Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som jager biler


roxie88
 Share

Recommended Posts

Noen som har hatt hunder som jager biler som har klart å blitt kvitt det? Hvordan? Tips og råd mottas med takk, både positive og ikke fullt så positive løsninger. Dette er farlig og da gjør jeg omtrent hva som helst for å få kontroll på det.

Har en gjeterhund på 1 1/2 år som vil jage biler. Det har han villet siden han var... Tja... Fire mnd? Ikke hvis vi er i byen eller et sted der det kjører mange biler forbi - da ignorerer han de. Men her hjemme "på landsbygda" hvor det kjører kanskje en eller to biler forbi i timen. Han kan aktivt lytte etter biler og løper avsted hvis han hører bildur.
En dag var han med meg i fjøset og da hørte han at det kom en bil, løp ut og etter bilen. Heldigvis var det naboen som stoppet når han så hunden i speilet (og trodde han hadde fått feil med bilen siden det var en så rar lyd i den, men det var bare bjeffinga til hunden :P )

Eneste gangen jeg har opplevd at han ikke reagerte på biler var en dag vi holdt på å trene på sau, da satt han fint og hold sauen der han skulle mens han snudde bare på hodet for å se hvor bilen kjørte. Men jeg kan jo ikke ha med meg en sau hver gang vi skal gå tur langs veien :P

Går vi langs veien med han i bånd så henger han i båndet og bjeffer og bjeffer og er helt vill når bilen kjører forbi - jeg oppnår ikke kontakt og er glad han ikke er mer enn 10 kg ellers hadde jeg vel fått meg en fin slepetur etter ham.

Vet det finnes flere eldre tråder med samme tema men jeg velger å spørre igjen - og jeg vil gjerne ha erfaringer fra dere som selv har opplevd dette problemet med deres hunder :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg brukte instinktene til Koda. Han la seg ned for å gjete biler, og jeg valgte å bruke det at han la seg ned. Når det kom bil så ba jeg han ligge, og så sto jeg på båndet samtidig som jeg holdt i halsbånd/sele. Når bilen var forbi så slapp jeg taket og roste MASSE! og vi lekte litt dra kamp. Sånn fortsatte jeg til han forsto tegningen. Etterhvert så har jeg lært inn kommando "forbi" og bruker det endel også.

Han kan fremdeles finne på å gjete biler, men da han var yngre så stupe han i dem. Nå bare blir han litt stresset, stirrer, får et sitt eller ligg og er ferdig med bilen. Jeg er ikke leger redd for at han kommer til å drepe seg selv når vi går lans veien, det var jeg frem til han ble to år.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Da BC til sønn jagde/gjette katten her fikk jeg en gang skreket navnet og nappa henen i nakkeskinnet. Det ble for henne en så sterk rekasjon at prøvde hun seg ved en senere anledning så var det bre å rope på henen og hun snudde på femørngen. KAttene og hunden levde på samme tunet. Ikke den mest pedagogiske løsningen men effektiv var den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tindra gjetet biler når hun var yngre..Så det jeg gjorde var at jeg allierte meg med ei vennine som skulle kjøre forbi oss i litt sakte fart.I det Tindra begynte og gjete når bilen kjørte forbi(min vennine) så helte hun ei bøtte med vann på henne og etter det har hun aldri gjetet biler eller noe annet.. Så det var våres løsning,men det blir kanskje litt kaldt nå..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dany gjorde det litt da hun var liten. Ikke så mye i hagen og sånt, men når vi gikk på veien. Så jeg gikk med belte og strikk, og hundene i sele, og så måtte de trekke og holde seg til oppgaven. Gang på gang på gang. Jeg liker ikke å gå i sivilisasjonen, men der jeg bodde måtte jeg det noen steder for å komme dit jeg skulle gå i skogen, og da så jeg også nytten av å få trent på det litt hver dag.
Det gav seg veldig fort, og nå gjør hun det aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han er så gærn at han stikker av for å jage biler bare han hører lyden av en bil, så tror jeg du må gå inn ganske kraftig for å få slutt på atferden (eller evt bruke veeeldig mye tid på positiv trening). Ta kontakt med en som kan gjeterhund, og hør om de kan hjelpe deg.

Den første schäferen vår kastet seg etter og bjeffet på biler, men det har jeg i ettertid skjønt at var veldig selvforskyldt. Hver gang det kom en bil, strammet vi båndet, og så forsiktig som hun var, trodde hun at bilen var en trussel, og det fungerte innmari godt å bjeffe på den og kaste seg mot den (den forsvant jo!), så hun fortsatte med det. Hun fikk heldigvis aldri mulighet til å løpe etter noen bil, så det var kun idet bilene passerte at hun reagerte. Løsningen for henne (matvrak deluxe) var å belønne med mat hver gang det kom en bil. Da ble hun etter hvert mer opptatt av maten, og kom det en bil, kom hun forventningsfull løpende for å få godis. Idet bilen passerte, foret jeg med godis, og jageatferden opphørte.

Hundene jeg har nå kommanderer jeg i sitt når det kommer en bil, har slakt bånd, og forer med litt godis når bilen passerer. Lillemor får ofte en ball etterpå, for jeg vil at hun skal ha en stor forventning om at det skjer noe kult hos meg når det kommer en bil. Ofte hører/oppfatter hundene at det kommer en bil lenge før meg, og da er det fint om de kommer til meg av seg selv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gamle BCen vår gjorde det (eller kun busser og større biler) da hun var valp/unghund. Sluttet av seg selv sånn ved 2-3års alder, men om det var av seg selv, eller fordi vi hadde bedre kontroll på henne generelt sett - det er jeg usikker på.

Herregud, hadde hjertet i halsen en del ganger. Når bcen hadde låst seg ut av huset, og var nedi veien i 50km/h sonen og beit etter bakerste hjulet på bussen... :bye: Gikk heldigvis bra da.

For vår del hjalp det meste når vi fikk på plass "det andre". Hun stakk av ekstremt mye som valp/unghund, og til slutt kastet min far en liten stein etter henne i frustrasjon... Han traff henne midt i baken, og hunden for tilbake og på plass. Siden den gang hadde vi stålkontroll på innkallingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, dette hører absolutt ikke inn under positiv trening - men det er det tipset jeg har fått som har fungert desidert best på mine BC'er. Alle som en jaget/gjetet biler da de var små, og jeg forhørte meg endel blant erfarne BC'eiere. Jeg tok valpen skikkelig en gang da hun gjetet biler, og hun gjorde det aldri igjen. Jeg måtte ta henne ganske hardt, og det var ikke spesielt gøy for hverken meg eller henne, men i ettertid synes jeg på alle måter det var verdt det - for det ER en fryktelig farlig og veldig selvforsterkene handling. Det var som sagt veldig effektivt, jeg kunne stole 100% på henne rundt biler etter det - men hun var ung og påvirkelig, og jeg tok henne lenge før det ble en etablert atferd. Jeg overtok en ni mnd gammel omplasseringsbc før henne, og der fungerte det ikke i det hele tatt. Jeg lærte inn en alternativ kommando, og kommanderte han på plass med øyekontakt så fort jeg så en bil. Men jeg kunne aldri stole på han, og var jeg ikke rask nok klarte jeg heller ikke å bryte atferden og få han på plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tatra BC-blanding: Hun skulle ta trikken, hun. Østeråsbanen skulle pent stoppe på hennes befaling. Første gangen hun satte avgårde, rakk jeg jo ikke å gjøre noe annet enn å hyle (hyle er ingen effektiv metode). Andre gangen kylte jeg nøkkelknippet i skinka på henne av alle krefter og hun bråsnudde. Siden holdt det å rasle med nøklene om jeg så at hun så mye som tenkte på å springe etter noe som helst. Heller nøkler i skinka enn hund under trikken.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville absolutt forsøkt å gå inn hardt på dette. Eller, jeg personlig måtte fått noen til å hjelpe meg, for jeg suger på planlagt straff.

Skremme dritten ut av hunden hadde vært planen min, ikke nødvendigvis påføre smerte. Klarer man det så tror jeg man kommer ganske langt.

I mellomtiden: bånd eller langline. Alltid. Kjipern, men ikke noen vits i ta sjanser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Keo begynte å gjete biler når han var rundt 9mnd, kontakttreningen vi hadde gjort til da var nytteløst. Vårt problem var da gjeting (stirring) og hoppe ut for å stoppe, ikke direkte jaging. Etterhvert som vi begynte å trene på sau så lærte vi 'gå bort', altså at han skal bryte kontakten med sauen, dette kunne vi fint overføre til biler.

Ut å gå langs veien, slippe opp såppas i båndet at han tillot seg selv å gjete, 'nei, gå bort','flink gutt!', kontakttrening. Det var ikke mer som skulle til for vår del :)

Men vann ut av bil er også noe jeg har sett fungert! Enten at der sitter noen i bagasjerommet som slenger ut idet hunden begynner å jage, eller en sjåfør i sakte fart.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Takk for svar alle sammen :)

Tenkte jeg skulle oppdatere litt; vi har jobbet endel med biler nå - har alliert meg med venner og kjæreste som har kjørt og vi har brukt flere forskjellige biler siden han reagerer mer på noen biler enn andre.

Jeg bestemte meg for å gjøre det slik at når det kommer en bil så går vi i veikanten, jeg kommanderer han i sitt og der skal han sitte - og han skal ikke "henge seg opp" i bilen. Så når bilen har kjørt forbi og han (forhåpentligvis) fortsatt sitter får han masse ros og lek eller godbit. Dette fungerte veldig godt MEN han gjorde plutselig utfall etter bilene når jeg minst ventet det innimellom.

Derfor tok jeg en liten brusflaske (de nye myke typen) som jeg hadde noen småstein i (for å lage lyd). Denne tok jeg med meg, neste gang han gjorde utfall fikk han flaska kylt i ræva og et skikkelig "NEEEI" brølt etter seg. Håper jeg ikke får dødstrusler på PM nå altså men dette er så farlig så farlig, mora hans har tre kull i det første kullet ble den ene broren påkjørt og drept, Blix er i kull nr 2 og i kull nr 3 ble en bror nettopp påkjørt og brakk begge frembeina. Etter at jeg så bildene av stakkars bror gipset og hvor heldig han var som overlevde så kunne jeg ikke la dette fortsette og bestemte meg derfor for å gå hardt til verks.

Han ble ordentlig overrasket når han fikk flaska i rompa, virket litt redd bilene som passerte etterpå men satte seg når han fikk beskjed og lekte når de var forbi som før. Et par ganger etter det har han gjort små halvhjertede utfall men det har holdt at jeg sier "nei" så gir han seg, intensiteten er langt i fra slik som den var før og jeg har ikke lengre med meg flasken, bare godis og leker :ahappy:

På fredag trente vi i et stenbrudd som ligger ved hovedveien og det kommer en bil, jeg kommanderer sitt og da dekker han lynraskt og gir meg øyenkontakt hele tiden mens bilen kjørte forbi :wub: Da ble det julaften etterpå altså :D Så det er mye bedre, men jeg stoler absolutt ikke på ham rundt biler. Men det er utrolig stor forskjell, han er blitt veldig mye mer kontrollerbar nå så vi får håpe det fortsetter sånn :):)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en som har jaktet på både biler, sykler, og div som suser forbi.

For meg er dette en ting som er farlig for hund og de som suser forbi, og da har jeg sagt fra akkurat hva jeg mener om dette. Dette får han ikke overhode lov til ( det er strengt forbudt).

Har en førbar hund, som er noe veik, og han er grei å snakke til. Når mor blir streng er det helt greit og han hører etter. Har hatt noen påminnelser på dette, for det har kokt litt.

For meg er det ikke noe dikke dikk, vent og se osv, det jeg ikke vil ha ( og som er farlig) tar jeg med en gang. De er ikke skjør porselen som ikke tåler å bli snakket til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det er viktig at du tar dette på alvor. Hun signaliserer at hun ønsker avstand, og om det ikke respekteres kan det eskalere. Jeg ville som det sies over fått henne grundig sjekket for om hun kan ha smerter. Ville også vurdert å lære inn en fast liggeplass som er litt unna folk, som du kan kommandere henne til når du tenker at det kan oppstå knurring.
    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...