Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Ja, skifta på alt det der i går.
Husket du å legge valpen tilbake? Kan den andre hunden ha fått tak i den? Rart om den er borte og det ikke er noe blod/søl om hun har spist den?
  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da er de blitt plassert med oss

Legg Nico i kjelleren med et digert bein, gi ham ekstra lange turer før han settes i kjelleren igjen, bind ham i hagen, spør familie og venner om de vil passe ham. Noen ganger må en dele flokken i to

Det er et blandingskull, både schäfer, dalmis, husky og setter er noe ala den samme størrelsen. Jeg synes det blir litt overdrevent å begynne og ta DNA test på kullet.. Det utgjør ingenting til elle

Skrevet

Tenker som så at valpen ville vel ha lagd lyd hvis den er blitt forflyttet. Og tispemora og valpene ligger ned i kjelleren, så det er begrenset hvor den kan være og. Men så tenker jeg også at det ville vært blod om tispemora hadde spist valpen?

Var ingen lyd fra valpen som var på tur hos oss.

Du sier du skiftet på kassen, kan valpen ha kommet seg vekk i de gamle teppene? Sjekk skittentøyskurven.

Du har lett over alt? Alle tenkelige steder?

Rart om det ikke er noe søl om den har blitt spist.

Valper kan begynne å spise annen mat ved 3-4 ukers alder (lag tynn grøt av foret som de kan sleike litt på), men skal fremdeles ha morsmelk. Valper drikker melk fra moren ofte helt til de flytter til nytt hjem, men fra 4-8 uker blir det mindre og mindre melk, og mer og mer mat.

Skrevet

Ja, har lett i pleddene/hånddukene flere ganger og lett i kjelleren. De skitne pleddene og hånddukene bruker jeg å ha i egen dunge. I verste fall har hun tatt med seg valpen ut i jeg skulle lufte ho, men så rart hele greia. Ikke noe blod og søl annet enn etter baken på tispemora. Og hun er ful på valpene hører jeg. Ho bjeffer til de. Er det normalt? Kanskje ho blir for mye isolert? Har vært mye forandringer i det siste da. Vi er vant til å være for oss selv plutselig ble det en hund til og flere personer å forholde seg til. Nei, synes situasjonen er litt fortvilende.

Skrevet

Hvis tispa blir stresset av å være aleine med valpene så setter du deg inn til henne, ta med pc'en eller en god bok og hold henne med selskap :) Og ikke la andre folk og hunder komme inn til henne og valpene hvis hun ikke liker det!

  • Like 1
Skrevet

Ja, har lett i pleddene/hånddukene flere ganger og lett i kjelleren. De skitne pleddene og hånddukene bruker jeg å ha i egen dunge. I verste fall har hun tatt med seg valpen ut i jeg skulle lufte ho, men så rart hele greia. Ikke noe blod og søl annet enn etter baken på tispemora. Og hun er ful på valpene hører jeg. Ho bjeffer til de. Er det normalt? Kanskje ho blir for mye isolert? Har vært mye forandringer i det siste da. Vi er vant til å være for oss selv plutselig ble det en hund til og flere personer å forholde seg til. Nei, synes situasjonen er litt fortvilende.

Dette synes jeg ikke høres ut som noe optimalt valpested. Det er ikke normalt at tispa bjeffer til valpene sine når de er så små, og om hun blir stressa av å bli forlatt alene, så må du være sammen med henne. Ei stressa mor har ikke noen god påvirkning på valpene. Hun skal også slippe å forholde seg til den andre hunden og personene (om hun ikke kjenner dem) nå framover, synes jeg.

Hva har du tenkt å gjøre om hun reagerer på den andre hunden og personene i huset når valpene skal ha mer plass og ut og utforske verden? Mors adferd har jo stor påvirkning på valpene.

  • Like 2
Skrevet

Definitivt. Dagene må legges opp slik at tispen trives, og ikke er stresset. Om hun er vant til å være med deg på dagen, så klart hun blir ensom av å være alene.

Om tispen ikke klarer jobben, så går det an å se etter fostermor.

Men prøv først å legg ting til rette slik at tispen blir trygg og avslappet. Personer hun er utrygg på får holde seg helt unna. Liker hun ikke den andre hunden, så setter dere denne vekk. Du skjønner greia :)

Det trenger ikke være verre enn at hun er usikker førstegangsmor, og faktisk trenger støtte fra deg. En valpemor som blir fot stresset vil dessverre ofte ta livet av kullet - det er helt normalt i dyreverden.

Skrevet

Tusen hjertelig takk for svar, trenger alle tips jeg kan få. Hun liker den andre hunden, men han er så voldsom og skal leke hele tiden, så hun prøver å unngå han. Valpestedet må jo vær ganske gunstig i.o.m at ho får helt fred fra den andre hunden da. Men valpekassen ble for liten. Passer bikkja, men valpene blir jo så fort store, så det er trangt til henne. Skal utvide valpekassa når jeg kommer hjem nå og være mer sammen med henne.

Skrevet

Det er jo ikke ideelt om tispen blir stresset av å være alene.

Sett heller vekk den andre hunden og la tispen være der hun vanligvis er. Det er tispen det skal ta ekstra hensyn til nå, spesielt siden hun gir utrykk for at hun er stressa.

Det er ikke tispens jobb å holde den andre hunden vekke. Hun skal få helt fred fra alt som skaper stress.

Bra at du skal være med henne. Jeg håper alt går seg til :)

Skrevet

Hvis hun er stresset når hun er borte fra dere så må dere finne en løsning hvor hun kan være i samme rommet som dere med valpene, enkelt og greit. Ikke sett henne i kjelleren alene med mindre dere er der sammen med henne.

Og litt tilbakeblikk - hvis tispa stresser, bjeffer og har spist valp så sørg for all del at hun slipper denne påkjenningen igjen senere, uansett.

Skrevet

Ja, men hva skal jeg gjøre da da? Det er i kjelleren hun får helt fri fra Nico (den andre hunden). I 1. etasjen er det bare i stua Cuba og valpene får plass og hvis de skal flyttes dit må jo nico isoleres helt da, virker det som.

Skrevet

Ja, men hva skal jeg gjøre da da? Det er i kjelleren hun får helt fri fra Nico (den andre hunden). I 1. etasjen er det bare i stua Cuba og valpene får plass og hvis de skal flyttes dit må jo nico isoleres helt da, virker det som.

Legg Nico i kjelleren med et digert bein, gi ham ekstra lange turer før han settes i kjelleren igjen, bind ham i hagen, spør familie og venner om de vil passe ham.

Noen ganger må en dele flokken i to, og da må en gi prioritet og suveren posisjon til den som trenger det mest - og i denne situasjonen er det Cuba og valpene som trenger særbehandling.

Det går over, om noen uker kan trolig valpene gå sammen med både Nico og Cuba. Men inntil da, må du gi de best mulig oppvekstvilkår. Og da er det Nico du må fjerne, i denne situasjonen.

  • Like 10
Skrevet

Ja, heller isoler han enn henne!!! Hun er en stresset førstegangsmor som har mest sannsynlig SPIST ene valpen sin, lag valpekasse i hennes vante trygge omgivelser, vær sammen med henne og gi henne tryggheten hun trenger! Det er ikke så mange uker før valpene er store og ting blir lettere.

  • Like 3
Skrevet

Ja, men hva skal jeg gjøre da da? Det er i kjelleren hun får helt fri fra Nico (den andre hunden). I 1. etasjen er det bare i stua Cuba og valpene får plass og hvis de skal flyttes dit må jo nico isoleres helt da, virker det som.

Tispa sitt stress kan påvirke valpene veldig negativt og du risikerer og ende opp med et kull med valper med et fryktelig dårlig gemytt. I verste fall kan det gi utslag i frykt og aggresjon, og det vil du jo ikke?

Jeg ville valgt å isolere, eventuelt sett bort Nico en periode, og tatt Cuba og valpene opp i stua.

  • Like 2
Skrevet

Hvis dere ikke kjenner noen som kan passe Nico, lag tråd og spør om noen her inne har muligheten?

Skrevet

Ja, men hva skal jeg gjøre da da? Det er i kjelleren hun får helt fri fra Nico (den andre hunden). I 1. etasjen er det bare i stua Cuba og valpene får plass og hvis de skal flyttes dit må jo nico isoleres helt da, virker det som.

Det er kun snakk om noen uker, og det er faktisk tispemor som må prioriteres her - hvordan hun er vil smitte direkte over på valpene.

Trygg mor -> trygge valper med best mulig utgangspunkt.

Stresset mor -> stressede valper, med et dårligere utgangspunkt enn de ville hatt om moren ikke var stresset.

Sistnevnte kan føre til adferdsproblemer hos valper, det er altså noe du absolutt vil unngå.

Legg Nico i kjelleren, og flytt Cuba og valpene opp i stua (eller det stedet dere er mesteparten av tiden).

Det kan godt være at tispen syns det er helt ok at Nico er sammen med valpene når de blir eldre. Uansett er det ikke snakk om en lang periode, valpene er leveringsklare ved 8 ukers alder :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...