Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg


Helgaaa
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg og kjæresten min er på jakt etter en familiehund. Vi har vært innom mange raser, men klarer ikke helt å bestemme oss, derfor trenger vi litt hjelp til valg av rase :) Vi er også redde for å velge en rase som for eksempel er for mye for oss. Ønsker at både hund og eiere skal bli fornøyde og trives :) Dette er jo et utrolig stort ansvar og livslang investering :wub:

Vi bor i et stort rekkehus med en middelsstor hage, 10 minutter utenfor byen. Gode turområder og skog like utenfor døren.

Kriteriene våre er :

- God familiehund, vi kommer til å få barn innen 5 år og har nettopp fått en liten nevø. Tenker at den ikke må være for voldsom og ha en fin av-knapp inne. Vet at dette kan til en viss grad trenes.

- Kan kreve middels til mye mosjon, Tenker at den skal få 3 hovedturer på fra 20 min til 1,5 timer. Mindre tisseturer kommer i tillegg og lengre turer i helgene.

- Kan læres opp til å være alene hjemme i hverdagen.

- Jeg har vokst opp med en Bichon frise hjemme og mine besteforeldre hadde vorstehhund. Kjæresten har ingen erfaring. Tenker at vi kanskje bør ha en "nybegynner-hund" eller en førerorientert (sikkert feil ord :P )hund.

- Ønsker å drive med noe sammen med hunden som hobby. Har sett litt på agility, lydighet og freestyle.

- Først og fremst kommer hunden til å være en del av familien og være med på det som skjer.

- Bør helst være en relativt frisk rase og ikke være kjent for aggresjon og lignende, men vet at dette kan variere.

- Som skrevet litt lenger opp ønsker vi at den skal være føreorientert hund og ikke en selvstendig og veldig sta hund.

- Størrelse har egentlig ikke noe å si, men jeg føler meg mest trygg med mindre/middelsstore hunder. Føler ofte større hunder er vanskelig å holde styr på, men tror det blir annerledes hvis vi har en valp og oppdrar den og så vokser den seg stor. Tror da vil overgang bli bedre enn "her har du en stor hund" :P

Det var det jeg kom på nå :) Takk for all hjelp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tanke er collie. Jeg har ikke så mye erfaring med den selv, men de har en del til felles med min rase, Shetland Sheepdog - som for så vidt også kunne passet kriteriene dine.

Når det kommer til collie er det flere her inne som kan svare deg bedre på ting du lurer på enn jeg kan, @ f.eks :ahappy:

Angående sheltien så passer den egentlig alle kriteriene dine. Den er en liten til middels hund, hvor tispene ligger rundt 35 cm og hannene rundt 37. Jeg er veldig komfortabel med den størrelsen da den ikke er så liten at man får inntrykk av at beina knekker bare man ser på den, samtidig som at den er liten nok til å enkelt kunne tas med overalt.
Sheltien er alltid godt representert i agilityringen, fordi den er liten, lett, rask og veldig førerorientert. Fordi den generelt er så førerorientert blir den oppfattet som lettlært og lydighet og freestyle er også noe en sheltie hadde hatt gode forutsetninger for å gjøre det bra i. Det er ikke sjelden jeg ser den blir anbefalt som førstegangshund, det var faktisk det som var min første hund også. Jeg kunne ikke valgt bedre, og jeg venter faktisk på å hente hjem en sheltievalp akkurat nå, den flytter hit rundt juletider :ahappy:

Det du beskriver i forhold til hva hunden vil få av mosjon høres perfekt ut for en sheltie. Min fikk noe lignende, hadde jeg en stor prøve og turen ble kuttet ned på eller til og med droppet på dager hvor jeg var syk, merket jeg ikke det på henne. Hun var alltid en kjemperolig hund inne som man ikke merket så mye til med mindre hun ville på fanget å få kos eller diltet etter deg for å ikke miste deg. Det er en ting du bør være obs på. Liker du ikke sånn dilting etter så kan det bli en utfordring å ha sheltie. Som tidligere gjeterhund har de fortsatt den egenskapen i seg i større eller mindre grad at de vil holde "flokken" samlet eller i syne. Min var ikke slitsom sånn i det hele tatt syns jeg, hun var bare sånn at hun gjerne ville bli med dersom jeg gikk fra stuen til soverommet - med mindre hun lå for godt til å flytte på seg ;) Uansett - samtidig som hun fint tålte rolige dager, var hun også full av fart og morro ute, hvis hun fikk lov til å være løs og/eller leke med andre hunder. Hun klarte også lange turer uten problem, der kan jeg ta fjellturer på Hardangervidda som eksempel. Ei uke med dagslange turer, og hun møtte sjeldent løftes eller hjelpes over noenting.

Det er jo en del andre raser som typisk blir anbefalt når man er ute etter en "familiehund", gjerne golden retriever osv.. Sannheten er vel det at de aller, aller fleste raser er gode familiehunder - eller kan være det. Det spørs bare på hvilken familie det er snakk om ;) Det viktigste er at hunden er glad i barn, eller i det minste ikke har noe i mot dem. Hovedvekten av både collie og sheltier jeg vet om er sosiale og glade hunder, men som med hvilken som helst rase må du være nøye i valg av oppdretter og kombinasjon du velger. Jeg har møtt sheltier som ikke liker mennesker (jeg har eid en), og jeg har møtt sheltier som eeeelsker mennesker. Jeg vet også om de som er så sosiale og har et så godt gemytt at de blir brukt som terapihund - akkurat sånn jeg har langsiktige planer om å få til med min kommende valp, i tillegg til å prøve oss på både agility, lydighet og enda litt til :)

Sheltien er en ganske frisk rase, men du må likevel passe på at avlsdyr har blitt øyelyst og helst HD-røngtet. Sistnevnte er ikke påkrevd men det bør det være.. Heldigvis er det mange oppdrettere som etterhvert mener det samme, så det bør være fint mulig å finne noen som røngter dyrene sine og samtidig har et mål med avlen sin som du kan kjenne deg igjen i.

Sheltien kan fint være alene hjemme i en vanlig arbeidsdag (som de fleste/alle raser kan med trening), men setter som alle andre hunder stor pris på å få litt større boltringsplass enn et bur :) Da er det ikke noe problem, såfremt man har fokusert på å venne den til å være alene gradvis.

Oops, noen putta visst på en femmer... Altså, jeg kunne snakket om sheltien i evigheter, men det er kanskje bedre om du gjør deg opp en mening om den i det hele tatt kan være aktuell for deg, så kan du heller spørre om det er andre ting du lurer på :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også på finsk lapphund.

Passet en for et år siden og han var så trivelig og god at ungen babler om han enda.

Middels til lavt aktivitetsnivå og veldig rolig inne.

Men han likte veldig godt å oppholde seg ute i hagen, og var ikke overvettes opptatt av flokken.

Litt behagelig, men noen synes kanskje det er Kjipt med ei bikkje som helst vil ligge ute .

De er jo individer, men jeg fikk inntrykk av at han var rasetypisk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tanke er collie. Jeg har ikke så mye erfaring med den selv, men de har en del til felles med min rase, Shetland Sheepdog - som for så vidt også kunne passet kriteriene dine.

Når det kommer til collie er det flere her inne som kan svare deg bedre på ting du lurer på enn jeg kan, @ f.eks :ahappy:

Angående sheltien så passer den egentlig alle kriteriene dine. Den er en liten til middels hund, hvor tispene ligger rundt 35 cm og hannene rundt 37. Jeg er veldig komfortabel med den størrelsen da den ikke er så liten at man får inntrykk av at beina knekker bare man ser på den, samtidig som at den er liten nok til å enkelt kunne tas med overalt.

Sheltien er alltid godt representert i agilityringen, fordi den er liten, lett, rask og veldig førerorientert. Fordi den generelt er så førerorientert blir den oppfattet som lettlært og lydighet og freestyle er også noe en sheltie hadde hatt gode forutsetninger for å gjøre det bra i. Det er ikke sjelden jeg ser den blir anbefalt som førstegangshund, det var faktisk det som var min første hund også. Jeg kunne ikke valgt bedre, og jeg venter faktisk på å hente hjem en sheltievalp akkurat nå, den flytter hit rundt juletider :ahappy:

Det du beskriver i forhold til hva hunden vil få av mosjon høres perfekt ut for en sheltie. Min fikk noe lignende, hadde jeg en stor prøve og turen ble kuttet ned på eller til og med droppet på dager hvor jeg var syk, merket jeg ikke det på henne. Hun var alltid en kjemperolig hund inne som man ikke merket så mye til med mindre hun ville på fanget å få kos eller diltet etter deg for å ikke miste deg. Det er en ting du bør være obs på. Liker du ikke sånn dilting etter så kan det bli en utfordring å ha sheltie. Som tidligere gjeterhund har de fortsatt den egenskapen i seg i større eller mindre grad at de vil holde "flokken" samlet eller i syne. Min var ikke slitsom sånn i det hele tatt syns jeg, hun var bare sånn at hun gjerne ville bli med dersom jeg gikk fra stuen til soverommet - med mindre hun lå for godt til å flytte på seg ;) Uansett - samtidig som hun fint tålte rolige dager, var hun også full av fart og morro ute, hvis hun fikk lov til å være løs og/eller leke med andre hunder. Hun klarte også lange turer uten problem, der kan jeg ta fjellturer på Hardangervidda som eksempel. Ei uke med dagslange turer, og hun møtte sjeldent løftes eller hjelpes over noenting.

Det er jo en del andre raser som typisk blir anbefalt når man er ute etter en "familiehund", gjerne golden retriever osv.. Sannheten er vel det at de aller, aller fleste raser er gode familiehunder - eller kan være det. Det spørs bare på hvilken familie det er snakk om ;) Det viktigste er at hunden er glad i barn, eller i det minste ikke har noe i mot dem. Hovedvekten av både collie og sheltier jeg vet om er sosiale og glade hunder, men som med hvilken som helst rase må du være nøye i valg av oppdretter og kombinasjon du velger. Jeg har møtt sheltier som ikke liker mennesker (jeg har eid en), og jeg har møtt sheltier som eeeelsker mennesker. Jeg vet også om de som er så sosiale og har et så godt gemytt at de blir brukt som terapihund - akkurat sånn jeg har langsiktige planer om å få til med min kommende valp, i tillegg til å prøve oss på både agility, lydighet og enda litt til :)

Sheltien er en ganske frisk rase, men du må likevel passe på at avlsdyr har blitt øyelyst og helst HD-røngtet. Sistnevnte er ikke påkrevd men det bør det være.. Heldigvis er det mange oppdrettere som etterhvert mener det samme, så det bør være fint mulig å finne noen som røngter dyrene sine og samtidig har et mål med avlen sin som du kan kjenne deg igjen i.

Sheltien kan fint være alene hjemme i en vanlig arbeidsdag (som de fleste/alle raser kan med trening), men setter som alle andre hunder stor pris på å få litt større boltringsplass enn et bur :) Da er det ikke noe problem, såfremt man har fokusert på å venne den til å være alene gradvis.

Oops, noen putta visst på en femmer... Altså, jeg kunne snakket om sheltien i evigheter, men det er kanskje bedre om du gjør deg opp en mening om den i det hele tatt kan være aktuell for deg, så kan du heller spørre om det er andre ting du lurer på :)

Tusen takk for et utrolig utfyllende svar :) Sheltien er fantastisk! En venninne har en flott sheltiegutt og han har et utrolig godt gemytt! Blir forelsket hver gang jeg ser han :wub:

Tror kjæresten min liker Collien litt bedre pga størrelse, men begge er utrolig fine hunder. Kan se for meg begge vil passe fint inn hos oss og vår familie :lol: Må si jeg har en liten forkjærlighet for collien gjennom alle Lassie filmene jeg så når jeg var liten :wub:

Har også sett litt på Golden retriever som du nevner, men har lest at det er så mye variasjon i helsen dens. Er redd for å ende opp med en senere syk voksen hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker også puddel, den tror jeg hadde passet perfekt til det du beskriver :)

Ja, de er nydelige! Vi har vært hos en oppdretter og besøkt noen storpuddler. De var supre og hadde morsomme personligheter! :P Liker de utrolig godt, det eneste er pelsstellet. Jeg synes pelsstell er bare kos og har ingen problemer med å gjøre litt pelsstell hver dag. Virket som det var utrolig mye mer på puddelen. men kan være det jeg husker om pelsstell gjaldt utstillings-pelsen og ikke hverdags-familie pelsen? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pelsstell? Bjeffing?

Dansk/svensk gårdshund og finsk lapphund kan kanskje være alternativer?

Takk for svar :ahappy: Synes pelsstell er bare kos! kan godt gjøre litt pelsstell hverdag, ser på det som en hyggelig "kosestund" :) Men det kan selvfølgelig bli for mye også, tenker jo at det ikke burde være et problem hvis det ikke blir gjort på en dag eller to :ahappy:

Når det kommer til bjeffing har jeg ikke tenkt så mye, men at det er normalt med bjeffing. Min Bichon frise var veldig bjeffete for alt mulig så det er noe jeg kommer til å jobbe med ganske tidlig hvis det blir tilfelle. Men burde kanskje ikke se på raser som egentlig er avlet frem til å bjeffe! Finsk lapphund er vel avlet frem til det? Leste det et sted hvis jeg ikke husker feil :) Bortsett fra bjeffing så er finsk lapphund virkelig en fin rase, tror den hadde passet oss fint :) Har faktisk hatt den i hodet siden jeg leste en hunderasebok da jeg var 15 :ahappy:

Dansk/svensk gårdshund tror jeg også ville passet oss kjempe bra! Det eneste er at jeg ikke er så glad i utseende på hunden. Selv om det ikke burde ha noe så si! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også på finsk lapphund.

Passet en for et år siden og han var så trivelig og god at ungen babler om han enda.

Middels til lavt aktivitetsnivå og veldig rolig inne.

Men han likte veldig godt å oppholde seg ute i hagen, og var ikke overvettes opptatt av flokken.

Litt behagelig, men noen synes kanskje det er Kjipt med ei bikkje som helst vil ligge ute .

De er jo individer, men jeg fikk inntrykk av at han var rasetypisk.

Ok, takk for svar :) Ja, tror vi hadde syntes det hadde vært kjedelig hvis hunden liker seg best ute i hagen. Vi ønsker jo at hunden skal være en del av familien, være der det skjer og være med på det vi gjør :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ikke quotet, men pelsstell er jo pelsstell på en måte, man slipper ikke unna pelsstell selv om man ikke skal stille ut dyret. Noe blir det åkkesom. Altså barbere snute og labber og nappe ører osv er jo likt uansett om du skal stille dyret eller ikke. Og bade og føne må du jo også gjøre uansett (ikke at du ikke vet dette - du har jo hatt bichon), men forskjellen er jo lengden på pelsen, frisyren du velger å ha og hvor ofte du skal bade og føne, hvor grundig du skal være med føningen osv osv.

Jeg har hatt fra a-å, alt fra "badefrisyre" til fullpelset utstillingsfrisyre og jeg synes forskjellen var størst mht føning jeg. Er vel ikke så fryktelig begeistret for å føne i to timer for at pelsen skal bli 100% flokefri.

Takk for svar :) Ja, det sant som du sier. Vi holdt vår Bichon Frise i en kort klipp og pelsstellet som kom med det synes jeg var overkommelig :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte litt på spanieler eller retrievere av noe slag jeg? I og med at du synes pelsstellet på en kortklipt bichon var overkommelig, så er jo ikke spanielpels så ille ;)
Tenkte først og fremst på den amerikanske cockeren(som jeg sjelden anbefaler til noen). Når den er kortklipt så er pelsstellet på linje med bichonen. Amerikaneren er en god familiehund som blir veldig glad i flokken sin, og jo større flokken er, jo bedre er det :) Det er en del liv i den ute, men inne har den en god av-knapp. Min ligger og sover hele dagen, og tar livet med helt ro. De fleste hundesporter kan fint passe en amerikaner da de aller helst bare vil være med på det som skjer. Rasen er relativt frisk, litt problemer med tette tårekanaler, men det er ikke noe som påvirker dagliglivet. HD er veldig lite utbredt, og amerikaneren er den eneste av spanielene som ikke krever kjent HD-status. De kan være litt sta, men jobber veldig villig for godteri og belønning. Finner man riktig måte å belønne på så er hunden veldig samarbeidsvillig!

De er heller ikke så veldig store. Gjennomsnittshøyden er 38 cm og de veier rundt 10-11 kg.

Om dere vil ha noe som er litt større så kan springere være noe å ta en titt på, både den engelske og welshen. Evt også engelsk cocker, men da må du være obs på gemyttet på foreldrene. Av retrieverne kan du ta en titt på golden :) Finner man en oppdretter som avler på friske dyr, uten kjente sykdommer så har man kommet langt på vei til å få en frisk hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det høres ut som dere har tenkt godt gjennom hva dere vil ha - og ikke minst, dere har ikke urealistiske forventninger, men vet at en hund er en hund. De synes, høres og merkes. Det liker jeg at dere er bevisst! Det er endel som skriver inn her som høres ut som de egentlig ønsker seg en slags hamstersak som kan tas frem når det passer.

Jeg har sheltie selv, og den passer jo absolutt inn i kriteriene deres. Det eneste er at det er endel "veike" sheltier der ute, og det er viktig å være nøye med oppdrettere og møte foreldredyrene. Det er lettere å dempe en hund som naturlig er sosial og trygg og heller litt overglad i mennesker, enn en som må "heies frem", hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg synes kanskje mange sheltier er litt lite robuste, selv om jeg har møtt en overvekt av de som ikke er det, og som er trygge gode familiehunder. Det er bare viktig å få riktig individ!

Ellers kan både langhåret og korthåret collie passe dere tror jeg. Det samme med finsk lapphund, det er ikke noe mer bjeffing i de enn det er i f.eks. sheltie - og bjeffing ER i aller høyeste grad trenbart. Hvis dere er ok med en hund som varsler når det kommer noen på døren, men ikke noe mer, så er absolutt både sheltie og finsk lapphund mulige raser for dere.

Men det er mange raser som kan passe deres beskrivelse! Hva med Springer Spaniel? Labrador (men, vær klar over at mange kan være en håndfull i valpe- og unghundtiden)? Puddel er også suverent fine hunder!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finner man en hund som man digger og alt annet stemmer så er det jo ikke så innmari nøye med røyting/lukt. :ahappy:

(...hører jeg de sier... :icon_redface::x:lol:)

Elsker man dem høyt nok, så synes man til og med det bare er sjarmerende når bikkja kommer og gir våte kyss med et skjegg som lukter kvalmt av litt ymse saker og ting... :aww:.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

To av fordelene med puddelen er at den ikke lukter høgg (når den blir stelt sånn noenlunde jevnlig) og den røyter ikke. Vet ikke hvordan det er med spaniel, labrador, cocker osv mht til dette (bortsett fra at de røyter da), men det er jo bare en liten bit av hele pakka. Finner man en hund som man digger og alt annet stemmer så er det jo ikke så innmari nøye med røyting/lukt. :ahappy:

(...hører jeg de sier... :icon_redface::x:lol:)

Labradoren lukter ihvertfall mer våt hund enn spanielene ;) tror ganske mange hunder med kort pels lukter mer enn de med litt lengre. Vet ikke hvorfor, men de korthårshundene vi har hatt i hus lukter høgg i forhold til de med lang pels :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puddel var det første jeg tenkte da jeg leste innlegget ditt :)

Det er flere av selskapshundene som kan passe inn hos dere. Retrieverne også gjerne, men de blir store igjen, og helsen er gjerne så som så på en del av dem.

Engelsk springer spaniel kanskje?

Labradoren lukter ihvertfall mer våt hund enn spanielene ;) tror ganske mange hunder med kort pels lukter mer enn de med litt lengre. Vet ikke hvorfor, men de korthårshundene vi har hatt i hus lukter høgg i forhold til de med lang pels :P

Hvilke korthårsraser har det vært? Labrador er ikke noen korthåret hund i mine øyne :P

Jeg takler ikke hundelukt, så for meg er det kun røytefrie raser, eller korthårshunder (meget kort pels uten underull) som skal i hus.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde ganske likt utgangspunkt som deg da vi fikk vår første hund, og endte opp med Springer Spaniel. (Welsh.)
Men anbefaler deg hvertfall å sjekke opp de forskjellige spanieltypene, samt noen av retrieverne. Shelte og puddel er også gode forslag du har fått. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke korthårsraser har det vært? Labrador er ikke noen korthåret hund i mine øyne :P

Jeg takler ikke hundelukt, så for meg er det kun røytefrie raser, eller korthårshunder (meget kort pels uten underull) som skal i hus.

Kortere enn amerikaneren :P labrador, rottweiler osv går under korthåret hos meg, for de er i hvert fall ikke langhåret ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte litt på spanieler eller retrievere av noe slag jeg? I og med at du synes pelsstellet på en kortklipt bichon var overkommelig, så er jo ikke spanielpels så ille ;)

Tenkte først og fremst på den amerikanske cockeren(som jeg sjelden anbefaler til noen). Når den er kortklipt så er pelsstellet på linje med bichonen. Amerikaneren er en god familiehund som blir veldig glad i flokken sin, og jo større flokken er, jo bedre er det :) Det er en del liv i den ute, men inne har den en god av-knapp. Min ligger og sover hele dagen, og tar livet med helt ro. De fleste hundesporter kan fint passe en amerikaner da de aller helst bare vil være med på det som skjer. Rasen er relativt frisk, litt problemer med tette tårekanaler, men det er ikke noe som påvirker dagliglivet. HD er veldig lite utbredt, og amerikaneren er den eneste av spanielene som ikke krever kjent HD-status. De kan være litt sta, men jobber veldig villig for godteri og belønning. Finner man riktig måte å belønne på så er hunden veldig samarbeidsvillig!

De er heller ikke så veldig store. Gjennomsnittshøyden er 38 cm og de veier rundt 10-11 kg.

Om dere vil ha noe som er litt større så kan springere være noe å ta en titt på, både den engelske og welshen. Evt også engelsk cocker, men da må du være obs på gemyttet på foreldrene. Av retrieverne kan du ta en titt på golden :) Finner man en oppdretter som avler på friske dyr, uten kjente sykdommer så har man kommet langt på vei til å få en frisk hund.

Takk for svar :) Amerikansk cockerspaniel er utrolig vakre :wub: Elsker virkelig den rasen og føler den hadde passet oss utrolig bra! men kjæresten synes den blir for "jentete" hvis det gir noen mening :getlost::P Kan være han endrer mening hvis vi får truffet noen individer! :) Hadde bare vært mitt valg ville denne værtfall vært høyt opp på listen min, de virker så glade og menneskekjære :ahappy: Springerne har vi ikke sett på, så det er notert :D Jeg har sett litt mer på golden, og den faller mer og mer i smak, tross størrelsen. Men synes det er vanskelig å se hvilke oppdrettere som er seriøse og hvilke som ikke er det :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis golden ikke er for stor så ta en titt på labradoren?

Labradoren hadde passet oss godt :) En venn av meg har verdens snilleste sjokoladebrune labradoren, virkelig skjønn :ahappy: Eneste er at jeg har det inntrykket at labradoren er litt mer vill og voldsom enn Golden og kanskje er enda mer krevende? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...