Gå til innhold
Hundesonen.no

DP/Pinscher/Manchester Terrier...


calypso
 Share

Recommended Posts

Noen som kan sammenligne disse rasene for meg?

Jeg ser på dvergpinscher, pinscher og manchester terrier som mulig neste rasevalg.

Angående fysikken ser jeg forskjellene selv, men hva med mentalitet og helse på de tre?

Blir supertakknemmelig om noen har en eller flere av de nevnte selv, eller som de kjenner til, og kan utdype litt hvordan en hverdag ser ut :)

Jeg er ute etter en sosial, rask og energisk hund som kan fungere godt til tur og agility. Er det noen som har meninger om hvem av de tre som røyter mest? At hunden er reservert mot fremmede er flott, så lenge det er i den forstand "uinteressert" og ikke "skeptisk". Jeg vet alle tre er vakthunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dp: verdens kuleste hunder når de har hodet skrudd rett på plass. :) gjort en god jobb av oppdrettere på denne fronten, så utviklingen er definitivt på rett spor spør du meg.

Helsemessig er de en generelt frisk rase, men en del patellaluksasjon, øyeproblematikk og enkelttilfeller med hjertefeil har det vært.

De er hunder som elsker å få brukt kroppen. Min digger kløving, skiturer og kickbike bla. Min sliter med å bli miljøforstyrret, men de gangene han er trygg på omgivelsene er han er genial liten hund på agility. Han er veldig førervar ang handling, snur raskt og har god fart. Det vi mister sekunder på er at han hopper for høyt over hindrene. Unødig høyt. Men vi sliter ikke med riv da. :P

Har også trent andre individer og der er også førervarheten tilstede, samme en god motor og motivasjon for sånn type trening.

Annet som de er gode på er spor. Min dp elsker blod. Har også sett av både pinscher og dp er over gjennomsnittlig tøffe mtp første gangs møte med blod. De er spornøye og tar det veldig lett.

Ang å komme seg frem i naturen så er det ganske uproblematisk. Eneste gangen min sliter er med snø av typen dyp og løs. Etter to timer blir han gjerne kald og sliten av å vaske i snø godt over sin egen høyde. Men han gir jernet til det siste. Min har da begynt å varsle at han trenger å bli litt varmet opp. Når han er varm fortsetter han i samme stil.

De knytter seg veldig til menneskene sine. Mange nye dpeiere blir gjerne overrasket over dette, så det må trenes på håndtering av andre og å være hos andre.

De er ærlige hunder. Lite lurendreieri. Pyrren min er mer slu og tester grenser. Min dp tester sjelden grensene og han er limt til meg på tur og hjemme. Han er som en liten skygge på godt og vondt. Jeg er helt overbevist på at han ville ofret livet sitt for å redde mitt.

Jeg elsker rasen, men skjønner godt at folk ikke liker de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som kan sammenligne disse rasene for meg?

Jeg ser på dvergpinscher, pinscher og manchester terrier som mulig neste rasevalg.

Angående fysikken ser jeg forskjellene selv, men hva med mentalitet og helse på de tre?

Blir supertakknemmelig om noen har en eller flere av de nevnte selv, eller som de kjenner til, og kan utdype litt hvordan en hverdag ser ut :)

Jeg er ute etter en sosial, rask og energisk hund som kan fungere godt til tur og agility. Er det noen som har meninger om hvem av de tre som røyter mest? At hunden er reservert mot fremmede er flott, så lenge det er i den forstand "uinteressert" og ikke "skeptisk". Jeg vet alle tre er vakthunder.

Til å ikke ha eller ha hatt noen av rasene så føler jeg at jeg kjenner de rimelig godt. Jeg var relativt aktiv i pinschermiljøet en stund da jeg skulle ha pinscher (og senere var med på en del treff og treninger med min dsg), og har gått en del kurs og trent litt med en mt-oppdretter og noen i miljøet der.

Jeg vil nok si at mt er mer terrier, kan være mer stri og ha mer jaktinstinkt. Lyd tilsvarende mellompinscher.

Mellompinscheren har mindre lyd enn dvergpinscheren, mens hvis du vil nå langt i ag så ville jeg nok gått for dp som er kjappere.

Røytingen vil jeg tro varierer mer på individ enn rase blant disse tre, de større hundene har naturlig nok mer pels. ;)

Som du jo sier du vet, alle tre er vakthunder, og ingen av dem skal være skeptisk. Jeg kjenner ikke til noe svakheter hos mt, men det har vært noe dårlig gemytt hos både pinscher og dp. Men her er det flere flinke oppdrettere også, så jeg ville ikke vært redd for å velge en av de rasene nå, så lenge man er obs på dette og spør oppdretter og rasemiljøet om gemyttet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det er okei at jeg skyter inn et pittelite spm om DP? (Når jeg blir større og skal ha liten hund etter at jeg har hatt stor hund sikler jeg litt på DP nemlig :teehe: ).

Hvordan henger de med på skitur ol.? Har jo sett film av Kua til @Kaja som "trekker" kickbike sammen med vorsteh, hun greier faktisk å henge med? Har de lange nok bein til å ligge foran og trekke på f.eks skitur? Utenom i de bratteste nedoverbakkene da selvfølgelig, der sliter staffen min også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drømmer om en dp, tror jeg vil ha liten hund neste gang og den skal ikke kreve mye pelsarbeid. Men jeg vil ha en liten hund som synes det er greit at det kommer folk på besøk som den ikke kjenner, som kan gå pent forbi andre hunder av alle slag, som kan gå løst omkring i hagen min uten å bli gal hvis det kommer en fremmed katt forbi og som kan gå greit sammen en til av samme kjønn, begge tisper tror jeg. Det meste av dette er selvsagt ting man må være innstilt på å jobbe med, men er det dp jeg bør satse på når jeg har disse ønskene synes dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn jeg kjenner Manchester terrieren er det en hund som fra den er liten må trene innkalling og det å holde seg i nærheten når den går løs. De funker bra til agility og er med på det meste. Den ene jeg kjenner er skeptisk og vil heldt ikke ha kos av folk hun ikke kjenner, men er veldig glad i å ligge på fanget når hun blir kjent med deg. På tur ungår hun bare mennesker. kjenner ikke sånn veldig til rasen uten at jeg har to venner som har en hver. DP og pincher har jeg ikke noe kjennskap til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang katter så elsker min katter. Og han vokter ikke ting/folk som passerer hagen. Stanser de og ser inn i Hagen vår, så varsler han.

Passering av andre hunder er ikke problem med rett trening og trygg hund.

Samme med at folk kommer på besøk. Så lenge adrenalinet på vei ned synes han det er gøy med besøk. Men min er sær altså. Han får ikke komme ut av bingen før han er rolig. De er vakthunder av varierende grad etter individ. Vet også av dp som ikke seøv tar kontakt med fremmede, men som er vennlige om du tar kontakt. Flere og flere dp er mer tilgjengelige for fremmede.

Dp lukter lite og sikler ikke. Renslige delux.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drømmer om en dp, tror jeg vil ha liten hund neste gang og den skal ikke kreve mye pelsarbeid. Men jeg vil ha en liten hund som synes det er greit at det kommer folk på besøk som den ikke kjenner, som kan gå pent forbi andre hunder av alle slag, som kan gå løst omkring i hagen min uten å bli gal hvis det kommer en fremmed katt forbi og som kan gå greit sammen en til av samme kjønn, begge tisper tror jeg. Det meste av dette er selvsagt ting man må være innstilt på å jobbe med, men er det dp jeg bør satse på når jeg har disse ønskene synes dere?

Ut i fra hvordan jeg kjenner rasene og deg så ville jeg nok tro at en papillon/phalene ville passet bedre hos deg enn en DP.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt langt og kanskje litt OT. Dreier seg om min DP, men opplever at det også er andre som har ganske like dp'er. De kan være ganske intense ;)

Min DP er en hund som ikke alle får hilse på. Avhenger av situasjon og person. Å møte en person på tur er ikke alltid ok å hilse på, men vilt fremmed som stikker hånden nedi flybaggen mens jeg sorterer ting på båndet til sikkerhetskontrollen går visst helt fint selv om dette er en situasjon som jeg synes er mer stressende, da er han liksom bare i reisebobla... :P ikke noe tull når jeg har besøk eller er på besøk, men han får ikke hilse når han kaver seg opp. Må roe ned først. Kjempe morsom å trene med. Har gått to blodspor som om han ikke har gjort annet, stuper bare nedi og durer i veg i ordentlig traktor stil. Elsker agility, og generelt lydig. Min er nok som han er mye pga meg tror jeg. Hadde jeg hatt mer erfaring og vært klar over de utfordringene (knytte seg tett til eier, være litt "overbeskyttende" for å bruke et hyggelig ord, generelt skarp, reaktiv) som vi har og har hatt, så tror jeg han kunne vært endel mer omgjengelig. Dog er han bestemt, lar seg ikke pille på nesen av andre enn meg, jeg kan gjøre som jeg vil med han fordi han vet at jeg ikke lar meg tulle med. Sier klart i fra også til de han kjenner godt og føler seg trygg på om det er noe han ikke gidder være med på istedet for å bare flytte seg selv.. Han er veldig knyttet til meg og har faktisk stukket av på tur med pappa og hundene for å finne meg som ikke var med på tur.. Sitter heller og sturer med meg enn å kose seg på tur med de andre han mer eller mindre også er vokst opp sammen med :P Ang mentalitet har jeg ikke oversikt. Synes jeg møter like mange flotte dp'er som jeg møter usikre hissigpropper. Min liker ikke andre hannhunder han møter på, men går over ens med og fungerer med de han må fungere med, krever bare tilrettelegging i starten fra min side :) Min unngår ikke andre mennesker eller hunder av eget initiativ selv om han er skeptisk. Han skal bort å kontrollere.. Ellers veldig sterk i miljøer, blir skremt men avreagerer og finner fort ut at det ikke var farlig. Er med over alt uten problem sånn sett :)

Er enig med Garp, en god DP må være verdens kuleste hund! lynkjappe små lykkepiller som er med på alt man tilbyr. Sist jeg var hjemme lånte jeg en sykkel, rotta synes det var skummelt i noen sekunder før det var morsomt. Løp løs og holdt seg ved fremhjulet når jeg krevde det :) Min elsker å trekke, og er tross alt med skrupler og utfordringer en skikkelig kul og herlig fyr :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det er okei at jeg skyter inn et pittelite spm om DP? (Når jeg blir større og skal ha liten hund etter at jeg har hatt stor hund sikler jeg litt på DP nemlig :teehe: ).

Hvordan henger de med på skitur ol.? Har jo sett film av Kua til @Kaja som "trekker" kickbike sammen med vorsteh, hun greier faktisk å henge med? Har de lange nok bein til å ligge foran og trekke på f.eks skitur? Utenom i de bratteste nedoverbakkene da selvfølgelig, der sliter staffen min også.

Kua henger med ett stykke, men ikke så veldig langt. (rene treningsturer er hun ikke med på, for full fart i over 5 km er litt mye for henne :P) Hun løper stort sett løs på ski og sliter i nedoverbakker. Men hun er med :) Kua klarer faktisk å trekke meg på ski, når det går rett fram :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående DP og fremmede(har ikke tid til å gi noe ordentlig svar akkurat nuh, men kan gjerne spørre om det er noe du lurer på. Jeg har egentlig bare skummet igjennom tråden kjapt).

Jeg jobber i butikk og Milo pleier innimellom å være med meg på jobb. Da går han etter føttene mine hele tiden, og blir superglad om noen kunder vil hilse på han. Så det er ikke alle som er like reserverte heller :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drømmer om en dp, tror jeg vil ha liten hund neste gang og den skal ikke kreve mye pelsarbeid. Men jeg vil ha en liten hund som synes det er greit at det kommer folk på besøk som den ikke kjenner, som kan gå pent forbi andre hunder av alle slag, som kan gå løst omkring i hagen min uten å bli gal hvis det kommer en fremmed katt forbi og som kan gå greit sammen en til av samme kjønn, begge tisper tror jeg. Det meste av dette er selvsagt ting man må være innstilt på å jobbe med, men er det dp jeg bør satse på når jeg har disse ønskene synes dere?

Samtlige av mine DPer jager katter. Men de stopper når katten stopper, altså går ikke inn for drapet - jakten som er moro... Men ville ikke satset på uinngjerdet tomt, og katt på besøk uten at hunden løper etter. Min ene dvergpinscher hoppet/løp/klatret opp en loddrett mur på 1.6 m da det plutselig sto en katt på terrassen...så de har vilje...

På resten av punktene syns jeg det passer fint :) Samkjønnsagressjon er ikke utbredt, spesielt ikke hos tisper. Og DPene skal være sosiale og omgjengelige mot folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor tunge er deres dp? Jeg er kjempeinteressert i en dp som er trygg og sosial og ellers fungerer :) Likevel er MT mer tiltrekkende fordi det blir et "mellomledd" til de to jeg har i str, og kan derfor leke med begge mine i voksen alder.

Jeg har også snakket med en oppdretter av MT i kveld, og hun sa at jaktinstinktet vil være ganske sterkt i rasen generelt. Hun fortalte at hun hadde en hund som løp etter rådyr og ble borte i en time. Det er det eneste jeg finner mindre attraktivt hos MT, ellers stemmer ALT etter hva jeg vil ha...

Er det noen som vil utdype dette og har erfaringer med hvor sterkt jaktinstinktet ligger i dem? Jakt på fugler og mus kan jeg leve med, men å oppleve at jeg ikke kan ha hunden løs i skogen fordi den drar på rådyrjakt... Hmm, daaa blir jeg usikker ja :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min dp er superenkel å ha løs. Han går løs forbi kaniner, reinsdyr, sau og katt. Før det var lemenår jaktet han heller ikke på lemen.

Han ble faktisk passert av en hel reinsdyrflokk en gang. Han satt bare på stubben og så på han.

De fleste dp jeg har hørt om og møtt er lik han, lite jaktinstinkt. Men har og hørt om det motsatte.

Mange dp går løse i byer uten å stikke noen steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8, 5 kg :o Oi! Men han er like høy som min ccpp da ser jeg, selv om han er 3, 5 kilo tyngre. Kan ikke se bildet ditt forresten Garp, står jeg ikke har tilgang. Jeg skal jo ha tispe da, så jeg tviler på at den blir noe særlig større enn ccpp jeg har fra før, selv om den kanskje kan være litt tyngre.

Pinscher skulle jeg gjerne valgt hadde det ikke vært for at jeg synes den blir for stor, dvs. jeg vil ha en hund som defineres som liten foran mellomstor.

MT appellerer til meg på alle måter, utenom jaktinstinktet. Likevel har alle MT-eiere jeg har snakket med, bortsett fra oppdretteren i går, sagt at de har hunden sin løs uten problemer. Både i skogen og på fjellet. Og jeg vet ikke hvor ille det er når alle sier de har de løse og jeg ser bare bilder av hunder uten bånd på MT-facebookgrupper :P Jeg hjernevasker jo mine med både kontakt og innkallingstrening, og får tilbakemeldinger på at da er det ikke noe stress. Og jeg er jo egentlig stupforelska i MT allerede... :wub: Så avgjørelsen ender nok på MT når jeg får snakka ordentlig med MT-eiere om det og evt. sett selv at det ikke er noe å bekymre seg så mye for. Jeg vurderte jo faraohund ganske mye både i fjor og tidligere i år, før jeg fant ut at jeg egentlig synes portisen er stor nok hund. Da med tanke på hva jeg ønsker å bruke hunden til og hvordan hverdagen vår er. Og den har jo per. def. mye mer jaktinstinkt enn MT, likevel sa folk jeg snakket med (inkl. en oppdretter jeg fortsatt har kontakt med), at de har dem løse i skogen uten noe problem. Nevnte oppdretter møtte også på elg i skogen med 3 løse farao, og filmet møtet, der de holdt seg nær eier og bare var nysgjerrige uten å følge etter når elgene forsvant :) Så jeg bør vel kanskje høre mer på de som faktisk lever med dem, enn å henge meg for mye opp i hva som står i rasestandarden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kompis av meg har en MT hann. Han er en energisk, livlig ,snill og morsom gutt. Han er reservert ovenfor mennesker han ikke kjenner, ikke nervøs, han bare bryr seg ikke. Men når han først har blitt kjent med deg, så er han super sosial. Han elsker dog alt av andre hunder. Han kan ikke gå løs, men tror dette har mye å gjøre med at eier ikke har trent noe spesielt på dette. Han er kjempe motivert så lenge det er mat inni bilde. Han er 6 år nå, men er full av fart hele tiden. Tror han kunne gjort det bra innen agility hvis eier hadde hatt interesse for dette. Han røyter veldig lite, tror faktisk det er den hunden jeg kjenner som røyter minst. Håper dette hjalp noe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...