Gå til innhold
Hundesonen.no

Aktiv ungkar, førstegangseier, ønsker hjelp/ideer til rasevalg


Ådne PB Byberg
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg har tenkt og fundert lenge på hund. da det er enormt mange raser og egenskaper håper jeg dere kan hjelpe meg litt.

Meg og min livssituasjon:

Jeg er 23 år. Jeg er aktiv og i god fysisk form, ikke noen eliteutøver men bedre form både kondisjon- og styrkemessig enn de aller fleste. Jeg liker godt turer på fjellet og i skog og mark, da gjerne enten som løping/sykling, eller med fiske som mål. Overnattingsturer er også gøy. Jeg ville gjerne hatt en hund som liker å gå og løpe i ulendt terreng, og samtidig kan ha det greit litt for seg selv mens jeg f.eks fisker. Når jeg ikke er på tur/trening er jeg egentlig ganske lat.

Jeg bor for meg selv i leilighet og jobber normale arbeidsdager.

Grunnen til at jeg vil ha hund er at jeg alltid ville ha dette, og nå som jeg selv er voksen har min eldre bror fått hund, og dette dempet ikke lysten min da jeg er mye med denne. Jeg ønsker en kamerat som alltid er der og elsker meg for den jeg er, som jeg kan ta med meg overalt.

Egenskaper jeg kunne tenkt meg hos en hund:

En av de viktigste for meg er at det ikke er en liten hund. Jeg er en bred muskuløs kar og ønsker at hunden også er litt slik

Den må kunne løpe i ulendt terreng, altså være noe spretten, og ikke ha store hofteproblemer

Den må kunne være for seg selv på dagtid mens jeg er på jobb

Det er ikke viktig for meg at hunden kan alle slags triks, men den kan gjerne være lærevillig

Jeg avsluttet nettopp en 5-årig karriere som lagfører i hæren, så jeg tror ikke mine lederegenskaper skal være et problem

Pels: ikke viktig

Temperatur: jeg har vært MYE kald og er lei av å fryse ute hele vinteren, så de lengste turene mine vil være fra vår til høst

Aller viktigst en god kamerat som kan å ha det gøy!

Selv har jeg sett for meg rottweiler, men jeg er ikke fastlåst i dette. Det jeg ønsker er en hund som oppfyller mest mulig av ønskene/kravene mine.

Jeg takker på forhånd for svar, spør gjerne dersom jeg har glemt noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det slår meg omtrent i overskriften at du trenger en polarhund eventuelt vorsteh, og det blir bare forsterket videre nedover når jeg leser :)


Schæfer kan også være ett alternativ her, men da vær obs på linjer mtp helse og gemytt både hos bruks og hos show.

Endret av Margrete
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akita eller amerikansk akita (og sikkert de fleste andre med tykk pels) trur jeg kan passe deg godt. De er store, badass -også inni hodet, så det må man være obs på, elsker turer og kan hjelpe til med å bære litt utstyr i kløv, masse pels har de også så skal litt til før de fryser.

Woop, trur det er første gang jeg har følt jeg har kunne anbefalt egen rase til noen :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kikk på en av polarhunderasene. Alaskan malamute og grønlandshund er de kraftigste og sterkeste om det er viktig. Også syns jeg du skal finne tilbake det fantastiske med vinterturer, slik at du og hunden kan få glede av den kalde årstiden sammen :) vinterturer er superkjekt med en kamerat som trekker deg på ski eller tar pulken!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke har noe stort behov for å ha hunden løs på tur ville jeg absolutt sett på en av polarhundene. Siberian Husky f.eks, evt. Alaskan Husky. En rottweiler kan også helt sikkert være veldig fornøyd med det livet, men du må være _nøye_ på linjer og oppdrettere. Altfor mange rottweilere er tunge dyr med utfordringer i forhold til hofter. Du må også være klar for det andre du kan få med når du kjøper en sånn type hund - vaktinnstinkt, aggressivitet overfor andre hunder av samme kjønn osv. Min erfaring er også at veldig mange rottiser ønsker og trenger endel mentale utfordringer - ikke bare fysiske. Det er jo tross alt opprinnelig en brukshund og en hardbarket arbeidshund! Det er innmari fine hunder hvis du møter riktig individ, men du bør like hele pakken. Hvis du egentlig ønsker deg en trivelig, ukomplisert bestevenn og turkompis så ville jeg kanskje sett på raser hvor du slipper unna endel sånne kjente utfordringer. Vorsteh kan også være en mulighet, samme med schäfer (men som Margrete sier - pass på linjene/oppdretteren), Flatcoated Retriever, Akita, Finsk Lapphund, Samojed - du har mye å velge i, men du må kjenne litt etter hva du vil ha i forhold til "tilleggsutfordringer". Må/bør hunden kunne gå løs? Må den av natur være en rase som går lett overens med andre hunder? Lydnivå? Hvor selvstendig kan hunden være uten at det blir et irritasjonsmoment? Vil du ha en hund som Lars Monsen - som kan binde den i teltleiren og stikke avgårde på fisketur noen timer får du gjerne en hund som heller ikke kan gå løs over alt, for det handler gjerne om selvstendighet (selv om mange ting selvsagt kan spille inn her). Men - jeg synes det høres ut som en hund kan få det innmari fint hos deg, så bare vær litt nøye og litt ærlig med deg selv i rasevalgtiden, så blir dette veldig bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville foreslått en atletisk rottweiler eller en labrador. De kan være med deg overalt på tur og gjør lite av seg når du er opptatt. Jeg ser mange andre har foreslått raser som innavles i helt sinnsyk grad og som sliter med div andre issues, av hva jeg leser ønsker du deg en stødig og stabil turkamerat og da er det ikke noe poeng i å søke etter det som er mest spesielt eller særskilt krevende - det siste er ikke alltid så gøyalt som man skal ha det til. De bærer kløv, kan trekke pulk og sleder og gjør det meste bare du er med på leken.

Edit; Jeg ville utelukket polarhundene siden du bor i leilighet, og i tillegg har mange av dem stor radius og nokså velutviklet jaktinstinkt, hvis man går til skogs uten bånd er det greit om hunden forholder seg noenlunde nærme eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville foreslått en atletisk rottweiler eller en labrador. De kan være med deg overalt på tur og gjør lite av seg når du er opptatt. Jeg ser mange andre har foreslått raser som innavles i helt sinnsyk grad og som sliter med div andre issues, av hva jeg leser ønsker du deg en stødig og stabil turkamerat og da er det ikke noe poeng i å søke etter det som er mest spesielt eller særskilt krevende - det siste er ikke alltid så gøyalt som man skal ha det til. De bærer kløv, kan trekke pulk og sleder og gjør det meste bare du er med på leken.

Edit; Jeg ville utelukket polarhundene siden du bor i leilighet, og i tillegg har mange av dem stor radius og nokså velutviklet jaktinstinkt, hvis man går til skogs uten bånd er det greit om hunden forholder seg noenlunde nærme eier.

Det er nok av polarhunder som bor i leilighet. Det i seg selv er ikke noe problem så lenge hunden får aktivitet (sånn som alle andre hunder). TS skrev ikke at hunden måtte gå løs, derfor mitt forslag om polarhund. Etter det jeg kan se vil en polarhund passe godt med TS, men det er jo like viktig at TS er interessert i en sånn type hund.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Heidihj

Mitt utgangspunkt er ikke "hva hunden kan leve med", men hva som er best for hunden. Å ligge 9 timer i leilighet på dagen samt 8 timer i leilighet på natten for en polarhund er ikke optimalt, men det er nå bare min mening. I tillegg så elsker de fleste hunder å gå løs, har man muligheten til det så forsøker man selvfølgelig å få det til og skaffer seg en hund etter hvor man bor/ferdes og hvilke muligheter som ligger i terrenget. I tillegg er dette snakk om en førstegangshund, og da ville jeg kanskje gått for noe annet enn en urhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Heidihj

Mitt utgangspunkt er ikke "hva hunden kan leve med", men hva som er best for hunden. Å ligge 9 timer i leilighet på dagen samt 8 timer i leilighet på natten for en polarhund er ikke optimalt, men det er nå bare min mening. I tillegg så elsker de fleste hunder å gå løs, har man muligheten til det så forsøker man selvfølgelig å få det til og skaffer seg en hund etter hvor man bor/ferdes og hvilke muligheter som ligger i terrenget. I tillegg er dette snakk om en førstegangshund, og da ville jeg kanskje gått for noe annet enn en urhund.

Ikke enig. En polarhund er tilpasningsdyktig stort sett den og. Min ene hadde gjerne bodd i leilighet, og liggi på sofaen på dagtid hun. Ingen av de jeg kjenner som har polarhund inne har noen som helst problemer med det. Det er sosiale hunder som liker å være rundt sin eier, og de har stort sett ikke problemer med å være alene. Om det er i en leilighet eller et hus spiller vel ingen trille? Man må ikke ha hundegård for å ha polarhund.

Om man ønsker seg en slik hund er det heller ikke noe problem som førstegangshund.

Det er så mange meninger om dette med polarhund og hundehold, men de fleste ser i dag at polarhund faktisk fungerer godt som "vanlig" hund i vanlig hundehold. En hund som aktiviseres og trenes har ikke noe dårlig liv selv om den stort sett må være i bånd :)

Men dette får TS avgjøre selv. Det er bare mitt forslag basert på TS første innlegg og mine tanker og erfaringer med rasen alaskan malamute.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Heidihj

Mitt utgangspunkt er ikke "hva hunden kan leve med", men hva som er best for hunden. Å ligge 9 timer i leilighet på dagen samt 8 timer i leilighet på natten for en polarhund er ikke optimalt, men det er nå bare min mening. I tillegg så elsker de fleste hunder å gå løs, har man muligheten til det så forsøker man selvfølgelig å få det til og skaffer seg en hund etter hvor man bor/ferdes og hvilke muligheter som ligger i terrenget. I tillegg er dette snakk om en førstegangshund, og da ville jeg kanskje gått for noe annet enn en urhund.

Jeg er litt uenig med deg. I mine øyne er ikke nødvendigvis en husky mer krevende å ha i en leilighet enn en - for eksempel - BC. Får de nok stimuli tilpasset sitt behov vil de fleste hunder være rolige og avslappede inne, og ikke ha noe behov for å f.eks. stå ute i kjetting eller hundegård. En hund er en hund. Og - for å si det sånn - det er nok av førstegangseiere som sliter endel med issues hos Rottweiler altså. Det er ikke gitt at det er en enklere hund enn en form for polarhund?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Eneste minuset jeg tenker på i forhold til plar raser og leilighet må være varmen. Altså de polare eller lignende raser jeg har hatt i dette huset har alle søkt til den kaldeste plassen. Ikke altid like lett å få til i en leilighet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bred og muskuløs ungkar på 23 år med hans krav og ønsker bør jo ha f.eks borzoi eller saluki. :)

Ikke sant, @Tøfflus - damen? Eller @Mumle Mu eller @yurij :)

Tenkte hjortehund jeg. Hakket mere atletisk enn en ulvehund,men stor og turglad. Venlig og rolig. . Borzoi hos en ungkar = han får seg aldri dame (aner du hvor mye en zoi røyter :D ) Ser ikke for meg at en gutt/mann på 23 er glad NOK i å støvsuge :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Heidihj @Aya

Jeg velger å ha respekt for hundenes opprinnelige potensial og bruksområder, og jeg kan ikke se hvorfor man ikke skaffer en hund med vanlige krav dersom planen er at den skal ligge på sofaen 17 timer i døgnet. Jeg vet at mange er uenige med meg, men det får bare være. Personlig hadde jeg gått for en polarhund om jeg bodde i Finnmark o.l og brukte mye tid på vidda om vinteren, både med slede og scooter hvor de kunne løpt vilt og hemningsløst året rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akita eller amerikansk akita (og sikkert de fleste andre med tykk pels) trur jeg kan passe deg godt. De er store, badass -også inni hodet, så det må man være obs på, elsker turer og kan hjelpe til med å bære litt utstyr i kløv, masse pels har de også så skal litt til før de fryser.

Woop, trur det er første gang jeg har følt jeg har kunne anbefalt egen rase til noen :D

Jeg skulle foreslå shibaen, selv om den er "liten". Du har selvfølgelig rett, en akita er tingen! Japansk, selvfølgelig. :D

10153922_854812277869026_1385385563_n.jp

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Heidihj

Mitt utgangspunkt er ikke "hva hunden kan leve med", men hva som er best for hunden. Å ligge 9 timer i leilighet på dagen samt 8 timer i leilighet på natten for en polarhund er ikke optimalt, men det er nå bare min mening. I tillegg så elsker de fleste hunder å gå løs, har man muligheten til det så forsøker man selvfølgelig å få det til og skaffer seg en hund etter hvor man bor/ferdes og hvilke muligheter som ligger i terrenget. I tillegg er dette snakk om en førstegangshund, og da ville jeg kanskje gått for noe annet enn en urhund.

Jeg er veldig uenig. De har ikke noe større problem med å ligge i ro inne enn andre hunder - hva er greia med å gjøre polarhunder så veldig spesielle?

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En schäfer fra middels aktive utstillingslinjer hadde i alle fall elsket dette livet, spesielt om du legger inn litt mental trening. :) Schäferen er en fantastisk turkamerat som er med på alt, tåler både varme og kulde godt, holder seg normalt sett i nærheten av eieren og er som regel greie å få en god innkalling på.

Vår første schäfer hadde "dødd" for et sånt liv, hennes lykkeligste øyeblikk var når hun fikk være med på jakt, skiturer, fisketurer, soppturer, bærturer, arbeid i skogen osv.

Men som Margrete sier, sjekk helse og gemytt nøye!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Heidihj @Aya

Jeg velger å ha respekt for hundenes opprinnelige potensial og bruksområder, og jeg kan ikke se hvorfor man ikke skaffer en hund med vanlige krav dersom planen er at den skal ligge på sofaen 17 timer i døgnet. Jeg vet at mange er uenige med meg, men det får bare være. Personlig hadde jeg gått for en polarhund om jeg bodde i Finnmark o.l og brukte mye tid på vidda om vinteren, både med slede og scooter hvor de kunne løpt vilt og hemningsløst året rundt.

Jeg har respekt for det altså. Men i mitt hode bør man da heller ikke ha gjeterhund uten å gjete eller jakthund uten å jakte. Min erfaring er i alle fall at ikke de polare rasene ER så spesielle, men at det er mye lettere å tilfredsstille de selv om man bor midt i en by, enn endel andre raser. De er fornøyde hvis de får løpe og trekke, det kan man like gjerne gjøre i Oslomarka som på vidda, og strengt tatt er det ikke noe bedre å ha de løse på fjellet enn bynært. Men - forskjellige meninger, og helt greit det.

EDIT: Himmel og hav, beklager skrivefeil og absolutt ingen punktum! Sånn går det når jeg skriver fra mobil. *Retter*

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som du trenger en fleksibel hund, som er med på turer og henger med når du først er veldig aktiv, men samtidig slappe av inne når du er på jobb og takle at det er rolige dager mellom slaga. Synes du har fått mange bra forslag, støtter det Bølla har skrevet her inne.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...