss og jeg slipper min hund er jeg sikker på at han vil angripe dersom den viser interesse for oss. Jeg nekter å slippe båndet fordi jeg vet hva slags skade hunden min kan gjøre på den andre hunden om det blir en skikkelig slåsskamp. Har jeg min i bånd har jeg i det minste mulighet til å holde de nogenlunde unna hverandre.

Det er kjipt, ja, men vi bruker mye flexi der jeg vet vi kan treffe folk så hunden får LITT frihet men samtidig være under kontroll, også får han gå løs der jeg er veldig sikker på at vi ikke møter på noen. Jeg prøver å varsle andre som kommer med løse hunder så tidlig som mulig for å unngå konflikt, men jeg har slutta å bli sur på eieren av løshunden dersom det blir bråk, det er jo helt klart min hund som er problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...