Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som stjeler mat


Mincha
 Share

Recommended Posts

Har en 6 måneder gammel golden retriever tispe som vi tok over for en måneds tid siden.

Og gud hvor hun er flink til å naske til seg mat :-/ Vi har et stuebord som er relativt lavt. Det holder med at barna legger i fra seg ei brødskive, og den er borte. Frukt, nøtter etc kan ikke stå fremme.

Hva gjør dere? Vi får til å dytte henne unna når vi sitter ved bordet og si "nei", men når maten er tatt og slukt? For hun sluker, det er ett jafs og borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Mest efektive er å bli ryddig av seg. Spise mat på kjøkkenet og rydde inn etterpå. Men går også ann å sette opp en felle. Det vil si mat ligger framme og dere er der ikke men dere har bundet fast noe som skramler og bråker. Hunden tar maten og det skrammelet setter i gang. Mine matvrak hadde fortsatt å spise maten selv om det hadde vært skrammel som satte i gang

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brødskive var et eksempel, la oss si at barnet på 3 får ei kjekse, frukt, yoghurt etc. Hun går gjerne litt rundt og legger i fra seg :-) Dette er sett bort i fra måltidene vi har på kjøkkenet, og om vi er litt "på farten".

Felle kan vi prøve! Er helt greit at vi sikkert må være ryddigere av oss, men det er ikke så enkelt å forklare de små :-) Synes ikke "sånt skjer når du legger i fra deg maten på bordet"- replikk er OK, da hunden skal vel kunne la det bare ligge?

Tenkte at det da kanskje måtte læres av allerede nå, slik at det ikke ble en vane senere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Du har fått deg en retriever i huset og det naturlige for dem er at mat ja det er alt som kan spises og kan kalles mat. For hver gang den stjeler mat så forsterker du stjelingen for det er den ultimate belønningen for hunden.

Når dere er sammen med hunden så lær inn et godt stopp kommando som sitter spikret. Ellers er det mest effektive å være ryddig og spise tingene ved bordet for så å rydde bort etterpå ja. Vet selv hvor vanskelig det kan være men har hatt hunder som har vært ekstremt hungrige den ene gikk så langt at den knuste et norgesglass for å få tak i godbitene som lå oppi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må le jeg, haha :-D Hva har vi begitt oss ut på!

Tror dere det er enklere å lære 3 åringen å være ryddig fremfor valpen å stjele mat? :-D

Jepp, det er lettere å lære de tobeinte å være ryddigere :P 3 åringen din vil fort lære seg at maten blir borte, og vips skjønner 3 åringen at det er lurt å enten gi deg maten, eller legge maten høyt for å få beholde den.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men selv om første bud er å ikke la mat ligge framme så hunden kan belønne seg selv, så er det jo greit å trene på at hunden etterhvert kan motstå slike fristelser. En fin ting er å trene på selvbeherskelse, ved at hunden ikke får ta go'biter før den "ber om lov". Begyn enkelt ved å holde en go' bit i hånda. I det bikkja prøver å ta den, lukker du hånda. Først når den roer seg og tar kontakt, sier du "versågod", og lar den få belønningen. Når den skjønner greia, kan du øke vansklighetsgraden til å ha go'biten på gulvet (legg hånda over om bikkja prøver å ta den uten å få "versågod". Søk gjerne på "doggie-zen" for utfyllende info. Målet er at hunden skal be om lov, før den spiser ting den finner :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er ungen grundig opplært til å passe på maten og tingene sine.

Det er kaninen som stjeler verst faktisk, og den er det plent umulig å oppdra.

Kidden går alltid med hånden over hodet når han har mat i den og han har utviklet et såpass sterkt ressursforsvar at valpen ikke vurderer å rappe fra han en gang :P

Men legger han ting fra seg innen dyrenes rekkevidde så er det "hans feil".

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden stjeler per definisjon ikke, den tar mat som er tilgjengelig for den, og som ingen andre spiser for øyeblikket, dvs at den følger "hundeloven" når det gjelder eierskap.

Enten må du trene opp hundens impulskontroll, og lære den at den ikke får lov til å ta noe før den får klarsignal. Dette tar selvfølgelig tid, spesielt med en som allerede er vant til å forsyne seg, og du kan ikke ha noe liggende framme i perioden du trener, for hvis hunden får mulighet til å ta noe mens dere holder på, blir læringseffekten innmari dårlig.

Det enkleste er nok å lære ungene å ikke sette fra seg maten der hunden får tak i den. Du har tross alt kjøpt deg en kompostkvern på fire bein, som spiser det den får tak i. ;)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nærmest en umulig oppgave å lære en matglad hund å ikke forsyne seg av ubevoktet mat, nettopp fordi belønningen (maten) overveier evt. straff (med mindre man bruker ulovlige metoder, noe som såklart ikke er anbefalt).

Smekk heller deg selv hver gang du glemmer å rydde etter deg er mitt råd. Man blir vant til å alltid rydde etter seg ganske snart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nærmest en umulig oppgave å lære en matglad hund å ikke forsyne seg av ubevoktet mat, nettopp fordi belønningen (maten) overveier evt. straff (med mindre man bruker ulovlige metoder, noe som såklart ikke er anbefalt).

Derfor er det i akkurat denne sammenhengen gjerne mer effektivt å trene inn en god impulskontroll/be om lov, enn å straffe ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Dem jeg har hatt har funnet ut at impulskontroll det har vi når mor ser men er hun i et annet rom ja da er den med henne på tur :) Har hatt mattyver i flere år så jeg er fortsatt overasket over at ejg kan sette mat på kjøkkenbenken og ha hunden i kjøkkenet for så å gå på do og maten står der fortsatt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Masse nyttig å lese her! Setter ting i et annet perspektiv jeg ikke har tenkt på tidligere :-) Veldig nyttig for en fersk hundeeier som prøver å få ting til å gå rundt :)

Skal bli strengere på å holde mat utilgjengelig, men attpåtil lære inn nei/stopp, værsågod. Dette litt for at når jeg setter ned matskålen, så kaster hun seg nærmere sagt over. Hun kan fint lære seg å vente :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste i hundeoppdragelsen når man har barn er oppdragelsen av barna ;)

Slik taler en uten barn (?). Det viktigste er å innse at valp og små barn = kaos. Prøv å legge ettåring på overnattingsbesøk til i regnestykket, og man kan ikke en gang gå på do uten å enten ta med seg en unge eller valpen. :sweat:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik taler en uten barn (?). Det viktigste er å innse at valp og små barn = kaos. Prøv å legge ettåring på overnattingsbesøk til i regnestykket, og man kan ikke en gang gå på do uten å enten ta med seg en unge eller valpen. :sweat:

Seriøst, jeg har barn. Så hvordan få valper til å slutte å stjele mat vet jeg litt om ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...